Tag Archives: meslinger

Jeg er flokken

Signe ÅsbergBlogger: Signe Åsberg,
PhD student ved CEMIR

 

Denne teksten ble først publisert på Aftenpostens nettsider.

green card for vaccination

Godkjent for 2014/2015

Mellom 1. januar og 6. februar var det her i USA registrert 121 personer med meslinger fra i alt 17 stater, 88 av dem i California. 2015 forventes å bli et rekordår for antall smittede med meslinger siden sykdommen ble erklært utryddet fra USA i 2000.

Det som er frustrerende med dette utbruddet er at meslinger enkelt kan unngås og det er ingen kostnader knyttet til vaksineringen. MMR-vaksinen som beskytter mot meslinger, kusma og røde hunder er en del av vaksinasjonsprogrammet i USA og er påkrevd for at et barn skal kunne begynne på skolen. Likevel er det flere barnehager og skoler i California hvor vaksinasjonsraten er farlig lav. Hvordan er det mulig?

Det er få som fritas for vaksinasjon av religiøse årsaker. Det er først og fremst velstående, høyt utdannende og ressurssterke foreldre som lar være å vaksinere barna sine av «personlige årsaker». Foreldrene trenger bare en signatur fra lege eller annet helsepersonell på en «personal reasons exempt» og så er barnet fritatt fra vaksinasjonskravet. Det virker som om den nødvendige signaturen sitter løst.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Meninger, NTNUmedicine

Spør en forsker: forskes det på malariamedisin og meslingvirus mot beinmargskreft?

Spørsmål

Jeg leste en artikel på forskning.no i februar 2014 om Malariamedisinen Artesunat og myelomatose. Er det satt i gang noen forskningsprosjekt på dette i Norge? Hvis ikke, er det noe som er på gang?

I tillegg har jeg blitt fortalt om at man på Mayoklinikken har gjort forsøk med meslingvirus med god effekt. Er dette noe dere har noe kjennskap til?

 

Toril HolienSvar fra forsker Toril Holien

Svar på spørsmål 1 om artesunat:

Det er riktig at vi ved K.G. Jebsen – senter for myelomatose ved NTNU og St. Olavs Hospital har vist at malariamedisinen artesunat var effektiv i å ta livet av celler fra pasienter med beinmargskreft i cellekulturer i laboratoriet. Det er derfor kanskje mulig å bruke artesunat i behandling av denne pasientgruppen.

petriskåler. Illustrasjonsfoto: iStock

Malariamedisinen har god effekt mot celler fra beinmargskreft i laboratoriet. Om den har like god effekt på beinmargskreftceller i mennesker gjenstår å se. (Foto: iStockPhoto).

I tillegg til den potensielt hemmende effekten av artesunat på pasientenes kreftceller, er dette stoffet relativt billig sammenlignet med andre typer cellegift som tilbys. Medikamenter som allerede er godkjent for bruk ved andre tilstander kan også raskere godkjennes for bruk i kreftbehandling enn hva helt nye medikamenter kan. Sannsynligvis vil det være nødvendig med høyere doser av artesunat for å ta livet av kreftcellene i kroppen enn det man trenger for å behandle malaria. Det første som må gjøres er derfor en studie på pasienter for å se hvor høye doser av stoffet som tolereres. Det er i dag dessverre ingen konkrete planer for systematisk testing av artesunat i pasienter med beinmargskreft, men vi mener at dette er verdt å prøve. Det er frustrerende for oss forskere at det ikke er satt i gang forsøk med denne medisinen. Det er visstnok slik at det er vanskelig å få tak i nok artesunat, og det man får tak i prioriteres brukt til malariapasienter.

 

Svar på spørsmål 2 om meslingvirus som behandling:

Behandling av beinmargskreft ved bruk av meslingvirus bygger på en gammel ide, men dette er et av de første eksemplene hvor bruk av virus til kreftbehandling har virket. Den behandlingen du refererer til kalles «onkolytisk virusterapi» og ble utført ved Mayoklinikken i USA. To ulike pasienter ble behandlet og én av disse hadde veldig stor effekt og er per i dag sykdomsfri.

Partiklene som ble brukt i denne studien var ikke vanlig meslingvirus, men en genetisk modifisert variant. Ved onkolytisk virusterapi er viruspartiklene manipulert slik at de vil infisere pasientens kreftceller og ta livet av dem. En ting som var nytt i dette forsøket sammenlignet med tidligere forsøk var at mengden virus var ekstremt høy. Det var nok virus til å kunne vaksinere 10 millioner mennesker!

Behandlingen virket som nevnt i én av to pasienter og for pasienten som hadde stor effekt er dette helt fantastisk. Man må likevel være klar over at dette ikke vil kunne virke på alle. For eksempel kan pasienter som tidligere er vaksinert mot meslinger ha antistoffer mot viruset som hindrer effekten. En av grunnene til at beinmargskreft ble testet i denne studien er at meslingvirus har en tendens til å infisere celler i beinmargen. For andre typer kreft vil derfor ikke denne typen virus virke like godt. Det er likevel veldig spennende at dette prinsippet kan virke på noen pasienter og det er grunn for å videreutvikle denne formen for behandling slik at flere kan kureres.

 

Referanser

  • 1. Lymphoma and myeloma cells are highly sensitive to growth arrest and apoptosis induced by artesunate. Holien T, m.fl. Eur J Haematol. 2013 Oct;91(4):339-46.
  • 2. Remission of Disseminated Cancer After Systemic Oncolytic Virotherapy. Russel SJ, m.fl. Mayo Clin Proc. 2014 May; pii: S0025-6196(14)00332-2.

 

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine, Spør en forsker