Blogger: Ulf Skule Nerland,
Doktorgradsstudent ved Insitutt for nevromedisin og lege ved St. Olavs Hospital
Mange eldre plages av korsryggsmerter med utstrålende smerter ned i bena ved gange, men har det nokså bra når de sitter. Det er også typisk at de får det bedre når de bøyer ryggen forover. Smertene begrenser gangdistansen og har betydelig innvirkning på livskvaliteten. Hva kan dette være? Kan man gjøre noe med en slik tilstand?
Lumbal spinal stenose er vanligste årsak til operasjon i ryggen hos pasienter over 60 år. Dette er en nokså vanlig sykdom som kommer over tid og symptomene kommer til uttrykk fra ca.50 år og oppover. Tilstanden skyldes trange områder nederst i ryggkanalen som gjør at nervene til bena blir påvirket. Tilstanden er hos mange så plagsom at man velger operasjon.
Lumbal spinal stenose skyldes trange områder nederst i ryggkanalen som gjør at nervene til bena blir påvirket. (Illustrasjonsbilde: iStockPhoto)
Andelen eldre i befolkningen med lumbal spinal stenose er sterkt økende, og det er derfor viktig å avklare hva som er optimal kirurgisk håndtering av tilstanden. Prinsippet for kirurgi er å skape plass for nervene ved at man fjerner omkringliggende vev og påleiringer i håp om at spesielt smertene utover i bena skal avta. Tradisjonelt har dette blitt gjort ved såkalt åpen laminektomi hvor man fjerner deler av rygghvirvlene via store åpninger/hudsnitt.
De senere årene har operasjonsmetoder med små hudsnitt og bevaring av normale anatomiske strukturer ved bruk av mikroskop, såkalt mikrokirurgisk dekompresjon blitt benyttet i økende grad. Fordelen med disse nye minimalt invasive metodene er mindre sårsmerter etter operasjonen og at pasientene kan mobiliseres og utskrives fra sykehus tidligere. På denne måten kan flere pasienter behandles på kortere tid.
De nye operasjonsmetodene har imidlertid blitt tatt i bruk uten tilstrekkelig dokumentasjon for at resultatene er like gode som ved den tradisjonelle, mer omfattende operasjonsmetoden laminektomi.
Vår forskningsgruppe ved Nevrokirurgisk avdeling på St. Olavs Hospital i Trondheim har nylig gjennomført en studie som sammenligner mikrokirurgisk dekompresjon og laminektomi. Prosjektleder har vært overlege og førsteamanuensis Sasha Gulati, og studien er en del av doktorgradsarbeidet mitt.
Vår banebrytende studie viser at pasienter operert med mikrokirurgisk dekompresjon opplevde samme bedring som i laminektomigruppen etter ett år. Resultatene var svært gode i begge gruppene med stor bedring av ryggspesifikk funksjon i dagliglivets aktiviteter og helserelatert livskvalitet. Det var ingen forskjeller i komplikasjoner mellom de to operasjonsmetodene, og begge hadde en gunstig sikkerhetsprofil med svært få alvorlige komplikasjoner.
Studien, med tittelen ”Minimally invasive decompression versus open laminectomy for central stenosis of the lumbar spine: pragmatic comparative effectiveness study” er publisert i the British Medical Journal.
Studien benyttet data fra Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi som er underlagt Universitetssykehuset i Nord-Norge, og til sammen 885 pasienter operert ved 34 ulike avdelinger var inkludert. Studien er et eksempel på såkalt sammenlignende effektforskning, og en av styrkene er at den har blitt gjennomført under forhold som mest mulig etterligner vanlig klinisk praksis i en stor pasientpopulasjon.
Sammenlignende effektforskning har fått økende oppmerksomhet de senere år og det norske helsevesenet med lange tradisjoner for medisinske kvalitetsregistre er spesielt velegnet for denne type forskning. Studien ble i sin helhet finansiert av en bevilgning på kr 150 000 fra Legeforeningens Fond for kvalitet og pasientsikkerhet, og viser at god klinisk forskning ikke nødvendigvis trenger å være kostbar.