Spørsmål:
Det jeg egentlig forøker å finne svar på er: Hvor mye energi bør man legge i et forsøk på å hindre en ukjent reduksjon i livskvalitet etter en operasjon?
(Illustrasjonsbilde: iStock)
Jeg er en mann på 58 år som har fått påvist prostatakreft med Gleasonscore på 7. Hvilken type behandling jeg skal få er ikke besluttet. Jeg vurderer operasjon på en renomert høyvolum-institusjon i utlandet som et aktuelt alternativ. Jeg kjenner på en usikkerhet knyttet til resultater og kvalitetsvariasjon i helsevesenet. Å få et bedre beslutningsgrunnlag er blandt de største utfordringene jeg har i min situasjon og resultatene av deres prosjekt for å kartlegge livskvalitet etter prostatabehandling vil være svært interessante.
Selv om resultatene av deres forskningsprosjekt ikke foreligger ennå, kan dere si noe om hvilke institusjoner som tilhører det dere kaller “høyvolum-institusjonene” her i landet, samt deres forskningsresultater sammenlignet med øvrige sykehus?
Hva er kriteriene for å karakterisere en nervebesparende operasjon som vellykket: At man klinisk sett kan få ereksjon, at man kan penetrere partner med en gitt frekvens eller at man kan oppnå orgasme ved samleie?
Det jeg egentlig forøker å finne svar på er: Hvor mye energi, penger og bekymringer bør jeg legge i et forsøk på å hindre en ukjent reduksjon i livskvalitet etter en forhåpentligvis helbredende behandling? Eller bør jeg heller innstille meg på å forsone meg med at livet og livssituasjonen forandrer seg uansett?
Svar fra: Karol Axcrona,
Professor ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin
Spørsmålene dine er godt formulert og vesentlige. Resultatene våre ved St. Olavs Hospital med tanke på bivirkninger etter radikal prostatektomi er som du nevner ikke klare ennå. Høyvolumsentra i Norge er Oslo universitetssykehus (OUS), Haukeland universitetssykehus (HUS) og St. Olavs Hospital. Ved Oslo universitetssykehus opereres årlig 550 pasienter med radikal prostatektomi, ved Haukeland universitetssykehus opereres omtrent 200, mens det opereres rundt 300 ved St. Olavs Hospital.
Såkalte frie reseksjonsflater er et kvalitetsmål. Frie reseksjonsflater betyr at det ikke foreligger noen kreftceller på overflaten av prostataen som er tatt ut. Dette vil si at risikoen for tilbakefall i grunnsykdommen er betydelig mindre. Når det gjelder dette ligger St. Olavs Hospital og OUS på topp i Norge og på linje med de beste sykehusene internasjonalt.
Når det gjelder bivirkningene inkontinens (vansker å holde på vannet) og impotens (vansker med ereksjon) viste de siste nasjonale data (2008 – 2009) at det ikke var noe forskjell på forekomst av disse bivirkningene ved lav- og høyvolumsentra. Samtidig er det grunn til å tro at det også er en forskjell på høyvolum og lavvolumsentra når det kommer til disse bivirkningene. Men vi vet som sagt ikke hvordan status er per idag, da det ikke foreligger noen vitenskapelige tall.
Et kriterium for en vellykket nervesparende operasjon er at pasienten er kontinent og potent. Med potent regner man som regel at ereksjonen er tilstrekkelig god for å kunne penetrere.
Jeg forstår dine avrundende spørsmål meget godt. For en mann på 58 år vil jeg anbefale å legge ned energi i spørsmålet hvor du ønsker å bli behandlet. Jeg mener at et høyvolumsenter som St. Olavs Hospital er et meget trygt sted å bli behandlet, og at dette sykehuset er et sted jeg selv kunne valgt for en slik opererasjon.