Tag Archives: Kunnskapssenteret

Prisdryss over universitetssykehuset

St. Olavs Hospital har mottatt hele sju av tolv prestisjefylte priser under en verdenskongress for helsearkitektur i Toronto, Canada.

The Design & Health International Academy Awards bedømmer helsebyggprosjekter fra alle kontinenter, og under årets prisutdeling 12. juli ble universitetssykehuset i Trondheim «overall winner» i tre kategorier:

  • Beste internasjonale prosjekt over 40 000 kvm (hele sykehusanlegget).
  • Beste helsefremmende prosjekt.
  • Beste produktdesign (den interaktive Kunnskapsportalen).

I tillegg ble St. Olavs Hospital belønnet med fire «high commendation»-priser (sterkt rosverdig). Kategoriene her var:

  • Kunst i pasientomgivelser.
  • Internasjonalt helseprosjekt under 40 000 kvm (Kunnskapssenteret).
  • Bærekraftig design.
  • Interiørdesign.
Kunnskapssenteret, St. Olavs Hospital

Kunnskapssenteret. Foto: Helsebygg Midt-Norge

Aldri opplevd maken

– Noe tilsvarende har vi ikke opplevd på våre kongresser. Aldri har ett byggeprosjekt kapret så mange priser på en gang. Det er imponerende! fastslår Alan Dilani, professor i helsearkitektur og sentral i juryarbeidet.

Vi er stolte

I en kommentar til prisdrysset over St. Olavs Hospital sier sykehusets administrerende direktør Nils Kvernmo:

– Vi er stolte over å ha realisert et nytt, moderne og framtidsrettet universitetssykehus for landsdelen. Blant de viktigste kvalitetene vil jeg fremheve at sykehuset er bygd integrert med universitetet og lokalisert sentralt i byen.

I europeisk toppklasse

Dekan ved NTNUs medisinske fakultet, Stig A. Slørdahl legger på sin side vekt på at universitetssykehuset i Trondheim er blitt en unik arena, der pasientbehandling knyttes tett sammen med forskning og utdanning.

– Slik sikrer vi både dagens og fremtidens pasienter et kunnskapsbasert helsetilbud i europeisk toppklasse, samtidig som vi utdanner gode helsearbeidere og generer ny kunnskap for regionen og verden for øvrig, sier Slørdahl.

Attraktiv sykehusbydel

Bjørn Remen, direktør for byggherreorganisasjonen Helsebygg Midt-Norge, mener den internasjonale anerkjennelsen i stor grad skyldes at St. Olav Hospital glir naturlig inn i byen, med et mangfold av bygninger, gater og parker som til sammen utgjør en attraktiv bydel.

– Fra pasienter, pårørende studenter og ansatte får vi mange hyggelige tilbakemeldinger om kvaliteten i sykehusområdet. Her trives de, og slikt gir jo positiv helseeffekt, sier Remen. Han påpeker samtidig at sykehusutbygging i en så sentral bydel, gir gode forutsetninger for bærekraftig utvikling. Undersøkelser viser da også at 80 prosent av de ansatte benytter den godt utbygde kollektivtransporten, eller sykler og går til jobben.

– Jeg vil dessuten trekke fram universell utforming, altså at bygg og uteområder skal være tilgjengelige for alle. Dette viktige prinsippet mener jeg vi har fått til på en gjennomført og naturlig måte, sier Remen.

Anerkjennelse og oppmuntring

– For meg er prisene i Toronto en anerkjennelse av St. Olav-prosjektet, men også en oppmuntring for andre som planlegger og bygger sykehus, sier Helsebygg Midt-Norges sjefarkitekt, Ragnhild Aslaksen. Hun mener juryavgjørelsen viser at sykehusbygging på «St. Olav-vis» ikke er luksus, men handler om grunnleggende, helsebringende kvalitet.

– Men den største belønningen er at sykehuset er blitt så bra, og at pasienter og ansatt er fornøyde med det vi har gjort, poengterer Aslaksen.

Et forbildeprosjekt

 Dekan Fredrik Shetelig ved NTNUs fakultet for arkitektur og bildekunst sier at både sykehus og universitet trygt kan føle seg beæret av prisene i Toronto.

– Prisene er gjeve og anerkjente, og et uttrykk for at St. Olavs Hospital er et forbildeprosjekt i verdenssammenheng. Med en dristig arkitektonisk og urban ide, en kompleks og avansert prosessutvikling og et høyt ambisjonsnivå har vi fått et unikt sykehus som løfter byen, danner historie og bidrar direkte til pasientenes helbredelse, påpeker Shetelig. Han minner også om
at investeringer i godt prosjektetert arkitektur kun representerer en promilleandel av et byggs totalkostnader.

– Det blir i det lange løp billigere og bedre for samfunnet å planlegge bygg med høy kvalitet, fastslår dekan Fredrik Shetelig.

Hva er The International Academy for Design & Health?

Dette er en global, non-profit organisasjon og tverrfaglig kunnskapsarena. Oppgaven er å stimulere til anvendt forskning innen design, helse, vitenskap, kultur og økonomi. Dette er også en av få verdensomspennende arenaer for helsearkitektur som også legger vekt på arkitekturens helsefremmende effekt, ikke bare prosjektenes funksjonalitet. Internasjonalt ledende arkitektur-, engineering- og helseforetak er partnere og hovedsponsorer for organisasjonen (bl.a. Aecom, Arup, Ziedler og Farrow).

Hvert år arrangeres The Design & Health World Congress.  Første gang var i Trondheim i 1997. Etter dette er nettverket utvidet over hele verden, og kongressen har vært avholdt i Stockholm (2000), Montreal (2003), Frankfurt (2005), Glasgow (2007), Singapore (2009) and Boston (2011). I år ble den arrangert i Toronto 12. juli.

Under denne kongressen deles det også ut priser innen ulike fagfelt. Hver kategori har egen jury ledet av fagekspertise fra aktuelle miljøer fra hele verden.

Mer om kategorier og jurimedlemmer

Initiativtaker og leder for arbeidet med priskomitéene er professor Alan Dilani, International Academy for Design & Health

Leave a Comment

Filed under NTNUmedicine

Fredagsforelesningen: Fra kunnskap til folkehelse

I dag holdt sykehusdirektør Nils Kvernmo og dekan Stig Slørdahl fredagsforelesningen. De snakket om hvordan det nye universitetssykehuset skal veksle investeringen inn i enda bedre pasientbehandling, forskning og utdanning.

Kunnskapssenteret er siste etappe av en til nå 10-15 år lang sykehusutbygging i Trondheim. En utbygging som har ført sykehus og universitet tett sammen. Investeringen er på 12,5 milliarder. Enda gjenstår psykiatrisenteret.

Nils Kvernmo og Stig Slørdahl viste klipp fra TVNorge-serien "På liv og død", som også er filmet på St. Olav (Foto: Karina Bjørkedal)

Nils Kvernmo og Stig Slørdahl viste klipp fra TVNorge-serien «På liv og død», som også er filmet på St. Olav (Foto: Karina Bjørkedal)

Det er godt dokumentert at det er sammenheng mellom god forskning og god pasientbehandling, og i Trondheim ligger forholdene spesielt godt til rette for å drive klinisk forskning.

Nils Kvernmo fortalte at da Adressa ba om tilbakemelding på lesernes erfaringer med St. Olavs Hospital, så var veldig mange fornøyde med sykehuset. Men samtidig understrekte Kvermo at samarbeidet mellom sykehus og universitet kan bli enda mer integrert.

Stig Slørdahl kom med en oppfordring til klinikerne i salen om at de skulle ta en tur til tredje etasje til forskerne som higer etter praktiske case å forske på.

De viste også til tall fra USA at det er en sterk sammenheng mellom de beste sykehusene og beste universitetene. Det vil si at der det er god forskning er det også god pasientbehandling.

Les mer om fredagsforelesningene, neste uke skal Bård Kulseng snakke om fedme og «Det tunge livet».

Denne viser sammenhengen mellom gode universitet og gode sykehus

Denne viser sammenhengen mellom gode universitet og gode sykehus

 

Leave a Comment

Filed under Dekanus, Forskning, Generell helserelevans, NTNUmedicine

Studentene og Kunnskapssenteret

Blogger: Erlend Frøland, medisinstudentErlend Frøland

 

 

 

Nå åpnes Kunnskapssenteret for studentene. Allerede er lesesaler og andre studenttilgjengelige arealer som smått tatt i bruk av de som er aller mest ivrig. Bygget er siste bygg i andre byggefase av det nye og integrerte universitetssykehuset i Trondheim og eies likt fordelt mellom St. Olavs Hospital og Det medisinske fakultet (DMF) ved NTNU. Også Høyskolen i Sør-Trøndelag (HiST) har en plass oppi det hele.

Bokskap og garderobeskap som gjøres tilgjengelig for studentene, rives bort som varm hvetebakst fra butikkhyllene. Det er nok fordi vi tidlig og gjerne etter første møte med kunnskapssenteret forstår at det er et sted vi vil ønske og tilbringe mye tid ved. Bygget har et, som alt annet, splitter nytt bibliotek for medisin og helse som, foruten om bøkene, har romslige arealer med sittegrupper, barkrakker og små kollokvierom hvor bl.a. studenter kan møtes og diskutere fag.

Sittegruppe i bibliotek

Sittegrupper i Bibliotek for medisin og helse i Kunnskapssenteret: Foto: Nils Kristian Thompson Eikeland

Det har vært en tendens ved DMF at medisinstudenter og masterstudenter til en viss grad holder seg litt for seg selv siden man ofte har nok med å henge med på sitt eget studie, og leseplasser for øvrig er delt og reservert for bestemte grupper eller grader av praktisk hensyn for å sikre dekningsgraden som er lovet de ulike fraksjonene studenter. Jeg håper som medisinstudent at åpningen av biblioteket 9. desember vil gi oss en arena hvor det blir lettere å møte masterstudenter og komme i interessante diskusjoner med synspunkt som vi ikke har. DMF har jo også en stor andel internasjonale masterstudenter, og med dagens fokus på global helse er studenter med bakgrunner fra andre land en fin førstehåndskilde til å høre hvordan ting fungerer i det store utland for oss som ikke har kommet langt nok i løpet til selv og dra på utveksling.

I tillegg kommer vi blant annet til å møte sykepleierstudenter fra HiST. Jeg vet jeg kommer til å være ivrig etter å få kontakt med de – av ulike grunner – men jeg tror det er gunstig for meg å allerede nå stifte bekjentskap med yrkesgruppen som jeg kommer til å ha et livslangt samarbeid med videre etter endt grunnutdanning i medisin.

Nærhet til ferdig utdannede klinikere og forskere blir også viktig for typen student man ønsker å utdanne i Trondheim noe som det forventes at Kunnskapssenteret vil bidra med. Bygget er i grunn en inkarnasjon av det tette samarbeidet og symbiosen som det integrerte universitessykehuset så unikt er kjent for.

Kunnskapsportalen i Kunnskapssenteret

Kunnskapsportalen i inngangspartiet i Kunnskapssenteret. Foto: Mette Larsson

I tillegg til bibliotek, lesesaler og museum har Kunnskapssenteret en svært iøynefallende kunnskapsportal i vestibylen. En gigantisk, eller nærmer bestemt førti kvadratmeter stor digital tavle preger veggen til venstre ved inngangen. Mulighetene for å utnytte denne ressursen er visst grenseløs, og for tiden kan man fra avstand operere skjermen. Flere kan benytte den samtidig, og man kan se filmer og velge hva man vil lære mer om gjennom manøvrerende håndbevegelser. Denne tavlen er en tydelig satsning på fremtidsrettede og innovative læringsformer, og det blir spennende og se hvilke muligheter dette gir studentene. Maken til like omfangsrike tilnærminger finnes visst ikke utenfor Japan.

I det hele tatt er bygget spekket med positivisme og gode framtidsutsikter. I åpningstalene på den offisielle åpningen ble det i sammenligninger snakket om at Kunnskapssenteret og St. Olavs Hospital og det integrerte universitetssykehuset var ”best av” eller ”en av de beste” i både norsk og nord-europeisk sammenheng – ja jeg tror til og med verden ble nevnt er par ganger. Medisinstudentene gleder seg i alle fall til å gyve løs på denne utdanningens lekeplass.

 

Leave a Comment

Filed under NTNUmedicine, Studieliv

Gratulerer med dagen!

Nils Kvernmoslordahl

Bloggere: Nils Kvernmo, adm. dir. St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim
Stig Slørdahl
, dekanus, Det medisinske fakultet

I dag feirer vi åpningen av Kunnskapssenteret, det siste senteret i byggeriet på Øya. Så langt. Nå gjenstår Psykiatrisenteret, og målet vårt er å realisere også dette bygget.

Kunnskapssenteret har vært siste etappe av en til nå 10-15 år lang sykehusutbygging i Trondheim. En utbygging som har ført sykehus og universitet tett sammen. Takk til alle som har bidratt!

Fra-vest---tettere---Copy

Kunnskapssenteret er framtidsrettet, både innholds- og bygningsmessig. Vår evne til å utvikle ny kunnskap er vårt viktigste kort. Vi har nå fått en moderne bygningsmasse hvor klinikere, forskere og studenter holder til side om side. Hvor raskt vi klarer å flytte ny kunnskap fra forskning til klinisk praksis, blir en prøvestein for det nye universitetssykehuset.

Som for resten av sentrene deler sykehus og universitet på eierskapet. I dette senteret er eierskapet femti-femti. I tillegg er Høyskolen i Sør-Trøndelag partner i det store helsebiblioteket. Kunnskapssenteret blir den store møteplassen for studenter, ansatte, gjester og pasienter med pårørende. Her finner du det største auditoriet på Øya med plass til 380 personer, et medisinsk museum og Kunnskapsportalen, et høyteknologisk lærings- og presentasjonsplattform, hvor en 40 kvadratmeter stor videovegg er det mest iøynefallende.

Noen av de beste forsker- og kompetansemiljøene våre blir å finne i bygget. Hit flytter senteret for fremragende betennelsesforskning (CEMIR), det europeiske forskningssenter i lindrende behandling (PRC) og Nasjonalt kompetansesenter for sammensatte symptomlidelser. Videre flytter felles miljøer som skal bidra til bedre forskning og utnyttelse av nasjonale pasientregistre inn i det nye senteret. Kunnskapssenteret er også et klinisk bygg med smertesenter og behandlingsareal for hud- og infeksjonssykdommer.

Noen av de beste forsker- og kompetansemiljøene våre blir å finne i bygget.

Kunnskapssenteret er det første sykehusbygget i Norge med passivhusstandard, og dermed miljømessig helt i front. Energibehovet ligger langt under myndighetskravet. Samtidig vil dette bygget bli et levende laboratorium for å knytte helse- og utdanningssektoren tettere sammen.

Kunnskapssenteret er det første sykehusbygget i Norge med passivhusstandard, og dermed miljømessig helt i front.

I dag er vi stolte. Selv om vi offisielt åpnet det nye sykehuset på Øya i juni 2010, så er det i dag at delen som er vedtatt og finansiert står ferdig. Med dette senteret har Midt-Norge fått et splitter nytt universitetssykehus. Oppgaven vår blir nå å virkeliggjøre visjonen om det integrerte universitetssykehuset. NTNU og St. Olavs Hospital kan sammen bidra til å styrke hverandres posisjon. God ressursutnyttelse er en del av samfunnsoppdraget vårt, og vi bygger nå opp felles infrastruktur som kan brukes til pasientbehandling, undervisning og forskning.

Hvis vi skal lykkes i Midt-Norge med å rekruttere de beste helsestudentene og fagfolkene, så trenger vi et sterkt universitetssykehus som evner å bygge regionen. Vi vet at mangel på helsepersonell blir en stor utfordring i årene som kommer. Alt tyder på at sterke forskningsmiljøer bidrar positivt til å rekruttere spesialister også til de miljøene som er under oppbygging.

Derfor er det svært positivt at Helse Midt-Norge har bidratt til å styrke forskningsaktiviteten i Midt-Norge. Det har ikke bare gitt bedre pasientbehandling, men også signalisert at Midt-Norge har ambisjoner om å være ledende på pasientbehandling, undervisning og forskning.

Det er vår oppgave å fylle dette bygget og resten av universitetssykehuset med et innhold som står i stil med bygg og utstyr.

I dag overleverer Helsebygg Midt-Norge Kunnskapssenteret til sykehus og universitet. Som ledere er vi ydmyke. Det er vår oppgave å fylle dette bygget og resten av universitetssykehuset med et innhold som står i stil med bygg og utstyr.

Leave a Comment

Filed under Betennelse og immunsystemet, Dekanus, Forskning, Kreft, Meninger, NTNUmedicine

CEMIR sitt forskningstema er inflammasjon

2terje_espevik_FotografGeirBlogger: Terje Espevik, leder CEMIR

 

 

 

Den offisielle åpningen av NTNUs fire nye sentre for fremragende forskning SFF CEMIR_logovil skje mandag 10. Juni. CEMIR  er ett av disse sentrene. I vårt senter skal vi forske på nye mekanismer som setter i gang inflammasjonsresponser. Vi håper med dette å få kunnskap som kan peke på nye metoder for behandling og diagnostikk av sykdommer der inflammasjon spiller en avgjørende rolle.Du kan lese mer om CEMIR påhttp://www.ntnu.edu/cemir

I løpet av juni vil du få lese flere blogginnlegg fra CEMIR sitt forskningsmiljø.

Når immunsystemet skal beskytte oss mot infeksjoner og skader, setter det i gang en betennelse (inflammasjon). Det har vært en rivende utvikling i dette feltet de siste 15 år. Vi vet nå mye om sensorer som setter i gang betennelse og betydningen som de har for vårt forsvar mot mikrober, og betydning det har i kroniske sykdommer.

Vi lever i en verden med utallige mikroorganismer, og noen av disse kan gi alvorlige infeksjoner. Mange av disse mikroorganismene kan gi opphav til infeksjonssykdommer  som er blant hovedårsakene til død og funksjonshemming i verden.

Det er rundt 13.7 millioner mennesker som dør per år av infeksjonssykdommer og det er luftveisinfeksjoner som utgjør den største gruppen av dødstall. Vi har et immunsystem som er skreddersydd for å ta hånd om sykdomsfremmende virus, bakterier, sopp og parasitter, men av og til reagerer dette systemet for svakt eller for sterkt og gir opphav til sykdom. Immunsystemet skal også fjerne molekyler fra kroppen som er modifisert eller endret på en eller annen måte.

Makrofag

Bilde viser en immuncelle (makrofag) som holder på å spise to bakterier. Bakteriene er vist i rødt. Sensoren som makrofagen bruker for sette i gang betennelsesreaksjonen mot bakterien er vist i grønt og vi ser hvordan sensoren samler seg rundt bakterien. Cellekjernen er vist i blått. Bildet er laget i et konfokalmikroskop. Foto: Marie Hjelmseth Aune.

Når immunsystemet skal beskytte oss mot infeksjoner og skader, setter det i gang en betennelse (inflammasjon). Det har vært en rivende utvikling i dette feltet de siste 15 år. Vi vet nå mye om sensorer som setter i gang betennelse og betydningen som de har for vårt forsvar mot mikrober, og betydning det har i kroniske sykdommer.

Inflammasjon har en lang og fargerik historie som er nært koblet til historier om kriger med påfølgende sår og infeksjoner. Det var den romerske legen Cornelius Celsus (30 B.C. – 38 A. D.) som beskrev de klassiske symptomene på inflammasjon: varme, smerte, rødhet og hevelse. Noe senere ble funksjonstap også lagt til som symptom.

De klassiske symptomene er et resultat av aktivering av endotelcellene i blodkarene i nærheten av skadestedet som resulterer i at plasma og blodceller strømmer ut i vevet mot skadestedet. Inflammasjon er helt nødvendig for å fjerne skadelig stoffer og for å starte helbredelsesprosessen. Prosessen er nøye regulert og forbigående. Blir den for kraftig kan det f. eks. føre til blodforgiftning (sepsis). Hvis de skadelige stoffene ikke fjernes, kan det føre til en kronisk inflammasjon som vi ser ved flere sykdommstyper slik som leddgikt, arteriosklerose og kreft.

 Inflammasjon er helt nødvendig for å fjerne skadelig stoffer og for å starte helbredelsesprosessen. Prosessen er nøye regulert og forbigående. Blir den for kraftig kan det f. eks. føre til blodforgiftning (sepsis). Hvis de skadelige stoffene ikke fjernes, kan det føre til en kronisk inflammasjon som vi ser ved flere sykdommstyper slik som leddgikt, arteriosklerose og kreft.

Balansering av inflammasjonsresponsen er helt nødvendig for å opprettholde normale forhold i kroppen. Det normale er at sensorene oppdager infeksjonen på et tidlig stadium og setter i gang sårhelingen så fort infeksjonen er fjernet. En inflammasjonrespons er akutt og forbigående, den skal ikke pågå for lenge. Hvis responsen blir langvarig, snakker vi om en kronisk inflammasjon og det er flere sykdommer som er assosiert med en kronisk inflammasjon. Et eksempel er autoimmune sykdommer, for eksempel reumatoid artritt eller leddgikt.

Utover 1990 tallet la forskere merke til at ved flere og tilsynelatende helt forskjellige sykdommer så observerte man ansamling av immunceller på sykdomsstedet. Man oppdaget dette først ved arteriosklerose, men etter hvert også ved andre tilstander som overvekt, type 2 diabetes, Alzheimers sykdom og kreft. Så derfor er det blitt en stor interesse for inflammasjon og hvilke mekanismer og sensorer som blir aktivert ved disse kroniske tilstandene.

Hvordan skal vi lykkes med CEMIR?

Å få tildelt SFF status er svært prestisjefylt og innebærer en langsiktig finansiering av forskning. Men en slik status forplikter også. Vi skal levere forskning av fremragende kvalitet i 10 år framover. Så da må vi planlegge en god strategi for å lykkes. I en slik strategi ligger mange viktige elementer som vi må tenke på.

CEMIR har et originalt og ambisiøst forskningsprosjekt som har fokus på de molekylære mekanismene bak den aller første fasen av inflammasjonsresponsen. Å ha forskningsfokus på denne første fasen tror vi er viktig siden resultatene vi da oppnår kan ha betydning for mange tilsynelatende forskjellige inflammatoriske sykdommer.

CEMIR har et originalt og ambisiøst forskningsprosjekt som har fokus på de molekylære mekanismene bak den aller første fasen av inflammasjonsresponsen.

Et ambisiøst forskningsprosjekt krever også svært gode forskere, forskningsgrupper og tilgang på avanserte metoder og teknologi. Et viktig strategisk moment her er at vi har satt sammen fem tverrfaglige forskningsgrupper lokalt som har bakgrunn fra både celle/ molekylær biologi og klinisk medisin. Det er også en stor styrke for senteret at det kan benytte seg av de 6 kjernefasilitetene som DMF har opprettet. Med dette vil grunnforskningen vi gjør komme nærmere pasientene.

Men Trondheim og NTNU er litt utenfor allfarvei, så vi må også ha en strategi for samarbeid med forskere fra andre gode og prestisjetunge miljøer både nasjonal og internasjonalt. Dette har vi løst ved å rekruttere 6 fremragende forskere (3 fra USA, 1 fra Tyskland og 2 fra Oslo) til senteret i professor II stillinger. Disse personene vil organisere 3 doktorgradskurs i regi av senteret. I tillegg vil vi knytte disse forskerne tettere til senteret gjennom veiledning av våre PhD- og post doc kandidater som skal tilbringe lengre perioder i deres laboratorier.

CEMIR er nå i en svært spennende oppbyggingsfase med mange nye ansettelser. Mot slutten av 2013 skal tyngdepunktet for CEMIR etableres i Kunnskapssenteret, der senteret vil få tilgang til nye laboratorier og kontorer.

Følg med på bloggen i juni. De neste ukene vil du få lese mer om hva CEMIR skal forske på.

Leave a Comment

Filed under Betennelse og immunsystemet, Blod, Forskning, Generell helserelevans, Hjerte-kar, Kreft, Nervesystemet og hjernen, Stoffskifte og hormoner (metabolisme og endokrinologi)

Her skal kunnskapen leve

Foto: Frode Nikolaisen

Dans i forgrunnen av film om riving av høyblokka. (Foto: Frode Nikolaisen)

Kunnskapssenteret ble torsdag 30. mai satt på sin første prøve. 100 ungdommer deltok med sang, dans og musikk for å teste blant annet lyd, lys og teknologi i bygget.

Les om forestillingen som skulle teste teknikken, lyd og lys i Kunnskapssenteret på St. Olavs Hospitals nettsider

Leave a Comment

Filed under NTNUmedicine