Tag Archives: skole

Skolekvalitet – og om å måle menneskelig aktivitet

Tormod_Rimehaug_WEBBlogger: Tormod Rimehaug
Førsteamanuensis og psykologspesialist
RKBU Midt-Norge

Enkle løsninger og systemforståelse av fenomener

I både psykologi og medisin har kunnskapsbasen vår utviklet seg til å forstå de fleste fenomener som påvirket av mange faktorer, og dette krever en systemforståelse av hvordan ting fungerer. Betydningen av hver faktor kan håndteres i statistikk som en varianskomponent, og målemetodene for dem bør holde vann for vitenskapelige perspektiver på validitet og reliabilitet – det vil si å måle riktig innhold og å gi stabile resultater. Kunnskapen vår kan ikke forsvare enkle svar og enkle løsninger. Dette er noen ganger en tung balast å bære når en møte lettbent mediahåndtering av fenomener. For noen uker siden kolliderte mitt multifaktorielle hode med debatten om skolekvalitet. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Meninger, NTNUmedicine

Det er våre barn, hvorfor ser vi dem ikke?

Odd Sverre Westbye, senterleder RKBU Midt-Norge

Foto: Geir Mogen

Blogger: Odd Sverre Westbye
Senterleder ved RKBU Midt-Norge

Nobelprisvinner Kailash Satyarthis sa følgende i sin tale under utdelingen av fredsprisen for 2014: «Hvem er disse barna som syr fotballer, men som aldri har spilt fotball? De er våre barn. Hvem er disse barna som jobber i gruver for å utvinne steiner og mineraler? De er våre barn. Hvem er disse barna som høster kakao, men som ikke vet hvordan sjokolade smaker? De er alle sammen våre barn. Devli var født inn i flere generasjoners gjeld og gjeldsslaveri i India. Da hun satt i bilen min rett etter at hun ble reddet, spurte denne åtte år gamle jenta meg: Hvorfor kom du ikke før?»

Det samme spørsmålet stiller tusener av barn seg i Norge hver dag, hvorfor kommer det ingen og hjelper meg? Continue reading

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Meninger

Nasjonal folkehelsekonferanse 2014: felles kamp for økt hverdagsaktivitet

Vi trimmer stadig mer! Og vi pakker i oss færre kalorier enn før. Likevel blir vi feitere – og stadig flere får diabetes. Hva er det egentlig som skjer med folkehelsa vår? Svaret ligger i hverdagsaktiviteten, som synker dramatisk.

– Vi trenger en drastisk snuoperasjon, og denne konferansen er en viktig brikke i riktig retning! Det sier professor Steinar Krokstad, daglig leder ved HUNT forskningssenter, som er en del av Institutt for samfunnsmedisin ved NTNU.

forskere på fysisk aktivitet og folkehelse Vegar Rangul (HiNT/HUNT) og Steinar Krokstad /HUNT) - her ved typisk tomme sykkelstativer ved en arbeidsplass i Levanger...

forskere på fysisk aktivitet og folkehelse Vegar Rangul (HiNT/HUNT, t.h.) og Steinar Krokstad (HUNT)- her ved typisk tomme sykkelstativer ved en arbeidsplass i Levanger…

Praksis og forskning

Sammen med Norges Idrettsforbund (NIF) og Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) arrangerer HUNT en nasjonal folkehelsekonferanse i Levanger 26.-27.november. To hele dager hvor idrett og fysisk aktivitet settes på dagsorden.

LES MER: Program og praktisk informasjon Continue reading

Leave a Comment

Filed under NTNUmedicine

Video: Den praksisnære professoren

Professor May Britt DrugliProfessor May Britt Drugli er forskningsleder ved RKBU Midt-Norge og en av landets mest profilerte fagpersoner når det gjelder barn i barnehage og skole. Hennes kompetanse på små barn i barnehage blir mye brukt og hennes seneste kronikk angående ettåringen i barnehagen ble for eksempel massivt delt på sosiale medier i sommer.

I dette lille videointervjuet forteller May Britt litt om sin bakgrunn og om motivasjonen for det hun jobber med og brenner så sterkt for. «Jeg er nok ingen grunnforsker! Jeg liker det å være praksisnær og bidra for de som trenger kunnskap her og nå.» Continue reading

Leave a Comment

by | oktober 12, 2014 · 08:42

Tema: Barnehage- og skolestart

skolebarn_klasse_medium-1024x682

Plutselig var sommerferien over og en spennende tid står foran både små og store, med barnehage- eller skolestart for første gang, eller på nye steder. I august i fjor hadde vi temamåned rundt skole- og barnehagestart, og det er selvsagt stoff som fortsatt er like aktuelt. Under får du en kjapp oversikt over de forskjellige innleggene fra i fjor, samt et ferskt et fra May Britt Drugli om barnehagestart for ettåringen.

Bloggerne har fagkunnskap som spenner fra fysisk og psykisk helse til pedagogikk og samfunnsfag. Her er det mulig å få ny innsikt og gode tips på veien!

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Forskning, Meninger, NTNUmedicine

Spør en forsker: Er skolebarn mer stressa nå enn før?

Blogger: May Britt DrugliMay Britt Drugli

Spørsmål:

Er det forskning eller data på skolebarns ( 6-16 år) stressnivå i dag kontra for 30 år siden? Med stressnivå tenker jeg daglig aktivitet, søvn og evnen til egen styrt aktivitet.

Fotor1223135454

Svar:

Dette er et interessant spørsmål!

Så vidt jeg vet finnes det ikke studier som ser akkurat på endringer av skolebarns daglig aktivitet, søvn og evne til egenstyrt aktivitet i løpet av de siste 30 årene.

Derimot har vi studier som sammenligner hvordan barn og unge hadde det tidligere med hvordan de har det nå, på en del områder.

Forskerne bak Ungdatastudien stiller spørsmål med hvorvidt norske ungdommer både er mer veltilpasset, men også mer stresset enn tidligere.

Ungdataundersøkelsen som er gjennomført i 1996, 2006 og 2012 ved NOVA, viser for eksempel at blant norske ungdommer på 9. og 10. trinn, samt VG1, er det generelt færre elever som oppgir at de mistrives på skolen nå enn både i 1996 og 2006. Skoletrivsel synes altså å  ha økt for de fleste ungdommer, de har bedre karakterer og de skulker mindre enn før.

Samtidig synes det generelt nå å være et større press om å lykkes. At det er økt «stress» i ungdomsgruppen kommer til uttrykk ved at  søvnvansker har en klar økning i perioden, fra 15% i 1996 til ca. 22% i 2006 og 35 % i 2012, og blant jenter er det en klar økning i depressive plager fra 1996 til 2012. Det er også flere som oppgir at de ser mørkt på fremtiden nå.

Forskerne bak Ungdatastudien stiller spørsmål med hvorvidt norske ungdommer både er mer veltilpasset, men også mer stresset enn tidligere.

I en rapport fra UNICEF har man blant annet kartlagt barn og unges vurdering av hvordan de har det i 2002 og 2009. Norske barn rapporterer at de generelt har det bedre i livet sitt og er mer fornøyd i 2009, sammenlignet med 2002.

I en norsk studie av psykiske vansker og sosial kompetanse blant norske barn 7-9 år i 1991 og 2007, fant man at når det gjaldt psykiske vansker var det ingen økning i løpet av de 16 årene. Man fant imidlertid en klar økning i sosial kompetanse, noe som er svært positivt.

Generelt sett er det ikke noe som tyder på at barn og unge har det verre nå enn før, på mange områder er det motsatt. Men det er også en relativt stor andel barn og unge som strever, og det er svært viktig ikke å glemme dem selv om de ikke blir synlige i de overordnede statistikkene. I en tid hvor det er viktig å være flink og veltilpasset, kan det oppleves som særlig vanskelig ikke å henge med. Ikke alle vil være superflinke på skolen, selv om de jobber mye, og ikke alle vil ha anledning til å gjøre eller eie det som gir status. Nære relasjoner til venner, foreldre og lærere er imidlertid det som er helt avgjørende for at barn og unge skal ha det bra, og dette er faktisk noe som er «gratis». Her er det mange som kan bidra til å støtte risikoutsatte barn og unge!

Referanser:

Hegna, K, Ødegård, G & Strandbu, Å (2013). En «sykt» seriøs ungdomsgenerasjon. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 50, 374-377.

Jozefiak, T & Nøvik, T (2013). Sixteen-year comparisons of parent-reported emotional and behavioral problems and competencies in Norwegian children aged 7-9 years. Nordic Journal of Psychiatry, e-pub.

Unicef Office of Research (2013): Child wellbeing in rich countries. Innocenti Report Card 11.

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Forskning, Generell helserelevans, NTNUmedicine

Et spill om ultralyd og teknologi

Blogger: Hanne StrypetHanne Strypet

 

 

 

Vær en delfin. Gjett hvilket organ. Finn fisk med ultralyd. Skann kroppen med ultralyd.

Dette er setninger hentet fra plakaten for spillet Jakten på ultralydbølgene. Litt reklameaktig, men samtidig veldig dekkende for de ulike brettene i mobil-/nettbrettspillet vi på Det medisinske fakultet har utviklet det siste halvåret.

Du kan laste ned spillet for iPhone og iPad (iOS) her, og til enheter med Android her (gratis).

I Jakten på ultralydbølgene samler du poeng ved å blant annet å spille en delfin som må passe seg for hai, gjette riktig på hvilket organ du ser på ultralydbildet og bruke ekkolodd i en fiskebåt for å finne fisk. Spillet har også en ubåt-brett (som jeg synes er litt vanskelig).

jakten på ultralydbølgene

Fra et av brettene i spillet. Fang mest mulig fisk på to minutter.

Jakten på ultralydbølgene skal på en underholdene måte forklare hvordan ultralydteknologi og det med lydbølger fungerer. Spillet har også et konkurranseelement – man blir rett og slett litt hektet!

Ultralyd er lydbølger som sendes ut og som reflekteres tilbake når de treffer noe. Ut fra de reflekterte lydbølgene kan man danne seg et bilde av det man ikke kan se i det mørke havdypet – eller under huden. Ultralyd brukes i dyreriket av blant annet flaggermus og delfiner. Vi mennesker bruker det samme prinsippet innen helsevesenet for å se på et foster i mors mage eller undersøke om hjertet fungerer som det skal.

jakten på ultralydbølgeneI brettet «fartsmåling» i spillet får du oppleve hvordan ultralydteknologi ikke bare kan gi oss bilder av kroppens indre, men at ultralyd også kan hjelpe legene med å diagnostisere trange hjerteklaffer og blodårer.

Hvis blodårene begynner å tette seg igjen, vil blodet som renner gjennom få høyere fart når det passerer innsnevringen. Det samme skjer med vannet når man klemmer på en hageslange. Med et ultralydapparat og Doppler-teknologi kan legene finne slike innsnevringer slik at de kan behandle det. I spillet skal man bruke ultralydbølger for å finne det trange området i en blodåre, for deretter å behandle pasienten.

Dopper-ultralydteknologi ble utviklet på 1970-tallet av ingeniører ved NTNU og testet ut i nært samarbeid med leger ved St. Olavs Hospital. Denne teknologien brukes i ultralydapparat verden over i dag. Forskning på ultralyd står veldig sterkt i Trondheim på grunn av det nære samarbeidet mellom universitetet og sykehuset. Her kan du lese mer om ultralydforskningen ved NTNU i dag.

Her kan du se en kort video om ultralyd.

jakten på ultralydbølgene

Jakten på ultralydbølgene er laget av Det medisinske fakultet ved NTNU, med støtte fra Forskningsrådet. Vi ønsket å utvikle en løsning for interaktiv kommunikasjon, som skulle være både underholdene og lærerik. Spillet ble første gang brukt under Forskningsdagene i høst. Siden den tid har vi justert spillet litt og har nå lagt på en stemme som forklarer deg hva du skal gjøre.

Erlend Dahl, 5.årsstudent innen kunstig intelligens ved NTNU jobbet denne sommeren med å utvikle og programmere spillet for oss. Han samarbeidet tett med forskere ved NTNU og leger ved St. Olavs Hospital slik at innholdet i spillet skulle bli faglig korrekt.

Fra 30. januar 2014 vil spillet det inngå i en utstilling om ultralyd i Medisinsk museum – et nytt museum i 3. etasje i Kunnskapssenteret ved St. Olavs Hospital og Det medisinske fakultet på Øya i Trondheim.

Leave a Comment

Filed under Forplantning og fødsel, Hjerte-kar, NTNUmedicine

Testing – Testing – 1 – 2 – 3

Mette LarssonBlogger: Mette Larsson

 

 

 

Ferdigstillelsen av Kunnskapssenteret ved universitetssykehuset St. Olavs Hospital og innflytning i Bibliotek for medisin og helse (BMH-øya) nærmer seg nå med stormskritt.

Onsdag 25. september vil ferdigstillelsen og overtagelse av bygget markeres med forestilling i det store auditoriet i nybygget og en seremoni på Olav Kyrres plass rett utenfor bygget. Alle vil da ha en mulighet til å ta en titt inni og utenpå det nye bygget. Her kan du se program for dagen.

Men for at alt skal være klappet og klart til overtagelse har vi allerede gjennomført prøvedrift i bygget. Alle ansatte ved Medisinsk Bibliotek ved NTNU og HiST Bibliotek Øya var den 3. september med på prøvedrift av biblioteket og dets fasiliteter. I tillegg gjennomførte også ansatte fra St. Olavs Hospital og Det medisinske fakultet, som skal bo i bygget sammen med oss, sin egen prøvedrift. Til sammen var 75 deltakere involvert.

prøvedrift i bibliotek for medisin og helse, Kunnskapssenteret

Prøvedrift. (foto: Mette Larsson)

Det er mye som må være på plass: To biblioteker skal flytte sammen – 1000 hyller med bøker skal flyttes inn i nye lokaler – ca. 3000 studenter og 10 000 ansatte ved NTNU, HiST og St. Olavs Hospital får nytt bibliotek. Derfor testet vi også det meste: Stoler, sofaer, skranke, pc og dører.

Bibliotek for medisin og helse, Kunnskapssenteret

Ovenfra (foto: Nils Kristian Thompson Eikeland)

Biblioteket rommer mange ulike områder og funksjoner. Både sitteplasser og stille områder hvor man i ro og mak kan fordype seg i faglitteratur. Områder mer beregnet på gruppearbeid, grupperom, samt koselige sittegrupper hvor man kan være sosial og slappe av mellom øktene.

sittegrupper i bibliotek for medisin og helse, Kunnskapssenteret, NTNU, HiST

Sittegrupper (foto: Nils Kristian Thompson Eikeland)

Et av områdene ønsker vi også at skal fungere som en fri sone. Et område der besøkende kan hygge seg med spill, lettere bøker innen genren legeromaner og andre ting. Mulighet for å se videoer fra tjenester som Biomedical & Life Science Collection eller andre typer innen samme genre kan også være aktivitet vi vil tilby i en slik del av biblioteket.  Målet er at biblioteket også skal være et godt sted å slappe av mellom leseøktene i eksamensperioden.

En annen målsetning er at BMH-øya skal bli et naturlig samlingspunkt for våre målgrupper enten de er studenter eller ansatte. Vi håper derfor at vi med jevne mellomrom kan invitere til arrangementer og forelesninger av ulikt slag.

Kunnskapsportalen ved Kunnskapssenteret, St. Olavs Hospital og NTNU

Kunnskapsportalen (foto: Frode Thomassen)

Alt må jo testes, så testdagen ble seg hør og bør avsluttet med en god lunsj i kantina i første etasje. Maten smakte godt og med utsikt mot den 40 kvm store interaktive veggen Kunnskapsportalen fikk vi også en interaktiv presentasjon av medisinsk kunnskap, behandling og forskning.

Dette er et senter som vil tilby opplevelser og kunnskap overalt hvor man beveger seg. Håper mange tar turen til Kunnskapssenteret den 25. september for å ta en titt. Og velkommen den 25 . november.  Da åpner vi biblioteket vårt!

Leave a Comment

Filed under NTNUmedicine, Studieliv

Hvordan kan skolen legge til rette for et godt foreldresamarbeid?

Blogger: May Britt DrugliMay Britt Drugli

 

Skole og hjem er de to arenaene som har størst betydning for barn og unges utvikling. Derfor er et godt samarbeid mellom hjem og skole viktig.

Fordi foreldrene har hovedansvaret for oppdragelsen av sine barn, er skolen forpliktet til å la foreldrene medvirke i spørsmål som angår barn og unge. Som den profesjonelle aktøren i samarbeidet er skolen ansvarlig for å legge til rette for et skole-hjem samarbeid med alle foreldre.

Lærere som ser på foreldrene som en ressurs i arbeidet med elevene vil jobbe mer systematisk med å få i stand et godt foreldresamarbeid.

Hva er det så som bidrar til å fremme et positivt samarbeid mellom hjem og skole?

Illustrasjon: Photos.com. Liten skolejente med forelder

Foreldre trenger å vite hva som forventes av dem, og at de er viktige for barnas læring og trivsel på skolen. (Illustrasjon: Photos.com)

Lærernes holdninger

Mange studier har vist at lærere samarbeider bedre med noen foreldregrupper enn andre. Samtidig er det ny forskning som viser at hvis skolen tar temaet foreldresamarbeid på alvor og jobber bevisst med dette, blir lærere mer fleksible og åpne i møtet med ulike foreldre. Lærere som ser på foreldrene som en ressurs i arbeidet med elevene vil jobbe mer systematisk med å få i stand et godt foreldresamarbeid.

Støtte foreldrenes engasjement i barnets læring

Det er viktig at foreldre er opptatt av elevens skolehverdag og læring. Noen foreldre trenger informasjon fra skolen om hvor viktige de faktisk er for elevenes læring og trivsel på skolen, mens andre vil behøve konkrete råd på hvordan støtte opp under sine barns skolegang.

Foreldre som tror de er viktige for sine barns læring, vil engasjere seg mer. Elever som har foreldre som er positive til skolen, opplever skolehverdagen som mer positiv enn de som har foreldre som er negative eller lite engasjerte. Foreldrestøtte er på den måten med på å bidra til et mer positivt læringsmiljø.

Avklare forventninger

For å få samarbeidet til å fungere, trenger foreldre og lærere å avklare sine forventninger til hverandre. Foreldrene trenger å vite hva som forventes av dem for eksempel når det gjelder oppfølging av lekser, elevens atferd på skolen, medvirkning og beslutninger i skolen, foreldresamtaler og foreldremøter.

Det er viktig at skolen gir god informasjon og er i dialog med foreldregruppen. Uavklarte forventninger vil kunne hemme samarbeid og føre til mange unødige misforståelser.

Noen foreldre vil ha så stor tillit til skolen at de ønsker å overlate mest mulig ansvar for oppdragelsen av barnet til skolen, noe som kan føre til at de selv engasjerer seg for lite. Det beste for elevene og deres læringsutbytte er at hjem og skole tar et felles ansvar for dem, og  at partene fungerer som likeverdige partnere i samarbeidet.

Positiv kontakt

For at foreldre skal inngå i et positivt samarbeid med skolen, må de føle seg velkommen og møtt med vennlighet av skolens ansatte. En positiv skolekultur vil danne et godt utgangspunkt for gode relasjoner, også mellom lærere og foreldre.

Lærere bør ha generelle strategier på hvordan ha mest mulig positiv kontakt med foreldrene. Dette blir særlig viktig når elever har ulike vansker på skolen. Ved jevnlig å sende mail, sms, kort med mer til foreldrene der læreren kort beskriver positive episoder eller positive forhold ved eleven, vil det legges et godt grunnlag for videre samarbeid.

Pedagogikkprofessor Thomas Nordahl kaller dette for å bygge relasjoner i fredstid. Når det er mye fokus på det positive, vil det også bli lettere å ta opp problemer hvis det på et tidspunkt skulle bli nødvendig.

Forståelse for at samarbeid er vanskelig for noen foreldre

Noen foreldre vil av ulike grunner oppleve det som vanskelig å samarbeide med skolen. Det er viktig at lærerne forstår dette og forsøker å finne hensiktsmessige måter å imøtekomme foreldrene på.

Når det oppstår samarbeidsvansker bør læreren så raskt som mulig komme i kontakt med foreldrene og forsøke å finne ut hva vanskene bunner i. Noen ganger lar de seg lett løse, andre ganger vil det kreve en prosess over tid. Som oftest må læreren i slike tilfeller skreddersy en tilnærming som passer de enkelte foreldrene.

Hjemmebesøk

Hjemmebesøk kan være hensiktsmessig for å knytte hjem og skole tettere sammen. Selvsagt bare hvis foreldrene er positive til dette. Læreren kan på denne måten vise større interesse for elevens hjemmemiljø, og noen foreldre vil dermed kunne bli mer engasjert i det som skjer på skolen. Man får også anledning til å bli bedre kjent i en kontekst der foreldrene føler seg trygge.

Både hjem og skole må bidra til elevenes læringsprosess og til at de finner seg til rette på skolen. Målet med alt skole-hjem samarbeid er å støtte opp under barn og unges læring og utvikling. Foreldre og lærere må hele tiden ha eleven og elevens behov i fokus.

Referanser:

Drugli, M.B. og Onsøien, R. (2010). Vanskelige foreldresamtaler – gode dialoger. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Nordahl, T (2007). Hjem og skole-hvordan skape et bedre samarbeid. Oslo: Universitetsforlaget.

Relatert blogginnlegg:

Foreldre, involver dere i skolen!
 

1 Comment

Filed under Barn og unge, Forskning, Meninger, Mental helse

Verdien av et godt lærer-elevforhold

Blogger: May Britt Drugli May Britt Drugli

Gode relasjoner mellom lærer og elev fremmer elevenes læring, trivsel, tilhørighet til skolen og deres psykiske helse. De gode relasjonene oppstår lettest i et læringsmiljø som generelt er positivt.

Læreren bruker mer tid og energi på elevenes læringsprosess når det er en overvekt av gode relasjoner i klassen. Læreren trives også bedre i jobben.

Elever med faglige eller psykiske vansker er i størst risiko for å ha negative relasjoner til sine lærere. Det er også disse elevene som har størst nytte av positive lærer-elev relasjoner, både på kort og lang sikt.

Elever som har positive relasjoner til sine lærere er mer motiverte for å jobbe med faglige aktiviteter enn andre elever og de trives godt på skolen. De synes i større grad det som skjer på skolen er meningsfylt og verdt å bruke tiden sin på. De vil også lettere forsøke å mestre utfordringer som oppstår i skolehverdagen på en konstruktiv måte.

Illustrasjon: Photos.com. Lærer og elever

Illustrasjon: Photos.com

Der det er positive relasjoner mellom lærer og elev er det også funnet at forholdet mellom elevene er mer positivt. Man antar at læreren blir en viktig rollemodell for hvorvidt andre elever inkluderer en medelev eller ikke.

Der det er positive relasjoner mellom lærer og elev er det også funnet at forholdet mellom elevene er mer positivt.

Elever som har negative relasjoner til sine lærere er derimot gjerne lite motivert for å jobbe med læringsoppgaver, de utøver mye negativ atferd, mistrives på skolen og har et stort fravær særlig etter hvert som de blir eldre.

Elever med psykiske vansker, både atferdsvansker og internaliserte vansker (angst og depresjon) er i særlig risiko for å utvikle negative relasjoner til sine lærere, noe som også vil hemme deres faglige utvikling.

Hva fremmer positive lærer-elev relasjoner?

Med god klasseledelse og strategier som fremmer gode relasjoner i skolehverdagen legges det til rette for gode relasjoner.

En tydelig start og slutt på timer og skoledagen, gode overganger mellom aktiviteter og gode beskjeder fra lærers side vil bidra til å danne rammer som lettere fremmer et godt forhold mellom lærer og elev. Det fysiske miljøet i klassen, som at der er lett å bevege seg rundt uten å forstyrre andre, lett for lærer å få blikkontakt med alle elvene, er også med på å skape gode rammer.

Det er viktig at læreren møter alle elever på en respektfull, høflig, vennlig og engasjert måte. I tillegg vil jevnlig bruk av elevens navn ved positiv kontakt, at man går nær eleven og har blikkontakt, bruk av personlige kommentarer som viser at man ser og kjenner eleven, et klapp på skulderen når det passer slik, anerkjennende kommentarer, interesse for elevens liv utenfor skolen og bruk av humor i samspillet med eleven ha stor effekt på relasjonskvaliteten.

Hvordan kan man endre negative relasjoner?

Når relasjonen mellom lærer og elev har blitt negativ må hyppigheten av positiv kontakt økes. Det er læreren som må ta ansvar for at dette skjer. Læreren kan for eksempel jobbe bevisst med å fange opp elevens positive atferd i skolehverdagen og gi en tydelig og anerkjennende respons på denne. Noen lærere kaller dette ”å gå på lysglimtjakt”. Carolyn Webster-Stratton kaller det ”catch them being good”.

Læreren kan også sette av ti minutter hver dag i 2-4 uker der elev og lærer gjør en hyggelig aktivitet sammen. For yngre elever kan man bruke en lekesituasjon, for eldre elever bør eleven bestemme hva aktiviteten skal være. I løpet av disse ti minuttene har læreren sin oppmerksomhet kun rettet mot eleven, samarbeider med eleven og gir eleven positive kommentarer. Slike positive samspillserfaringer kan føre til en bedre relasjon partene i mellom.

Nytt prosjekt i Trondheim

I samarbeid med Trondheim kommune starter Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Midt-Norge) nå opp et prosjekt der det skal rettes søkelys mot lærer-elev relasjonen i Trondheimsskolen. Målet er å bidra til et bedre læringsmiljø.

Fire skoler blir rekruttert hvert år i fire år. I løpet av et skoleår vil lærere på enkelte klassetrinn delta i faste grupper der de sammen med en veileder skal reflektere over egne relasjoner til elevene. I tillegg vil lederteamene ved skolene ha egne refleksjonsgrupper der de drøfter videreføring av temaet til de andre lærerne ved skolen.

Det vil samles inn forskningsdata før og etter deltagelse i prosjektet. Gjennom forskning skal vi blant annet undersøke om relasjonskvaliteten endres i løpet av prosjektperioden og om en eventuell endring også viser sammenheng med elevenes psykiske helse.

Referanse:

Drugli, M.B. (2012). Relasjonen mellom lærer og elev – avgjørende for elevenes læring og trivel. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

1 Comment

Filed under Barn og unge, Forskning, Mental helse, NTNUmedicine