Tag Archives: Kreftforeningen

Kan en betennelsesdempende medisin brukes i behandling av aggressiv brystkreft?

Eugene KimHanna Maja TunsetBloggere: Hanna Maja Tunset, PhD stipendiat, og Eugene Kim, Postdoktor,
MR Cancer – gruppen, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk

 

Oktober er snart over. De gode nyhetene er at advent og jul er rett rundt hjørnet. De dårlige nyhetene? Dette er siste innlegg fra MR Cancer gruppen i bloggserien i forbindelse med Rosa sløyfe-aksjonen! Hvis du gikk glipp av de to første innleggene kan du finne dem her: Et nytt legemiddel mot brystkreft? og Kan brystkreftens stoffskifte avsløre nye behandlingsmål?.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine

Kreftforeningen deler ut millioner til forskning

Fire forskere ved Det medisinske fakultet fikk i dag over 15 millioner kroner fra Kreftforeningen. Dekan Bjørn Gustafsson takket for støtten, og forsikret at alle innsamlede kroner vil komme samfunnet til gode.

Vi gratulerer Menno Oudhoff, Signe Opdahl, Valentyn Oksenych og Xiao-Mei Mai med tildelingen av forskningsmidler! Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine

Et nytt legemiddel mot brystkreft?

Portrettbilde SiverTrygve_Andreassen_blogBloggere: Trygve Andreassen, Senior ingeniør, og Siver Moestue, Førsteamanuensis
MR Cancer-gruppen, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk

Forskere over hele verden driver intens jakt på nye måter å drepe kreftceller på. Man leter etter såkalte «drug targets» – altså proteiner som kreftcellene er avhengige av for å kunne dele seg raskt og ukontrollert. I et samarbeid med Karolinska Institutet i Sverige, har vi oppdaget et slikt protein. Det heter CHPT1, og vi tror det kan være mulig å utvikle nye legemidler mot brystkreft basert på denne oppdagelsen.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine

Biomarkører kan gi tidlig diagnose av lungekreft

Bloggere:  Robin Mjelle, postdoktor ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap og Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin, og Oluf Dimitri Røe,  overlege i onkologi og postdoktor ved Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin.Mjelle og Røe

Lungekreft er den kreftformen som i dag tar flest liv globalt, og i et femårsperspektiv har sykdommen en 15% overlevelsesrate. Lungekreft karakteriseres av for sen diagnose og manglende effektiv systemisk behandling. Røyking er den desidert høyeste risikofaktoren for fremtidig lungekreft. Tobakksrøyk inneholder mer enn 60 ulike carcinogener (kreftfremkallende stoffer) som kan reagere med kroppens DNA og skade genene. Hvis disse skadene skjer i kreftassosierte gener og kroppen ikke reparerer dem, er sannsynligheten stor for at personen som røyker utvikler kreft.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine

Bukspyttkjertelkreft og cellegift – hvordan påvirkes pasientens livskvalitet?

Bloggere fra European Palliative Care Research Centre (PRC):

Ola Magne Vagnildhaug og Are Kristensen, ph.d.-studenter

Kreft i bukspyttkjertelen er en av de mest alvorlige kreftformene som finnes. Den blir ofte oppdaget for sent og har derfor høy dødelighet. Selv om pasienten ikke har lang tid igjen viser forskning at behandling kan stabilisere livskvaliteten og redusere smerter. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine

Uhelbredelig kreft – hva er viktig for pasienten?

Bloggere fra European Palliative Care Research Centre (PRC):

Ragnhild Green HelgåsKari Sand og Erik Torbjørn LøhreEuropean Palliative Care Research Centre PCR

Det ligger i begrepets natur at uhelbredelig kreft ikke er noe man blir frisk av. Man må forholde seg til dette resten av livet – enten det er kort eller lang tid igjen.

Professor Rob George, president i den britiske foreningen for palliativ medisin, uttalte nylig at det ved uhelbredelig sykdom er viktig å skifte fokus fra «what’s the matter with the patient» til «what matters to the patient» – detaljer om døden må ikke få overskygge detaljene i livet.

Sammenlignet med for 50 år siden får i dag dobbelt så mange nordmenn kreft. I 2014 ble over 31 600 diagnostisert med kreft. Mange av disse får behandling, blir friske og går tilbake til et normalt liv. Men hva med dem som ikke gjør det? De kurerte som opplever kompliserte seneffekter, de syke som kan ha lang tid igjen og de syke som kommer til å dø i løpet av relativt kort tid. Hva kjennetegner disse pasientene? Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine

Stipend frå Kreftforeningen: Immunforsvaret påverkar kreftutvikling

Bloggar: Kristian Kobbenes Starheim
Postdoktor ved Senter for Molekylær Inflammasjonsforskning (SFF-CEMIR)kristian Starheim

 

Immunforsvaret er eit av kroppen sine naturlige forsvar mot kreft. Immunforsvaret registrerar framandlekamar som bakteriar og virus, samt celler som muterar og endrar seg.  Slik vert dei fleste celler som utviklar krefteigenskapar raskt oppdaga. Dei etast deretter opp av profesjonelle “eteceller” som heiter makrofagar.

 

Makrofagar har ete bakteriar (blå), og bakteriane vert registrert av signalprotein (raudt og grønt) som set i gong immunforsvaret. Desse proteina kan vere viktige i kreftbehandling.

Makrofagar har ete bakteriar (blå), og bakteriane vert registrert av signalprotein (raudt og grønt) som set i gong immunforsvaret. Foto: K. Starheim

Somme kreftceller kan omprogrammere denne immunresponsen. Ein annan funksjon til immunforsvaret er å reparere vevsskader gjennom å stimulere til celledeling og vekst. Når ein blir raud og øm kring eit sår er det denne immunresponsen ein ser. Mange kreftsvulstar “lurer” kroppen til å tru at dette er eit sår som må reparerast. Makrofagane strøymer til svulsten, men i staden for å ete cellene vil dei skilje ut vekstfaktorar og andre stoff som opprettheld eit vekstfremjande miljø. Immunsystemet hjelper svulsten å vekse.

Vi byrjar no å forstå korleis immunforsvaret spelar inn i kreftutvikling, men det er framleis mykje som er ukjent. Det store spørsmålet er om vi kan bruke immunforsvaret til å bekjempe kreft? Kan ein til dømes klare å omprogramere cellene i ein kreftsvulst frå kreftstimulering tilbake til ete-funksjonen?

Gjennom eit treårig forskarstipend frå Kreftforeningen har eg no fått sjansen til å undersøke desse mekanismane. Eg håpar dei kan opne for meir effektive og skånsomme kreftbehandlingar.


Delar av teksten har vore publisert tidligare i Vikebladet Vestposten.

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine

Molekylære fartsmålinger i diagnostikk av prostatakreft

Siver A. MoestueBlogger: Siver A. Moestue,
Førsteamanuensis, MR Cancer-gruppen, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk

 

Hva er det som er 2,8 Ångstrøm langt og beveger seg med en hastighet av omtrent 2,3 kvadratnanometer per sekund? Nei, det er ikke et tyttebær med påhengsmotor, men et vannmolekyl. I et glass med rent vann.

Tyttebær med påhengsmotor. Illustrasjon: Kari Williamson

Vannmolekylene i glasset beveger seg ustanselig rundt omkring (diffunderer) og forandrer retning når de støter borti et annet vannmolekyl. I kroppens vev og organer, derimot, støter vannmolekylene på naturlige hindringer i form av cellemembraner, proteiner og andre mer eller mindre solide strukturer som begrenser bevegelsesfriheten. Kroppen består av ca. 70 % vann, så en gjennomsnittlig menneskekropp inneholder over 2,3 millioner trilliarder vannmolekyler, som til enhver tid beveger seg hit og dit og skumper borti hverandre og alt det andre kroppen vår er bygget opp av. Dette fenomenet kan vi utnytte i diffusjonsvektet MR-avbildning, slik vi har blogget om tidligere.

Ved hjelp av et gammelt fysikktriks (først beskrevet av Stejskal og Tanner i 1965 (Figur 1) kan vi nemlig bruke MR-avbildning til å måle hvor raskt vannmolekylene i kroppen beveger seg. Når vi tar opp et MR-bilde har man en «lukkertid» på noen få millisekunder, og vannmolekylenes bevegelse i dette tidsrommet avgjør hvor lyst eller mørkt MR-bildet blir. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine

Stipend fra Kreftforeningen: Nye prognostiske markører i brystkreft

 


I år delte Kreftforeningen ut 207 millioner kroner til kreftforskning. Jeg har mottatt et treårig stipend og dette muliggjør min forskning på nye prognostiske markører i brystkreft. En stor andel av Kreftforeningens midler er samlet inn gjennom innsamlingsaksjoner og donasjoner fra privatpersoner, så det er både en stor ære og et stort ansvar å gå i gang med dette arbeidet.

Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner i Norge, og en av 12 kvinner vil i løpet av sitt liv oppleve å få denne diagnosen. Brystkreft er ikke én sykdom, men en samling av ulike sykdommer, noe du kan lese mer om i dette blogginnlegget. Heldigvis er sannsynligheten for å bli helt frisk fra sykdommen stor. Takket være forbedret diagnostikk og behandling har overlevelsesratene økt fra 70 % til 90 % de siste 30 årene. Men det kan dessverre være vanskelig å forutsi hvilke pasienter som er blant de 10 % med dårligst prognose, og to kvinner med en tilsynelatende lik brystkreftdiagnose som mottar lik behandling, kan få helt ulikt utfall av sykdommen. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine

Barsk med bart: få opp pulsen i Movember!

Debbie Hill og Leslie WoodBloggere: Forsker Debbie Hill og stipendiat Leslie Euceda Wood
MR Cancer-gruppen, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk

 

 

 

Det er den tiden av året igjen! Og i år utfordrer Movember Foundation DEG til å bekjempe fysisk inaktivitet ved å bevege deg hver dag denne måneden. I beste Movember ånd tok derfor MR Cancer gruppen (med venner) på seg sine raffeste treningsantrekk og dristet seg ut i frisk morgenbris en nydelig novembermorgen. Ikke bare for å få deg til å smile, men også for å rette oppmerksomheten mot menns helse og prostatakreft.

MR Cancer-gruppen i treningstøy og barter.

Ifølge Movember Foundation er mangel på fysisk aktivitet verdens fjerde største risikofaktor for dødelighet med 3,2 millioner dødsfall i året. De har derfor ekstra trykk på å bekjempe fysisk inaktivitet i år ved å:

  1. få folk til å bevege seg mer (sjekk ut MOVE kampanjen deres)
  2. rette oppmerksomhet mot farene ved fysisk inaktivitet, og de positive virkningene fysisk aktivitet har på både fysisk og psykisk helse
  3. finne nye måter å oppfordre til fysisk aktivitet
  4. investere i prosjekter som øker forståelsen for hva som kan motivere menn til å bevege seg mer. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft