Tag Archives: gravid

Lavt nivå av vitamin B12 i svangerskapet kan øke risikoen for tidlig fødsel

Tormod RogneBlogger: Tormod Rogne,
MD PhD, tilknyttet Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie

 

Nyfødt baby og far. Illustrasjon: Photos.comErnæring i svangerskapet påvirker fosteret, og man har i flere tiår lett etter de riktige ernæringssupplementene til gravide kvinner. Vitamin B12 er et viktig næringsstoff som kun finnes i produkter fra dyr, slik som kjøtt, melk og egg. For lavt inntak av dyreprodukter øker derfor risikoen for at du har vitamin B12-mangel. I land med stort inntak av dyreprodukter, slik som Norge og flere vestlige land, er det kun noen få prosent av gravide som har vitamin B12-mangel, mens i land hvor vegetarkost dominerer kan andelen overstige to tredjedeler, slik som i India.

Men er vitamin B12-mangel i svangerskapet skadelig?

Lav fødselsvekt og tidlig fødsel er to potensielt skadelige utfall av et svangerskap. På verdensbasis så er lav fødselsvekt og tidlig fødsel årsak til halvparten av alle dødsfall de første 28 dagene etter fødsel. Flere studier har vurdert om det er noen sammenheng mellom lave blodverdier av vitamin B12 og risikoen for lav fødselsvekt og tidlig fødsel. Noen studier finner en sammenheng, mens andre gjør det ikke. Hvordan skal vi tolke dette?

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Forplantning og fødsel, Forskning, Medfødte tilstander, NTNUmedicine

Ny gravid-app lansert

Er du gravid? Og så du «God morgen, Norge» på TV2 imorges? Nå kan gravide selv registrere veksten til fosteret.

Gravid mage. Foto: iStockPhotoEn gruppe ved St. Olavs Hospital/NTNU har i samarbeid med NTNU Technology Transfer (TTO) utviklet en applikasjon for smarttelefoner som kvinnen selv kan bruke til å registrere sine SF mål fra uke 24. I tillegg kan hun legge inn de målinger lege eller jordmor gjør på svangerskapskontrollene.

– Svangerskapsomsorgen – den rutinemessige helsekontrollen av gravide – er landets største forebyggende helseprogram, sier Bjørn Backe, professor emeritus ved NTNU.

Årlig er det over 60.000 nye gravide som i gjennomsnitt gjennomgår 12 kontroller før fødselen. De fleste av undersøkelsene dreier seg om den gravide kvinnen, og det er bare rutineultralyd og måling av symfyse-fundus (SF) målet som er direkte rettet mot fosterets tilstand. SF-målet skal avdekke om fosteret har for dårlig vekst.

Gemini har mer om saken.

Appen er tilgjengelig i App Store og Google Play. Nedlastning og bruk er gratis. Søk på ordet «symfyse».

Leave a Comment

Filed under Forplantning og fødsel, Forskning

Hvorfor tar vi ultralyd av gravide kvinner?

Og hva kan man se hos fosteret? Lege og professor Sturla Eik-Nes forklarer.

Flere filmer om ultralyd:

Leave a Comment

Filed under Forplantning og fødsel, NTNUmedicine

Er det en link mellom svangerskapsforgiftning og brystkreft?

Blogger: Linda Tømmerdal Roten Linda Tømmerdal Roten

 

 

 

 

Når en kvinne blir gravid, skjer det store hormonelle forandringer i kroppen. De to viktigste svangerskapshormonene er østrogen og progesteron, og mange kvinner kjenner effekten av disse lenge før de gir utslag i synlige kroppslige forandringer. Det ikke like mange er klar over er at disse forandringene setter i gang en intrikat og kompleks prosess som påvirker hvordan svangerskapet utvikler seg.

Gravid kvinneGjennom svangerskapet skjer det store fysiologiske forandringer i brystvevet på grunn av økte østrogennivåer. I andre trimester blir brystene ofte større på grunn av at det utvikles melkeganger som er nødvendige for å kunne amme babyen etter fødsel.

Det har lenge vært kjent at svangerskap påvirker kvinners risiko for å utvikle brystkreft. Det har blitt vist at svangerskap har en kortvarige effekt ved å øke risikoen for å utvikle brystkreft de første årene etter et svangerskap hos førstegangsfødende. Samtidig er den langvarige effekten av et svangerskap derimot forbundet med livslang redusert risiko for å utvikle brystkreft. Det er også vist at kvinner med mange barn har lavere risiko enn kvinner med få barn. Det antas at svangerskapshormoner spiller en viktig rolle i de biologiske mekanismene som ligger bak sammenhengen mellom svangerskap og brystkreft. Men til tross for mange hypoteser og studier er det fortsatt uklart hvorfor og hvordan de hormonelle forandringene i svangerskapet påvirker risikoen for brystkreft.

Svangerskapsforgiftning beskyttende eller en risikofaktor?

Ved å studere sammenhengen mellom svangerskap der det er indikasjoner på forandret hormonprofil sammenlignet med normale svangerskap og brystkreft, kan man kanskje komme et skritt videre. Svangerskap med svangerskapsforgiftning representerer en slik tilstand, og flere befolkningsstudier har vist at det er en sammenheng mellom denne svangerskapskomplikasjonen og brystkreft. De fleste studier viser at svangerskapsforgiftning er beskyttende for brystkreft, men det finnes også studier som viser det motsatte, og flere som ikke finner bevis for en sammenheng. En årsak til disse varierende observasjonene kan være forskjellige genetisk anlegg i de ulike befolkningene som er studert.

Både svangerskapsforgiftning og brystkreft kan skyldes genetisk anlegg, og begge sykdommene karakteriseres som «multifaktorielle komplekse genetiske sykdommer». Dette betyr at det trolig er flere genetiske faktorer sammen med miljø- og livsstilsfaktorer som bestemmer sykdomsutviklingen. Tidligere har vi funnet at kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning mer enn én gang oftere var bærere av en bestemt kombinasjon av genetiske varianter i genet katekol-O-metyltransferase (COMT) som fører til lavere aktivitet av enzymet genet koder for.

Enzymet COMT har flere viktige oppgaver i kroppen, og finnes i mange vev i kroppen vår. COMT omdanner aminosyren tyrosin til en bestemt type hormoner som kalles katekolaminer. Eksempler på katekolaminer er dopamin, noradrenalin og adrenalin som alle er viktige for nervesystemet vårt. Det er også et nøkkelenzym i uskadeliggjøring av en type østrogener (katekoløstrogener) som er potensielt kreftfremkallende. Det er også foreslått at COMT er med på å regulere faktorer som styrer prosessen der nye blodkar dannes fra eksisterende kar (angiogenese). Det er vist at kvinner med svangerskapsforgiftning har en ubalanse i disse faktorene, og at kvinner med alvorlig svangerskapsforgiftning er mer utsatt for å utvikle hjerte-kar sykdom senere i livet. Man tror at en normal funksjon av COMT-enzymet kan være beskyttende mot hjerte-kar sykdom, degenerative nevrologiske tilstander og østrogen-induserte krefttyper, som f.eks. noen typer brystkreft. Samtidig har enkelte varianter av COMT-genet faktisk allerede blitt studert som en mulig genetisk faktor involvert i utvikling av brystkreft, men uten at det er tatt hensyn til de ulike variantene av genet som bestemmer enzymaktiviteten.

Fellesnevner for svangerskapsforgiftning og brystkreft

Nå er vi i gang med et forskningsprosjekt der vi skal undersøke om COMT kan være en felles genetisk risikofaktor for svangerskapsforgiftning og brystkreft. Vår teori er at hvis enzymaktiviteten til COMT er viktig for utvikling av både brystkreft og svangerskapsforgiftning, vil noen kvinner med denne svangerskapskomplikasjonen ha redusert risiko for brystkreft mens andre har økt risiko avhengig av hvilke varianter av COMT-genet de er bærere av. For å teste vår hypotese vil vi analysere genmateriale fra kvinner som har deltatt i følgende store befolkningsundersøkelser i Norge: Cohort of Norway (CONOR) (der Tromsøundersøkelsen, Helseundersøkelsene i Hordaland og Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT2) inngår), Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT3) og Den Norske Mor og Barn-undersøkelsen (MoBA).

Vi kommer til å koble data fra de ulike helseundersøkelsene med informasjon fra Medisinsk fødselsregister for å identifisere både kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning og de som har hatt normale svangerskap. En kobling til Kreftregisteret er også nødvendig for så å identifisere hvilke av disse kvinnene som har fått brystkreft.

Mer målrettet mammografi

MammografibildeI dag får alle kvinner i Norge over 50 år tilbud om å delta i mammografiprogrammet der målet er å oppdage forandringer i brystvevet som kan være tegn på utvikling av brystkreft. I de senere årene har mammografiscreeningen blitt kritisert for å føre til overdiagnostikk (man finner svulster som aldri ville ha gitt opphav til sykdom) og dermed overbehandling av brystkreft. Dagens mammografiprogram er populasjonsbasert, det vil si at alle kvinner i målgruppen inviteres uavhengig av mulige risikofaktorer for brystkreft. Men man begynner nå å komme til enighet om at innføring av risikobasert individuell screening bør være et mål å jobbe mot.

I denne sammenhengen kan varianter av COMT-genet som er bestemmende for enzymaktiviteten representere en mulig relevant risikofaktor å ta i betraktning dersom teorien vår stemmer. Funn som eventuelt støtter den kan kanskje bidra til å utpeke noen kvinner (kvinner med svangerskapsforgiftning og mulig økt risiko for brystkreft) som burde tilbys mammografiundersøkelse tidligere. Disse kvinnene kan potensielt få et bedre utfall dersom brystkreft skulle utvikle seg.

Hensikten med prosjektet er å bidra til økt forståelse av sammenhengen mellom svangerskapsutfall og risikoen for utvikling av brystkreft, og å øke fokuset på muligheten for å kunne tilby kvinner i risikogrupper en bedre oppfølging etter svangerskapskomplikasjoner.

Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom ansatte ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin ved NTNU, Kreftregisteret, Institutt for klinisk medisin ved UiO/Kvinne og barne-klinikken ved Oslo Universitetssykehus Ullevål og National Cancer Institute, USA.

Leave a Comment

Filed under Forplantning og fødsel, Forskning, Kreft, NTNUmedicine

Kan ultralyd forutsi langvarige fødsler?

Erik Andreas TorkildsenBlogger: Erik Andreas Torkildsen

 

 

 

 

De fleste kvinner føder naturlig og uten problemer, men noen ganger blir fødselen langvarig. Vanlige årsaker kan være dårlige rier, fosterets stilling eller at det rett og slett er for stort for mors bekken. Tradisjonelt vurderer jordmor og lege fødselens fremgang med hendene. Ultralyd blir mye brukt ved kontroller i løpet av svangerskapet, men er vanligvis lite brukt under selve fødselen.

Vi ønsket derfor å undersøke om ultralyd er et nyttig redskap ved langvarige fødsler.

Hundre-og-ti førstegangsfødende kvinner ved Stavanger universitetssjukehus ble undersøkt med ultralyd under fødsel i 2009-10. Vi studerte om fosterhodets nivå og rotasjon i bekkenet kunne forutsi sannsynligheten for en vanlig fødsel eller keisersnitt. Ultralyd ble sammenliknet med tradisjonell klinisk undersøkelse.

I den første studien fant vi at det var stor sannsynlighet for keisersnitt hvis fødselen stoppet opp når hodet lå høyt i fødselskanalen, men dersom hodet hadde passert midtre del av kanalen (det trangeste partiet), fødte 90 % normalt. Ultralyd kunne forutsi fødselsforløpet bedre enn tradisjonell klinisk undersøkelse.

Gravid mage (iStockPhoto).

I den andre studien ble to- og tre-dimensjonal (2D vs.3D) ultralydteknikk sammenlignet med hverandre. Resultatene viste at 2D og 3D var likeverdige teknikker. 3D undersøkelse er imidlertid mer komplisert og utstyret er dyrere, derfor kan 2D foretrekkes som en enkel metode som gir god informasjon direkte på fødestuen.

Fosterhodets rotasjon i bekkenet under fødsel, ble vurdert med ultralyd i den tredje studien. Rotasjon er nødvendig for at et barn skal kunne passere gjennom fødselskanalen. Studien viste at rotasjonen av fosterhodet alene, ikke kunne forutsi keisersnitt kontra vaginal fødsel. Dette skyldes nok at hodet må rotere uansett utfall.

Vi studerte også fire foreslåtte ultralydmetoder for å måle hodets nivå vurdert mot hverandre. Resultatet viste at de samsvarte godt, og at alle var bedre enn vanlig klinisk undersøkelse.

Fra dette konkluderer vi med at ultralyd kan være et nyttig hjelpemiddel under fødselen. Undersøkelse med ultralyd er også mer objektiv enn klinisk undersøkelse, og ultralyd kan være med på å velge hvem som trenger keisersnitt, og når.

 

Erik Andreas Torkildsen disputerer om temaet 20. september 2013, på Stavanger Universitetssjukehus klokken 12.15. Prøveforelesningen «The control of labour- contemporary science» finner sted 10.15 samme dag.

Torkildsens hovedveileder har vært Torbjørn M. Eggebø, ph.d. (Stavanger), og veileder har vært professor Kjell Å. Salvesen, ph.d. (NTNU, Trondheim).

Prosjektet har vært et samarbeid mellom Kvinneklinikken i Stavanger og Nasjonalt senter for fostermedisin, St. Olavs Hospital, Trondheim.

Leave a Comment

Filed under Forplantning og fødsel, Forskning, NTNUmedicine

Gravid i første trimester med PCOS?


PCOS-kvinner som er tidlig gravide har mulighet til å delta i en ny studie, PregMet2. Dette er en unik mulighet til å få den beste oppfølgingen i svangerskapet.

Gravid mage

Forskere ønsker å finne ut om metformin kan forebygge svangerskapskomplikasjoner.  Samtidig ønsker de å undersøke svangerskapsforløp og svangerskapskomplikasjoner hos kvinner med PCOS og senere følge opp de barna som ble født av kvinnene som er med i studien.

Leger og jordmødre som deltar i denne forskningsstudien har høy kompetanse på svangerskap og PCOS. Deltakere vil få tettere oppfølging enn det de ellers ville gjort i vanlig svangerskapsomsorg.

Nå søker forskerne etter kvinner med PCOS som er gravide i første trimester og som bor i eller i nærheten av Trondheim, Bergen, Skien, Ålesund, Tønsberg eller Drammen. 

Nå søker forskerne etter kvinner med PCOS som er gravide i første trimester og som bor i eller i nærheten av Trondheim, Bergen, Skien, Ålesund, Tønsberg eller Drammen. 

Meld deg på studien her.

10 % har PCOS

PCOS står for polycystisk ovarie syndrom og er den vanligste hormonforstyrrelsen hos unge kvinner. Man regner med at ca 10% av alle kvinner har diagnosen.

PCOS-kvinner har vanskeligere for å bli gravide og har økt forekomst av forskjellige svangerskapskomplikasjoner. Mange tidligere studier av gravide PCOS kvinner er gjennomført på en slik måte at man vanskelig kan trekke sikre konklusjoner. Fra 2005-2009 gjennomførte norske forskere en studie ved 11 sykehus hvor 273 gravide PCOS kvinner deltok. Halvparten av deltakerne fikk metformin og halvparten fikk «narremedisin», såkalt placebomedisin.

De fant at:

  • Metformin ble godt tolerert under graviditeten.
  • Forekomsten av svangerskapsdiabetes var høy blant deltakerne, omlag 25 %.
  • Det var ikke holdepunkt for uheldige virkninger av metformin verken på mor eller foster.
  • I metformin-gruppen var det tendenser til færre sene aborter og for tidlige fødsler, men dette var kun en tendens. Dette kan skyldes tilfeldigheter eller at det var for få deltakere.
  • Dette er lovende resultater. Men før man kan vurdere rutinemessig metforminbehandling eller anbefale forandrede rutiner i svangerskapsomsorgen av gravide PCOS kvinner må disse resultatene bekreftes i en større studie. Vi har beregnet at en slik studie må omfatte 1000 gravide PCOS kvinner.
  • Deltakerne i den forrige studien (PregMet1) var fornøyde med oppfølgningen i studien og det var kun 4 % som «hoppet av» fra studien underveis.

Funnene er såpass viktige og interessante at Norges Forskningsråd har bevilget penger til å gjennomføre en stor oppfølgingsstudie i Norge, Sverige og Island.

Dette er den største forskningssatsningen på PCOS noensinne i Norden og trolig i hele Europa.

Meld deg på studien her.

Disse kan delta:

  • Diagnostisert PCOS
  • Alder mellom 18-45 år
  • Gravid < uke 12
  • Gravid med ett foster
  • Ikke kjent diabetes

Kontaktinformasjon:
Førsteamanuensis, overlege Eszter Vanky

 

Leave a Comment

Filed under Forplantning og fødsel, NTNUmedicine, Stoffskifte og hormoner (metabolisme og endokrinologi)