Bloggere fra European Palliative Care Research Centre (PRC):
Ola Magne Vagnildhaug og Are Kristensen, ph.d.-studenter
Kreft i bukspyttkjertelen er en av de mest alvorlige kreftformene som finnes. Den blir ofte oppdaget for sent og har derfor høy dødelighet. Selv om pasienten ikke har lang tid igjen viser forskning at behandling kan stabilisere livskvaliteten og redusere smerter.
Mangler informasjon om hvordan cellegift påvirker pasientene
Omtrent 700 personer får diagnosen bukspyttkjertelkreft hvert år i Norge. To av de vanligste symptomene ved bukspyttkjertelkreft er smerter og avmagring (kakeksi), og dette kan være store utfordringer for pasienter, pårørende og helsepersonell. Cellegift er eneste alternative behandlingsform for uhelbredelig bukspyttkjertelkreft. Dette blir ikke gitt for at pasientene skal helbredes, men det kan forlenge livet noe, samt lindre symptomer for denne pasientgruppen. Cellegift har derimot en del bivirkninger som kvalme, nedsatt immunforsvar og slapphet, og medfører dessuten at mye tid går med til sykehusbesøk, røntgenundersøkelser og blodprøvetaking. Med tanke på at de fleste av disse pasientene lever under ett år, selv med behandling, er dette kostbar tid som kunne vært brukt til samvær med familie og venner. Vi vet derfor for lite om hvorvidt cellegiftbehandlingen påvirker pasientenes livskvalitet.
Hva sier tidligere forskning?
Vi har med bakgrunn i dette gjort en systematisk gjennomgang av tidligere kliniske studier på området, for å se nærmere på hvordan forskjellige typer og kombinasjoner av cellegiftbehandling påvirker livskvalitet, smerte og avmagring.
I alt fant vi 30 kliniske studier om dette temaet. Studiene hadde til felles at de inkluderte pasienter med uhelbredelig kreft i bukspyttkjertelen, og at de sammenlignet ny cellegift eller nye kombinasjoner av cellegift med beste tilgjengelige behandling på tidspunktet for gjennomføring av studien. Hovedformålet med de enkelte studiene var som oftest å finne ut om pasientene levde lenger med den nye behandlingen, men alle studiene undersøkte i tillegg om behandlingen påvirket livskvalitet, smerter eller avmagring.
Vi fant fire studier der det var tydelig forskjell i livskvalitet mellom behandlingsalternativene. Videre fant vi sju studier med forskjell i smerte, men ingen studier som viste forskjell i avmagring. For å undersøke om forskjellene skyldtes faktisk forbedring eller om forbedringen kun var relativ til det andre behandlingsalternativet, så vi på hvordan livskvalitet og smerte utviklet seg over tid. Vi fant at cellegift så ut til å stabilisere livskvalitet på samme nivå som ved oppstart, og at en viss andel, typisk omkring en fjerdedel av pasientene, opplevde mindre smerter etter behandlingsstart. Det var dessuten en tydelig trend at studiene som påviste lenger levetid med ett av behandlingsalternativene også viste god effekt på enten livskvalitet eller smerte.
Bør få tilbud om cellegift
Resultatene fra denne studien viser at pasienter med bukspyttkjertelkreft og god nok allmenntilstand, bør få tilbud om cellegiftbehandling ettersom dette kan stabilisere livskvaliteten og redusere smerter. Denne kunnskapen kan være med på å hjelpe helsepersonell, pasienter og pårørende når vurderingen for og mot en cellegiftkur for pasienter med uhelbredelig bukspyttkjertelkreft skal tas.
Bukspyttkjertelen er mellom 15 og 20 cm lang og befinner seg øverst i bukhulen, bak magesekken. De viktigste oppgavene til bukspyttkjertelen er å lage fordøyelsessaft (bukspytt) og insulin. Kreft i bukspyttkjertelen har god plass, og kan derfor vokse og spre seg uten at pasienten legger merke til sykdommen.