Tag Archives: prostatakreft

Forske på prostata? Kikk i fryseren!

Blogger: Haakon Skogseth Haakon Skogseth

 

 

 

 

I 2003 startet et møysommelig arbeid med å bygge opp det som skulle bli en infrastruktur for medisinsk forskning i Midt-Norge: i et lite fagmiljø innenfor anatomi og cellebiologi ved NTNU oppstod ideen om å bidra til mer forskning ved å utvikle bedre metoder for innsamling og oppbevaring av forskningsprøver(humanbiologisk materiale) og å samordne forskning med prøver fra pasienter i hele helseregionen. Konseptet fikk navnet Regional forskningsbiobank Midt-Norge, og som pilotprosjekt falt valget på trøndernes ut-opererte prostata.

Prostataceller isolert fra kreftlesjon.

Prostataceller isolert fra kreftlesjon. (Foto: Haakon Skogseth)

Hundretalls av prøver fra menn operert for prostatakreft siden 2002 ligger derfor nå i en fryser i Laboratoriesenteret på NTNU/St. Olavs Hospital. Prøvene har en kvalitet som de beste forskningsmiljøene i verden misunner oss, og de tilfredsstiller trolig også morgendagens kvalitetskrav. Så godt prøvemateriale gir forhåpninger om at forskere skal finne kreftmekanismer som til nå har vært skjult på grunn av uhensiktsmessig håndtering av materialet. Og ikke nok med det: trøndernes prostata har banet veien for en rekke andre tilsvarende prosjekter.

Erfaringene vi har høstet kommer nå til nytte for forskning på en rekke kreftsykdommer. Regional forskningsbiobank Midt-Norge er blitt en betydelig nasjonal aktør med prosjekter ved åtte ulike sykehus i Norge, og noen prosjekter samler også inn prøver i Sverige og på Island. Ordet «biobanking» har blitt et begrep som er kjent langt utenfor forskerkretser.

Antall prøver som Biobanken forvalter per i dag, er ca. 100.000, og antallet øker hver eneste dag takket være pasienter som ønsker å bidra til bedre diagnostikk og behandling for andre i fremtiden.

Det er et stort ansvar å forvalte denne gullgruven på vegne av pasientene. Så takk til et proaktivt helseforetak som har ført oss i lederposisjon på sykdomsbiobanking. Takk også til Avdeling for patologi og medisinsk genetikk ved St. Olavs Hospital – som har vært en velvillig samarbeidspartner for all metodeutvikling på vevsprøver.

Prostata tørket som tomater

I disse dager publiserer Biobanken en artikkel som beskriver hvordan små vevsprøver kan tørkes som tomater – og faktisk beholde god nok kvalitet for forskning! Prosjektet er kommet til gjennom et forskningssamarbeid med teknologimiljøet ved NTNU som kan tilby avanserte tørkemetoder. De er allerede verdensledende på frysetørring av næringsmidler, og i samspill med medisinske forskningsmiljøer kan nå disse tørkemetodene kanskje komme trønderske prostatakreftpasienter til gode.

Dette er god tverrfaglighet i Movembers ånd!

Biobank-gruppen

Fv. Medisinsk ansvarlig Jostein Halgunset, laboratorieansvarlig Anne Sundet, forsker Haakon Skogseth, rådgiver Astrid S. Gundersen og rådgiver Øyvind L. Mikkelsen.

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine, Nyre, urinveier og kjønnsorganer

2-3 målrettede stikk eller 12-16 stikk «i blinde», hva velger du?

Blogger: May-Britt TessemMay-Britt Tessem, NTNU

 

 

 

Målrettet MR-veiledet biopsi for sikrere deteksjon av prostatakreft

Prostatakreft er den eneste typen kreft som vanligvis ikke utføres med en bildebasert diagnostisk test, men en systematisk biopsiering (vevsprøvetaking) av hele organet på rundt 12-16 stikk. Det siste er en transrektal ultralydveiledet biopsi (TRUS) hvor man ikke har noen anatomisk oversikt over hvor kreften befinner seg i prostata. Det er dette som er vanlig klinisk rutine i alle land i verden.

Vi i MR Cancer gruppen ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU sammen med radiologer, urologer og kirurger ved St Olavs Hospital vil gjerne at pasienter med mistanke om prostatakreft etter forhøyete PSA-målinger (prostataspesifikk antigen) skal få et mer målrettet diagnoseløp.

 

Den nye metoden for biopsi vil tas på grunnlag av en nøyaktig anatomisk og molekylær MR-undersøkelse (MR står for magnetisk resonans, og i denne sammenhengen bruker vi noe som kalles en multiparametrisk MR-undersøkelse). Basert på en ekspertvurdering av bildene vil det ved mulige kreftfunn bli tatt 2-3 biopsier direkte i det mistenkelige området mens pasienten ligger inne i MR-magneten og har fått bedøvelse. På denne måten kan man i ettertid dokumentere nøyaktig hvor biopsiene er tatt og dermed gi en mye sikrere evaluering på om vi faktisk har truffet kreftsvulsten. Dette er spesielt viktig hos pasienter med forhøyet PSA verdi, men hvor man «bommer» og ikke finner kreften ved vanlig klinisk prosedyre (TRUS).

Vi tror at MR-veiledete biopsier vil avsløre med mer nøyaktighet de som har en aggressiv kreftform og bør behandles umiddelbart.

Dette er foreløpig et forskningsprosjekt hvor vi ved NTNU/St.Olav i samarbeid med forskere ved Universitetet i Nijmegen, Nederland vil evaluere pasientens nytteverdi av å utføre en MR-veiledet biopsi sammenlignet med vanlig klinisk prosedyre. Vi tror at MR-veiledete biopsier vil avsløre med mer nøyaktighet de som har en aggressiv kreftform og bør behandles umiddelbart. Vi tror også at vi med større sikkerhet kan si til de pasientene med en mild form for prostatakreft at behandlingen kan avventes, men at vi aktivt overvåker hvordan kreften utvikles med videre MR-undersøkelser.

De fleste prostatakrefttilfeller er milde former for kreft og pasienten kan leve lenge om ikke hele livet uten sykdomstegn. Multiparametrisk MR og MR-veiledet biopsi kan være et sikkert verktøy for å overvåke pasienten uten å gi radikal behandling (operasjon) som kan gi bivirkninger som impotens og inkontinens livet ut. Vi vil derfor unngå en stor andel av problemet med overbehandling av prostatakreftpasienter.

Den første og nærliggende fordelen med denne metoden vil være å redusere biopsiantallet fra 12-16 ved TRUS ned til 2-3 ved MR-veiledet biopsi. Det er vist at dette reduserer faren for infeksjoner og er særlig viktig med tanke på antibiotikeresistente infeksjoner som har blusset opp i de siste årene.

Vi mener også at pasientens ubehag vil reduseres med et vesentlig mindre antall biopsier og med denne metoden gi en tryggere diagnose og overvåkningsmulighet. Vi ønsker også med molekylære MR-metoder av én av vevsprøvene og undersøke pasientenes type kreft for å forstå mer av hvordan de ulike kreftformene kan utvikle seg til en aggressiv form. Dette er basert på tidligere metabolske markører vi har funnet for å skille aggressiv fra mer «ufarlige» former for prostatakreft.

 

1 Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine, Nyre, urinveier og kjønnsorganer

Vevsprøvene fra prostataen din viser at du har kreft…

Blogger: Helena Bertilsson Helena Bertilsson



 

 

Mannen foran meg på 65 virker rolig, men livet hans er snudd litt på hodet. Det er ikke så rart da han har gått fra å ha følt seg helt frisk, til å bli en kreftpasient. Kona sitter ved siden av han ser bekymret ut.

prostatakreftVi sitter samlet på urologens spesialistpoliklinikk for prostatakreft for å diskutere hva som er den beste behandlingen og veien videre. Vi tar oss ekstra god tid, 1 time isteden for 30 minutter som for vanlige konsultasjoner, for dette er en samtale som spenner over et vidt spekter av spørsmål om hvilken type kreft akkurat han har: Er den snill eller slem? Kan dette behandles med mål om å bli helt frisk, og i så fall med strålning eller operasjon? Eller skal vi overvåke sykdommen for å minske risikoen for å overbehandle og «skyte mygg med kanoner»?

Sykdommens aggressivitet for denne mannen tilsier at en form for aktiv behandling er nødvendig, og siden han frem til nå har vært helt frisk, blir vi enige om at operasjon kan være et bra alternativ. Men jeg går nøye igjennom for- og bakdeler med operasjon versus stråling. Begge er å betrakte som likeverdig behandling med formål å bli helt frisk.

Så glir samtalen over til å diskutere hva han kan forvente seg av problemer etter en operasjon, og hva han kan gjøre selv for og minimere eventuelle bivirkninger. Bekkenbunnstrening for å finne frem til lukkemuskelen etter operasjonen er lurt, for å gjenvinne blærekontroll så raskt som mulig etter operasjonen. «Det kan jeg hjelpe deg med!», sier kona og smiler.

Prognosen for prostatakreft som ikke har spredd seg utenfor kjertelen er meget god.

Jeg forteller at prognosen for prostatakreft som ikke har spredd seg utenfor kjertelen er meget god og ifølge nye tall fra Kreftregisteret i Norge viser statistikken fra de siste 10 årene at den relative 5-års-overlevelsen har økt og er snart på 90 %. Det vil si at nesten 9 av 10 menn nå lever fem år etter diagnosen.

Stemningen har lettet og spørsmålet kommer litt mer spontant. Det er viktig for meg som lege at jeg føler at pasienten og pårørende er med i samtalen og tar del i informasjonen slik at jeg kan veilede frem til ent beslutning basert på vitenskap, og på tillit. Det er lite verdi i å ta frem tall på hva statistikken sier hvis ikke pasienten har tillit til meg som fagperson. Å gi håp og vinne tillit til at vi yter det ytterste for hver pasient er nokså viktig i denne sammenhengen.

Formidling og kommunikasjon er en kunst for å få frem det som er essensen av alt det jeg ønsker å få sagt. Ikke for vanskelig, ikke for enkelt, ikke for arrogant eller for kameratslig.

Konsultasjonstimen går mot slutten, og vi har lagt en plan. Men fortsatt har jeg noe mer på hjertet:

Vil du hjelpe andre?

Her på urologen på St Olavs hospital sammen med forskere på Det medisinske fakultet, NTNU, ønsker vi å lære mere om prostatakreft, og akkurat du kan spille en viktig rolle for at vi skal kunne gi fremtidige menn enda bedre diagnostikk og behandling. Kan du tenke deg at delta i noen forskningsprosjekt? Det er selvfølgelig helt i orden å takke nei, men jeg har fortsatt til gode å høre det.

Prostatakjertel forberedes til oppbevaring. (Foto: Helena Bertilsson)

Prostatakjertel forberedes til oppbevaring. (Foto: Helena Bertilsson)

Det vi gjør er å spare en vevsbit fra prostataen din etter at den er fjernet, i en spesiell biobank som gjør det mulig for oss å finne ut hva som skjer i kreftcellene på gennivå med høyteknologiske metoder. Vevsbiten er en 2 mm tynn skive fra prostata som lagres i -80 grader slik at ikke RNA molekylene ødelegges.

Metoden er utviklet av leder for Regional forskningsbiobank Midt-Norge, professor Jostein Halgunset og kirurg og professor Anders Angelsen. Disse fremsynte legene og forskerne la for 10 år siden grunnsteinen til en verdifull bank av vev som har blitt brukt av blant andre meg for å få svar på hva som skjuler seg nede på cellenivå for å finne ut hva som skiller aggressiv fra snill kreft.

Jeg er også stolt over alle pasienter som sier ja til å bidra til forskning – innsatsen deres teller!

Metoden med å samle ferskt vev fra prostatakreftopererte menn slik at man bevarer kvaliteten på vevet fungerer veldig bra og knytter sammen operasjonsstuen med laboratoriet slik at svar fra forskeren når tilbake til pasienten på poliklinikken. Dette er hva som karakteriserer såkalt translasjonsforskning eller brobyggende forskning som jeg liker å kalle det. Nøkkelen til fremgangsrik forskning er å knytte sammen fagmiljøer, kirurger, biologer, bioinformatikere og laboratoriepersonell. Det har vi lyktes med på St. Olavs hospital og NTNU, og det er jeg stolt over.

Jeg er også stolt over alle pasienter som sier ja til å bidra til forskning – innsatsen deres teller!

Så fortsett alle menn å dyrke barten nå i november! Og har du ikke mulighet eller lyst, så støtt en bart – pengene kommer tilbake til pasientene i form av ny kunnskap!

Les mer:

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine, Nyre, urinveier og kjønnsorganer

Menn trenger bedre verktøy

Gjesteblogger: Anne Lise Ryel Anne Lise Ryel. Foto: Marianne Otterdahl-Jensen

Det blir itj’  no fart uten bart, sier de i Trøndelag. I november kan alle menn være med å sette fart på den viktige prostatakreftforskningen.

Hvert år får 5000 menn prostatakreft. Det er den hyppigste kreftformen i Norge. Med tidlig oppdagelse og god oppfølging er prognosene gode, men med over tusen dødsfall i året er det likevel grunn til å sette spørsmålstegn bak myten om at dette er «sykdommen man dør med, og ikke av».

Movember

Som de fleste kreftsykdommer arter prostatakreft seg ulikt. Mens den hos noen er aggressiv og livstruende, kan utviklingen gå langsomt og «kontrollert» hos andre. Førstnevnte må behandles både med kirurgiske inngrep og medisiner, mens de snille formene for prostatakreft kanskje  ikke trenger behandling. Utfordringen er at vi foreløpig ikke har presise nok diagnoseverktøy for å skille mellom farlig og «sovende» prostatakreft. Den dårlige treffsikkerheten gjør at man bommer på minst to viktige mål: Overbehandling av ufarlig prostatakreft, og enda verre: for sen diagnostisering av aggressiv sykdom.

Den dårlige treffsikkerheten gjør at man bommer på minst to viktige mål: Overbehandling av ufarlig prostatakreft, og enda verre: for sen diagnostisering av aggressiv sykdom.

I dag har vi PSA-test (prostataspesifikt antigen). Den øker hos mange med kreft i prostatakjertelen, men kan også øke ved godartete prostataplager. PSA-verdien alene sier derfor ikke nok. Resultatet kan være at mange pasienter får mer behandling enn nødvendig, og dermed også større risiko for å måtte leve med bivirkninger.

Selv om to av tre som får kreft overlever, blir mange fremdeles skremt av ordet. Derfor er det ikke rart at både pasienter og leger heller ønsker å behandle for mye enn for lite. Potensielle bivirkninger som urinlekkasje og ereksjonssvikt er til å leve med hvis alternativet er ikke å leve. Med usikkerheten som hersker i dag har legene en svært vanskelig pedagogisk oppgave. «Du har kreft, men du trenger ikke behandling», tar lenger tid å forklare og forsvare enn å sende pasienten videre.

 «Du har kreft, men du trenger ikke behandling», tar lenger tid å forklare og forsvare enn å sende pasienten videre.

Derfor er det så viktig at man intensiverer forskningen på dette området. Usikkerheten må reduseres. Målet er alltid å gi kreftbehandling med maksimal effekt, men minimalt med skade. I et høykompetent forskermiljø på Oslo Universitetssykehus jobber nå forskere fra ulike fagfelt med å finne tester og vitenskapelige verktøy  som med høyere treffprosent enn dagens metoder kan skille menn med ufarlig  sykdom fra de som vil utvikle aggressiv prostatakreft. Forskningen er blant annet finansiert av midler fra fjorårets Movember-aksjon, så det gror altså godt selv etter at bartene er raket bort.

Målet er alltid å gi kreftbehandling med maksimal effekt, men minimalt med skade.

Det er ikke vår oppgave å sette ulike kreftsykdommer opp mot hverandre, men det er i denne sammenheng verd å nevne at vi i Norge har 16 brystdiagnostiske sentre. Foreløpig finnes prostatasentre kun på papiret.  I tillegg til flere slike diagnosesentre med samlet faglig kompetanse og utvidet MR-kapasitet,  har  det avgjørende betydning at innrapporteringen av krefttilfeller til prostatakreftregisteret blir bedre. Enkelt sagt gir et bedre kreftregister bedre forskning. Mens kun drøye 6 av 10 tilfeller rapporteres inn i Norge, har svenskene ved enkle grep klart å heve registreringen til 98 prosent, blant annet gjennom å la spesialsykepleiere fremfor travle leger foreta innsendingen. En effektiv  avbyråkratisering som burde  klinge bra i vår nye helseministers politiske ører. Vi er veldig glade for at  Bent Høie er ivrig Movember-ambassadør og kastet glans over åpningen i Stavanger, men vi håper han også viser sin støtte i form av konkrete tiltak og forpliktende  budsjettposter.

I november vil  Kreftforeningen sette søkelyset  på menn og kreft.  For selv om overordnede helsepolitiske grep må til, koker  også kampen mot prostatakreft også ned til hvert enkelt individ.

At stadig flere lar barten gro i november  ser ut til å være en døråpner for å få menn til å snakke om egen helse og kreft. Vi ønsker ikke å bidra til helsefrykt ved at man hver dag skal gå og «kjenne etter», men vi håper at menn i større grad blir kjent med sin egen kropp  og  med faresignalene  for kreft. Kjenner du forandringer som ikke går over, bør du oppsøke fastlegen din.

Og derfra må vi ha verktøyene som gir deg en rask diagnose og riktig behandling.

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, Meninger, NTNUmedicine

Snart Movember igjen!

532136_10151252982417512_69966992_nBlogger: Siver Moestue

 

 

 

 

Var du en av dem som bidro til å sette fokus på menns helse ved å anlegge bart i Movember i fjor? I så fall vil vi gjerne si tusen takk for innsatsen. Kanskje din mustasje gjorde deg til en sjarmerende gentleman med uimotståelig sjarme? Eller kanskje det så mer ut som om du hadde en fuktskade på overleppen…?

Meld deg på Det medisinske fakultets eget lag.

Uansett bidro du og dine bartebærende brødre til å få folk til å engasjere seg i sykdommer som kun rammer menn. For eksempel prostatakreft og testikkelkreft.  Dine personlige bartesponsorer bidro til at Movember, i samarbeid med Kreftforeningen, kunne innvilge 1.2 millioner kroner til et samarbeidsprosjekt mellom MR Cancer gruppen ved NTNU og St. Olavs Hospital.MO13-Rules

Ved hjelp av St. Olavs nye PET/MR-skanner vil vi forsøke å etablere en bedre metode for å påvise tilbakefall hos pasienter som har blitt operert for prostatakreft. Rask og nøyaktig utredning er viktig for å tilby disse pasientene den riktige behandlingen, og vi håper at vi ved hjelp av verdens mest avanserte medisinske instrument (den nye PET/MR-scanneren er faktisk det!!) kan klare nettopp dette.

Dine personlige bartesponsorer bidro til at Movember, i samarbeid med Kreftforeningen, kunne innvilge 1.2 millioner kroner til et samarbeidsprosjekt mellom MR Cancer gruppen ved NTNU og St. Olavs Hospital.

Ikke nok med det, MR Cancer gruppen er også sterkt delaktig i et annet prosjekt som fikk støtte fra Movember/Kreftforeningen, i samarbeid med forskningsgrupper ved UiO og flere andre institusjoner. Her er målsetningen å studere molekylære mekanismer i prostatakreft for å kunne forstå hva som skiller dødelige former for prostatakreft fra mer godartede svulster.

Vi er selvsagt svært takknemlige for at så mange donerte overleppen sin til kreftforskning i fjor.  Derfor skal selvfølgelig alle de mannlige forskerne i teamet vårt smykke seg med bart i Movember. Patologer, radiografer, kirurger, urologer, radiologer og MR-fysikere vil pynte fjeset sitt med noe av det vakreste og edleste naturen kan fremvise (en bart…). Samtidig oppfordrer vi alle våre kolleger til å støtte årets Movemberaksjon. Du har ikke noe å tape på det – bart skaper samhold og damene synes det er stilig.

Vi i Trondheim bør ha svært gode forutsetninger for å sette fokus på menns helse på denne måten.

 

1 Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine

14 millioner til bedre tilpasset behandling av prostatakreft

Blogger: Tone Frost BathenTone Frost Bathen

 

 

 

MR Cancer-gruppen har de siste årene jobbet tett med de kliniske miljøene ved Urologisk seksjon og Klinikk for bildediagnostikk ved St. Olavs Hospital. Prosjektenes langsiktige målsetning er å optimalisere og persontilpasse diagnostikk og behandling av prostatakreft, og derved øke overlevelse og livskvalitet for denne pasientgruppen.

Vi mottok nylig en bevilgning på nærmere 14 millioner NOK gjennom en ekstraordinær utlysning fra Kreftforeningen innen persontilpasset kreftbehandling. Dette gir oss nå en unik mulighet til å fortsette forskningen i større skala.

At klinikere og forskere fra NTNU og St. Olavs Hospital jobber tett sammen i det integrerte universitetssykehuset, er avgjørende for gjennomføringen av forskningsprosjektet. Det gjør det også mulig å endre praksis i klinikken ut fra forskningsfunnene raskere.

MR undersøkelse av prostata

MR-undersøkelse av prostata. Foto: Kirsten Selnæs

I det bevilgete prosjektet ønsker vi å løse viktige kliniske utfordringer ved hjelp av avansert medisinsk avbildning. Dagens diagnoseverktøy klarer ikke å skille mellom dødelige og mindre farlige former av prostatakreft, noe som vanskeliggjør individuell behandling. Forbedrede metoder for deteksjon og risikovurdering vil ha stor betydning for det framtidige behandlingstilbudet for disse pasientene.

MR-bilder av prostatakreft

Ved å kombinere ulike MR bildesekvenser, øker man den diagnostiske nøyaktigheten. Foto: Kirsten Selnæd

I prosjektet skal vi utvikle og standardisere nye metoder for MR-avbildning (MRI), inkludert PET-MRI, for deteksjon og klassifisering av prostatakreft.

I motsetning til andre kreftformer spiller medisinsk avbildning i dag en begrenset rolle i diagnostikk av prostatakreft. For nøyaktigere diagnostikk vil vi studere den kliniske verdien av MR-guidet biopsering, samtidig som multimodal MRI vil brukes i evaluering av aggressivitet. PET-MR skanneren, som ble St. Olavs Hospital fikk i gave fra Trond Mohn, er den eneste av sitt slag i Norge, og gir unike muligheter til nye innfallsvinkler for avbildningen.

Vi vil også bruke allerede etablerte forskningsbiobanker til å beskrive molekylære egenskaper i prostatakreft med henholdsvis lav og høy risiko. Ved å koble disse funnene til egenskaper i MR-bilder, håper vi at prosjektet skal bidra til bedre metoder for individuell behandling av prostatakreft.

Les også tidligere blogginnlegg om Forskjellsbehandling av kreftpasienter

 

4 Comments

Filed under Forskning, Kreft, Nyre, urinveier og kjønnsorganer

MR og MRS gir bedre prostatakreft diagnose

Prostatakreft er en av de hyppigste kreftformene i Norge, men så langt har ikke de kliniske diagnoseverktøyene kunnet si så mye om hvor i prostata kreften sitter, eller hvor aggressive kreften er i enkeltpasienter. En ny metode utviklet ved MR-senteret kan gi klarere svar.

Ved å kombinere magnetisk resonans avbildning (MRI) med MR spektroskopi (MRS) har PhD kandidat Kirsten Margrete Selnæs utviklet en metode som gjør at man kan si noe om hvor i prostatakjertelen kreften befinner seg, og hvor langt den har kommet. Metoden kan også gi en klarere ide om hvor aggressiv kreften er, noe som er avgjørende for eventuell behandling.

MR resultater fra prostatakreft.

Måler aggressiviteten

– Et av problemene med prostatakreft er å vite hvem som har aggressiv kreft og som trenger behandling, og hvem som kan avvente behandling, sier Selnæs.

Hun brukte to forskjellige MR metoder få å finne svar på spørsmålet om aggressivitet. Først blir vevsprøver fra prostatakjertelen sett på utenfor kroppen (ex vivo). Vevsprøven blir kjørt gjennom et MR spektrometer som gir et spekter eller metabolsk profil. Forskerne ser da etter verdier som skiller seg ut i den kreften som er aggressiv.

I ex vivo testene fant forskerne to mulige biomarkører for prostatakreftaggressivitet: metabolittene citrat og spermin.

Samme test kan så gjøres på pasienter i kroppen (in vivo), men dette gir mindre detaljer. Allikevel fant Selnæs at målingene fra ex vivo testene samsvarer med testene gjort in vivo. Dette kan bety en mer detaljert diagnose før man eventuelt går inn og opererer ut prostata.

– Til nå har vi ikke kunnet skille den aggressive fra den mindre farlige kreften i klinikken, men vi håper nå å være nærmere en metode for å skille disse uten å måtte operere, sier Selnæs.

– Med screening av prostatakreft er det veldig mange som blir oppdaget, men som aldri vil få en sykdom de vil bli plaget av. Så langt har det ikke funnets noen metode for helt sikkert å si hvem som vil dø av kreften, og hvem som kan slippe behandling.

Detaljert kart

Selnæs har også sammenlignet MRS resultatene med MR bilder for å få en detaljert oversikt over hvor vevsprøvene stammer fra.

Vanligvis når man samler vevsprøver fra prostata tar man en biopsi, og selv om man vet at prøven kommer fra f.eks. høyre eller venstre side av prostata, vet man ikke noe mer.

Ved å kombinere MRI med MRS in vivo i pasienten kan man gi urologen mer presise data for hvor biopsien bør tas – forskjellen er omtrent som å prøve å navigere fra et fotografi sammenlignet med et kart med presise GPS koordinater.

Det man gjør, er å bruke MR bildene til å identifisere områder som ser suspekte ut, og så kjøre MRS tester på disse. Hvis MRS resultatene også viser et typisk «kreft-resultat», kan man være mer sikker på at det faktisk er kreft – man har rett og slett flere bevis.

For å komme fram til dette, brukte Selnæs en ny metode utviklet ved Institutt for Laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer (LBK), hvor man kan vite nøyaktig hvor i prostata vevsprøver er samlet fra. Dette gir muligheten for å sammenligne det visuelle bildet fra MR med målingsresultatene man får ved MRS.

Videre forskning

Selv om Selnæs er ferdig med doktorgradsarbeidet, er forskningen på ingen måte omme. Funnene med biomarkørene skal valideres gjennom større pasient studier, og man skal gjennomføre en aktiv overvåkningsstudie med pasienter som etter kliniske vurderinger, kan vente med behandling.

– Vi vil ta MR når de blir inkludert i studien, og etter ett år når de har rutinekontroll. Og så vil vi se om det er noe i MR bildene eller MR spektrene som kan si noe om hvem som fortsatt bør overvåkes, forklarer Selnæs.

Disputas

Kirsten Margrete Selnæs disputerer 25. september 2012, kl. 12.15 i Auditoriet, Medisinsk teknisk forskningssenter (MTFS).

I forbindelse med disputasen avholdes et seminar om prostatakreft og MR dagen før, 24. september.

Relaterte publikasjoner

 

Magnetisk resonans avbildning (MRI) er en metode for å ta snitt-bilder av deler av kroppen ved hjelp av radiobølger og magnetfelt uten kjente biologiske skadevirkninger.

Magnet resonans spektroskopi (MRS) er en metode for å se på metabolismen (stoffskiftet) i celler og gir informasjon om cellens biokjemiske reaksjoner.

Metabolitter er molekyler som tar del i, eller lages av, stoffskiftet i cellene.

Prostatakreft er en ondartet svulst i prostatakjertelen og er den vanligste kreftformen blant menn i Norge.

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine