Tag Archives: Eldre

Eldre og dataspill?

Bloggere: Beatrix Vereijken og Nina Skjæret Maroni  Nina-Skjæret_WEBBeatrix_WEB
Institutt for nevromedisin, NTNU

 

Spillteknologi brukes i økende grad til å stimulere til fysisk aktivitet generelt og som del av opptrening etter skader eller sykdom spesielt. Ungdom og yngre voksne kan være ivrige spillere, bare se hvor populær Pokémon GO har blitt nesten over natta. Men hvor egnet er dagens teknologi til bruk hos eldre personer? Onsdag 31. august forsvarer Nina Skjæret Maroni sin PhD avhandling om dette tema.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, NTNUmedicine

Aktivitetsapp for eldrebølgen

Beatrix-VereijkenBloggere:Jorunn Helbostad

Jorunn L. Helbostad og Beatrix Vereijken,
professorer ved Institutt for nevromedisin og ledere av EU-studien PreventIT

 

Ny teknologi som hjelper oss med å komme i form, som treningsapper og pulsarmbånd, blir stadig mer tilgjengelig. Det meste er likevel tilpasset yngre voksne og utviklet for treningsformål. Kan vi bruke denne nye mobilteknologien for å lage løsninger som kan motivere eldre til å bli mer aktive i hverdagen?

Foto: Thor Nielsen / NTNU

Kan mobil teknologi hjelpe eldre til mer aktivitet? Det forsker vi på i prosektet PreventIT. Foto: Thor Nielsen / NTNU

Norge og Europa står overfor en stor endring i befolkningssammensetning med økt antall og andel eldre personer. Det er derfor et nasjonal og internasjonalt mål å legge til rette for en aktiv alderdom med god helse og livskvalitet som gjør eldre personer mer selvhjulpne i hverdagen lenger.

Vi leder et Europeisk forskningsprosjekt, PreventIT, som benytter registrering via smarttelefoner og smartklokker til å oppdage risiko for funksjonstap i tidlig alderdom og til å skreddersy hverdagsaktivitet til den enkelte, for å nå målet om en aktiv alderdom. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Generell helserelevans, NTNUmedicine

Slik jobber vi med Generasjon 100

Generasjon 100 from Cardiac Exercise Research Group on Vimeo.

 

Generasjon 100 er den største studien i sitt slag som undersøker effekten av trening på sykelighet og levetid hos eldre. Nesten 1600 eldre i Trondheim er med i studien. De er tilfeldig delt inn i tre grupper. En gruppe trener intervalltrening med høy intensitet to ganger i uka, en gruppe trener med moderat intensitet to ganger i uka og en kontrollgruppe har fått beskjed om å følge helsemyndighetenes anbefalinger for fysisk aktivitet. Alle i treningsgruppene er inne til spinning hver sjette uke. Dette er for at vi skal holde kontakt med deltakerne. Vi arrangerer også to treninger i uken som de kan delta på om de ønsker. Ei på Dragvoll og ei i Granåsen. I Granåsen er vi ute hele året, men på Dragvoll er det sirkeltrening inne om vinteren.

Les hele blogginnlegget på CERG-bloggen her!

Leave a Comment

Filed under Forskning, NTNUmedicine

Familien kan forebygge fall hos eldre

Jorunn_Helbostad_bilde2013KristinTaraldsenBloggere:
Kristin Taraldsen
Postdoktor ved Institutt for nevromedisin, Forskningsgruppe for geriatri, bevegelse og slag

Jorunn Helbostad
Professor ved Institutt for nevromedisin og leder for Forskningsgruppe for geriatri, bevegelse og slag

En av tre eldre over 65 år faller hvert år. Fall er hovedårsak til ulykker som fører til nedsatt helse og funksjon blant eldre, og fører til store kostnader for helsevesenet. Fall kan ha negative følger for den enkelte og for resten av familien. For den enkelte kan et fall føre til økt utrygghet og sosial isolasjon, og for familien kan et fall føre til økt bekymring for den eldre sin helse, funksjon og trygghet.

Mange eldre og pårørende tror at fall er en naturlig del av alderdommen, men det er solide bevis for at mange fall kan forebygges.

I dag, 1. oktober, er den internasjonale eldredagen. Med kampanjen «Vær sterk. Vær stødig»  vil vi i Forskningsgruppe for geriatri, bevegelse og slag (GeMS) ved NTNU få familier involvert i fallforebygging. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Generell helserelevans, Nervesystemet og hjernen, NTNUmedicine

Stort steg i behandling av hoftebrudd

Ortogeriatri. Foto: Jørn Fremstad / St. Olavs Hospital

Ortogeriatri. Foto: Jørn Fremstad / St. Olavs Hospital

Hvert år behandles 9000 hoftebruddspasienter i Norge, og flesteparten av dem er eldre. Hoftebruddet har ofte alvorlige konsekvenser for deres helse og funksjon.

En ny studie har funnet at ved å behandle hoftebruddspasienter ved geriatrisk avdeling i stedet for ved ortopedisk avdeling, kommer de seg mye raskere etter skaden. Et tettere samarbeid mellom sykehusenheter for geriatri og ortopedi fører til færre døgn på sykehjem og millioner i sparte helsekroner.

Forskere ved Institutt for nevromedisin ved NTNU og St. Olavs Hospital står bak studien, som de har fått publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet.

Artikkelen heter Comprehensive geriatric care for patients with hip fractures: a prospective, randomised, controlled trial

Les mer om studien på St. Olavs Hospitals nettsider og NRK Trøndelag.

 

Leave a Comment

Filed under Forskning, Skader og ulykker

Hvor vanskelig kan det egentlig være?

 Blogger: Tove RøsstadTove Røsstadny

 

 

 

 

I dag er det slik at når en eldre pasient som har vært behandlet på sykehuset skal hjem igjen, er det en tradisjonell oppfatning i sykehus at det er diagnosen som avgjør videre pasientforløp. Men mennesker er sammensatte. De er ikke bare en diagnose. De kan ha flere diagnoser og flere andre forhold som avgjør hva slags oppfølging de bør få etter et sykehusopphold.

Sammen med kolleger fra NTNU har jeg akkurat publisert en studie i BMC Health Service Research som viser at diagnosefokus ikke fungerer spesielt bra for oppfølging av denne pasientgruppen.Midsection, senior couple with walker

Våren 2009 møttes brukerrepresentanter og ansatte fra tre sykehus og helsetjenesten i seks kommuner i Midt Norge for å utvikle en sammenhengende behandlingskjede for eldre pasienter som hadde behov for hjemmesykepleie etter et sykehusopphold. Målet var- i samhandlingsreformens ånd – å utvikle trygge pasientforløp i overgangene mellom sykehus og kommuner og samordnet oppfølging ved fastlegen og hjemmesykepleien i etterkant.

I prosjektet hadde jeg rollen som observatør og forsker. Med min bakgrunn som overlege i Trondheim kommune og med lang erfaring med samhandling om eldre pasienter, var det spesielt spennende å kunne følge den etter hvert svært krevende prosessen med å forsøke å integrere de ulike perspektivene som åpenbarte seg mellom de ansatte i kommunene og sykehusene.

Intensjonene var de beste og deltagerne gledet seg til å møtes på tvers av behandlingsnivåene for sammen å kunne utvikle pasientforløp for sykdommene kols, hjertesvikt og hjerneslag til beste for pasientene. Imidlertid endte vi med, etter intens tautrekking, ett felles pasientforløp for alle de tre sykdommene og for de fleste andre vanlige sykdommer. Og hvorfor ble det slik?

I utviklingsprosessen oppstod en frontkollisjon mellom smalt og høyspesialisert sykehusfokus og bredt kommunefokus. I sykehus-verdenen er det naturlig at det er sykdomsperspektivet som dominerer. Akutt syke eldre trenger rask avklaring og behandling av sin tilstand. Men studien vår viser at dette sykdomsperspektivet er lite egnet i kommunene.

Diagnosene isolert sett gir rett og slett et ufullstendig perspektiv i forhold til behovet for oppfølging av gamle med mange sykdommer og redusert førlighet som gjerne bor i en upraktisk leilighet i 4. etasje i hus uten heis.

Kommunenes helse- og omsorgstjenester argumenterte derfor for å legge et langt bredere perspektiv til grunn for pasientforløpet, med spesiell vekt på pasientenes muligheter for å klare seg hjemme og mestre hverdagen.  I studien vurderte vi dessuten at et pasientforløp for hver sykdom er uhåndterbart i hjemmesykepleien. Heller ikke for den gamle pasienten er det nødvendigvis slik at den beste behandling for hver enkelt sykdom, er den beste behandlingen for pasienten. Retningslinjer for oppfølging av hver enkelt sykdom kan til sammen bli omfattende og medikamentene mange med den risiko det innebærer av bivirkninger.

Studien konkluderer med at pasientforløp som i hovedsak fokuserer på enkeltdiagnoser hverken er særlig anvendelige eller bærekraftige for eldre pasienter med flere sykdommer når de kommer hjem etter et sykehusopphold.

Ut fra min erfaring som lege for eldre pasienter er det ikke nødvendigvis mest mulig optimal behandling av hver enkelt sykdom som står øverst på prioriteringslisten hos eldre pasienter, men best mulig livskvalitet og evne til å mestre sin hverdag.

Det blir derfor viktig at helsevesenet forsterker nettopp dette, og da må den medisinsk oppfølging tilpasses den enkelte pasient og ses i sammenheng med hans eller hennes totale livssituasjon både fysisk, psykisk og sosialt, slik også denne studien bekrefter.

 

Leave a Comment

Filed under Forskning, Generell helserelevans, Meninger, NTNUmedicine

Hvorfor faller gamle fru Johnsen, og hva kan vi gjøre med det?

Jorunn_Helbostad_bilde2013 Blogger: Professor Jorunn Helbostad

 

 

 

 

Hvis jeg spør i en forsamling om hvem som har falt i løpet av siste år, så vil storparten svare bekreftende. Jeg har også falt! Sist gang var mens jeg var på ski i påska. På YouTube finner man mengder av videoklipp beskrevet som «funny falls».

Helseøkonomi

Et fall kan koste samfunnet 1 million kroner

Fall, eller å «havne på et lavere nivå uten selv å ville det», slik det defineres i faglitteraturen, kan være morsomt å se på. Men, for de fleste eldre personer som faller er dette ramme alvor.  Fall er ofte også forbundet med skam, og eldre med falltendens er som oss andre, de forsøker å bortforklare at de har falt.

En av tre personer over 65 år, og halvparten av de over 80 år faller minst en gang hvert år.  Ti prosent av dem som faller pådrar seg en bruddskade. Skader som følge av fall er den hyppigste enkeltårsaken til at eldre personer legges inn i sykehus. Hoftebrudd er en av de alvorligste fallskadene, og rammer cirka 10 000 nordmenn hvert år, de fleste eldre kvinner.

Behandling og rehabilitering etter hoftebrudd koster mellom 300 000 og 1 millioner norske kroner. Forebygging av et hoftebrudd kan ut fra slike beregninger «betale» en stilling øremerket forebyggende arbeid i ett år.

Forskning de siste 20 årene har vist at det er mulig å forebygge fall med 15-40 prosent. Forskningen viser også at forebygging av fall gir gevinster i form av bedret funksjon i hverdagen for den eldre. Det er også dokumentert at forebygging av fall er kostnadseffektivt. Tilpasset trening som på spesielt balanse og muskelstyrke er det enkelttiltaket som har vist seg mest effektivt. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Muskler og skjelett, Nervesystemet og hjernen, NTNUmedicine, Skader og ulykker