Av Bjørn Hofmann, professor i medisinsk filosofi og etikk, Institutt for helsevitenskap, NTNU Gjøvik.
Vi har et demokratisk problem. Et stort flertall av det norske folk ønsker at legene skal hjelpe dem til å dø når de kommer i en vanskelig situasjon, mens et klart flertall av norske leger ikke ønsker å utføre dødshjelp. Langsomt endrer legene sin oppfatning, men det går altfor sakte til å unngå den «tortur» som enkelte utsettes for ved ikke å få hjelp til å dø.
Illustrasjonsbilde
En løsning er både enkel og tradisjonsrik: Gjeninnfør bødler. Mens skarpretterne var en yrkesgruppe som fullbyrdet dødsdommer ved halshugging, utførte bødlene andre former for henrettelser. Konteksten er selvsagt en annen, men funksjonen er den samme: å avlive borgere etter gitte kriterier og prosedyrer. Man kan selvsagt ikke kalle dem bødler. Dødshjelpere eller eutanasører klinger mye bedre. Og de må opplæres og autoriseres.
Ikke opplært i avliving
Det finnes selvsagt flere argumenter mot dette forslaget. For det første kan det hevdes at det bør være leger som avslutter livet for å sikre helsemessig trygg ferd inn i døden. Men helsepersonell er ikke opplært i avliving. Andre kan lære seg dette like godt, og standarddoser og metoder finnes. Dessuten er det ikke bare leger som yter dødshjelp – eller som utfører dødsstraff. Leger er eksperter på liv og ikke på død, blir det hevdet.
For det andre, kan man mene at det må være konkrete betingelser for å kunne hjelpe folk inn i døden. For eksempel må det foreligge alvorlig eller uhelbredelig sykdom og uhåndterlig smerte. Da må det helsepersonell til for å vurdere dette. Heller ikke dette er et hardtslående motargument. Helsepersonell kan vurdere tilstanden og andre kan utføre handlingen. Dessuten viser praksis fra Nederland og Belgia at tilstandene stadig utvides og omfatter langt mer enn alvorlig sykdom. Da kan andre vurdere like bra som helsepersonell, særlig om «mett av dage» og «selvopplevd dødsønske» blir kriterier for dødshjelp.
Fraktes og flyttes
For det tredje kan det selvsagt hevdes at de fleste som ønsker hjelp til å dø, allerede er til behandling og at det derfor er rasjonelt at de hjelpes til å dø av helsepersonell og på helseinstitusjoner der de er. Heller ikke det er noe tungtveiende motargument. Allerede i dag har vi andre yrkesutøvere som kommer inn og yter tjenester i norske helseinstitusjoner. Ellers fraktes og flyttes pasienter i stor stil, og helseinstitusjoner er ikke nødvendigvis godt egnet for avslutning av livet. Pasienter som ønsker å dø, kan la seg utskrive og få hjelp til å dø i fred hjemme eller i tilrettelagte institusjoner.
For det fjerde kan det hevdes at helsepersonell må vurdere et helt nødvendig kriterium for at mennesker kan drepes eller hjelpes til å ta sitt eget liv: at det gis et gyldig samtykke. Det er helt korrekt at helsepersonell har som en del av sitt virke å vurdere personers samtykkekompetanse, men det gjør også andre. Både psykologer, jurister og enkelte filosofer gjør dette. Filosofer er dessuten spesielt godt egnet, da mange av dem ikke ser forskjell på å drepe og å la dø. Også mange advokater er gode til å vurdere samtykke.
Belgia og Nederland utvider praksien
For det fjerde kan man påstå at leger vil forhindre at ordningen misbrukes eller at det glir ut. Selv om leger har høy tillit i befolkningen, er det ikke klart at de, mer enn andre, vil kunne forhindre misbruk eller utglidning. Den stadige utvidelsen av praksisen i land som Belgia og Nederland undergraver argumentet om at leger er bedre garantister mot dette enn andre yrkesgrupper. Som filosofen Carl Elliott har påpekt, filosofer og jurister ser forskjeller mellom akseptable og uakseptable former for dødshjelp, som leger og annet helsepersonell ikke ser.
Argumentene for at leger må utføre dødshjelp er derfor langt fra overbevisende, og for dem som sterkt ivrer for dødshjelp, finnes det altså en enklere løsning enn å presse legene til å gjøre noe de ikke vil: Innfør dødshjelpere.
Selvsagt kan man argumentere mot at psykologer, advokater, filosofer eller andre skal arbeide som dødshjelpere, men motargumentene gjelder også for leger – og mot dødshjelp. Så enten bør vi innføre bødler – eller så bør vi avstå fra å organisere avliving av borgere, selv om de ber om det.
Innlegget har tidligere stått i Aftenposten.