Av Kristin Haugen, PhD-student ved Institutt for helsevitenskap, NTNU i Gjøvik og Håkon Johansen, geriatrisk sykepleier, medlem av Rådet for sykepleieetikk.
Helsearbeidere og pasienter er noen ganger venner på sosiale medier. Det kan viske ut helsearbeiderens grensen mellom å være profesjonell og privat.
Mange helsearbeidere bruker mye tid på sosiale medier. Noen blir venner her med sine pasienter. – Ikke greit, fordi det kan true profesjonaliteten som trengs i utøvelsen av yrket, mener artikkelforfatterne. (Illustrasjonsbilde: Colourbox)
Reiduns ektefelle, Karstein, ble rammet av hjerneslag 48 år gammel. Nå er han pasient på sykehjemmets langtidsavdeling. Han har mistet evnen til å uttrykke seg muntlig og skriftlig.
Reidun er ufør etter lengre perioder med depresjon de siste årene. Hun bor like ved sykehjemmet og besøker Karstein daglig. Hun får særlig god kontakt med sykepleier Ellen, som har hovedansvar for Karstein. De har lange samtaler om situasjonen til Karstein og om livet generelt. Ellen merker at Reidun blir lettere og gladere når de snakker sammen.
Skal vi være venner?
En kveld sender Reidun en venneforespørsel til Ellen på Facebook. Ellen tenker at det var hyggelig. Hun aksepterer forespørselen.
En liten motforestilling melder seg om at hun som helsearbeider kanskje burde være forsiktig, at hun krysser en grense nå over til noe som er mer privat enn profesjonelt. Hun vet også at det er delte meninger i avdelingen om bruk av sosiale medier i jobbsammenheng, og hun har jo selv reagert på kollegers likes, delinger og kommentarer.
Sykepleier Ellen er ikke alene om å kjenne på dilemmaer i sosiale medier knyttet til taushetsplikt, ytringsfrihet, pårørende, pasienter og kollegers anvendelse. En undersøkelse gjort av Tidsskriftet Sykepleien blant 300 sykepleiere i 2012, viste:
- Én av tre at de opptrer både som privatperson og som sykepleier i sosiale medier.
- Én av ti mente at det var greit å være venner med pasientene sine på Facebook.
Vil snakke dømmekraft
Rådet for sykepleieetikk har nå tatt initiativ til at digital dømmekraft må inn i Sykepleierforbundets yrkesetiske retningslinjer når disse skal revideres i høst.
Begrepet digital dømmekraft er evnen til å vurdere andres og egne handlinger på nettet, evnen til å finne og vurdere relevant informasjon og vår kompetanse om ulike digitale verktøy. Digital dømmekraft handler om vår evne til kritisk refleksjon ved bruk av digitale medier knyttet til blant annet personvern, nettvett og opphavsrett.
Dette er viktig, fordi det reiser flere utfordringer:
- Hvem er jeg i sosiale medier?
- Kvalitetssikrer jeg informasjon som potensielt kan spre seg raskt og effektivt?
- Hva er konsekvensene av våre ambisjoner om følgere og likes?
- I hvilken grad kan jeg bruke sosiale medier til å ytre meg?
- Hvilke utfordringer kan oppstå som et resultat av ulik forståelse og kunnskap blant dem som anvender sosiale medier?
Lyser opp hverdagen
Ellen møter Reidun som før i avdelingen. De har sine samtaler og deler innlegg på hver sine sider på Facebook eller melder hverandre gjennom chatten. Hyggelig dette, tenker Ellen, og merker at hun fortsatt bidrar til å lyse opp litt i Reiduns vanskelige hverdag.
Etter hvert blir det likevel utfordrende for Ellen. Reidun poster innlegg og sender meldinger på chat ofte. Hun er ganske så åpen og personlig i innleggene om seg selv og Karstein. Ellen synes Reidun burde holde igjen og ikke være så personlig, særlig ikke når hun skriver om ektefellen, som ikke kan gi uttrykk for hva han mener.
Men Ellen synes det er vanskelig å si ifra til Reidun. Det blir også vanskelig for Ellen å kommentere bilder og tekst om Karstein. Han er jo hennes pasient, og hun har taushetsplikt.
Helsedirektoratet advarer
Sosiale medier kan gi gode muligheter til å møte pasienter og brukere der de er, som for eksempel Helsesista, som sprer informasjon og bryter tabuer. Samtidig er Helsedirektoratet og Helsetilsynet skeptiske når et sykepleier–pasient/pårørende-forhold utvikler seg til vennskap, fordi grensen mellom profesjonell og privat kan bli uklar.
I utøvelsen av sykepleie – og i alle andre helsefag, er vi avhengige av pasientens og samfunnets tillit. Når Ellen svarer på eller gir likes til Reiduns åpenhjertige poster på Facebook, og Karstein ikke har mulighet til å gi noen motreaksjoner, trues både hans verdighet og rett til vern om fortrolige opplysninger. Det vil trolig mange reagere negativt på, og en slik bruk av sosiale medier kan bidra til å svekke vårt omdømme.
Kun halvparten av sykepleierne i undersøkelsen fra 2012 svarte at de har drøftet med arbeidsgiver hvordan de bør fremstå i og bruke sosiale medier. Hvordan er det på din arbeidsplass? Reflekterer dere over digital dømmekraft? Hvilke dilemmaer har du og dine kolleger opplevd i møte med sosiale medier?