Skrevet av Hege Fantoft Andreassen, Kreftforeningen
Ny metode kan smertefritt avdekke hvilken effekt en behandling har for pasienter med benmargskreft. Kliniske studier har gitt flere gjennombrudd for denne kreftformen.
Anders Waage, overlege ved St. Olavs hospital og professor ved NTNU i Trondheim, leder en studie med mål å kunne si noe om tilbakefall og sykdomsutvikling hos pasienter med benmargskreft.
– Dette er en blodprøveundersøkelse som finner biter av DNA som er spesifikke for svulsten. Så gjentar vi blodprøvene hver fjerde til sjette uke og ser om det blir mer eller mindre av de DNA-bitene som kommer fra svulsten. Mengden av DNA blir mindre når pasienten svarer positivt på behandlingen og øker igjen ved tilbakefall. Dette er altså en måte å følge med på hvor godt behandlingen virker, forklarer Waage.
Metoden brukes i mange kreftformer, men har først nå blitt brukt på benmargskreft for å følge effekten av behandlingen over tid. I prosjektet, som støttes økonomisk av Kreftforeningen, har forskerne undersøkt 250 nedfrosne blodprøver fra 20 pasienter. Noen av prøvene har vært nedfrosset i opptil elleve år.
– En slik måte å følge pasienter på er spesielt gunstig for de som har en type benmargskreft som skiller ut lite eller ingenting av det typiske proteinet for benmargskreft. Dette gjelder cirka 20 prosent av pasientene, forklarer Waage.
Anders Waage leder flere kliniske studier for pasienter med benmargskreft ved St. Olavs hospital i Trondheim. Foto: Geir Mogen/NTNU.
Trenger ikke ta benmargsprøve fra hoftekammen
Noe av gevinsten med denne metoden er at sykdommen kan følges nøyaktig opp ved en blodprøve i stedet for at disse pasientene må ta en mer omfattende og, for mange, ubehagelig benmargsprøve som går ut på å bore en nål inn i benmargen på hoftekammen og trekke ut celler.
– Metoden gir oss dessuten raske svar på om behandlingen virker. Ser vi at DNA-mengden fra kreftceller begynner å øke i blodet, varsler det et tilbakefall av sykdommen. Blant de 20 pasientene vi har med i prosjektet, ser vi at noen er resistente mot behandlingen, mens andre har god effekt, sier forskeren.
Resultatene er nylig publisert i tidsskriftet Haematologica og Even Holth Rustad, lege og tidligere forskerlinjestudent i Waage sin forskningsgruppe, har vært hovedansvarlig for gjennomføring av forsøkene.
Benmargsprøver som dette kan nå byttes ut med enklere blodprøver for å følge opp effekten av behandling av benmargskreft. Foto: Geir Mogen/NTNU
Nye medisiner testes gjennom kliniske studier
Utvikling av nye medisiner skaper stor interesse hos kreftpasienter. Når det gjelder benmargskreft har det kommet fem nye medisiner i løpet av to år.
– Det er mye bedre å være pasient med denne sykdommen nå enn for 20 år siden. Pasienter med benmargskreft lever mye lenger i dag enn tidligere, sier Waage.
– Vi har deltatt i eller tatt initiativet til i alt fire kliniske studier de senere årene, blant annet med medikamentene ixazomib og lenalidomid. Sistnevnte er blitt et hovedmedikament mot benmargskreft. Begge medisinene gis som tabletter, noe som gjør dem betydelig lettere å ta. De kan dessuten tas hjemme, og det er jo ekstra gunstig for pasienter med lang reisevei til sykehus, sier han.
På et tidlig stadium i utviklingen av nye medisiner vet man ikke hvor gode de er. Kliniske studier gjøres derfor for å finne ut dette.
– Kliniske studier med testing av nye medikamenter skjer oftest ved å sammenligne to grupper av pasienter, der den ene får det nye medikamentet pluss en godkjent standardbehandling, og den andre gruppen bare får standardbehandlingen. Det er loddtrekning som avgjør hvilken behandling man får. Slik kan vi finne hvilken tilleggseffekt det nye medikamentet gir. Vi har imidlertid ingen garanti for at den nye medisinen er effektiv, men pasienten vil alltid få minst én virksom medisin, sier Waage. Han oppfordrer alle som har mulighet, til å delta i kliniske studier.
– Du blir fulgt opp grundigere enn du ellers ville blitt, og du får tilgang til nye medikamenter på et tidlig tidspunkt. Dette er en fordel fordi det kan ta lang tid før medisinen blir tatt i bruk på vanlig måte, forklarer han.
Referanse
- Monitoring multiple myeloma by quantification of recurrent mutations in serum. Rustad EH og Waage A m.fl. Haematologica. 2017 Jul;102(7):1266-1272.
Forskningen er finansiert av Kreftforeningen, og denne artikkelen ble først publisert på Kreftforeningen.no 15.08.2017.