Tag Archives: baby

11 råd ved barnehagestart

May Britt DrugliBlogger: May Britt Drugli

 

 

 

Se videointervju nederst i saken

Det er like før mange norske ettåringer kommer til å oppleve en radikal endring av sin hverdag. Fra å ha vært sammen med mor og/eller far, skal barnet venne seg til å være uten tilgang på sine foreldre i mange timer av gangen, bli kjent med mange nye voksne og barn, samt venne seg til nye omgivelser, nye leker og nye rutiner. Siden over 80 % av alle ettåringer nå er i barnehage, er dette i ferd med å bli en normal del av den norske barndommen. Det er allikevel viktig å huske at for det enkelte lille barn, kan det å begynne i barnehage være en krevende overgang. Da trengs det forståelsesfulle voksne både hjemme og i barnehagen som har kunnskap om små barns behov.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Forskning, Meninger, NTNUmedicine

30 år med forskning på små babyer og lav fødselsvekt

Liten gutt strekker hendene. Illustrasjon: Photos.comFor tretti år siden startet det første forskningsprosjektet om såkalte Small-for-gestational-age (SGA) ved Institutt for samfunnsmedisin (ISM) , NTNU, Trondheim. På samme tid ble en annen studie av premature med fødselsvekt < 1500 g (VLBW) satt i gang ved Institutt for laboratoriemedisin, kvinne- og barnesykdommer, NTNU.

Forskerne ved ISM mottok $ 686,000 from 1. juni 1984, og dette var den første avtale i sitt slag om eksterne midler for Det medisinske fakultet. På oppdrag av the National Institute of Child Health and Human Development (NICHD) og i et samarbeid med Uppsala universitet og Universitetet i Bergen, planla og gjennomførte Det medisinske fakultet en detaljert studie på mødre gjennom svangerskap og fødsel. Et utvalg av barna ble fulgt opp det første året etter fødselen og opp til 5 år gjennom en ny avtale med NICHD.

Et stort datasett er nå tilgjengelig som kan analyseres for å gi svar på både longitudinelle og tverrsnittsspørsmål. I tillegg til kliniske data og informasjon om utvikling, helse, atferd og ferdigheter hos barna finnes det et stort antall prøver lagret i en moderne biobank. Prøvene ble samlet inn gjennom svangerskapet og rundt fødselen, og kan bli brukt til forskningsformål.

I nyere tid gjennomførte professor Ann-Mari Brubakk og professor Jon Skranes (NTNU) datainnsamling ved 14-15 og 19-20 årsalderen fra omtrent 230 personer som er deltaker i denne studien. Her ble det samlet inn kliniske data, opplysninger om fysisk utvikling, mentale ferdigheter, utdanning og psykiatriske lidelser og symptomer. Det ble også tatt MR av hjernen ved begge anledninger. Disse unge voksne er nå inne til en ny oppfølging ved 26 års alder.

Nå arrangeres det et internasjonalt seminar for å markere 30 år med NICHD Scandinavian Successive Small for Gestational Age (SGA) Births Studien, hvor man vil rette blikket framover til nye forskningsmuligheter. Mange av forskerne som har vært involvert gjennom årene vil være med som foredragsholder og deltakere.

Seminaret avholdes 16-17 juni 2014, og arrangeres av Institutt for samfunnsmedisin.
Program finnes på http://www.ntnu.no/ism/sgaseminar
Flere opplysninger om SGA studiene finnes på (engelsk): http://www.ntnu.no/ism/forskning/sga

Professor Geir W. Jacobsen har vært prosjektleder for SGA studien siden 1998 og vil være vertskap.

For påmelding, vennligst kontakt: Guri.Helmersen@ntnu.no

 

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Forplantning og fødsel, NTNUmedicine

Det første møtet – ultralydundersøkelse i svangerskapet

Kari Williamson

Blogger: Kari Williamson

 

 

 

 

Man ligger der med gel på magen og titter mot ultralydskjermen. Der er han, det lille nurket som skal komme om fire-fem måneder. Følelsene, spørsmålene, gledene og bekymringene strømmer på, og jordmor nikker forståelsesfullt.

Det er vel slik vi ser for oss opplevelsen av den første ultralydundersøkelsen som tilbys alle gravide kvinner ved 18 svangerskapsuker. Det ligger mye medisinsk og teknisk forskning bak denne halvtimen, men hva med det menneskelige aspektet? Hva med den gravide og hennes partner? Hvordan opplever de dette møtet?

Ultralyd tilbys alle gravide kvinner i uke 18 av svangerskapet.

Det har jordmor Liv Øyen ved NTNU og Nasjonalt senter for fostermedisin ved St. Olavs Hospital, sett nærmere på. Etter nesten 30 år som jordmor og rundt 14 år som ultralyd-lærer, har møtene med gravide kvinner og deres partnere blitt mange. Noen sentrale spørsmål har dukket opp:

  • Hva er egentlig en ultralydundersøkelse i svangerskapet?
  • Hvordan bør den gjøres? Hva skal formidles?
  • Hva synes de gravide kvinnene selv om tilbudet de får ved 18 uker?

Medisin og menneske

Ultralydundersøkelsen tilbys først og fremst av medisinske grunner. I informasjonsbrosjyren fra Helsedirektoratet om ultralyd i svangerskapet (pdf), står det at undersøkelsen er en gjennomgang av foster og livmor for å få informasjon om fosterets alder, antall fostre, morkakens plassering, og fosterets anatomi og utvikling.

Men spør du vordende foreldre om ultralydundersøkelsen, så er det ikke dette de er opptatt av. De vil vite om alt er som det skal, men det er selve opplevelsen av å se barnet sitt for første gang som de snakker om. Det er faktisk et nytt liv der inne, noen skal bli foreldre.

Øyen har intervjuet åtte gravide kvinner som del av sin masteroppgave, og svarene tyder på at de ønsker at jordmor skal vise forståelse for hvor sterkt dette møtet egentlig er. De ønsker seg også en dialog – ikke bare en enveisstrøm av tekniske, medisinske data. De ønsker rett og slett å bli møtt som mennesker, som en familie.

Dette høres kanskje vanskelig å få til på knappe 30 minutter, men Øyen tror det egentlig ikke skal så mye til. Kjernen er at hvis du ser menneskene som kommer til deg, og de føler seg sett, så har du tatt hensyn til akkurat dem.

Dette er noe Øyen ønsker å bringe inn i ultralydutdanningen for jordmødre blant annet gjennom Tor-Johan Ekelands teori om terapeutisk kommunikasjon. Den går ut på at kommunikasjon og informasjon ikke er det samme. For virkelig å kommunisere må det være en relasjon tilstede.

Ultralydbilde av en hånd.

Målet for Øyen, er å utdanne levende jordmødre som er opptatte av parene som kommer og setter menneskene først, i stedet for et ensidig fokus på teknikken. «Det viktigste er å knytte bånd mellom mor, far og barn. Det er det som står i høysetet,» som en av de gravide i undersøkelsen sa.

Tross alt heter det jo svangerskapsOMSORG.

Leave a Comment

Filed under Forplantning og fødsel, Forskning, NTNUmedicine