Forsker grand prix: Ti forskere – fire minutter – én scene. På Byscenen, 25. september kl. 19, kan du få oppleve «norgesmesterskapet» i forskningsformidling. 10 håndplukkede doktorgradskandidater fra NTNU skal formidle forskningen sin slik at alle forstår. Tre av deltakerne er fra Det medisinske fakultet, og her er én av dem.
Blogger: Henrik Børsting Jacobsen
Jeg er en 30 år gammel psykolog som har vokst opp i Trondheim og på Harestua. Jeg er lidenskapelig opptatt av hva som driver folk, og hvorfor de velger som de gjør. Da jeg var ferdigutdannet, begynte jeg å jobbe med depresjon, angst og utbrenthet for å hjelpe folk tilbake i arbeid. I samtaler med pasientene merket jeg at vi stadig vendte tilbake til stress og hvordan håndtere livsvalg, dårlig søvn, tidsklemma, og ikke minst, den vedvarende følelsen av slitenhet.Etter hvert skjønte jeg at jeg måtte få en dypere forståelse av hva stress er, og hvordan det påvirker oss mennesker, hvis jeg skulle tilby pasientene mine noe mer enn ferdigtygde sannheter.
Kompleksiteten som møtte meg var overveldende. Jeg begynte å bruke venner, familie og pubkvelder til å diskutere hva stress er, og hvordan det påvirker oss. For hver person jeg snakket med, fikk jeg en ny definisjon, en ny innsikt, men det var alltid en rød tråd. Konklusjonen var klar: Jeg måtte snakke med mange flere, og jeg måtte gjøre det strukturert og systematisk. I 2010 fikk jeg muligheten til å begynne på en doktorgrad, og temaet ble naturligvis stress.
I arbeidet med doktorgraden min, jobber jeg med å undersøke om stress kan være en underliggende, forklarende faktor til de lidelsene som koster samfunnet mest, og rammer flest i Norge. Diagnoser som omhandler kroniske smerter, kronisk utmattelse og/eller lettere psykiske lidelser, er oppgitt som årsak til cirka 60 prosent av dagens sykefravær. Nylig undersøkte vi 200 langtidssykemeldte pasienter, og fant at rundt 80 prosent plagdes med kronisk psykisk og fysisk utmattelse.
Kortisol er et av kroppens viktigste stresshormoner, og nær knyttet til utmattelse. Kortisol har en omfattende virkning på kroppen, men en av hovedfunksjonene er at hormonet frigjør energi for økt prestasjon. Siden 1950-tallet har vi hatt en teori om at dårlig håndtering av stress sliter ut den positive funksjonen til kortisol. Hvis dette skjer, vil det føre til en avflatning av kroppens respons i stress-situasjoner. Ingen har til dags dato klart å bevise teorien. Men likevel er dette noe jeg stadig så som kliniker.
Jeg har derfor utviklet et nytt design som gir oss muligheten for undersøke om teorien der dårlig håndtering av stress sliter ut den positive funksjonen til kortisol, kan bidra til en bedre forståelse av den sammensatte tilstanden til langtidssykemeldte i Norge og i den vestlige verden.
Her kan du lese om de andre deltakerne i årets Forsker grand prix