Blogger: Anne Steenstrup-Duch
Min jobb er å sørge for at «folk flest», dvs. DU, får vite om hva slags forskning vi holder på med her på Det medisinske fakultet, NTNU. Jeg er også redaktør for denne bloggen du leser nå.
Når sånne forskningskommunikasjonsfolk som meg diskuterer faget vårt, dukker stadig dette temaet opp: Forskerne er inneslutta og vil ikke fortelle forskningen sin!
Blide forskere fra CERG forteller gjerne om forskningen sin. De har til og med egen blogg: http://cergntnu.wordpress.com/
Hver gang diskusjonen dukker opp, klør jeg meg i hodet, fordi det ikke stemmer med det jeg opplever i løpet av en arbeidsdag. Jeg kontakter stadig forskere og spør om de har lyst til å snakke med en journalist om forskningen sin. Mitt inntrykk er at de synes det er stas at noen synes det de jobber med er interessant.
Men en forskers hverdag er hektisk. Mange av våre forskere jobber i doble stillinger på universitetssykehuset. De er leger på St. Olavs Hospital og forskere, veiledere og undervisere her hos oss. Så det er klart at det ikke alltid er så god tid til å snakke verken med meg eller en journalist hvis forskeren er opptatt med en pasient.
Mitt inntrykk er likevel at de fleste vil la seg intervjue. De få som sier nei har gyldig grunn til å la være. For eksempel kan en grunn være at de ønsker å vente til de har flere forskningsresultater å vise til.
Denne uka har vi et kurs i forskningskommunikasjon for PhD stipendiater. Cirka 90 stipendiater skal blant annet lære mer om hvordan de skal «pitche» forskningen sin til en journalist og de skal lære om blogging.
Vi har hatt dette kurset på Det medisinske fakultet i snart ti år. Min erfaring er at stipendiatene er supersporty, og tar utfordringene på strak arm.
Så hvorfor har vi startet denne bloggen, når forskerne bare kan ta en telefon med en journalist?
Vi har gjort det fordi vi ønsker det som et supplement i forskningskommunikasjonen vår.
Forsker i dyp konsentrasjon…… Venter bare på at en journalist skal ringe.
Vi vet at det er mange som er interessert i hva vi jobber med, og som vil lese saker som går litt mer i dybden. På bloggen er det rom for å gå nærmere innpå forskningen og metode, enn det er mulig i for eksempel et avisintervju.
Vi håper også med bloggen at vi får enda flere forskere til å fortelle om forskningen sin. Vi håper også at vi gjennom bloggen kan få enda flere spennende prosjekter frem i lyset enn i dag.
Hva slags forskning har du har lyst til å lese om på bloggen? Gi oss dine tips i kommentarfeltet.