Tag Archives: barn og unge

Ungdommens forskernatt 2016

UF

Under Ungdommens forskernatt får videregåendeelever mulighet til delta på forskingsaktiviteter tilpasset dem. Realfagsbygget fylles med spennende utfordringer, og fra Det medisinske fakultet vil ungdommene møte Karoline Krane-Gartiser på stand med «dingser» som kan være nyttige i arbeidet med psykiske lidelser. Håvard Kallestad og Marianne Tevik Singstad vil holde foredrag om henholdsvis søvn og ungdommers grenser, og i tillegg er det mulig å delta på 46 andre aktiviteter fra forskjellige forskningsmiljøer ved NTNU.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Forskning, NTNUmedicine

Forskningsdagene 2016 – Vi er der!

Hva kan teknologien hjelpe oss med i fremtiden? Hvor mye ønsker vi egentlig å vite om oss selv gjennom genforsking? Søvn – hva er myter og hva er fakta? Kan dingser hjelpe oss å forstå psykiske lidelser? Hvor går ungdommers grense? Hva har et protein med brystkreft å gjøre? På Det medisinske fakultet forsker vi på mye mellom himmel og jord, og under årets Forskningsdager benytter vi sjansen til å vise frem en liten, men interessant, brøkdel av arbeidet vårt.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, NTNUmedicine

Er det verdt å investere i helsefremming?

Bloggere: Siri Bakken, professor ved Fakultet for arkitektur og billedkunst, Gøril Thomassen, professor ved Det humanistiske fakultet og Trine Moholdt, forsker ved Det medisinske fakultet. Helsefremming

Alle er representanter i ledergruppen for NTNU Helse.

 

For å forbedre og opprettholde helsa vår, er vi avhengig av samarbeid på flere samfunnsområder. Vår velstand har gitt oss nye helseutfordringer, og vi ser en økning i hele verden i forekomst av livsstilsykdommer som kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes, lungesykdommer og psykiske lidelser. Denne økningen har sammenheng med at vi lever lengre, men også hvordan vi lever livene våre, med mindre fysisk aktivitet, dårlig kosthold, mer individualisering, og flere og nye psykiske belastninger. For å sette søkelys på hvordan vi kan tilrettelegge for god helse i befolkningen, må vi inkludere oppveksten til barn og unge, by- og bomiljøutvikling, hvordan våre fysiske omgivelser kan gi økt livskvalitet, hvordan helsetjenestene fungerer og belyse hvordan enkeltindividet kan ta større ansvar for sin egen helse. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Andre, Forskning, Meninger

Vi søker friske, normalvektige barn og ungdom

Blogger:  Mansoureh Hosseini,
Idrettsfysiolog ved Insitutt for sirkulasjon og bildediagnostikk

 

jente og gutt syklerHar du barn eller ungdom i alderen 7 til 16 år? Jeg og kollegene mine ved det medisinske fakultet ved NTNU og St. Olavs Hospital ønsker deres deltakelse som kontrollgruppe i en forskningsstudie.

Forskningsprosjektet, som undersøker treningseffekten hos barn med overvekt, søker nå friske, normalvektige barn og ungdom for å sammenlikne resultatene. Prosjektet har startet og deltakere inkluderes fortløpende. Prosjektet innebærer to besøk ved St. Olavs Hospital og vi tester for eksempel kondisjon, hjerte- og blodkarfunksjon, kroppssammensetning, tar blodprøver etc.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Generell helserelevans, NTNUmedicine

Vil du delta i studie om trening og kosthold for barn og ungdom?

Blogger: Mansoureh Hosseini,
idrettsfysiolog

jente og gutt syklerForskere på det medisinske fakultet ved NTNU og St. Olavs Hospital ønsker å undersøke hvordan ulike treningsmetoder og/eller kostholdsendringer påvirker hjertefunksjonen til overvektige barn og ungdom i alderen 7-16 år.

I tillegg ønsker vi å undersøke hvordan de ulike treningsmetodene påvirker kjente risikofaktorer for hjerte og karsykdom som blodtrykk, blodsukker og kolesterol.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, NTNUmedicine, Stoffskifte og hormoner (metabolisme og endokrinologi)

Professor emerita Ann-Mari Brubakk utnevnt til Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden.

Gruppebilde1_web

Stolte kolleger ved NTNU og St.Olavs Hospital hedrer professor emerita Ann-Mari Brubakk under middagen på Lian Restaurant mandag kveld.

H.M. Kongen har utnevnt professor emerita Ann-Mari Brubakk ved Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer til Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden.

Hun får utmerkelsen for sin årelange innsats for nyfødtmedisin.

Vi gratulerer Brubakk med utnevnelsen!

Mandag kveld ble hun hedret av kolleger ved NTNU og St.Olavs Hospital under en høytidelig markering ved Lian Restaurant i Trondheim. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Forskning, NTNUmedicine

Hva er felles med islaging, hukommelse, kondis, DNA, ansiktsmaling og vafler?

bilde_HUNTÅpenDagHvordan måler forskere kondisen din? – Kan vi  lage is uten kjøleskap? – Hva innebærer en hukommelsestest? – Vil kroppsidealer alltid avvike fra hvordan vi er? Hvordan ser en biobank ut? – må vi fylle ut spørreskjema eller er det greit når vi svarer i telefon? –  Hvordan isoleres DNA? – Er trening bra for helsa di?

Det er Forskningsdagene, det er 30-årsjubileum for Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), og det er fest!  Vi ønsker å presentere et utvalg av forskning som foregår med HUNT og skape begeistring for HUNT og helseforskning.

Du kan være med og sjonglere eller få ansiktet malt i tillegg, og det er salg av kaffe og vafler / kake, der Levafro donerer overskuddet til barnesykehuset i Levanger.

Da vet du hva som er felles med islaging, hukommelse, kondis, DNA, ansiktsmaling og vafler, men også bokforfatter, kroppsidealer, vafler, biobanker, QR-koder og kaffe!

Velkommen til en dag fylt av opplevelser om Nord-Trøndelag og helseforskning!
Les mer på www.ntnu.no/hunt/jubileum

Leave a Comment

Filed under NTNUmedicine

CEMIR drev vaksinekontor på Bamsesykehuset på Forskningstorget

Signe ÅsbergBlogger: Signe Åsberg,
PhD-stipendiat hos Senter for Molekylær Inflammasjonsforskning (CEMIR)

 

Hvorfor er vaksinasjon så viktig? Hva skjer inni kroppen når du tar en vaksine og hvorfor gjør det at vi ikke blir syke? Hvorfor må vi ta så mange vaksiner?

Disse og enda flere spørsmål forsøkte vi ved vaksinekontoret å svare på som en del av Bamsesykehuset på Forskningstorget. Vaksiner har reddet flere liv og forhindret mer alvorlig sykdom enn noen annen medisinsk oppfinnelse. WHO oppgir at mellom 2 og 3 millioner liv reddes hvert år på grunn av vaksinering. Paradoksalt nok har effektive vaksinasjonsprogram gjort infeksjonssykdommer så sjeldne at mange ikke lenger ser viktigheten av vaksinering. Dette fører til at «gamle» sykdommer som de fleste av oss bare kjenner fra historiebøkene, som polio, meslinger og difteri, har fått et comeback.

Virus og bakterier i kosebamseform

Bak fra venstre: vannkopper (chickenpox på engelsk), gjærcelle (som ofte brukes til å lage vaksiner) og forkjølelse. Foran: diare (i brunt!) og influensavirus.

Continue reading

1 Comment

Filed under Betennelse og immunsystemet, Forskning, Infeksjoner

Spør en forsker: Hva gjør adskillelsestraume med barnehjernen?

TuridSBergNielsen_WEBBlogger: Turid Suzanne Berg-Nielsen

 

 

 

Spørsmål

Jeg er psykolog og jobber i barnevernet. Det jeg lurer på er om dere har noen gode referanser fra forskning på hva stress og adskillelse fra foreldre gjør med hjernen? Da tenker jeg spesielt på små barn som blir tatt bort fra hjemmet på grunn av for eksempel omsorgssvikt. Det virker som det er lite forståelse på dette området for hva et adskillelsestraume gjør med barnehjernen. Barnet blir ofte plassert akutt, kanskje noen uker, for så å tilbakeføres til hjemmet igjen eller videre til fosterfamilie/ungdomshjem.
Takknemlig for svar!

Svar

Liten gutt strekker hendene. Illustrasjon: Photos.com

Barn som utsettes for mye stress tidlig i livet, takler dårligere stress senere i livet. Illustrasjon: Photos.com

Du stiller et svært interessant spørsmål! Du spør om noe som ligger helt i front av der hvor forskningsfeltene befinner seg. Derfor er det også litt vanskelig å svare kort og enkelt. Det finnes dessverre ikke én eller noen få enkeltstudier som kan gi svar. Spørsmålet omfatter jo fagområder som stressforskning, hjerneforskning, tilknytningsforskning og traumeforskning.

Noe kan imidlertid sies: Resultater av svært mange studier innen disse fagområdene de siste 15 årene peker entydig i denne retning:

  1. Stress tidlig i livet hindrer dannelsen av reseptorer i hjernen som trengs for å bygge ned skadelig høye nivå av stresshormoner. Det betyr at hvis et lite barn utsettes for mye stress tidlig i livet, takler det stressreaksjoner dårligere senere. Man blir ganske enkelt mer stressbar, noe som igjen henger sammen med både psykisk og fysisk uhelse gjennom livet.
  2. Adskillelse fra foretrukken tilknytningsperson kan utgjøre en betydelig stressfaktor for små barn.

En som er god på å løfte frem noen overordnede perspektiver på implikasjonene av stress på småbarn i et livsløpspespektiv er professor Jack Shonkoff ved Harvard University. Du kan jo begynne med artikkelen hans: The lifelong effects of early childhood adversity and toxic stress. På nettet finner du mange gode foredrag av ham også.

Lykke til videre med jobben og formidlingen av faget til andre!

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Generell helserelevans, Nervesystemet og hjernen, NTNUmedicine, Spør en forsker

Barneverntilsynets rolle – vaktbikkje eller veileder?

Gro Ulset

Blogger: Gro Ulset

 

 

Lovverket vårt skal sikre at barn og unge som bor i barneverninstitusjon i størst mulig grad har et normalt liv. Institusjonen er å forstå som deres hjem den tiden de bor der; det betyr at deres omsorgssituasjon og integritet skal ivaretas på en god måte.

«Barneverntilsynet skal kontrollere og påse at barneverninstitusjonene drives i samsvar med lover, forskrifter og retningslinjer. Det som imidlertid er uklart er hvor langt denne kontrollfunksjonen strekker seg.»

Barneverntilsynet skal kontrollere og påse at barneverninstitusjonene drives i samsvar med lover, forskrifter og retningslinjer. Det som imidlertid er uklart er hvor langt denne kontrollfunksjonen strekker seg. Skal tilsynet også veilede og lære opp barneverninstitusjonene? Det er også verdt å stille spørsmålet om en for tett relasjon mellom tilsynet og ansatte ved institusjonene kan komme i veien for tilsynets rolle som uavhengig klageinstans for beboerne.

Illustrasjonsbilde: Norges lover

Illustrasjonsbilde

Det er Statens helsetilsyn som har overordnet faglig ansvar og tilsyn med barneverninstitusjonene i landet. Det betyr at de skal utøve myndighet i samsvar med barnevernloven og gjeldende forskrifter tilknyttet denne. Fylkesmannen har, på sin side, ansvar for å utføre tilsyn med institusjonene.

Føringene for tilsynet med barneverninstitusjonene ligger i   Lov om barneverntjenester, Forskrift om tilsyn med barn i barneverninstitusjoner for omsorg og behandling, Forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon , Forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner og FNs konvensjon om barns rettigheter.

Hovedformålet med dagens regelverk er å sikre at barn og unge som bor i barneverninstitusjoner i størst mulig grad får leve slik andre barn og unge på samme alder gjør. Formål og krav til tilsyn defineres i formålsbestemmelsen i tilsynsforskriftens § 2. Den sier at tilsynet skal påse at lover og regelverk blir fulgt, at barna får forsvarlig omsorg og behandling i institusjonen og at de blir behandlet hensynsfullt og med respekt for den enkeltes integritet.

(…) tilsynsrepresentanter fra ulike fylker arbeidet ut i fra noe ulike rolle- og funksjonsforståelser.

Oppmerksomheten til tilsynet skal være rettet mot alle forhold som har betydning for barnas utvikling, trivsel, velferd og rettssikkerhet.  Ved besøk på barneverninstitusjoner skal Fylkesmannens tilsyn blant annet se etter om forutsetningene for oppholdet til det enkelte barn eller ungdom følges opp. De skal vurdere beboernes omsorgssituasjon samt påse at det enkelte barn eller den ungdoms personlige integritet blir ivaretatt. Videre skal de undersøke og vurdere både institusjonens bruk av tvang overfor beboere samt eventuelle fremsatte klager (på bruk av tvang) fra beboeres side. Mye av innholdet i tilsynets oppgaver overfor institusjonene er altså å kontrollere dem for å påse at beboernes situasjon er god, at de får forsvarlig omsorg og at deres rettigheter ivaretas.

Både i lovens beskrivelse av de formål og krav som gjelder ved tilsyn, samt i betydningen av ordet tilsyn, er det naturlig å tolke kontrollfunksjonen som fremtredende. Men hvordan tolker fylkesmannens tilsyn selv sin rolle overfor institusjonene? Hvilket virke utøver de i praksis?

I studien «Håndtering av tvang i barneverninstitusjoner – ansattes, lederes og tilsynets perspektiver» fant vi at tilsynsrepresentanter fra ulike fylker arbeidet ut i fra noe ulike rolle- og funksjonsforståelser. Utvalget informanter var begrenset, men uttalelser viste likevel noen interessante forskjeller her. Noen ga  uttrykk for en forståelse av at  tilsynet skulle bedrive både kontroll og veiledning opp mot barneverninstitusjonene.  Andre  hadde en klar oppfatning   av at tilsynet kun skulle bedrive kontroll, og at veiledning ikke falt inn under deres ansvarsområde og arbeidsoppgaver.

(…) hva gjør en iøynefallende tett relasjon mellom tilsynspersonene  og  personalet i barneverninstitusjonen  med barna og ungdommenes oppfatning av tilsynet? De stiller seg naturlig nok spørsmål om hvem de egentlig er der for.

Det som står beskrevet i § 7 «Tilsynsmyndighetens arbeidsoppgaver» i tilsynsforskriften er rettet inn mot å ivareta barnets rettssikkerhet, beskytte barnet ved å påse/kontrollere at institusjonen følger lover, forskrifter og retningslinjer samt de oppgaver som er pålagt den med hensyn til formål med – og vilkår for – barnets opphold. Temaet «tilsynsmyndighetens rolle» er i denne forbindelse viktig å se nærmere på, dersom det er slik at tilsynet ofte veileder og instruerer institusjonene like mye som de kontrollerer dem. En slik funksjon eller rolle fremgår ikke klart av beskrivelsene i ovennevnte forskrift. Likevel kan en tenke seg at det i praksis er vanskelig å skille mellom kontroll og veiledning, og at det vil være naturlig også å søke å «lære opp» i forbindelse med tilsyn og kontroll.

På den andre siden; hva gjør en iøynefallende tett relasjon mellom tilsynspersonene  og  personalet i barneverninstitusjonen  med barna og ungdommenes oppfatning av tilsynet? De stiller seg naturlig nok spørsmål om hvem tilsynet egentlig er der for. Spesielt med tanke på spørsmål som har med barnas og ungdommenes reelle rettssikkerhet og medvirkning under opphold i institusjon er dette viktige problemstillinger å ta tak i. Tvangsprotokollens oppbygning og utfordringer med hensyn til klagepraksis, som jeg tidligere har drøftet i et innlegg på forskning.no, er også nødvendig å se nærmere på i denne forbindelse.

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Forskning, Meninger, NTNUmedicine