Blogger: Hanne Strypet
Det var ett av rådene Geir Jacobsen og Nancy Eik-Nes ga til 12 av forskerlinjestudenter da de nylig holdt presentasjoner for hverandre.
I en virkelig setting, altså på en ordentlig fagkonferanse et eller annet sted ute i verden, ville ikke en slik start på en muntlig presentasjon blitt tatt godt i mot av fagfeller, ifølge Jacobsen, professor og faglig leder for Forskerlinjen.
«Vær formell», var heller rådet studentene og forskerspirene fikk fra Jacobsen og Eik-Nes.
Eik-Nes var hyret inn fra Instiutt for språk- og kommunikasjonsstudier ved NTNU. Hun er ekspert på vitenskapelig kommunikasjon for blant annet medisinere, og kom med nyttige tilbakemeldinger på studentenes presentasjoner.
Jeg var så heldig å få være flue på veggen under forskerlinjestudentenes presentasjoner. Dette er studenter som har gått 4 år på det ordinære medisinstudiet, men som på det andre eller tredje studieåret er blitt tatt opp på Forskerlinjen. Disse studentene bruker ett år ekstra, altså sju år, men til gjengjeld får de med seg både et fullt medisinstudium og en halvt påbegynt doktorgrad.
En vanlig medisinstudent lærer ofte bare overflaten av et tema, mens disse forskerspirene får gå i dybden på et felt som interesserer dem. Studentene i dette kullet fordyper seg i:
- romlig hukommelse
- stamcellebehandling av nyfødte med hjerneskade
- hjertekamre som påvirkes av fysisk aktivitet
- årsaker til fosterdød
- biomarkører for fostervekst
- effekter av naturmiddelet rosenrot
- magekreft
- klassifisering av hjernesvulster
- fedmeoperasjoner
- DNA-reparasjon
- utvikling av hjernen hos barn med lav fødselsvekt
- hodepine
Selv om jeg vet hvor flinke disse studentene er, ble jeg faktisk overrasket over hvor interessert de var i hverandres forskningsprosjekter. De var nysgjerrige og stilte hverandre spørsmål om metodiske framgangsmåter, utseende på grafer og modeller og årsakssammenhenger. Og de ga hverandre ros og konstruktiv tilbakemeldinger på presentasjonene og forskningen. Ingen spor av spisse albuer og konkurranse.