Bloggere:
Jorunn L. Helbostad og Beatrix Vereijken,
professorer ved Institutt for nevromedisin og ledere av EU-studien PreventIT
Ny teknologi som hjelper oss med å komme i form, som treningsapper og pulsarmbånd, blir stadig mer tilgjengelig. Det meste er likevel tilpasset yngre voksne og utviklet for treningsformål. Kan vi bruke denne nye mobilteknologien for å lage løsninger som kan motivere eldre til å bli mer aktive i hverdagen?
Kan mobil teknologi hjelpe eldre til mer aktivitet? Det forsker vi på i prosektet PreventIT. Foto: Thor Nielsen / NTNU
Norge og Europa står overfor en stor endring i befolkningssammensetning med økt antall og andel eldre personer. Det er derfor et nasjonal og internasjonalt mål å legge til rette for en aktiv alderdom med god helse og livskvalitet som gjør eldre personer mer selvhjulpne i hverdagen lenger.
Vi leder et Europeisk forskningsprosjekt, PreventIT, som benytter registrering via smarttelefoner og smartklokker til å oppdage risiko for funksjonstap i tidlig alderdom og til å skreddersy hverdagsaktivitet til den enkelte, for å nå målet om en aktiv alderdom.
Morgendagens eldre
Dagens 70 åringer har bedre helse og funksjon enn for 20 år siden. Vi lever stadig lengre, og forventet levealder i Norge for kvinner vil øke fra 83,6 år i dag til 89,1 år i 2060. Tilsvarende tall for menn er 79,6 år i dag og 86,5 år i 2060.
Andelen på 70 år eller eldre vil øke fra cirka elleve prosent i dag til 19 prosent i 2060. Den største økningen er i den eldste aldersgruppen, og vi antar at ti prosent av befolkningen vil være åtti eller eldre i 2060. Så langt ser det ut til at de ekstra leveårene tas ut som år med sykdom og nedsatt funksjonsevne.
På grunn av økt levealder og færre fødte barn vil antallet arbeidstakere per pensjonist reduseres fra 5-6 arbeidstakere i dag til cirka to i 2050. I Norge blir veksten i antall eldre mest merkbar fra omkring år 2020. Det betyr at det nå er et viktig handlingsrom for å planlegge framtidens tjenester til eldre personer!
Eldre i faresonen
Med den forestående endringen i demografi er det et viktig mål for nasjonale og internasjonale myndigheter å legge til rette for en aktiv alderdom, og hvor personer myndiggjøres til å ta vare på egen helse og funksjon.
En god alderdom skal også bidra til god livskvalitet og gi personer muligheten til å leve selvstendige liv lenger. Helsefremmende og forebyggende arbeid blir derfor viktig. Det er viktig å fange opp personer i faresonen for funksjonstap i en tidlig fase før funksjonsnedsettelsen er et faktum.
For å få til dette trenger vi kunnskap om tegn på tidlig tap av funksjon og utvikling av tiltak som kan reversere tapet eller opprettholde etablert funksjonsnivå lenger.
Velferdsteknologi som løsning
Velferdsteknologi er en av løsningene som skal bidra til at eldre personer kan leve et godt og selvstendig liv så lenge som mulig. Velferdsteknologi defineres som teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne.
“Mobil helseteknologi” brukes for å beskrive velferdsteknologiløsninger som bygger på bruk av mobil teknologi, som for eksempel smarttelefoner eller smartklokker, som i prinsippet er moderne datamaskiner. Mange benytter i dag slik teknologi til treningsformål og helseformål, og det finnes et stadig økende antall produkter som registrerer type, intensitet og lokalisasjon av aktivitet gjennom dagen, samt søvn i løpet av natten.
For at det skal være nyttig er det nødvendig å utvikle systemer spesielt utviklet for eldre og deres behov. Dessuten, for å benyttes til helseformål må systemene være basert på forskning, hvilket i lite grad er tilfelle i dag.
Aktivitet i hverdagen kan være den beste trening
Samfunnet går i retning av mer inaktivitet. Oppgaver som tidligere ble utført manuelt, blir i dag utført av maskiner, og teknologien vi omgir oss med gjør at vi beveger oss mindre. Mens det er en tendens til at flere trener, går hverdagsaktiviteten ned, og voksne nordmenn tilbringer omtrent ni timer av våken tid i sittende.
Videre er eldre mer inaktive enn yngre voksne. Det er god dokumentasjon for at trening og en aktiv hverdag bedrer helse og funksjon hos alle aldersgrupper, også eldre.
For å ha effekt over tid, må personen endre adferd til en mer aktiv livsstil. Det finnes utallige studier som viser at treningseffekten avtar kort tid etter en treningsperiode, sannsynligvis fordi treningen ikke har ført til endring i aktivitets-nivå og -mønster i hverdagen. Det kan derfor tenkes at trening som er integrert i hverdagssituasjon lettere kan føre til en endring i adferd over tid.
Et treningsprogram med øvelser integrert i hverdagssituasjon hos eldre, LiFE programmet, viste nettopp en god treningseffekt over tid på styrke og balanse og en reduksjon i fall hos eldre personer. Et slikt program kan sammenlignes med å gjøre hverdagssituasjoner litt mer kompleks, ved å gjøre mange aktiviteter i løpet av dagen litt vanskeligere, som for eksempel å stå på ett ben mens du pusser tenner, å bøye i knær og hofter og ikke bare rygg og hofter når du tar tallerkener ut av oppvaskmaskinen, eller å gå av bussen en holdeplass før du må. Det er et annerledes treningskonsept som bør testes mer ut som alternativ til tradisjonell trening med tanke på å få til en endring i livsstil.
Bli med i PreventIT-studien?
PreventIT er et 3 årig prosjekt under EUs HORIZON 2020 program, som ledes av NTNU. Vi vil bygge på øvelseskonseptet LiFE, og tilpasse dette til personer som er i overgangsfasen til å bli pensjonister. Vi utvikler mobilitelefonapplikasjoner som gir personen hjelp til å kartlegge sin egen funksjon og gi råd om individtilpassete aktiviteter i hverdagen.
Teknologien og øvelsesprogammet skal utvikles i løpet av 2016 og testes gjennom en klinisk studie i 2017. Det siste prosjektåret skal brukes til å videreutvikle teknologien for å kunne tas i bruk av unge eldre med tanke for å påvirke sin egen helse og funksjon. I løpet av prosjektet skal vi teste ut ulike deler av intervensjonen og teknologien.
Vil du delta i studien? Vi søker personer mellom 60 og 70 år som ikke trener fysisk regelmessig.
For mer informasjon om prosjektet, se prosjektets nettside www.PreventIT.eu.
Interesse for å delta i studier kan meldes gjennom nettsiden eller ved å ta kontakt med Ida Antonsen: ida.antonsen@ntnu.no.