Tag Archives: sff

24. mars er Verdens tuberkulosedag

Blogger: Trude Helen Flo, nestleder CEMIRtrude_helen_flo_FotografGei

I dag er det verdens tuberkulosedag. Hvert år, 24 mars, setter vi fokus på denne sykdommen som fremdeles er et globalt helseproblem. Hvert år tar bakterien som forårsaker tuberkulose, Mycobacterium tuberculosis, livet av 1,4 millioner mennesker.

Det angår oss også, vi har et globalt ansvar, og verden er etter hvert veldig liten.

Ikke nok med det, omtrent en tredjedel av verdens befolkning er smittet av tuberkulosebakterien og er i fare for at sykdommen kan blusse opp dersom immunforsvaret blir tilstrekkelig svekket.

Vi hører ikke så mye om tuberkulose lenger i Norge. Sykdommen var et stort folkehelseproblem fram til tiden etter 2. verdenskrig, men økt velstand, effektive smitteverntiltak, og effektive medisiner har bidratt til at tuberkulose ikke lenger er et stort problem i Norge.

I dag er de fleste av de rundt 400 årlige tilfellene av tuberkulose som registreres i Norge innvandrere som er smittet når de kommer til landet. Og de behandles til de er friske.

Så – hvorfor fokuserer vi da likevel på tuberkulose? Det angår oss også, vi har et globalt ansvar, og verden er etter hvert veldig liten.

Inntil for noen få år siden var BCG vaksinen en del av barnevaksinasjonsprogrammet i Norge, men ikke lenger. Vaksinen består av levende, svekkede slektninger av tuberkulosebakterien, M. bovis Bacille Calmette Guérin. Vaksinen er vist å gi god beskyttelse mot tuberkulose hos barn, men veldig varierende beskyttelse mot lungetuberkulose hos voksne.

Multiresistent tuberkulose er tema for Verdens tuberkulosedag i 2014, og viser til det faktum at vi trenger ny behandling og nye vaksiner for behandling av tuberkulose. Dette er også hovedmålet for vår forskningsgruppe ved SFF CEMIR.

Selv om det finnes behandling av tuberkulose er denne krevende. Det trengs en kombinasjon av antibiotika som må tas i flere måneder, og framveksten av antibiotika-resistente bakterier er høy. Resistent tuberkulose må behandles i opp til et par år, det er få antibiotika som ennå virker, og bare en av tre pasienter med multiresistent tuberkulose blir friske.

Om ikke det var nok så er det nå også påvist isolat av M. tuberculosis som er fullstendig resistent mot all behandling som finnes i dag. Multiresistent tuberkulose (MDR tuberkulose) er tema for Verdens tuberkulosedag i 2014, og viser til det faktum at vi trenger ny behandling og nye vaksiner for behandling av tuberkulose. Dette er også hovedmålet for vår forskningsgruppe ved SFF CEMIR.

Gjennom bevilgninger fra Forskningsrådet sine ordninger SFF og FriPro har vi på CEMIR fått muligheten til å bidra til den globale helseforskningen på tuberkulose.

TB2

Kartet viser multiresistent tuberkulose rundt om i verden. Grafikk: WHO. All rights reserved

 

Tuberkulose smittes ved dråpesmitte. En syk person hoster opp mykobakterier som inhaleres av en annen person, og bakteriene kommer ned i lungene. Der blir bakteriene spist av immunceller kalt makrofager og dendrittiske celler. Disse cellene har som oppgave å sette i gang en effektiv immunrespons med det formål å destruere bakteriene og gjøre oss immune.

Ved å studere samspillet mellom mykobakterien og vertens immunforsvar kan vi bidra til å avdekke nye mulige behandlingsstrategier for bekjempelse av tuberkulose, og til kunnskap som kan bidra i utvikling av nye vaksiner.

Hadde dette systemet vært perfekt ville vi ikke blitt syke, og dessverre er det slik at patogene bakterier slik som M. tuberculosis har utviklet en rekke metoder for å manipulere vårt immunsystem til sin egen fordel for å fremme overlevelse. Patogene mykobakterier tar bolig i våre makrofager og manipulerer de for ikke å bli destruert. Der har de tilgang på det de trenger av næring og de unnslipper andre deler av immunforsvaret. Ved å studere samspillet mellom mykobakterien og vertens immunforsvar kan vi bidra til å avdekke nye mulige behandlingsstrategier for bekjempelse av tuberkulose, og til kunnskap som kan bidra i utvikling av nye vaksiner.

Vår forskningsgruppe har ulike strategier for å nå målene. Vi studerer hvilke mekanismer immuncellene bruker for å gjenkjenne og ta livet av mykobakteriene. Vi studerer også hvordan mykobakteriene overlever inni immuncellene og hvilke verktøy de har for å manipulere vårt immunforsvar. Dersom vi kan finne nye og bedre måter for å styrke verten, svekke bakterien eller kombinere disse strategiene kan vi forhåpentligvis komme nærmere WHOs mål om utryddelse av tuberkulose.

Proportion of MDR among new TB cases

Nye Multiresistent tuberkulose tilfeller. WHO 2013. All rights reserved

 

 

 

 

 

Se lenke til WHO – ppt-presentasjon med kart over MDR Tb

http://www.who.int/tb/challenges/mdr/en/

Leave a Comment

Filed under Betennelse og immunsystemet, Forskning, NTNUmedicine

CEMIR rekrutterer flere forskere

Blogger: Kari Håland Kari Håland

 

 

 

 

Centre of Molecular Inflammation Research (CEMIR) vokser og går inn i sitt andre år med planer om økt forskningsaktivitet og flere stillinger.

CEMIR ble opprettet som en del av Forskningsrådets tredje runde med Sentre for fremragende forskning (SFFer), med oppstart 1.1.2013. Visjonen til CEMIR er å finne ut hvordan sensorer i det medfødte immunforsvaret initierer og regulerer inflammasjonsresponser. Denne nye kunnskapen skal benyttes i sykdomsmodeller for å identifisere nye terapeutiske mål og diagnostiske verktøy for inflammatoriske sykdommer.

Celleforskning. Foto: Geir Mogen

Trude Helen Flo sammen med kollega Jane Awuh. (foto: Geir Mogen)

I løpet av våren 2014 vil senteret tilsette i en rekke nye stillinger: 3 post doktorer, 2 stipendiater og 1 avdelingsingeniør. Post doktor-stillingene er nå lyst ut.

– Da CEMIR lyste ut tilsvarende stillinger i 2013 fikk vi hele 220 søknader, sier senterleder Terje Espevik. Dette gir oss en flott mulighet til å velge de beste forskerne og plukke ut lovende forskningstalenter.

CEMIRs bemanningen ved utgangen av 2013.

CEMIRs bemanningen ved utgangen av 2013.

CEMIR flyttet i oktober 2013 inn i Kunnskapssenteret. -Her har vi gode lokaler med plass til alle ansatte ved senteret. Samlokaliseringen gir oss et utmerket utgangspunkt for å etablere et samlet miljø og legge godt til rette for samarbeid og idéutveksling på tvers av forskningsgruppene, sier Espevik. -Samtidig har vi en nærhet til instituttet (Institutt for kreftforskning og molekylær medisin) i nabobygget Gastrosenteret, og dette gjør det enkelt å samarbeide både organisatorisk og tverrfaglig.

Som en del av etableringen av senterfunksjonen har CEMIR innført en rekke faste møtepunkter som samler alle forskerne som er knyttet til senteret. Dette inkluderer bl.a. ukentlige faglige seminarer og artikkelklubb der formålet er å dele kunnskap og få innspill til forbedringer eller nye problemstillinger fra kolleger ved senteret. SFF’en er sammensatt av forskningsgrupper fra ulike beslektede fagfelt, og det er ingen tvil om at man har god nytte av et slikt tett samarbeid og ideutveksling.

– Vi ser fram til å få inn enda flere dyktige folk som kan bidra til å bygge opp kunnskap innenfor vårt fagfelt. Vi ser stadig nye og spennende problemstillinger som vi ønsker å utforske videre, sier Espevik.

Et sentralt spørsmål i CEMIRs forskning er hvordan inflammasjon kan være så nært knyttet til mange tilsynelatende forskjellige kroniske sykdommer. CEMIR sitt forskningsprogram har som hypotese at nøkkelen til nye terapeutiske mål for kroniske inflammatoriske sykdommer finnes i de helt tidlige faser av inflammasjonsresponsen hvor sensorer i det medfødte immunforsvaret aktiveres.

Post doktor-stillingene som lyses ut nå er innenfor følgende tematikk:

  • Inflammation and Bone Disease. Prosjektleder Therese Standal, therese.standal@ntnu.no
  • Inflammation in Pregnancy. Prosjektleder Ann-Charlotte Iversen, ann-charlotte.iversen@ntnu.no
  • Host-Pathogen Interactions in Mycobacterial Infection. Prosjektleder Trude Helen Flo, trude.flo@ntnu.no

Fullstendige utlysningstekster og informasjon til søkere fins på rekrutteringsstedet Jobbnorge:

 

Leave a Comment

Filed under Betennelse og immunsystemet, Forskning, NTNUmedicine

På jakt etter perfekt immunrespons


Blogger:
Trude Helen Flo, co-director CEMIRtrude_helen_flo_FotografGei

Norges forskningsråd har nylig delt ut midler til fri prosjektstøtte til medisin, helse og biologi (FRIMEDBIO). Dette er midler som det er stor konkurranse om nasjonalt, og det er derfor kun de aller beste nasjonale prosjektene som får støtte. Det medisinske fakultet, NTNU fikk støtte til hele tre unge forskertalenter, tre forskerprosjekter og to post doc stipend. Du vil få lese om alle disse prosjektene på bloggen fremover. Trude Helen Flo og hennes kolleger ved CEMIR fikk støtte til forskerprosjektet: New Principles of mycobacterial killing in host macrophages (MycoHosPath). Les mer om dette prosjektet (på engelsk). 

Leave a Comment

Filed under Betennelse og immunsystemet, Forskning, Generell helserelevans, NTNUmedicine

CEMIR sitt forskningstema er inflammasjon

2terje_espevik_FotografGeirBlogger: Terje Espevik, leder CEMIR

 

 

 

Den offisielle åpningen av NTNUs fire nye sentre for fremragende forskning SFF CEMIR_logovil skje mandag 10. Juni. CEMIR  er ett av disse sentrene. I vårt senter skal vi forske på nye mekanismer som setter i gang inflammasjonsresponser. Vi håper med dette å få kunnskap som kan peke på nye metoder for behandling og diagnostikk av sykdommer der inflammasjon spiller en avgjørende rolle.Du kan lese mer om CEMIR påhttp://www.ntnu.edu/cemir

I løpet av juni vil du få lese flere blogginnlegg fra CEMIR sitt forskningsmiljø.

Når immunsystemet skal beskytte oss mot infeksjoner og skader, setter det i gang en betennelse (inflammasjon). Det har vært en rivende utvikling i dette feltet de siste 15 år. Vi vet nå mye om sensorer som setter i gang betennelse og betydningen som de har for vårt forsvar mot mikrober, og betydning det har i kroniske sykdommer.

Vi lever i en verden med utallige mikroorganismer, og noen av disse kan gi alvorlige infeksjoner. Mange av disse mikroorganismene kan gi opphav til infeksjonssykdommer  som er blant hovedårsakene til død og funksjonshemming i verden.

Det er rundt 13.7 millioner mennesker som dør per år av infeksjonssykdommer og det er luftveisinfeksjoner som utgjør den største gruppen av dødstall. Vi har et immunsystem som er skreddersydd for å ta hånd om sykdomsfremmende virus, bakterier, sopp og parasitter, men av og til reagerer dette systemet for svakt eller for sterkt og gir opphav til sykdom. Immunsystemet skal også fjerne molekyler fra kroppen som er modifisert eller endret på en eller annen måte.

Makrofag

Bilde viser en immuncelle (makrofag) som holder på å spise to bakterier. Bakteriene er vist i rødt. Sensoren som makrofagen bruker for sette i gang betennelsesreaksjonen mot bakterien er vist i grønt og vi ser hvordan sensoren samler seg rundt bakterien. Cellekjernen er vist i blått. Bildet er laget i et konfokalmikroskop. Foto: Marie Hjelmseth Aune.

Når immunsystemet skal beskytte oss mot infeksjoner og skader, setter det i gang en betennelse (inflammasjon). Det har vært en rivende utvikling i dette feltet de siste 15 år. Vi vet nå mye om sensorer som setter i gang betennelse og betydningen som de har for vårt forsvar mot mikrober, og betydning det har i kroniske sykdommer.

Inflammasjon har en lang og fargerik historie som er nært koblet til historier om kriger med påfølgende sår og infeksjoner. Det var den romerske legen Cornelius Celsus (30 B.C. – 38 A. D.) som beskrev de klassiske symptomene på inflammasjon: varme, smerte, rødhet og hevelse. Noe senere ble funksjonstap også lagt til som symptom.

De klassiske symptomene er et resultat av aktivering av endotelcellene i blodkarene i nærheten av skadestedet som resulterer i at plasma og blodceller strømmer ut i vevet mot skadestedet. Inflammasjon er helt nødvendig for å fjerne skadelig stoffer og for å starte helbredelsesprosessen. Prosessen er nøye regulert og forbigående. Blir den for kraftig kan det f. eks. føre til blodforgiftning (sepsis). Hvis de skadelige stoffene ikke fjernes, kan det føre til en kronisk inflammasjon som vi ser ved flere sykdommstyper slik som leddgikt, arteriosklerose og kreft.

 Inflammasjon er helt nødvendig for å fjerne skadelig stoffer og for å starte helbredelsesprosessen. Prosessen er nøye regulert og forbigående. Blir den for kraftig kan det f. eks. føre til blodforgiftning (sepsis). Hvis de skadelige stoffene ikke fjernes, kan det føre til en kronisk inflammasjon som vi ser ved flere sykdommstyper slik som leddgikt, arteriosklerose og kreft.

Balansering av inflammasjonsresponsen er helt nødvendig for å opprettholde normale forhold i kroppen. Det normale er at sensorene oppdager infeksjonen på et tidlig stadium og setter i gang sårhelingen så fort infeksjonen er fjernet. En inflammasjonrespons er akutt og forbigående, den skal ikke pågå for lenge. Hvis responsen blir langvarig, snakker vi om en kronisk inflammasjon og det er flere sykdommer som er assosiert med en kronisk inflammasjon. Et eksempel er autoimmune sykdommer, for eksempel reumatoid artritt eller leddgikt.

Utover 1990 tallet la forskere merke til at ved flere og tilsynelatende helt forskjellige sykdommer så observerte man ansamling av immunceller på sykdomsstedet. Man oppdaget dette først ved arteriosklerose, men etter hvert også ved andre tilstander som overvekt, type 2 diabetes, Alzheimers sykdom og kreft. Så derfor er det blitt en stor interesse for inflammasjon og hvilke mekanismer og sensorer som blir aktivert ved disse kroniske tilstandene.

Hvordan skal vi lykkes med CEMIR?

Å få tildelt SFF status er svært prestisjefylt og innebærer en langsiktig finansiering av forskning. Men en slik status forplikter også. Vi skal levere forskning av fremragende kvalitet i 10 år framover. Så da må vi planlegge en god strategi for å lykkes. I en slik strategi ligger mange viktige elementer som vi må tenke på.

CEMIR har et originalt og ambisiøst forskningsprosjekt som har fokus på de molekylære mekanismene bak den aller første fasen av inflammasjonsresponsen. Å ha forskningsfokus på denne første fasen tror vi er viktig siden resultatene vi da oppnår kan ha betydning for mange tilsynelatende forskjellige inflammatoriske sykdommer.

CEMIR har et originalt og ambisiøst forskningsprosjekt som har fokus på de molekylære mekanismene bak den aller første fasen av inflammasjonsresponsen.

Et ambisiøst forskningsprosjekt krever også svært gode forskere, forskningsgrupper og tilgang på avanserte metoder og teknologi. Et viktig strategisk moment her er at vi har satt sammen fem tverrfaglige forskningsgrupper lokalt som har bakgrunn fra både celle/ molekylær biologi og klinisk medisin. Det er også en stor styrke for senteret at det kan benytte seg av de 6 kjernefasilitetene som DMF har opprettet. Med dette vil grunnforskningen vi gjør komme nærmere pasientene.

Men Trondheim og NTNU er litt utenfor allfarvei, så vi må også ha en strategi for samarbeid med forskere fra andre gode og prestisjetunge miljøer både nasjonal og internasjonalt. Dette har vi løst ved å rekruttere 6 fremragende forskere (3 fra USA, 1 fra Tyskland og 2 fra Oslo) til senteret i professor II stillinger. Disse personene vil organisere 3 doktorgradskurs i regi av senteret. I tillegg vil vi knytte disse forskerne tettere til senteret gjennom veiledning av våre PhD- og post doc kandidater som skal tilbringe lengre perioder i deres laboratorier.

CEMIR er nå i en svært spennende oppbyggingsfase med mange nye ansettelser. Mot slutten av 2013 skal tyngdepunktet for CEMIR etableres i Kunnskapssenteret, der senteret vil få tilgang til nye laboratorier og kontorer.

Følg med på bloggen i juni. De neste ukene vil du få lese mer om hva CEMIR skal forske på.

Leave a Comment

Filed under Betennelse og immunsystemet, Blod, Forskning, Generell helserelevans, Hjerte-kar, Kreft, Nervesystemet og hjernen, Stoffskifte og hormoner (metabolisme og endokrinologi)

Senter for molekylær inflammasjonsforskning åpner 10. juni

SFFDen offisielle åpningen av NTNUs fire nye Sentre for fremragende forskning SFF vil skje mandag 10. juni. CEMIR er ett av disse sentrene, og for å feire åpningen, er månedens tema her på #NTNUMedicine betennelser / inflammasjon.

I CEMIR skal vi forske på nye mekanismer som setter i gang inflammasjonsresponser. Vi håper med dette å få kunnskap som kan peke på nye metoder for behandling og diagnostikk av sykdommer der inflammasjon/betennelse spiller en avgjørende rolle.

Her kan du lese mer om CEMIR.

I tillegg til CEMIR er Det medisinske fakultet veldig stolte av at vi har nok et Senter for fremragende forskning som åpner 10. juni. Det andre senteret heter Centre for Neural Computation (CNC). Det vil også komme flere historier fra dette senteret.

Følg med her på bloggen!

1 Comment

Filed under Betennelse og immunsystemet, Forskning