FNS bærekraftsmål (2015-2030) er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene. Men er det virkelig mulig å stanse epidemier, halvere antall dødsfall og skader etter trafikkulykker og oppnå allmenn dekning av helsetjenester – i løpet av de neste 12 årene? Hva kan vi i fellesskap gjøre for at bærekraftsmålene ikke bare blir en festtale som tar seg godt ut på papiret, men virkelig gjør en forskjell?
Store spørsmål som ikke uten videre lar seg besvare – men da Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU, St. Olavs Hospital HF og Helse Midt-Norge RHF i fellesskap arrangerte Global helsedag for 8. gang den 24. oktober, var det intet mindre enn dette som sto på agendaen. Del 1 satte fokus på mødre- og nyfødthelse, mens del 2 var viet til ulikheter i helse. Begge temaene griper inn i samtlige av de 17 bærekraftsmålene, men er spesielt rettet mot mål 3: Sikre god helse for alle, uansett alder.
Flemming Konradsen, professor og direktør ved School of Global Health ved Københavns universitet, viste til samfunns- og befolkningsutviklingen de siste årene og hvilke barrierer som må overvinnes for å nå målene. Et tankekors er at selv om befolkningsveksten ofte blir trukket frem som den største trusselen for en bærekraftig verden, er dårlig utnyttelse av naturressursene ifølge Konradsen en langt større utfordring enn at vi blir flere. Og mens tusenårsmålene fokuserte på årsakene til fattigdom, må vi ta inn over oss at bærekraftsmålene forplikter absolutt alle, uavhengig av økonomisk status.
På mange helserelaterte områder er det likevel fortsatt store gap mellom i- og u-land. Selv om dødelighet i forbindelse med svangerskap og fødsel er redusert i løpet av de siste årene, har FN estimert at 300 000 kvinner årlig dør i forbindelse med fødsel, og at to millioner spedbarn ikke vil overleve den første uken. Helsepersonell over hele verden gjør en utrettelig innsats for å redde mødre og barns liv, og publikum fikk mange sterke historier.
Christopher B-Lynch, legen fra Sierra Leone som utviklet B-Lynch-suturen, en operasjonsteknikk som har reddet tusenvis av liv etter post-partum blødning. Alex van Duinen, kirurg ved St. Olavs Hospital og stipendiat ved NTNU, har bodd flere år i Sierra Leone og trent lokale helsearbeidere i å utføre keisersnitt, et arbeid som har hatt avgjørende betydning for overlevelse for mor og barn i et tidligere borgerkrigsherjet land med stor legemangel (såkalt task shifting). Prosjektet har mottatt støtte fra Helse Midt-Norge RHF gjennom det regionale samarbeidsorganet. Anita Kar fra Savitribai Phule, Pune University i India har et sterkt engasjement for barn med fødselsskader, en gruppe med store medisinske behov som sjelden nevnes i den globale agendaen. Hun mente at det er nok av ressurser til å tilrettelegge systemer for å gi disse barna et verdig liv – spørsmålet er bare om verden er villig til å investere?
Videre fortalte Samantha Budram fra Inkosi Albert Luthuli Central Hospital, Durban, Sør-Afrika om studier for å finne årsakene til og forebygge den høye forekomsten av dødfødsler i middels- og lavinntektsland. Budrams gruppe samarbeider med det integrerte universitetssykehus i Trondheim om ultralyd og svangerskapsomsorg, et prosjekt som også er støttet av Helse Midt-Norge RHF. Det integrerte universitetssykehus har også en lang samarbeidshistorie med Kathmandu University og Kathmandu Medical College i Nepal. Neema Bhandari og Sabita Pandey Basyal fortalte om arbeidet med omsetting av forskning til konkrete strategiske tiltak for å bedre mødre- og nyfødthelse i Nepal.
Etter lunsj dreide fokus til ulikheter i helse. Mandag 23. oktober åpnet CHAIN, Centre for Global Health Inequalities Research ved NTNU. Senteret er et samarbeid mellom NTNU, Folkehelseinstituttet og UNICEF, med mål om å bedre folkehelsen i alle verdensdeler gjennom å redusere ulikhet i helse med tilpassede virkemidler i hvert land.
Senterleder og professor Terje Andreas Eikemo ledet publikum gjennom seksjon 2, der vi blant annet fikk høre et inspirerende innlegg fra Kumanan Rasanathan fra UNICEF New York. Han minnet om at selv om bærekraftsmålene virker ambisiøse og umulige å oppnå, er utviklingen gjennom historien drevet frem av mennesker som satte seg høye mål som ingen andre enn de selv trodde på. Hans oppsummering er verdt å tenke over: alle kan ikke gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Barns og spesielt jenters utdanning er fremtiden, og et viktig tema knyttet til flere av FNs bærekraftsmål.
Megan Diamond fra Harvard University har ledet et forskningsprosjekt om syriske flyktninger i Libanon og betydningen av skolemiljøet på såkalte uformelle skoler for barnas psykiske helse. Raj Kumar Gope fra den indiske organisasjonen EKJUT jobber med Participatry Learning and Action (PLA) på den indiske landsbygda der kvinner aktivt involveres i opplærings- og utviklingsprosjekter for å fremme helse og livskvalitet og redusere ulikheter i helse, for eksempel innen fødsels- og barselomsorg. Tanja Houweling, UCL og Erasmus Medical Centre Rotterdam, fortalte til slutt om EquiNaM, en stor global studie om mødre og barns helse med mål om å samle kunnskap som kan redusere de globale helseulikhetene innen dette viktige feltet.
Takk til alle deltakere og forelesere for en inspirerende Global helsedag!