Tag Archives: helsetjenester

Er det verdt å investere i helsefremming?

Bloggere: Siri Bakken, professor ved Fakultet for arkitektur og billedkunst, Gøril Thomassen, professor ved Det humanistiske fakultet og Trine Moholdt, forsker ved Det medisinske fakultet. Helsefremming

Alle er representanter i ledergruppen for NTNU Helse.

 

For å forbedre og opprettholde helsa vår, er vi avhengig av samarbeid på flere samfunnsområder. Vår velstand har gitt oss nye helseutfordringer, og vi ser en økning i hele verden i forekomst av livsstilsykdommer som kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes, lungesykdommer og psykiske lidelser. Denne økningen har sammenheng med at vi lever lengre, men også hvordan vi lever livene våre, med mindre fysisk aktivitet, dårlig kosthold, mer individualisering, og flere og nye psykiske belastninger. For å sette søkelys på hvordan vi kan tilrettelegge for god helse i befolkningen, må vi inkludere oppveksten til barn og unge, by- og bomiljøutvikling, hvordan våre fysiske omgivelser kan gi økt livskvalitet, hvordan helsetjenestene fungerer og belyse hvordan enkeltindividet kan ta større ansvar for sin egen helse. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Andre, Forskning, Meninger

Helsetjeneste og utdanning med felles mål

Stig_A_S_003_bwKronikk: Dekan Stig Slørdahl

(denne kronikken har vært på trykk i Romsdals Budstikke og Sunnmørsposten)

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) står i en særstilling blant breddeuniversitetene i Norge på grunn av det nasjonale oppdraget innen teknologi. Vi rekrutterer studenter med bedre karakterer enn de andre universitetene, og i større grad fra hele landet. Det gjelder også medisinstudiet.

Utdanning av leger har lenge vært nært knyttet til universitetssykehusene. Vi trenger et sterkt integrert universitetssykehus som St. Olavs Hospital, men utviklingen med kortere liggetid, mer poliklinisk behandling, behov for mer samhandling og endret kompetanse, gjør at vi, for å gi studentene våre en best mulig utdanning, trenger å styrke læringsarenaene utenfor universitetssykehuset. Det vil også gi studentene en sterkere tilknytning til helsetjenesten i regionen.

Kunnskapssenteret, St. Olavs Hospital

Kunnskapssenteret. Foto: Helsebygg Midt-Norge

Vi har en klar intensjon om et sterkere samarbeid med Helse Møre og Romsdal og kommunehelsetjenesten i fylket. Hele Midt-Norges helsetjeneste og utdanningsinstitusjoner må samarbeide tettere for å møte befolkningens behov for en god helsetjeneste!

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Dekanus, Forskning, Generell helserelevans, Meninger, Studieliv

Folkehelse 2.0

Kunnskapssenteret forelesning med Jonas Gahr Støre

Kunnskapssenteret var fullt da Jonas Gahr Støre holdt gjesteforelesning. (Foto: Andrea Tiltnes)

– Fattigdom er ikke lenger vår største risiko for dårlig helse, det er fett, sukker, tobakk, alkohol, dårlig psykisk helse og stillesitting, sier Jonas Gahr Støre til ansatte og studenter ved NTNU og St. Olavs hospital.

Han holder gjesteforelesningen «Morgendagens trygghet for gode helsetjenester – hvordan skal vi finansiere og hvordan skal vi lede?»

Les hele saken på bloggen til forskningsgruppen CERG.

Leave a Comment

Filed under Forskning, Generell helserelevans

Jonas Gahr Støre holder åpen forelesning

1975249_690834704291359_404010772_nForelesningen blir streamet her: http://www.ntnu.no/aktuelt/

Onsdag 9. april klokka 12: 15 holder Jonas Gahr Støre en åpen forelesning hos oss om morgendagens helsetjenester.

Tittel: Morgendagens trygghet for gode helsetjenester – hvordan skal vi finansiere og hvordan skal vi lede?

Sted: KA12 (det store auditoriet) i Kunnskapssenteret.

Foredraget er gratis og åpent for alle.

Leave a Comment

by | april 3, 2014 · 12:06

Nytt år, nye rektorer – nye muligheter for helsefagene?

Torunn Askim

Blogger: Torunn Askim

 

 

 

 

Som deltidsansatt ved både HiST (Program for fysioterapeututdanning) og NTNU (Institutt for nevromedisin) er mitt nyttårsønske at de to nytilsatte rektorene, ved henholdsvis HiST og NTNU, forener krefter for å sikre enda bedre samhandling mellom helsefagutdanningene.

Fra og med 1. januar 2014 kan vi ved Institutt for nevromedisin (INM) ved Det medisinske fakultet (DMF) ønske nye medarbeidere fra Bevegelsesvitenskap ved Dragvoll velkommen til Øya. Fra og med høsten 2014 flytter studentene i bevegelsesvitenskap etter.

Medisinstudenter (Foto: Geir Mogen/NTNU)

DMF jobber med å utvikle et nytt bachelor og masterprogram i bevegelsesvitenskap hvor helseprofilen styrkes.

I følge et tidligere innlegg her på #NTNUmedisin jobber DMF med å utvikle et nytt bachelor og masterprogram i bevegelsesvitenskap hvor helseprofilen styrkes. Målet er at det nye programmet skal ta opp studenter fra høsten 2015. Dette vil forhåpentligvis gi synergieffekter som kan styrke forskningen og undervisning innen bevegelsesrelaterte tilstander som er en av de fire strategiske satsningsområdene ved INM.

Flyttingen av Bevegelsesvitenskap til DMF forutsetter altså at helseprofilen ved programmet styrkes. Selv om bachelor i bevegelsesvitenskap per i dag ikke gir rett til å utføre klinisk pasientarbeid, så er samfunnsoppdraget til DMF å utdanne gode helsearbeidere som kan møte utfordringene i fremtidens helsetjeneste (pdf), nasjonalt og internasjonalt.

Utfordringene i fremtidens helsetjeneste i den vestlige verden er ikke lenger bare å redde liv. En minst like viktig utfordring er å gi et best mulig liv til alle de som lever med kroniske sykdommer. Psykiske lidelser og sykdommer som rammer bevegelsesapparatet utgjør vår tids største helseutfordring.

Fysioterapi er en anerkjent behandling for disse pasientgruppene og fysioterapeuter er selvskrevne både innen spesialist- og kommunehelsetjenesten. Tradisjonelt sett har fysioterapifaget blitt beskyldt for å være empirisk basert i motsetning til kunnskapsbasert. Dette er imidlertid en myte. Både nasjonalt og ikke minst internasjonalt drives det fysioterapifaglig forskning på høyt vitenskapelig nivå hvor blindede randomiserte kontrollerte studier er gullstandarden. Ved DMF har vi nå tre professorer som alle har bidratt betydelig til å styrke kunnskapsgrunnlaget innen hvert sitt fysioterapifaglige område. I tillegg har vi en rekke forskere, postdoc- og PhD-stipendiater som hver på sitt vis gir verdifulle bidrag til en kunnskapsbasert praksis. Dette er en trend som bare vil øke da stadig flere søker seg til masterprogrammene innen helsefag både ved HiST og NTNU.

Det er ingen profesjon som kommer til å løse fremtidens helseutfordringer alene.

Det er imidlertid ingen profesjon som kommer til å løse fremtidens helseutfordringer alene. Vi trenger økt fokus på samhandling og tverrfaglig samarbeid innen både forskning og utdanning. De to samhandlingsdagene (TverrSam) som nå er obligatorisk for alle helsefagprofesjonene ved HiST og medisinerutdanningen ved NTNU er således et første skritt i riktig retning. Men, dersom vi virkelig skal kunne møte fremtidens helseutfordringer mener jeg at samarbeidet mellom HiST og NTNU må videreutvikles utover dette. Et fremtidig felles Medisinsk og helsefaglig fakultet med et fortsatt sterkt fokus på basalfagene og økt fokus på samhandling vil være et viktig bidrag til å løse samfunnsoppdraget og utdanne helsearbeidere som er enda bedre rustet til å møte utfordringene i fremtidens helsetjeneste.

Leave a Comment

Filed under Generell helserelevans, Meninger, NTNUmedicine

Når kunnskap ikke kommer til nytte

Blogger: Steinar KrokstadSteinar-Krokstad

 

 

 

 

I arbeidet med å forbedre helse i befolkningen er det politikerne som har de viktigste verktøyene. Ofte har vi ikke kunnskap som kan hjelpe politikerne. Men noen ganger tas det ikke beslutninger selv om vi har et godt kunnskapsgrunnlag. I verste fall tas beslutninger som strider mot kunnskapsgrunnlaget.

Optic Junior 027

En vellykket røykepolitikk har gitt bedre helse for mange

Et eksempel på kunnskapsbasert folkehelsepolitikk er tobakkslovgivningen i Norge. Vi har en stadig lavere andel røykere her til lands takket være denne politikken, noe data fra HUNT også viser.  Politikken har ført til en meget betydelig reduksjon i hjerte-kar-dødelighet, økende levealder, og mange færre tilfeller av kreft for personer som har sluttet å røyke eller som ikke startet.

Hvis man skulle oppnå samme effekt i helsetjenesten, ved å gi råd og hjelp til hver enkelt røyker uten hjelp fra den nasjonale politikken (prispolitikk, reklameforbud o.l.), ville man måtte bruke enorme ressurser og like vel aldri oppnådd de samme resultatene.

Vi har også hatt en god alkoholpolitikk her til lands selv om denne ser ut til å svekkes nå. Prisen på alkohol reduseres i forhold til kjøpekraften, og alkoholproblemene øker i omfang viser en HUNT-rapport.

Når det gjelder en nasjonal politikk mot fedmeepidemien, har vi enda ikke tatt noen grep som kan tenkes å ha effekt.

Når vi ikke har kunnskap

På mange områder har vi lite kunnskap om hvilke politiske grep som vil kunne fremme helse. Da kan vi ikke undre oss over at det ikke gjøres noe. Sannsynligvis foretas det mange dårlige politisk begrunnede folkehelsetiltak som ikke har effekt. Det kan være lett å trå feil, kanskje for å vise handlekraft som politiker. Vi har blant annet sett flere reformer her til lands, som helt eller delvis har hatt som mål å forbedre folkehelsen, som har kostet mye og gitt lite. Har vi ikke kunnskap, trenger vi mer forskning. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Andre, Forskning, Generell helserelevans, Hjerte-kar, Kreft, Meninger, Stoffskifte og hormoner (metabolisme og endokrinologi)