Tag Archives: myelomforskning

DU kan bidra i kampen mot beinmargskreft

Blogger: Even Holth Rustad, forskerlinjestudent ved Senter for myelomforskningHolth-Rustad

Hvert år blir 380 nordmenn rammet av kreft i beinmargen. I begynnelsen kan vi slå ned sykdommen med medisiner, men etter noen måneder eller år kommer den tilbake. Da starter vi behandling på nytt og får igjen sykdommen under kontroll. På denne måten kan vi ofte holde kreftcellene i sjakk gjennom flere år. Men sykdommen kommer alltid tilbake, og til slutt er det kreftcellene som vinner.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Blod, Forskning, Kreft, NTNUmedicine

Spør en forsker: Myelomatose

I denne utgaven av “Spør en forsker” har vi fått flere spørsmål om myelomatose. Forsker Tobias Slørdahl fra Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin svarer utdypende om medikamentforskning, døde myelomceller og farge og størrelse på cellene. Slørdahl

Spørsmål:

Jeg ser at det forskes på effekten Artesunat kan ha i kampen mot veksten av myelomceller. Kan det da også tenkes at andre medikamenter som benyttes mot malaria, som f. eks Doxycycline, kan ha en tilsvarende effekt? Hva med andre antiparasittiske medikamenter som f. eks. Ivertecmin og Albendazole, eller en kombinasjon av disse?

Svar:

Det er riktig at vi forsker og har forsket på effekten av artesunat. Noen av resultatene våre ble publisert i European Journal of Hematology i 2013.Her viste vi at dette anti-malaria medikamentet førte til at kreftcellene vokste mindre og at de døde. Vi har tidligere rapportert at mange myelomceller er avhengig av proteinet MYC for å overleve. I denne studien fant vi at artesunat reduserer nivået av MYC i cellene og dette kan være forklaringen på at cellene dør når de behandles med artesunat. Dette er trolig en annen mekanisme av medikamentet enn det som utnyttes i malariabehandling, men forskning har vist at artesunat virker på flere ulike mekanismer i celler. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Blod, Forskning, Kreft, NTNUmedicine, Spør en forsker

Spør en forsker: Behandling av benmargskreft når stamcellestøtte ikke er mulig

Spørsmål:

Jeg er nylig diagnosert med myelomatose / benmargskreft. Jeg har fått behandling og tanken er å gjøre høydosebehandling med stamcellestøtte (HMAS). Problemet er at begge gangene legene har prøvd å høste stamceller, var det ikke nok å høste, til tross for at jeg fikk medisiner som skulle stimulere.

Finnes det andre alternative medikamenter som kan hjelpe på mitt problem? Hvor i utlandet har man kommet lengst innen forskning på og behandling av myelomatose, og som kan hjelpe meg når jeg har prøvd alt her i Norge?

Anders_WaageSvar fra Anders Waage
Professor i hematologi ved Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin, NTNU
Avdelingssjef ved Avdeling for blodsykdommer, St. Olavs Hospital

Spørsmålet gjelder høydosebehandling med autolog stamcellestøtte, på norsk forkortet HMAS. Dette er en vanlig behandling for myelomatosepasienter under 65 år.

Kort fortalt foregår den i tre trinn. Det første er tre eller fire runder med cellegift for å redusere antallet kreftceller i kroppen. Det andre trinnet er å høste stamceller fra pasienten etter at det gis en cellegift kombinert med et medikament som stimulerer produksjon av stamceller fra benmargen. Stamcellene fryses ned inntil de skal brukes. Det tredje trinnet er en kraftig cellegiftkur, selve høydosebehandlingen,  som slår ut benmargen. I denne fasen gis stamcellene tilbake slik at nye, friske benmargsceller kan produseres.  Continue reading

Leave a Comment

Filed under Blod, Forskning, Kreft, NTNUmedicine, Spør en forsker

Spør en forsker: persontilpasset behandling for pasienter med beinmargskreft

Spørsmål:

Hvem eller hvor i Norge og i utlandet har man kommet lengst når det gjelder forskning på persontilpasset behandling for pasienter med myelomatose/beinmargskreft? Er det mulig å delta i forsøk i forbindelse med slik forskning?

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Blod, Forskning, Kreft, Spør en forsker

17,3 millioner fra Kreftforeningen

Generalsekretær i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel, delte i dag ut 17,3 millioner til 15 forskere ved NTNU, St. Olavs Hospital og Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST).

Forskere som har fått penger fra Kreftforeningen

Forskerne ved NTNU, St. Olavs Hospital og HiST som fikk penger fra Kreftforeningen i dag (ikke alle som fikk var til stede). Foto: Frode Nikolaisen

– Uten giverne og våre støttespillere ville ikke dette vært mulig, sier Ryel.

Sammen med giver Ole Petter Holthe-Berg, som selv har samlet inn penger til Kreftforeningen, og styreleder i Kreftforeningen, Paul Hellandsvik, delte hun ut pengene til kreftforskere i Midt-Norge. På landsbasis gir Kreftforeningen i år ut rekordstore 173 millioner kroner til 108 ulike forskningsprosjekter. Liste med navn på de som har fått i Midt-Norge finner du nederst i saken.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine

Spør en forsker: forskes det på malariamedisin og meslingvirus mot beinmargskreft?

Spørsmål

Jeg leste en artikel på forskning.no i februar 2014 om Malariamedisinen Artesunat og myelomatose. Er det satt i gang noen forskningsprosjekt på dette i Norge? Hvis ikke, er det noe som er på gang?

I tillegg har jeg blitt fortalt om at man på Mayoklinikken har gjort forsøk med meslingvirus med god effekt. Er dette noe dere har noe kjennskap til?

 

Toril HolienSvar fra forsker Toril Holien

Svar på spørsmål 1 om artesunat:

Det er riktig at vi ved K.G. Jebsen – senter for myelomatose ved NTNU og St. Olavs Hospital har vist at malariamedisinen artesunat var effektiv i å ta livet av celler fra pasienter med beinmargskreft i cellekulturer i laboratoriet. Det er derfor kanskje mulig å bruke artesunat i behandling av denne pasientgruppen.

petriskåler. Illustrasjonsfoto: iStock

Malariamedisinen har god effekt mot celler fra beinmargskreft i laboratoriet. Om den har like god effekt på beinmargskreftceller i mennesker gjenstår å se. (Foto: iStockPhoto).

I tillegg til den potensielt hemmende effekten av artesunat på pasientenes kreftceller, er dette stoffet relativt billig sammenlignet med andre typer cellegift som tilbys. Medikamenter som allerede er godkjent for bruk ved andre tilstander kan også raskere godkjennes for bruk i kreftbehandling enn hva helt nye medikamenter kan. Sannsynligvis vil det være nødvendig med høyere doser av artesunat for å ta livet av kreftcellene i kroppen enn det man trenger for å behandle malaria. Det første som må gjøres er derfor en studie på pasienter for å se hvor høye doser av stoffet som tolereres. Det er i dag dessverre ingen konkrete planer for systematisk testing av artesunat i pasienter med beinmargskreft, men vi mener at dette er verdt å prøve. Det er frustrerende for oss forskere at det ikke er satt i gang forsøk med denne medisinen. Det er visstnok slik at det er vanskelig å få tak i nok artesunat, og det man får tak i prioriteres brukt til malariapasienter.

 

Svar på spørsmål 2 om meslingvirus som behandling:

Behandling av beinmargskreft ved bruk av meslingvirus bygger på en gammel ide, men dette er et av de første eksemplene hvor bruk av virus til kreftbehandling har virket. Den behandlingen du refererer til kalles «onkolytisk virusterapi» og ble utført ved Mayoklinikken i USA. To ulike pasienter ble behandlet og én av disse hadde veldig stor effekt og er per i dag sykdomsfri.

Partiklene som ble brukt i denne studien var ikke vanlig meslingvirus, men en genetisk modifisert variant. Ved onkolytisk virusterapi er viruspartiklene manipulert slik at de vil infisere pasientens kreftceller og ta livet av dem. En ting som var nytt i dette forsøket sammenlignet med tidligere forsøk var at mengden virus var ekstremt høy. Det var nok virus til å kunne vaksinere 10 millioner mennesker!

Behandlingen virket som nevnt i én av to pasienter og for pasienten som hadde stor effekt er dette helt fantastisk. Man må likevel være klar over at dette ikke vil kunne virke på alle. For eksempel kan pasienter som tidligere er vaksinert mot meslinger ha antistoffer mot viruset som hindrer effekten. En av grunnene til at beinmargskreft ble testet i denne studien er at meslingvirus har en tendens til å infisere celler i beinmargen. For andre typer kreft vil derfor ikke denne typen virus virke like godt. Det er likevel veldig spennende at dette prinsippet kan virke på noen pasienter og det er grunn for å videreutvikle denne formen for behandling slik at flere kan kureres.

 

Referanser

  • 1. Lymphoma and myeloma cells are highly sensitive to growth arrest and apoptosis induced by artesunate. Holien T, m.fl. Eur J Haematol. 2013 Oct;91(4):339-46.
  • 2. Remission of Disseminated Cancer After Systemic Oncolytic Virotherapy. Russel SJ, m.fl. Mayo Clin Proc. 2014 May; pii: S0025-6196(14)00332-2.

 

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine, Spør en forsker

Kan lamaer behandle sykdom hos mennesker?

Blogger: Tobias Schmidt Slørdahl Tobias Schmidt Slørdahl

 

 

 

Lite visste jeg om lamaenes unike immunforsvar da jeg som 16-åring i 1998 var på speiderleir i Sør-Amerika og ble spyttet etter av lamaer for første gang. Lite ante jeg også om dens artsfelle, kamelens, immunforsvar da jeg i 2002 kappred med kameler i Egypt og hadde en dramatisk kamelvelt.

kamelridning

På kamelsafari i Egypt i 2002 var jeg ukjent med kamelens fantastiske imunforsvar (foto: privat).

Allerede i 1989 ble det kjent at dyr av arten camelidae (kameler, alpakkaer, dromedarer og lamaer) har to typer antistoffer: Vanlige antistoffer, bestående av to tunge kjeder og to lette kjeder (Bilde A), og tungkjede antistoffer, bestående av kun tunge kjeder (Bilde B). Akkurat hvorfor disse dyrene også har tungkjede antistoffer vet man ikke sikkert, men det er mulig at dette kan være et evolusjonsfortrinn da disse antistoffene er vist å binde deler av molekyler hvor vanlige antistoffer ikke kommer til. Senere fant man ut at man kan bruke deler av dette spesielle antistoffet til behandling av mennesker.

figur som viser sammensetning av antistoffer

Figur A: Vanlige antistoffer, bestående av to tunge kjeder og to lette kjeder. Figur B: tungkjede antistoffer, bestående av kun tunge kjeder.

Antistoffbehandling av mennesker er allerede mye i bruk ved allmennlegekontorer og sykehus i dag. Slik brukes blant annet hvis du har leddgikt for å dempe betennelsen, den brukes hvis du får et akutt hjerteinfarkt og den brukes i kreftbehandling. Antistoffer kan gjenkjenne unike molekyler enten på celleoverflaten eller molekyler som finnes i blodbanen, og således kan man utvikle behandling som er mye mer presis enn tidligere behandlingsformer.

Likevel har antistoffer sine begrensninger. De er store molekyler med dårlig stabilitet, de kan kun gis i sprøyteform og de er relativt dyre å utvikle. Det er her lamaen kommer inn. For ikke lenge etter at man fant ut at disse dyrene produserte unike tungkjede antistoffer fant man også ut at man kunne bruke en liten del av disse antistoffene til å lage terapeutiske molekyler til bruk i mennesker. Disse molekylene har man kalt nanolegemer (Nanobodies®).

Som del av mitt doktorgradsprosjekt ved K. G. Jebsen – senter for myelomforskning ved NTNU har jeg forsket på hvordan ett av disse nanolegemene virker på celler fra pasienter med beinmargskreft – på fagspråket kalt myelomatose. Myelomatose er en kreftform som kjennetegnes av ukontrollert vekst av de cellene som produserer immunforsvarets antistoffer – plasmacellene.

Myelomatose rammer 380 nordmenn årlig og i dag finnes det ingen helbredende behandling. En faktor som har vist seg å være viktig for kreftcellenes overlevelse er Hepatocytt vekstfaktor (HGF) og dens reseptor c-MET. Ved å immunisere en lama har vi laget et anti-c-MET-Nanolegeme som vi bruker for å blokkere HGF-effekten på kreftcellene. Gjennom vår forskning har vi påvist at ved å blokkere HGF signalet med dette nanolegemet kan vi blokkere kreftcellenes vekst, evne til å forflytte seg og dets evne til å feste seg til andre strukturer i kroppen, noe som tyder på at man kanskje i fremtiden kan utnytte dette molekylet i behandlingen av myelomatose.

Så neste gang en lama sender en spyttklyse etter deg kan du tenke på at den kanskje senere kan være nyttig hvis du skulle bli syk.

Leave a Comment

Filed under Blod, Forskning, Kreft, NTNUmedicine

Spør en forsker: Har det kommet nye medisiner mot beinmargskreft?

Spørsmål

Jeg lurer på noe i forbindelse med beinmargskreft. For en tid tilbake så jeg et TV innlegg som handlet om revolusjonerende forskning på beinmargskreft. Det fremkom at man hadde kommet opp med medisiner som ‘spiste opp’ kreftcellene, og lot de friske cellene være uberørt. En mann som hadde testet dette ble intervjuet og han sa det fungerte bra.

Min mor har denne diagnosen og jeg ønsker at hun får den beste behandlingen som finnes. Hvordan er muligheten for å få behandlingen? Er det noen negative effekter av behandlingen? Hva vil eventuelt kostnaden være? Er dette testet på flere personer? Kan man komme i kontakt med dem?

Jeg setter stor pris på jobben dere gjør og er veldig spent på svar.

Med vennlig hilsen Sølvi

Svar fra Anders Sundan, professor og leder for K.G. Jebsen-senter for myelomforskning

 

Anders Sundan. Foto: Geir Mogen

Kjære Sølvi

Takk for mail og spørsmål. Jeg har stor forståelse for at det er mange spørsmål som reiser seg i en slik situasjon. Det er riktig at det var et innslag på TV2-nyhetene som handlet om noe av den forskningen vi gjør på beinmargskareft (myelomatose) og at det i denne sammenheng var et intervju med en pasient som hadde fått behandling her (ved St.Olavs Hospital).

Når det gjelder den forskningen vi gjør består mye av arbeidet vi driver med i å rense ut kreftcellene fra beinmargsprøver får så å teste følsomheten av disse kreftcellene for ulike legemidler. På denne måten håper vi i framtida å kunne si noe om hvilken behandling den enkelte pasient bør få, eller kanskje heller hvilken behandling den enkelte pasient ikke bør prøve. Foreløpig forsker vi på dette for å prøve å finne ut om det på denne måten er mulig å forutsi hvilken behandling den enkelte pasint kan ha glede av. Desverre kunne innslaget på TV2 oppfattes noe misvisende da den pasienten som ble intervjuet der ikke hadde fått en behandling som vi forsker på.

Blod fra beinmargsprøve. Foto: Geir Mogen

Ved K.G. Jebsen-senter for myelomforskning ved NTNU og St. Olavs Hospital tar de ut kreftceller fra beinmargen og tester ut de ulike medikamenter på disse kreftcellene. (Foto: Geir Mogen).

Når det gjelder din mor og ditt ønske om at hun skal få den beste behandling som finnes vil jeg anbefale dere å ta dette opp med legen som behandler din mor. Legen kan eventuelt kontakte oss ved senter for myelomforskning hvis han/hun ønsker opplysninger om mulige studier med utprøvende medikamenter som kan være aktuelle, men i øyeblikket har vi desverre ingen behandlingsstudier som også inneholder nye medikamenter utover de som vanligvis brukes i hele Norge.

Håper dette var litt oppklarende og ga svar på noen av de mange spørsmål du sikker har.

Leave a Comment

Filed under Blod, Forskning, Kreft, Spør en forsker

Et molekyl som ødelegger

Blogger: Toril Holien Toril Holien2

 

 

 

Beinmargskreft, eller myelomatose, er en kreftsykdom som oppstår i plasmacellene, altså de cellene som vanligvis lager antistoff som en del av kroppens immunforsvar. De ondartede plasmacellene, eller myelomcellene som de også kalles, finnes spredt rundt i beinmargen. Disse cellene deler seg vanligvisveldig sakte, spesielt i tidlige faser av sykdommen.

Et kjennetegn ved beinmargskreft er at tilstedeværelsen av kreftcellene forstyrrer balansen mellom nedbrytning og oppbygning av bein, en prosess som foregår hele tiden i normalt bein. Dette gir en skjørhet i beinvevet og pasientene blir utsatt for beinbrudd og smerter i skjelettet.

Forsker på beinmargskreft. Foto: Geir Mogen

Toril Holien (fra venstre) og Oddrun Elise Olsen er henholdsvis sisteforfatter og førsteforfatter på studien om BMP-9 og endoglins effekt på beinmargskreftceller, mens Glenn Buene jobber som ingeniør på prosjektet. Alle tre er tilknyttet K.G. Jebsen – senter for myelomforskning ved NTNU. Foto: Geir Mogen

Beinmorfogene proteiner (BMPer) er en gruppe proteiner som ble oppdaget på grunnlag av sin evne til å styrke danningen av bein. Vi og andre forskere har vist at flere beinmorfogene proteiner kan hemme delingen, og til og med gi celledød, i myelomceller. Dette gjør at man kan se for seg en dobbelt positiv effekt av å øke BMP-aktiviteten i beinmargen hos pasienter med beinmargskreft. BMPer finnes naturlig i beinmargen og flere av disse finnes i høyere konsentrasjoner hos pasienter med beinmargskreft sammenlignet med hos friske. Likevel overlever myelomcellene og vi har ønsket å finne ut hvordan dette kan være mulig.

Et nytt medlem i gruppen av BMPer, BMP-9, er vist av andre å være spesielt god på å gi beindanning i cellekulturforsøk. I en ny studie ved K. G. Jebsen – senter for myelomforskning viser vi at BMP-9 også virker veksthemmende på myelomceller. Men, i motsetning til andre BMPer, fant vi at BMP-9 ble hemmet av et molekyl som heter endoglin, og dermed får ikke BMP-9 gjøre jobben sin med å ta livet av myelomcellene.

… og dermed får ikke BMP-9 gjøre jobben sin med å ta livet av myelomcellene

Endoglin finnes også i beinmargen, både som en reseptor på overflaten av enkelte celletyper, og som en løselig reseptor i beinmargsplasma. Vår studie viser derfor hvordan myelomcellene kan unngå den veksthemmende effekten av BMP-9 i beinmargen. Hvis vi klarer å hemme endoglin, som igjen hemmer BMP-9, i beinmargen hos pasienter med beinmargskreft, kan BMP-9 få virke fritt i beinmargen med å både hemme vekst av myelomceller og stimulere til beindanning. Dette kan i så fall gi bedre behandling av myelomatosepasienter.

Resultatene i denne studien ble nylig publisert i tidsskriftet Blood Cancer Journal. Hos oss i K. G. Jebsen – senter for myelomforskning ønsker vi nå å undersøke om aktiviteten av BMPer i beinmargen hos myelompasienter har betydning for pasientenes grad av beinsykdom og forventede levetid.

 

Referanser:

Leave a Comment

Filed under Blod, Forskning, Kreft, NTNUmedicine

Gode råd er dyre, men lønner seg på lang sikt

Besøk av Det Vitenskapelig Råd ved K.G. Jebsen – senter for myelomforskning

 Blogger: Anders SundanAnders Sundan. Foto: Geir Mogen

 

 

 

I neste uke (25.-26. mars) får K.G. Jebsen – senter for myelomforskning ved NTNU besøk av to internasjonalt kjente eksperter på kreftsykdommen myelomatose (beinmargskreft). Det er professor Leif Bergsagel fra Mayo-klinikken i Arizona, USA, og seniorforsker Karin Vanderkerken, Brussel, Belgia. Disse to utgjør to tredjedeler av senterets vitenskapelige råd. Det tredje medlemmet i denne komiteen, professor Ola Landgren fra Memorial Sloan Kettering Hospital i New York, USA, vil besøke oss i juni.

Hensikten med besøket er å ha en gjennomgang av forskningsaktiviteten ved senteret vårt, som forhåpentligvis resulterer i at vi ved K.G. Jebsen – senter for myelomatose blir enda mer målrettet i forskningen vår.

Det er nå omtrent to år siden de første forskerne ble ansatt ved senteret, men først nå har vi kommet opp i full størrelse når det gjelder nyansettelser etter opprettelsen. Det er også slik at den opprinnelige forskningsplanen vår ble skrevet for tre år siden, og det er klart at det nå er på tide å se på denne planen på nytt.

Forsker på beinmargskreft. Foto: Geir Mogen

Toril Holien (fra venstre), Oddrun E. Olsen og Glenn Buene er tre av rundt 20 forskere tilknyttet K.G. Jebsen – senter for myelomforskning ved NTNU. Foto: Geir Mogen.

På tre år har verden forandret seg; For det første fordi vi er inne i en rivende utvikling når det gjelder kreftforskning. Dernest fordi det er klart at over tre år har også vår grunnleggende forståelse av myelomatose forandret seg. I utgangspunktet betraktet vi nok myelomatose mer på linje med andre kreftsykdommer, f.eks når det gjelder betydningen av mutasjoner som drivere av kreftutviklingen. Vi tror nok at dette fortsatt er viktig, men det har også blitt klarere at kreftcellene ved myelomatose i tillegg har andre egenskaper, og egenskaper som er spesielle for myelomcellene.

Dette handler kanskje først og fremst om at myelomceller er celler som har beholdt noen av egenskapene til normale plasmaceller. Dette er en celletype som normalt representerer sluttstadiet i utviklingen av B-celler (en type hvite blodceller). Plasma- (og dermed myelom-) cellene har én bestemt funksjon i kroppen, nemlig å produsere antistoffer (immunglobuliner), – normalt som et ledd i infeksjonsforsvaret. Det har i økende grad blitt tydelig at den store protein-produksjonen i form av antistoffer i disse cellene kan ha store konsekvenser for overlevelse av selve myelomcellene, og i tillegg også sannsynligvis for følgetilstander ved myelomatose slik som den alvorlige beinsykdommen som rammer de fleste pasientene. En konsekvens av dette er at myelomatose er omtrent den eneste kreftsykdommen der behandling med medikamenter som påvirker proteinomsetning faktisk har god effekt.

Både Bergsagel og Vanderkerken vil holde foredrag som er åpne for alle når de er her. Det vil skje i møterom KS12 i Kunnskapssenteret onsdag 26. mars kl 1015 til 1200. Bergsagel vil der snakke om betydningen av kreftgenet MYC ved myelomatose, mens Vanderkerken vil snakke om rollene til vekstfaktoren IGF-1 ved myelomatose.

Leave a Comment

Filed under Blod, Forskning, Kreft, NTNUmedicine