Av: Torvald Espeland, stipendiat ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU, og lege i spesialisering ved Klinikk for hjertemedisin, St. Olavs hospital.
«Når ble bakken opp til huset så lang? Pusten til bestefar går fort, brystet føles trangt og han må ta hyppige pauser». Bestefar har trang hjerteklaff og skal bli hjerteoperert. Ikke alle pasientene med trang hjerteklaff får typiske symptomer, når bør disse opereres?
Typiske symptomer på trang hjerteklaff er brystsmerter, tungpust og svimmelhet. (Illustrasjonsfoto: iStock)
Ved trang hjerteklaff (aortastenose) mellom venstre hjertekammer og hovedpulsåren (aorta) endres blodstrømmen og klaffen blir forkalket. Aortastenose er en av de vanligste hjertesykdommene. 10 % av 80-åringer rammes av denne tilstanden. Pasienter med symptomer som skyldes aortastenose vil vanligvis bli operert i løpet av noen måneder. For de pasientene som ikke har typiske symptomer er tidspunktet for operasjon vanskeligere å bestemme.
Med økende alder kan aortaklaffen utvikle forkalkninger og avleiringer. Det samme kan skje i yngre alder dersom klaffen har unormalt utseende. Dersom forkalkningene påvirker blodstrømmen kalles tilstanden aortastenose (innsnevret aortaklaff). Ved økende tranghet går blodet fortere og klaffen utsettes for større belastning og slitasje. Når aortastenose gir pasienten plager, bør de opereres snarlig med innsetting av ny klaff for å bedre pasientens utsikter. Medikamenter alene hjelper ikke i denne situasjonen.
Aortaklaffen (til høyre) ses her fortykket, forkalket (økt hvitfarge) og viser nedsatt åpningsbevegelse. Mitralklaffen (til venstre) har slanke seil og åpner normalt. (Bilde: Torvald Espeland/NTNU)
Det foregår mye forskning for å finne det optimale tidspunktet for å operere pasienter med aortastenose uten typiske symptomer. Pasienter med svært trange klaffer eller med nedsatt funksjon av venstre hjertekammer kan ha nytte av operasjon. Ved veldig trang hjerteklaff utsettes hjertemuskelen for økt belastning og får mer arrvev. Slikt arrvev er ugunstig og pasienter bør opereres før store mengder av hjertemuskelen erstattes med arrvev. Varig skade på hjertemuskelen, fordi man opererte en pasient for sent, bør unngås.
Tidligere var det kun mulig å se slikt arrvev gjennom å studere vevsmaterial tatt ut fra hjertet under operasjon. De siste årene har nye MR-teknikker gitt mer informasjon om arrvev i hjertemuskelen. Vi har nå et forskningsprosjektet hvor vi håper å kunne påvise arrvev gjennom ultralydundersøkelse av hjertet. Ultralyd gjennomføres rutinemessig ved kontroll av pasienter med aortastenose. Ultralyd er uten risiko og gir ikke ubehag av betydning. Metoden er også mer tilgjengelig enn MR.
I dette forskningsprosjektet undersøkes pasienter med aortastenose, men man trenger også noen friske personer uten aortastenose (kontroller). Vi søker primært etter personer bosatt nær Trondheim som er mellom 50 og 85 år. Du som ønsker å delta kan ikke ha hatt hjerteinfarkt eller gjennomgått større hjerteoperasjoner. Alle som deltar blir undersøkt av lege, samt med hjerteultralyd, hjerte-MR og det blir tatt blodprøver. Vi håper prosjektet vil bidra til økt forståelse av hjertemuskelens funksjon og gi mer kunnskap om optimalt tidspunkt for operasjon av aortastenose.
Prosjektet er et samarbeid mellom forskere ved NTNU og leger ved St. Olavs hospital. Dersom du har spørsmål vedrørende studien, og/eller kan tenke deg å delta, ta gjerne kontakt med: Torvald Espeland, torvald.espeland@ntnu.no, tlf: 997 03 156.