Malariamedisin mot kreft – en ny mulighet

Gjesteblogger: Marianne Frøyland, Kreftforeningen

 

 

 

 

Kreftceller fra benmargskreft og lymfekreft slutter å vokse og dør når de gis malariamedisinen artesunat. Medisinen kan være aktuell når kreften har blitt motstandsdyktig mot annen behandling.

Det finnes standardbehandlinger for alle kreftformer og mange blir friske av disse. Andre får derimot tilbakefall og må begynne behandlingen på nytt. Da er det ikke alltid at standardbehandlingen virker lenger fordi kroppen har blitt motstandsdyktig, eller behandlingsresistent, mot medisinen.

– Fordi noen utvikler behandlingsresistens, er vi stadig på jakt etter nye medisiner som kan erstatte de gamle, sier postdoktor Toril Holien ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, NTNU, Trondheim.

Hennes siste fangst var malariamedisinen artesunat som ser ut til å ha god effekt på både benmargskreft og lymfekreft. Medisinen har det siste tiåret blitt testet ut på flere andre kreftformer av forskergrupper rundt omkring i verden, og flere studier har vist positive resultater.

Fra urteavkok til tabletter

Avkok av planten søtmalurt (Artemisia annua) er brukt innen tradisjonell kinesisk medisin i over 2000 år mot mange ulike plager. Den gode effekten mot malaria ble oppdaget under et forskningsprogram den kinesiske hæren satte i gang for å finne en medisin mot sykdommen som holdt på å ta knekken på hæren i 1960-årene. Nesten 5000 avkok av tradisjonelle kinesiske urter ble testet for effekt mot malaria i en musemodell med sykdommen.

Avkoket fra søtmalurt viste seg å ha svært god effekt og det aktive virkestoffet artemisinin ble isolert fra urten. Deretter har mer stabile og effektive kjemisk modifiserte varianter som artesunat blitt utviklet. Og i dag er stoffet tilgjengelig både som tabletter, injeksjoner og intravenøs væske. Dermed er det også lett tilgjengelig for å teste medisinen mot andre sykdommer.

– Jeg synes det er svært spennende at et så gammelt preparat nå viser seg å kunne ha effekt mot blant annet kreft, sier Holien.

Undergrupper av benmargskreftpasienter

Holien jobber i forskningsgruppen til professor Anders Sundan. Han har i en årrekke forsket på benmargskreft (myelomatose) som dessverre anses som en uhelbredelig sykdom. Gjennomsnittlig overlevelse er nå på fem år. Flere nye medisiner har forbedret overlevelsen de siste årene, men det er stor variasjon i overlevelsen mellom pasientene.

– Dette tror vi skyldes at det finnes ulike undergrupper av benmargskreftpasienter, hvor noen medisiner er mer effektive enn andre for de ulike gruppene. Dette er en stor utfordring i klinikken i tillegg til utvikling av behandlingsresistens, sier professor Anders Sundan.

Han tror at en av disse undergruppene er relatert til uttrykket av genet MYC. Dette er et av mange gener som kontrollerer celledelingen i kroppen vår. Ved noen kreftformer har det derimot ofte oppstått en feil (mutasjon) i dette genet slik at det ikke lenger klarer å kontrollere celledelingen. Dermed oppstår den ukontrollerte celleveksten som karakteriserer utviklingen av kreft.

Lymfekreft og valg av medisin

For lymfekreft er utsiktene bedre enn for benmargskreft, men også her trengs bedre medisiner. Diffust storcellet B-celle lymfom utgjør rundt 35 % av alle Non-Hodgin lymfomer, den største gruppen av lymfomer. Av disse igjen får over 30 % tilbakefall av sykdommen.

Tidligere studier har vist at diffust storcellet B-celle lymfom også er avhengig av mutasjoner i genet MYC for å kunne vokse. En medisin som hemmer aktiviteten til MYC tenkes derfor som et godt behandlingsalternativ for både benmargkreft og lymfekreft.

– Vi søkte dermed gjennom forskningslitteraturen etter medisiner som hemmer aktiviteten til MYC og endte opp med en medisin mot malaria, sier Holien.

Medisinen virker slik at cellene slutter å vokse og tar selvmord, såkalt apoptose eller programmert celledød. Dette er en mekanisme som fungerer både for menneskeceller og parasitter, og da er det kanskje ikke så overraskende at en malariamedisin også kan ha effekt mot kreft.

Veien mot kliniske studier

Holien og Sundan testet artesunat på ni ulike cellelinjer av benmargskreft og fem ulike cellelinjer for lymfekreft. I tillegg testet de effekten av medisinen på benmargskreftcellene til fem pasienter.

– Nå ønsker vi å gå videre til kliniske studier, slik at vi får testet effekten i pasienter, noe som vil gi oss det endelige svaret på om vi har funnet en god ny medisin eller ei, sier Holien.

Når en allerede eksisterende medisin skal testes ut mot en ny sykdom er det heldigvis en mye kortere vei å gå enn når en helt ny medisin skal testes ut.

– Nå ser det ut til at det kan være nødvendig med høyere doser artesunat for å drepe kreftceller sammenlignet med hva som kreves i malariabehandling. Det må derfor testes ut om det er trygt å gi større doser til kreftpasienter enn det som vanligvis gis ved malaria, forklarer Holien.

Gjenbruk av medisin atter en gang

Det er ikke første gang at en medisin som opprinnelig er utviklet for en annen tilstand eller sykdom har kommet benmargskreftpasienter til gode. Thalidomid som ble brukt som et kvalmestillende middel til gravide kvinner rundt 1960 er nemlig nå et preparat som brukes mot benmargskreft. Den gang viste det seg derimot at medisinen ga fødselsdefekter som manglende eller korte armer og ben på barna og medisinen ble forbudt.

– Heldigvis har thalidomid funnet et nytt virkeområde hvor det gir god effekt og ikke skade, sier Sundan.

På grunn av utvikling av behandlingsresistens og det at ulike undergrupper sannsynligvis har ulik effekt av medisinen, så har heller ikke thalidomid blitt en mirakelkur.

– Thalidomid har derimot gitt livsforlengelse til en gruppe av benmargskreftpasienter og nå håper vi at artesunat vil gjøre det samme, avslutter Sundan.

Les også om andre forskningsprosjekter Kreftforeningen støtter.

Referanser

• Lymphoma and myeloma cells are highly sensitive to growth arrest and apoptosis induced by artesunate. Holien T og Sundan A m.fl. Eur J Haematol. 2013 Oct;91(4):339-46.
• Addiction to c-MYC in multiple myeloma. Holien T og Sundan A m.fl. Blood. 2012 Sep 20;120(12):2450-3.
• Bone morphogenetic proteins induce apoptosis in multiple myeloma cells by Smad-dependent repression of MYC. Holien T og Sundan A m.fl. Leukemia. 2012 May;26(5):1073-80. Erratum in: Leukemia. 2012 May;26(5):1154.