Tag Archives: demens

Vil knekke kode for demens etter slag

Av Jørn Fremstad
Kommunikasjonsrådgiver ved St. Olavs Hospital

Tre sentrale personer i studien av slagpasienter som utvikler demens eller annen kognitiv svikt. Fra v.: Torunn Askim, Ingvild Saltvedt og Bent Indredavik.

Tre sentrale personer i studien av slagpasienter som utvikler demens eller annen kognitiv svikt. Fra v.: Torunn Askim, Ingvild Saltvedt og Bent Indredavik. Foto: Hanne Strypet, NTNU

Ev av fem som rammes av akutt hjerneslag utvikler demens i løpet av det kommende året, og totalt vil over halvparten av hjerneslagpasientene få kognitiv svikt. En ny studie skal prøve å finne svar på hvorfor det skjer, og hva som kan gjøres for å forebygge.

Hvert år rammes ca. 15 000 personer i Norge av hjerneslag, og rundt 55 000 nålevende nordmenn har hatt det. Disse pasientene utgjør allerede en betydelig og økende andel av de som lider av demens. Framover vil denne gruppa bli større, både fordi vi stadig blir eldre og fordi flere overlever hjerneslag.

En tidligere norsk studie tyder på at ca. 10 prosent av de som rammes av akutt hjerneslag har en kjent demens på forhånd. Ytterligere ca. 20 prosent utvikler demens i løpet av et år. Mange hjerneslagpasienter kan ha en betydelig kognitiv svikt, uten å bli klassifisert som demente, og totalt vil ca. 60 prosent av de som har hatt hjerneslag få kognitiv svikt.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Hjerneslag, Nervesystemet og hjernen

Demens – bidrag fra Nord-Trøndelag og HUNT

Blogger: Jostein Holmen, i samarbeid med Marit Dypdal Kverkild, Vigdis Hjulstad Belbojostein_holmen_04 (2)

Når TV-aksjonen i år er rettet mot demens-sykdommen, har vi nordtrøndere grunn til å følge spent med. For her er et felt der vi kan bidra med noe spesielt.

Et stort samarbeidsprosjekt

Siden 2007 er det samlet helsedata om personer med demens eller mistanke om demens både fra sykehusene og fra sykeheimene i Nord-Trøndelag. Prosjektet er et samarbeid mellom HUNT forskningssenter (NTNU), Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Helse Nord-Trøndelag, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, KS Nord-Trøndelag og Sykehuset Innlandet HF. De fleste i den aldersgruppa som har fått demens har deltatt i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) en eller flere ganger. Det betyr at vi har helseopplysninger om dem 10, kanskje 20 år før de fikk sin demens, noe som gjør det mulig å studere om det var noe spesielt med de som har fått demens sammenlignet med de som ikke har fått sykdommen. Dette er et eksempel på en metode for å studere hva som er årsakene til at noen får demens, mens andre går fri. Og fordi vi har HUNT-data tilbake til 1980-tallet, og fordi så mange nordtrøndere også har bidratt med data om demens de siste åra, kan vi være med og gi bidrag til forskningen som knapt noen kan, verken i Norge eller i andre land.

Fordi vi har HUNT-data tilbake til 1980-tallet, og fordi så mange nordtrøndere også har bidratt med data om demens de siste åra, kan vi være med og gi bidrag til forskningen som knapt noen kan, verken i Norge eller i andre land.

Flere studier på gang

iStock_000014645569XSmallNasjonalforeningen for folkehelse, som står bak årets TV-aksjon, finansierer allerede en doktorgradsstipendiat ved HUNT forskningssenter som studerer sammenhengen mellom hjerte- og kar-faktorer og demens, f.eks. blodtrykk, kolesterol, blodsukker, røyking og fysisk inaktivitet. Dette er faktorer som det er mulig å gjøre noe med, enten ved endring av livsstil eller også ved medikamentell behandling, og kan vise seg å være viktige tiltak for å forebygge en type demens. Et annet prosjekt som er under planlegging vil studere hvor viktig genetiske faktorer er i utviklingen av demens. En fersk doktoravhandling basert på datamaterialet fra Nord-Trøndelag har gitt verdifull innsikt i situasjonen for pårørende til personer med demens, bl.a. hvor utfordrende det kan være å ha omsorgen for et familiemedlem med demens over lengre tid.

Nasjonalforeningen for folkehelse, som står bak årets TV-aksjon, finansierer forskningsprosjekt på demens ved HUNT forskningssenter.

De fleste sykeheimene kan tilpasses bedre

Fra det innsamlede datamaterialet i Nord-Trøndelag er det vist at 8 av 10 pasienter ved sykeheimene har demens, og en stor gruppe har alvorlig grad av demens. Dette har startet en debatt om hvordan sykeheimene er tilpasset denne pasientgruppen. Selv om det finnes unntak, er hovedinntrykket at de færreste sykeheimene er bygget slik at de passer for disse pasientene. Dette skaper også ekstra utfordringer for pleiepersonalet. Knapt noen har vel enda tatt inn over seg hva som kreves av ombygginger og nybygg dersom sykeheimene skal tilpasses personer med demens. For å kunne gi en best mulig behandling, pleie og omsorg for denne pasientgruppen er det dessuten behov for en enda større satsing for å øke kompetansen hos alle grupper av helsepersonell, både på sykeheimene og i den hjemmebaserte pleie- og omsorgstjenesten.

8 av 10 pasienter ved sykeheimene har demens, og en stor gruppe har alvorlig grad av demens.

Etterspurt samarbeidspartner

FOlkehelse i endringNord-Trøndelag er ofte etterspurt som samarbeidspartner innen medisinsk forskning, noe som gir muligheter til å være med på spennende prosesser med fagutvikling og jakt på ny kunnskap. Både samarbeidet med dyktige forskere og fagfolk fra andre steder og den ekstra tilførselen av ressurser som dette ofte medfører, stiller Nord-Trøndelag i en særstilling i forhold til mange andre fylker. Et eksempel på dette er et stort prosjekt som ledes av Alderspsykiatrisk forskningssenter ved Sykehuset Innlandet HF. Hovedformålet med prosjektet er å beregne de økonomiske konsekvensene av den økte andelen eldre som kommer om noen år, med særlig henblikk på demens. Et av delprosjektene ble lagt til Nord-Trøndelag, noe som medfører at de fleste sykeheimene nå deltar med kartlegging av helsetilstanden hos pasienter som blir innlagt ved sykeheimene. Mange sykepleiere har fått opplæring gjennom prosjektet, de har lært nye arbeidsmetoder og samtidig skaffes det viktige forskningsdata. Det drøftes nå om det er mulig å videreføre prosjektet i en forenklet form. Kvaliteten av eldreomsorgen i Nord-Trøndelag kan gjennom et slikt prosjekt heve seg betraktelig, samtidig som erfaringene i vårt fylke kanskje kan gi grunnlag for å utvikle er en nasjonal standard.

Vi vil være med

Etter som vi blir flere eldre, vet vi at demens vil bli en av de store helseutfordringene i åra som kommer. I dag er det ennå mye vi ikke vet om årsaker til demens, hvilke muligheter vi har for å forebygge og hvordan vi best skal behandle og gi pleie og omsorg til de som får demens. I Nord-Trøndelag har vi et godt grunnlag for å skaffe ny kunnskap, og med bakgrunn i HUNT, den datainnsamlingen som stadig pågår i fylket, samarbeidsnettverket og den innsatsviljen som så mange viser, er vi allerede godt i gang. Årets TV-aksjon vil bety en stor nasjonal satsing innen feltet, og vi i Nord-Trøndelag vil være med!caregiver drinking coffee and talking with senior woman, having some fun

Tekst basert på en kronikk publisert i TrønderAvisa den 16.10.2013

Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag drives av HUNT forskningssenter, som er en del av Institutt for samfunnsmedisin, et av 7 institutter ved Det medisinske fakultet.

Leave a Comment

Filed under NTNUmedicine

Kan vi løse demensgåten?

Gjesteblogger: Leif Rune Skymoen, Nansen Neuroscience NetworkLeif-Rune-Skymoen

 

 

 

Bli med i diskusjonen: Nansen Neuroscience Network (NNN) arrangerer et nasjonalt møte i Oslo 17. oktober der de spør: Kan vi løse demensgåten? Og hvilken rolle kan rolle Norge spille? I panelet sitter blant annet Stig Slørdahl. NNN inviterer deg til å bli med i debatten på Twitter under hashtagen #demens2013.

I dag lider 71.000 nordmenn av demenssykdommer. I 2040 vil dobbelt så mange være rammet. Det er mange, og 2040 er ikke lenge til.

Demenssykdommene fører til mye lidelse for dem som rammes og deres pårørende. Sykdommene utgjør også et voksende problem for helsevesenet og for samfunnet som helhet. Demenspasienter krever et omfattende omsorgsapparat for å ha en verdig hverdag, og den aldrende befolkningen gjør at antallet som er rammet øker i rask takt. Det er derfor et stort behov for medisinske fremskritt på dette området.

Verden over pågår det et intenst forsknings- og utviklingsarbeid for å avsløre hemmelighetene bak demenssykdommene og å finne nye måter å diagnostisere, forebygge og behandle dem. Det er fortsatt mye vi ikke vet, men samtidig skjer det små og store fremskritt hele tiden. Det har de siste årene kommet flere nye verktøy og metoder for å diagnostisere Alzheimers sykdom, som er den vanligste demenslidelsen. Et klart mål er å kunne påvise sykdommen så tidlig som mulig, helst før symptomene inntreffer. Da symptomene først har inntruffet, er det begrenset hvor mye en behandling kan utrette. Det er derfor viktig å komme til i et tidlig stadium. Flere norske miljøer har spennende forskning og utvikling innenfor nettopp dette feltet.

Et klart mål er å kunne påvise sykdommen så tidlig som mulig, helst før symptomene inntreffer.

Nye legemidler er også under utvikling. Et flertall av disse har helt nye angrepspunkt og virkemekanismer, og de er rettet mot å bremse de skadelige prosessene og hindre sykdommen i å utvikle seg. Lykkes disse strategiene vil de føre til et helt annet behandlingstilbud enn de rent symptomlindrende medikamentene vi har i dag. Noen av de nye legemidlene kan være tilgjengelig for pasienter i løpet av få år dersom de i de pågående studiene viser seg å være tilstrekkelig sikre og effektive.

Lykkes disse strategiene vil de føre til et helt annet behandlingstilbud enn de rent symptomlindrende medikamentene vi har i dag.

Alt utviklingsarbeid bygger på solid grunnforskning og klinisk forskning. En forutsetning for fremskritt er derfor samspill mellom de ulike aktørene. Internasjonal FoU-virksomhet er inne i en brytningstid, og dette har åpnet et mulighetsrom for forskningsgrupper og små, forskningsbaserte firma i Norge. De internasjonale aktørene søker samarbeid med slike miljøer, og vi har da en unik mulighet til å bidra til de sårt trengte fremskrittene. Norge og NTNU har blant verdens desidert beste forskningsmiljøer innen nevrovitenskap. Det og flere andre faktorer gjør at vi har forutsetninger for å gjøre betydelige bidrag.

Nansen Neuroscience Network ønsker å være en samlende kraft for norsk nevrovitenskap. Vi ønsker å sette norsk forskning og utvikling på dagsorden og å mobilisere det norske miljøet. På vårt møte i Oslo den 17. oktober spør vi derfor: Kan vi løse demensgåten? Og hvilken rolle kan Norge spille? Vi har samlet et knallsterkt felt for å svare på disse spørsmålene og kjøre debatt. Blant annet stiller NTNU sin egen Stig Slørdahl i panelet. Hele programmet kan ses på våre hjemmesider.

Vi ønsker også å stimulere til en debatt om disse temaene, blant annet ved å bruke Twitter. Du finner oss på @NansenNeuro. Vi ønsker dine innspill i diskusjonen. Merk dem med hashtag #demens2013.

Husk også å støtte opp om TV-aksjonen 20. oktober, som går til Nasjonalforeningen for Folkehelsen og deres demensarbeid.

Leave a Comment

Filed under Forskning, Meninger, Nervesystemet og hjernen, NTNUmedicine

Sukker + inflammasjon = sant?

Blogger: Eivind Samstadespevik_fotografGeirMogen-(

 

 

 

Immunforsvaret har sensorer som gjenkjenner inntrengere som bakterier og virus, men også skade på celler i kroppen. Aktivering av immunforsvaret gir inflammasjon, som har til hensikt å fjerne inntrengere og reparere skade. Inflammasjon kjennetegnes ved rødme, varme, smerte, og hevelse.

Inflammasjon må reguleres nøye, for dersom immunforsvaret overreagerer kan responsen i seg selv gi mer skade enn selve årsaken. Kronisk inflammasjon kobles blant annet til sykdommer som aterosklerose (åreforkalkning), overvekt, kreft, diabetes (sukkersyke) og demens.

cupcake

Er sukker den store synderen bak vår generasjons største helseutfordring? Foto: istockphoto

Kronisk inflammasjon kobles blant annet til sykdommer som aterosklerose (åreforkalkning), overvekt, kreft, diabetes (sukkersyke) og demens.

Et sentralt spørsmål for oss på Centre of Molecular Inflammational Research (CEMIR) er hvordan inflammasjon kan være så nært knyttet til så mange tilsynelatende forskjellige kroniske sykdommer.

Amerikaneren Dr. Robert Lustig er for tiden aktuell med boken “Fat chance – The bitter truth about sugar”, hvor han beskylder høyt inntak av sukker for å være den store synderen bak vår generasjons største helseutfordring, det metabolske syndrom1. Dr. Lustig, som er barneendokrinolog og til daglig arbeider med overvektige barn er kanskje mest kjent for sitt foredrag “Sugar: The bitter truth” på Youtube som nå er sett av over 3,5 millioner.

Flere med Lustig problematiserer den rådende oppfatning om at overvekt utelukkende skyldes for mye energi inn, og for lite energi ut2.

WHOs definisjon av metabolsk syndrom er insulinresistens, i tillegg til to eller flere av følgende; høyt blodtrykk (140/90), overvekt (BMI > 30), høyt kolesterol (TG > 1.7), eller økt utskillelse av protein i urinen (mikroalbuminuri). Det metabolske syndrom belaster helsevesenet med enorme kostnader, og er på verdensbasis blitt et større problem for folkehelsen enn underernæring.

Pasienter med metabolsk syndrom har høyere risiko for å få blant annet hjerteinfarkt og hjerneslag. I Norge er vi på ingen måte forskånet, og Samhandlingsreformen er et forsøk på å komme problemet til livs gjennom økt fokus på forebyggende helsearbeid.

Ved inntak av sukker må kroppen ta stilling til om energien skal brukes eller lagres. Sukker er en viktig kilde til energi – og det er derfor essensielt at vi til enhver tid har nok tilgjengelig. I overskudd vil det meste gå til lagring, og det er leveren som administrerer dette. I prosessen dannes det en rekke avfallsstoffer, blant annet urinsyre. Under normale forhold klarer kroppen å kvitte seg med urinsyren, men om det akkumulerer kan det dannes krystaller.

I første delen av mitt doktorgradsarbeid fant vi en mekanisme for hvordan slike krystaller aktiverer immunforsvaret. Immunforsvaret prøver nemlig å kvitte seg med krystallene, men får det ikke til (se video som viser en celleskål med immunceller som spiser (fagocyterer) urinsyrekrystaller). Cellene sender da ut et kraftig rop om hjelp, som aktiverer immunforsvaret ytterligere. Dette nødsignalet er tett regulert, for om det skyter over mål får vi en kronisk inflammasjon. Om dette manifesterer seg i et ledd får vi rødme, varme, smerte, og hevelse, kanskje bedre kjent som sykdommen urinsyregikt.

Leveren omdanner også sukker til fett for langtidslagring. Fettet fraktes som LDL (bedre kjent som “det dårlige kolesterolet”) i blodbanen, og ut til fettcellene våre. På veien setter det seg fast i åreveggen og danner grunnlaget for det vi kaller aterosklerose. Også her kan for mye kolesterol på ett sted føre til dannelse av krystaller, kolesterolkrystaller.

Vi fullfører for tiden et prosjekt hvor vi har sett på om kolesterolkrystaller aktiverer immunforsvaret på samme måte. Også her overreagerer nemlig immunforsvaret, og konsekvensen kan være at selve åreveggen, og ikke krystallene brytes ned. Dette kan gi et sår, som igjen kan gi en blodpropp. Og avhengig av hvor proppen sitter kan det gi et hjerteinfarkt eller et hjerneslag.

Målet med vår forskning er å bedre forståelsen for hvordan sykdom oppstår. Det pågår for tiden forsøk med immunhemmende medikamenter for å forhindre nettopp hjerteinfarkt og hjerneslag. For pasientenes del bør vi derfor kjenne sykdomsmekanismene så godt som mulig.

Men immunhemmende medikamenter angriper det metabolske syndrom i feil ende. Dersom det virkelig er sånn at sukker + inflammasjon = sant kan vi alle starte i den andre enden – nemlig med å kutte det daglige sukkerinntaket.

1.     Lustig, R. Fat Chance: The bitter truth about sugar. (Fourth Estate, 2012).

2.     Taubes, G. The science of obesity: what do we really know about what makes us fat? An essay by Gary Taubes. BMJ 346, f1050 (2013).

 

 

Den offisielle åpningen av NTNUs fire nye sentre for fremragende forskning SFF CEMIR_logovar mandag 10. Juni. CEMIR  er ett av disse sentrene. I vårt senter skal vi forske på nye mekanismer som setter i gang inflammasjonsresponser. Vi håper med dette å få kunnskap som kan peke på nye metoder for behandling og diagnostikk av sykdommer der inflammasjon spiller en avgjørende rolle. Du kan lese mer om CEMIR på http://www.ntnu.edu/cemir

I løpet av juni vil du få lese flere blogginnlegg fra CEMIR sitt forskningsmiljø.

30 Comments

Filed under Betennelse og immunsystemet, Forskning, Generell helserelevans, Hjerneslag, Hjerte-kar, NTNUmedicine, Stoffskifte og hormoner (metabolisme og endokrinologi)