Tag Archives: bildediagnostikk

Stipend fra Kreftforeningen: Nye prognostiske markører i brystkreft

 


I år delte Kreftforeningen ut 207 millioner kroner til kreftforskning. Jeg har mottatt et treårig stipend og dette muliggjør min forskning på nye prognostiske markører i brystkreft. En stor andel av Kreftforeningens midler er samlet inn gjennom innsamlingsaksjoner og donasjoner fra privatpersoner, så det er både en stor ære og et stort ansvar å gå i gang med dette arbeidet.

Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner i Norge, og en av 12 kvinner vil i løpet av sitt liv oppleve å få denne diagnosen. Brystkreft er ikke én sykdom, men en samling av ulike sykdommer, noe du kan lese mer om i dette blogginnlegget. Heldigvis er sannsynligheten for å bli helt frisk fra sykdommen stor. Takket være forbedret diagnostikk og behandling har overlevelsesratene økt fra 70 % til 90 % de siste 30 årene. Men det kan dessverre være vanskelig å forutsi hvilke pasienter som er blant de 10 % med dårligst prognose, og to kvinner med en tilsynelatende lik brystkreftdiagnose som mottar lik behandling, kan få helt ulikt utfall av sykdommen. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine

Trond Mohn med milliongave til Midt-Norge

NTNU og St. Olavs Hospital mottok i dag en svært verdifull gave fra Trond Mohn: Den vil bety mye for både forskning og diagnostisering av kreft. Gaven er en syklotron, til en verdi av ca. 40 millioner kroner.

– Det er en stor glede å gi, sier Trond Mohn, og fortsetter:
– Dette er en felles gave til NTNU og St. Olavs Hospital. Hvordan maskinen tas i bruk, er opp til forskere og leger – jeg gir ingen føringer der.

Nils Kvernmo, Trond Mohn, Gunnar Bovim og Stig Slørdah

Fra ventstre Nils Kvernmo, Trond Mohn, Gunnar Bovim og Stig Slørdahl. (Foto: Thor Nielsen)

Syklotron er en partikkelakselerator som produserer radioaktive stoffer til bruk i PET MR- og PET CT-undersøkelser.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Kreft, NTNUmedicine

Mye vil ha mer, men har vi godt av det?

Ole Solheim, overlege ved St. Olavs Hospital og professor ved NTNU, er kritisk til overdreven bruk av MR. Ikke alle funn av eksempelvis godartede svulster skal eller bør gjøres noe med, men hva betyr det for pasienten å fortsette å leve et vanlig liv med vissheten om at det er «noe» der?

fredagsforelesningen 5. desember snakket han om bruk og overdreven bruk av MR som diagnostisk verktøy.

Det har vært en rivende utvikling i bildekvalitet og en enorm økning av MR-bruk de siste 25 år. Norge er nå på europatoppen når det gjelder antall MR-maskiner per innbygger, men bildediagnostikk regnes fremdeles som en flaskehals for helsekøene.

MR av hjernen (MR caput) er hyppigste MR-undersøkelse i Norge og det tas nå årlig omkring 70 000 cerebrale MR-undersøkelser av ikke-inneliggende pasienter. Hva slags betydning har dette hatt for epidemiologi og behandling av svulster i sentralnervesystemet?

Forelesningen ble filmet og du kan se den i sin helhet her.

Leave a Comment

Filed under Forskning, Nervesystemet og hjernen

Sultne kreftceller

Blogger: Siver Moestue,
nestleder, MR Cancer-gruppen siver_profil

Ved å finne kreftcellenes svake punkter håper man å kunne utvikle ”magic bullets”, legemidler som oppsøker og dreper kreftceller mens de lar friske celler være i fred. Dette gir håp også for brystkreftpasienter.

Figur1

Figur 1: PET-scanning viser oss hvor i kroppen svulsten er lokalisert.

Brystkreft er den hyppigste kreftformen hos norske kvinner. Selv om prognosen er relativt god (ca. 75% av pasientene er i live 15 år etter at de fikk diagnosen), er det fortsatt et stort behov for å finne nye behandlingsmetoder for kvinner med spesielt aggressiv eller langtkommen sykdom. En mulighet kan være å angripe kreftcellenes unormalt store appetitt for ulike næringsstoffer.

En av tingene som skiller kreftceller fra friske celler er et unormalt stoffskifte. For å kunne vokse og dele seg trenger kreftcellene mye energi, men også byggesteiner som kan brukes til å produsere makromolekyler som DNA, proteiner og fettstoffer til cellemembranen. Allerede på 1920-tallet oppdaget Otto Warburg at kreftceller spiser store mengder glukose (druesukker) og omdanner denne til laktat (melkesyre).

Høres dette kjent ut? Det er kanskje fordi musklene i kroppen gjør akkurat det samme under anaerob belastning. Kreftcellenes lille vri på dette er at de lager melkesyre også når de har rikelig tilgang på oksygen.  Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine

Full trøkk på Forskningstorget i Trondheim

IMG_9972Idag gikk startskuddet for årets utgave av Forskningstorget i Trondheim, høstens vakreste eventyr for elever på 4.-7.trinn i grunnskolen! Her kan barn og unge få prøve seg som forskere for en dag, og få et innblikk i hva det vil si å jobbe som forsker. Det medisinske fakultet ved NTNU er i år sterkt representert med hele fire utstillinger, til stor begeistring fra elever og lærere som hadde møtt opp på åpningsdagen. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Forskning, Kreft, Nervesystemet og hjernen, NTNUmedicine, Studieliv

Magneter og medisin – Forskningstorget 19. og 20. september

– Hvordan bruke MR-bilder i kreftdiagnostisering?

 

Tekst: Linda Skjærvik (Kreftforeningen) og Hanne Strypet (NTNU)

magnetKan man bruke magneter til noe annet enn å henge barnetegninger på kjøleskapet eller binde sammen leketog? Hva med å finne en kreftsvulst?

Er du turgåer har du kanskje brukt et kompass en eller annen gang. Skal du lage deg et måltid hjemme, setter du kanskje på en induksjonskomfyr? Alt dette er magneter i hverdagen.

 

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, NTNUmedicine

Se inn i kroppen med ultralyd – Forskningstorget 19. og 20. september

Forskningsdagene

gutt og far ser på ultralydbilde på VscanPå standen kan du prøve det håndholdte ultralydapparatet Vscan, som er på størrelse med en mobiltelefon. Med denne kan legene se inn i kroppen din, for eksempel hvordan hjertet slår eller om urinblæra er full! Ultralydapparat sender ut lydbølger – ultralyd – som reflekteres tilbake til maskina som lager et bilde av innsiden av kroppen.

«Jakten på ultralydbølgene» er et nettbrettspill der du blant annet spiller en delfin og en båt, som skal fange fisk ved hjelp av lydbølger og ekkolodd. På standen kan du prøve ut spillet,  og det går også an å laste det ned hjemme.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, NTNUmedicine

Ny ultralydteknologi kan redde flere liv

Ultralydundersøkelse av nyfødt. Foto: Geir Mogen

Lasse Løvstakken og Siri Ann Nyrnes undersøker hjertet på et nyfødt barn (Foto: Geir Mogen).

Den nye ultralydteknologi viser blodstrømmen i hjertet med piler. Pilene gir mer detaljer og gjør det enklere for legene å sette riktig diagnose raskt hos nyfødte med hjertefeil.

Teknologien er utviklet av Lasse Løvstakken ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk ved NTNU, og i går (19. august) var han å se på NRK Dagsrevyen.

Gemini har også skrevet om den nye teknologien:

Leave a Comment

Filed under Forskning, Hjerte-kar

Teknologi for en bedre helse

Teknologi og bildeveiledet behandling står sentralt i fremtidens operasjonsrom. Målet er å gi enda bedre pasientbehandling – gjennom utvikling av ny medisinsk teknologi.

Tekst og foto: Kjersti Lunden Nilsen

Denne uken var det offisiell åpning av NorMIT (”Norwegian centre for Minimally invasive Image guided Therapy and medical technologies”), et samarbeid mellom Fremtidens Operasjonsrom ved St. Olavs Hospital/NTNU og Intervensjonssenteret ved Oslo Universitetssykehus. Det nye samarbeidet representerer en nasjonal infrastruktur for forskning og utvikling av bildeveiledet behandling, støttet av Norges Forskningsråd (se også det nye veikartet for forskning.)

Gruppebilde fra åpningen av NorMIT

Mekka for forskning på medisinsk teknologi:
Foran f.v: Siv Mørkved, St.Olavs Hospital, Torill A. Nagelhus Hernes, NTNU og Jan Gunnar Skogås, Fremtidens operasjonsrom
Bak f.v: Sigbjørn Smeland, Oslo Universitetssykehus, Per Kristian Hoel, Oslo Universitetssykehus, Petter Aadahl, St.Olavs Hospital, og Stig Slørdahl, NTNU

Samspill og fellesskap

Det unike samarbeidet ble behørig markert med fagsymposium om medisinsk teknologi og fanfare av NTNUs egen jazzprofessor Bjørn Alterhaug. Konferansier Paul Hellandsvik viste nettopp til jazzmusikeres evne til samspill og betydningen av det tverrfaglige samarbeidet som råder når solostemmer kommer sammen for å levere et samlet stykke musikk.

–          Veikartet er lagt opp, men vi vet ikke hvor vi skal, det trengs en nasjonal infrastruktur for dette og noen må bane vei. Her vil NorMIT spille en sentral rolle, fortalte forskningsdirektør Petter Aadahl ved St.Olavs Hospital.

Forskning og teknologiutvikling går hånd i hånd på det integrerte universitetssykehuset i Trondheim. Med den medisinske teknologien i fokus og Fremtidens Operasjonsrom i førersetet, har NTNU og St.Olavs Hospital sammen med Intervensjonssenteret  ved Oslo Universitetssykehus og SINTEF, etablert en nasjonal infrastruktur for bildeveiledet behandling. Nå satser de på å nå ut enda bredere internasjonalt. Noe forskningsdirektøren understreket betydningen av.

–          Vi klarer ikke å bli større i Midt-Norge, vi må samarbeide med flere aktører og da trenger vi en solid infrastruktur, deretter kan vi hevde oss internasjonalt, sa Aadahl i sin åpningstale.

Også Stig Slørdahl ved Det medisinske fakultet, NTNU fremhevet viktigheten av det nye nasjonale forskningssamarbeidet.

–          Infrastruktur blir stadig dyrere og mer komplisert. Vi er nødt til å samarbeide, og NorMIT skal så absolutt bidra til både kunnskap og helse for en bedre verden, sa Slørdahl på vegne av hele NTNU.

Stig Slørdahl snakker på åpningen av NorMIT

Dekan Stig Slørdahl ved Det medisinske fakultet

Ifølge Slørdahl er den strategiske plasseringen med integrert sykehus og campus midt i teknologihovedstaden Trondheim heller ingen bakdel når man nå skal gå i bresjen for å videreutvikle moderne operasjonsstuer og drive forskning og utvikling av medisinsk teknologi for bedre behandling av pasienten.

 

Fremtidens Operasjonsrom (FOR)

Representanter fra Oslo Universitetssykehus, St.Olav og NTNU, SINTEF, Norges Forskningsråd, Helse – og Omsorgsdepartementet og Trondheim kommune var tilstede på det to timer lange fagsymposiet om medisinsk teknologi i forkant av åpningen. Daglig leder av Fremtidens Operasjonsrom ved St.Olavs Hospital, Jan Gunnar Skogås, la særlig vekt på at eksperimentell kirurgi krever tverrfaglig innsats fra mange parter.

–          Et samspill mellom forskere, klinikere og industri er av avgjørende betydning når man skal utvikle metoder for bedre pasientbehandling, fortalte FOR-lederen.

Bruk av bildeveiledet behandling handler om å bruke bildeinformasjon fra medisinske avbildningsteknikker som ultralyd, MR og CT til å planlegge og utføre behandling, og til å veilede de kirurgiske instrumentene under en operasjon. Kommersielle aktører som Sony, Siemens og Olympus er noen av leverandører av det tekniske utstyret som kreves. De er også sentrale i den videre utviklingen av riktige kirurgiske instrumenter – og bruken av dem.

–          Da vi startet FOR i 2005 var det en rekke områder vi ønsket å sette fokus på, og disse er fortsatt like aktuelle den dag i dag, fortalte Skogås.

Moderne kikkhullsoperasjoner, karkirkurgi og ultraveiledet hjernekirurgi er alle eksempler på behandlingsmetoder som bruker moderne teknologi og krever oppdatert og sofistikert utstyr på operasjonsstuene.

 «Ved å slå sammen disse sentrene og at disse samarbeider vil NorMIT kunne bli et mekka for forskning på medisinsk teknologi» (Forskningsrådet i tildelingsbrevet)

Kommersiell industri

Ulike forsknings – og utviklingsprosjekter har blitt gjennomført og noen er fortsatt under utvikling. Fleksible bygg, ergonomisk lys, mindre kabler, simulering og robotkirurgi, ultralyd og flyttbart bildediagnostikkutstyr, telemedisin, er bare noen av områdene det forskes på. De kommersielle aktørene er med som partnere i mange av utviklingsprosessene.

–          Moderne operasjonsstuer i dag trekker veksler på den kommersielle industrien, sa Skogås og sammenlignet medisinsk teknologi med dagens mediebransje hvor produsenter og leverandører har gått sammen i den teknologiske utviklingen, for å komme fram til løsninger som gavner flere parter på en gang.

I tillegg kommer all logistikk og håndtering av pasientflyt. Effektivisering og organisering av selve sykehusdriften blir berørt når man innfører ny teknologi. Det samlede forsknings- og innovasjonsmiljøet i NorMIT bestående av Fremtidens Operasjonsrom (FOR) i Trondheim og Intervensjonssenteret i Oslo, vil få en sentral rolle i arbeidet med å koordinere den videre utviklingen på dette området.

 

Et mekka for medisinsk teknologi

Den nasjonale infrastrukturen NorMIT er i praksis moderne forskningslaber som utvikler og tester ny teknologi, nye metoder for klinisk behandling og nye medisiner. Det samlede forsknings – og innovasjonsmiljøet har med dette samarbeidet fått to noder, en i Oslo og en i Trondheim.

–       En seier ved St. Olav/NTNU vil være en seier for oss i Oslo, sa Erik Fosse fra Intervensjonssenteret.

IMG_8274 2

Erik Fosse fra Intervensjonssenteret har i samarbeid med St.Olav og NTNU vært sentral i arbeidet med å skaffe finansiering til NorMIT.

Fosse har sammen med Toril Nagelhus Hernes ved ISB /NTNU stått i bresjen for en omfattende søknadsrunde som endelig resulterte i 54 millioner fra Norges Forskningsråd. I tildelingsteksten ble det lagt vekt på at de to sentrene har en unik posisjon innen sine områder.

–       «Ved å slå sammen disse sentrene og at disse samarbeider vil NorMIT kunne bli et mekka for forskning på medisinsk teknologi» heter det i den internasjonale evalueringen og tildelingen fra Forskningsrådet.

Også SINTEF er tungt inne i samarbeidet. Partene i Oslo og Trondheim har nå et mål om å bli et nasjonalt nettverk på sikt. Ifølge Fosse må de ta IKT på alvor, og følge med på den teknologiske utviklingen.

–       Det er ingen grenser for hva vi kan gjøre i medisinen, hvis vi bruker teknologien riktig, fortalte han til en lydhør forsamling.

Med etableringen av NorMIT vil et samlet forsknings – og innovasjonssenter i Oslo og Trondheim flytte grenser for operative metoder og medisinsk behandling.

Leave a Comment

Filed under NTNUmedicine

3D ultralydbilder av blodstrøm kan gi bedre forståelse av hjertesykdom

Blogger: Lasse Løvstakkenlasse løvstakken

 

 

 

Norges forskningsråd har delt ut midler til fri prosjektstøtte til medisin, helse og biologi (FRIMEDBIO). Dette er midler som det er stor konkurranse om nasjonalt, og det er derfor kun de aller beste nasjonale prosjektene som får støtte. Det medisinske fakultet, NTNU fikk støtte til hele tre unge forskertalenter, tre forskerprosjekter og to post doc stipend. I dette blogginnlegget kan du lese om prosjektet til Lasse Løvstakken som fikk støtte til FRIPRO støtte som ungt forskertalent til prosjektet «Three-dimensional ultrasound vector-flow imaging for improved diagnosis and understanding of cardiac disease».

Leonardo da Vincis fremstilling av aortaklaffen i venstre hjertekammer

Leonardo da Vincis fremstilling av blodstrøm gjennom aortaklaffen (detalj av RL19116 recto, Courtesy of The Royal Collection 2002, Her Majesty Queen Elizabeth II)

Hjertet og blodets bevegelse har fasinert mennesket i århundrer. Samspillet og betydningen av blodtrykk og blodstrøm for hjertets funksjon ble tidlig undersøkt av Leonardo da Vinci i starten av det sekstende århundre. I en serie med skisser og manuskript som nå befinner seg i de kongelige samlinger ved Windsor i London, beskriver blant annet da Vinci i detalj hvordan blodet skyter fart ut av hjertets venstre hovedkammer gjennom aortaklaffen, hvor en sirkulær strømning oppstår og utøver en kraft han postulerer er delaktig i aortaklaffelukking. da Vinci beskrev også hvordan dette kunne studeres in vitro, altså utenfor kroppen, ved bruk av en glassmodell. Disse beskrivelsene har man senere observert in vivo (inne i kroppen) ved hjelp magnetisk resonsavbildning (MRI).

Vi vet at blodstrømmens bevegelse i hjertets for- og hovedkamre er sterkt koblet til hjertets anatomi og funksjon, men man vet i dag lite om sammenhengen mellom detaljene i blodstrømsmønstre (hvordan blodet beveger seg inne i hjertet) og ulike typer hjertesykdom.

Ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk (ISB) her ved NTNU har vi startet et prosjekt hvor vi skal undersøke om en nøyaktig måling av de detaljerte blodstrømsmønstre kan inneholde informasjon som er viktig ved diagnose av hjertesykdom. Ved å avdekke disse sammenhengene kan man oppnå en sikrere diagnose på et tidligere stadie av sykdommen.

Ultralydundersøkelse av nyfødt. Foto: Geir Mogen

I dag finnes det ingen avbildningsteknikk som er egnet for undersøkelse av detaljerte blodstrømsmønstre i hjertet hos foster, nyfødte eller barn. Her undersøker Lasse Løvstakken og Siri Ann Nyrnes hjertet til et nyfødt barn (Foto: Geir Mogen).

I prosjektet skal vi utforske utfordringer innen diagnose av hjertefunksjon hos voksne (f.eks. diastolisk hjertesykdom), samt ved kompliserte hjertefeil hos nyfødte (f.eks. Fallot’s tetrade). Prosjektet er utfordrende både teknisk og klinisk, og innebærer utvikling, validering og utprøving av ny teknologi, samt pasientstudier i Norge og Canada.

Ved bruk av magnetisk resonansavbildning (MRI) har man vist imponerende visualiseringer av blodstrøm i voksenhjerter. Men dette er en meget tidkrevende metode som ikke er velegnet for rutineundersøkelser eller større pasientstudier. Det finnes i dag ikke noen avbildningsteknikk egnet for rutineundersøkelse som kan gi denne informasjonen generelt sett. Det finnes heller ingen avbildningsteknikk som er egnet for undersøkelser av foster, nyfødte eller barn.

Vårt mål er å utvikle ultralydavbilding for effektiv og nøyaktig tredimensjonell måling av detaljerte blodstrømsmønstre. Denne teknologien vil vi bruke til å avdekke sammenhenger mellom hjertesykdom og blodstrøm. Teknologien vil bygge på nylig arbeid rundt såkalt todimensjonell vector-flow imaging utviklet i ultralydgruppen ved ISB, hvor vi unngår begrensninger i dagens ultralydmetoder som bare gir en endimensjonell måling.

Her er et eksempel på dette for en nyfødt med en ventrikulær septumdefekt. Blodstrømmen kan sammenlignes med en jetstrøm fra venstre til høyre hovedkammer. Vår nye teknikk gjør det mulig å direkte måle både jetstrøm og de sirkulære blodstrømsmønstre som i dette tilfellet følger i høyre hovedkammer.

bildet viser forskjell mellom fargedooppler og vector-flow-avbildning

Et eksempel på todimensjonell avbildning av kompliserte blodstrømsmønstre i en nyfødt med en ventrikulær septumdefekt (VSD)

Et hull i skilleveggen mellom ventriklene gjør at blod feilaktig går fra venstre til høyre ventrikkel når det skal transporteres ut aorta. Bildet til venstre er konvensjonell farge-Doppler teknikk som endimensjonelt kan måle blodstrømshastigheter som går rett opp eller ned. Bildet til høyre viser en ny teknikk utviklet ved ultralydgruppen ved ISB, NTNU som måler blodstrømmens bevegelse i to dimensjoner. I dette eksempelet viser pilene retningen til blodet og lengre/større piler tilsvarer høyere hastigheter. (LV: Left ventricle, RV: right ventricle, LVOT: Left ventricular outflow tract, VSD: Ventricular septum defect.)

Leonardo da Vinci var langt fremme for sin tid, og flere av hans funn har hatt betydning for utvikling av medisinfaget. Uten sammenligning for øvrig, så har vi forventninger om at resultatene i prosjektet vil gi ny viten om sammenhengen mellom blodstrøm og hjertesykdom, ny medisinsk avbildningsteknologi, og forhåpentligvis ny diagnostisk informasjon som kan brukes i det fremtidige helsevesen.

Referense:
– da Vinci L. Quademi d’Anatomica II . 1513:9.

Leave a Comment

Filed under Forskning, Hjerte-kar, NTNUmedicine