Tag Archives: barnevern

Barneverntjenesten må få økt kompetanse

Odd Sverre Westbye, senterleder RKBU Midt-Norge

Foto: Geir Mogen/NTNU

Blogger: Odd Sverre Westbye
Senterleder ved RKBU Midt-Norge

Regjeringen legger nå fram en kvalitets- og strukturreform i barnevernloven. Her foreslås det at kommunene skal få et mer helhetlig ansvar for barnevernet, det skal bli slutt på barneverntjenestens alenegang og hemmelighetskremmeri, det skal bli større valgfrihet når det gjelder bruken av institusjonsplasser og det skal satses tungt på kompetanseheving.

Reformer er vel og bra, men historien har vist oss at reformer nødvendigvis ikke er svaret på alle våre problemer. Om staten, fylkeskommunen, kommunen eller en nasjonal eller internasjonal privat aktør er den ansvarlige for en eller annen tjeneste, gir det ingen garanti for at den verken er kostnadseffektiv eller kvalitetsmessig utsøkt. Eksemplene på dette er mange. Så en reform i seg selv gir ikke et bedre tilbud til barna. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Meninger, NTNUmedicine

Det er våre barn, hvorfor ser vi dem ikke?

Odd Sverre Westbye, senterleder RKBU Midt-Norge

Foto: Geir Mogen

Blogger: Odd Sverre Westbye
Senterleder ved RKBU Midt-Norge

Nobelprisvinner Kailash Satyarthis sa følgende i sin tale under utdelingen av fredsprisen for 2014: «Hvem er disse barna som syr fotballer, men som aldri har spilt fotball? De er våre barn. Hvem er disse barna som jobber i gruver for å utvinne steiner og mineraler? De er våre barn. Hvem er disse barna som høster kakao, men som ikke vet hvordan sjokolade smaker? De er alle sammen våre barn. Devli var født inn i flere generasjoners gjeld og gjeldsslaveri i India. Da hun satt i bilen min rett etter at hun ble reddet, spurte denne åtte år gamle jenta meg: Hvorfor kom du ikke før?»

Det samme spørsmålet stiller tusener av barn seg i Norge hver dag, hvorfor kommer det ingen og hjelper meg? Continue reading

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Meninger

En australsk utfordring

TorillRKBUBlogger: Torill Tjelflaat
Seniorrådgiver ved RKBU Midt-Norge

– noen inntrykk fra et forskningsopphold

Jeg var så heldig å få være på forskningsopphold ved La Trobe University i Melbourne, Australia, i et par måneder for et år siden, og også reise litt rundt for å oppleve australsk landskap og kultur. Intensjonen med oppholdet var å studere metodikk knyttet til institusjonsplassering av barn, men som sosialarbeider og barnevernforsker her hjemme, kunne jeg ikke unngå å fatte interesse for Australias urbefolkning, og spesielt barna i disse familiene.

Historisk sett har urbefolkningen i Australia opplevd mange overgrep etter at engelskmennene koloniserte landet i 1788. De ble undertrykket og tvunget til måter å leve på som ikke var i samsvar med deres kultur og tidligere levesett. Det er estimert at det var ca. 750.000 urinnbyggere i Australia ved koloniseringen. Disse hadde levd isolert i mange tusen år, og hadde ingen motstandsdyktighet mot sykdommer som engelskmennene brakte med seg; mange ble smittet og døde. Deres livsstil var også basert på totalt fellesskap med naturen; de brukte og levde av den; jakt, fiske, planter, vann og beskyttelse samt en rituell og religiøs samhørighet.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Meninger, NTNUmedicine

Kommunalt barnevernansatte: Våre dagers helter

Odd Sverre Westbye, senterleder RKBU Midt-Norge

Foto: Geir Mogen

Blogger: Odd Sverre Westbye
Senterleder ved RKBU Midt-Norge

Svært mange barn og unge vokser opp i familier der minst én av foreldrene har en psykisk lidelse og/eller vokser opp i en familie der minst en av foreldrene har et omfattende rusproblem. Veldig mange fødes også hvert år inn i en familie der minst én av foreldrene har betydelige egne problemer og der risikoen for at barna får en skjev utvikling med senere store problemer øker vesentlig.

Klarer mor og far å ta vare på det enkelte barnet?  Ser de barnet, klarer de å regulere spedbarnet som ikke kan respondere på annen måte enn å gråte? Skjønner de nødvendigheten av å respondere og leke med barnet fra dag 1, er de sensitive for spedbarnets uttrykk for ubehag, frykt, sult, tørst, tretthet, og klarer de å hjelpe det enkelte barnet tilbake til en god og regulert tilstand der verden er trygg og varm? Continue reading

2 Comments

Filed under Barn og unge, Meninger, NTNUmedicine

Invitasjon til konferansen «Barnevern til barnets beste»

Hender295x196Barnevernets møte med barn med Autisme, ADHD, Tourettes syndrom og Narkolepsi

Konferansen arrangeres på Oslo Kongressenter 24. oktober 2014.
Registrering fra kl. 08:45

Dette er en åpen fagkonferanse for ansatte i barnevernet, helsetjenesten, utdanningsinstitusjoner, medlemmer og andre interesserte. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Barn og unge

Tema: Barnehage- og skolestart

skolebarn_klasse_medium-1024x682

Plutselig var sommerferien over og en spennende tid står foran både små og store, med barnehage- eller skolestart for første gang, eller på nye steder. I august i fjor hadde vi temamåned rundt skole- og barnehagestart, og det er selvsagt stoff som fortsatt er like aktuelt. Under får du en kjapp oversikt over de forskjellige innleggene fra i fjor, samt et ferskt et fra May Britt Drugli om barnehagestart for ettåringen.

Bloggerne har fagkunnskap som spenner fra fysisk og psykisk helse til pedagogikk og samfunnsfag. Her er det mulig å få ny innsikt og gode tips på veien!

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Forskning, Meninger, NTNUmedicine

Spør en forsker: Hva gjør adskillelsestraume med barnehjernen?

TuridSBergNielsen_WEBBlogger: Turid Suzanne Berg-Nielsen

 

 

 

Spørsmål

Jeg er psykolog og jobber i barnevernet. Det jeg lurer på er om dere har noen gode referanser fra forskning på hva stress og adskillelse fra foreldre gjør med hjernen? Da tenker jeg spesielt på små barn som blir tatt bort fra hjemmet på grunn av for eksempel omsorgssvikt. Det virker som det er lite forståelse på dette området for hva et adskillelsestraume gjør med barnehjernen. Barnet blir ofte plassert akutt, kanskje noen uker, for så å tilbakeføres til hjemmet igjen eller videre til fosterfamilie/ungdomshjem.
Takknemlig for svar!

Svar

Liten gutt strekker hendene. Illustrasjon: Photos.com

Barn som utsettes for mye stress tidlig i livet, takler dårligere stress senere i livet. Illustrasjon: Photos.com

Du stiller et svært interessant spørsmål! Du spør om noe som ligger helt i front av der hvor forskningsfeltene befinner seg. Derfor er det også litt vanskelig å svare kort og enkelt. Det finnes dessverre ikke én eller noen få enkeltstudier som kan gi svar. Spørsmålet omfatter jo fagområder som stressforskning, hjerneforskning, tilknytningsforskning og traumeforskning.

Noe kan imidlertid sies: Resultater av svært mange studier innen disse fagområdene de siste 15 årene peker entydig i denne retning:

  1. Stress tidlig i livet hindrer dannelsen av reseptorer i hjernen som trengs for å bygge ned skadelig høye nivå av stresshormoner. Det betyr at hvis et lite barn utsettes for mye stress tidlig i livet, takler det stressreaksjoner dårligere senere. Man blir ganske enkelt mer stressbar, noe som igjen henger sammen med både psykisk og fysisk uhelse gjennom livet.
  2. Adskillelse fra foretrukken tilknytningsperson kan utgjøre en betydelig stressfaktor for små barn.

En som er god på å løfte frem noen overordnede perspektiver på implikasjonene av stress på småbarn i et livsløpspespektiv er professor Jack Shonkoff ved Harvard University. Du kan jo begynne med artikkelen hans: The lifelong effects of early childhood adversity and toxic stress. På nettet finner du mange gode foredrag av ham også.

Lykke til videre med jobben og formidlingen av faget til andre!

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Generell helserelevans, Nervesystemet og hjernen, NTNUmedicine, Spør en forsker

Barneverntilsynets rolle – vaktbikkje eller veileder?

Gro Ulset

Blogger: Gro Ulset

 

 

Lovverket vårt skal sikre at barn og unge som bor i barneverninstitusjon i størst mulig grad har et normalt liv. Institusjonen er å forstå som deres hjem den tiden de bor der; det betyr at deres omsorgssituasjon og integritet skal ivaretas på en god måte.

“Barneverntilsynet skal kontrollere og påse at barneverninstitusjonene drives i samsvar med lover, forskrifter og retningslinjer. Det som imidlertid er uklart er hvor langt denne kontrollfunksjonen strekker seg.”

Barneverntilsynet skal kontrollere og påse at barneverninstitusjonene drives i samsvar med lover, forskrifter og retningslinjer. Det som imidlertid er uklart er hvor langt denne kontrollfunksjonen strekker seg. Skal tilsynet også veilede og lære opp barneverninstitusjonene? Det er også verdt å stille spørsmålet om en for tett relasjon mellom tilsynet og ansatte ved institusjonene kan komme i veien for tilsynets rolle som uavhengig klageinstans for beboerne.

Illustrasjonsbilde: Norges lover

Illustrasjonsbilde

Det er Statens helsetilsyn som har overordnet faglig ansvar og tilsyn med barneverninstitusjonene i landet. Det betyr at de skal utøve myndighet i samsvar med barnevernloven og gjeldende forskrifter tilknyttet denne. Fylkesmannen har, på sin side, ansvar for å utføre tilsyn med institusjonene.

Føringene for tilsynet med barneverninstitusjonene ligger i   Lov om barneverntjenester, Forskrift om tilsyn med barn i barneverninstitusjoner for omsorg og behandling, Forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon , Forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner og FNs konvensjon om barns rettigheter.

Hovedformålet med dagens regelverk er å sikre at barn og unge som bor i barneverninstitusjoner i størst mulig grad får leve slik andre barn og unge på samme alder gjør. Formål og krav til tilsyn defineres i formålsbestemmelsen i tilsynsforskriftens § 2. Den sier at tilsynet skal påse at lover og regelverk blir fulgt, at barna får forsvarlig omsorg og behandling i institusjonen og at de blir behandlet hensynsfullt og med respekt for den enkeltes integritet.

(…) tilsynsrepresentanter fra ulike fylker arbeidet ut i fra noe ulike rolle- og funksjonsforståelser.

Oppmerksomheten til tilsynet skal være rettet mot alle forhold som har betydning for barnas utvikling, trivsel, velferd og rettssikkerhet.  Ved besøk på barneverninstitusjoner skal Fylkesmannens tilsyn blant annet se etter om forutsetningene for oppholdet til det enkelte barn eller ungdom følges opp. De skal vurdere beboernes omsorgssituasjon samt påse at det enkelte barn eller den ungdoms personlige integritet blir ivaretatt. Videre skal de undersøke og vurdere både institusjonens bruk av tvang overfor beboere samt eventuelle fremsatte klager (på bruk av tvang) fra beboeres side. Mye av innholdet i tilsynets oppgaver overfor institusjonene er altså å kontrollere dem for å påse at beboernes situasjon er god, at de får forsvarlig omsorg og at deres rettigheter ivaretas.

Både i lovens beskrivelse av de formål og krav som gjelder ved tilsyn, samt i betydningen av ordet tilsyn, er det naturlig å tolke kontrollfunksjonen som fremtredende. Men hvordan tolker fylkesmannens tilsyn selv sin rolle overfor institusjonene? Hvilket virke utøver de i praksis?

I studien «Håndtering av tvang i barneverninstitusjoner – ansattes, lederes og tilsynets perspektiver» fant vi at tilsynsrepresentanter fra ulike fylker arbeidet ut i fra noe ulike rolle- og funksjonsforståelser. Utvalget informanter var begrenset, men uttalelser viste likevel noen interessante forskjeller her. Noen ga  uttrykk for en forståelse av at  tilsynet skulle bedrive både kontroll og veiledning opp mot barneverninstitusjonene.  Andre  hadde en klar oppfatning   av at tilsynet kun skulle bedrive kontroll, og at veiledning ikke falt inn under deres ansvarsområde og arbeidsoppgaver.

(…) hva gjør en iøynefallende tett relasjon mellom tilsynspersonene  og  personalet i barneverninstitusjonen  med barna og ungdommenes oppfatning av tilsynet? De stiller seg naturlig nok spørsmål om hvem de egentlig er der for.

Det som står beskrevet i § 7 «Tilsynsmyndighetens arbeidsoppgaver» i tilsynsforskriften er rettet inn mot å ivareta barnets rettssikkerhet, beskytte barnet ved å påse/kontrollere at institusjonen følger lover, forskrifter og retningslinjer samt de oppgaver som er pålagt den med hensyn til formål med – og vilkår for – barnets opphold. Temaet «tilsynsmyndighetens rolle» er i denne forbindelse viktig å se nærmere på, dersom det er slik at tilsynet ofte veileder og instruerer institusjonene like mye som de kontrollerer dem. En slik funksjon eller rolle fremgår ikke klart av beskrivelsene i ovennevnte forskrift. Likevel kan en tenke seg at det i praksis er vanskelig å skille mellom kontroll og veiledning, og at det vil være naturlig også å søke å «lære opp» i forbindelse med tilsyn og kontroll.

På den andre siden; hva gjør en iøynefallende tett relasjon mellom tilsynspersonene  og  personalet i barneverninstitusjonen  med barna og ungdommenes oppfatning av tilsynet? De stiller seg naturlig nok spørsmål om hvem tilsynet egentlig er der for. Spesielt med tanke på spørsmål som har med barnas og ungdommenes reelle rettssikkerhet og medvirkning under opphold i institusjon er dette viktige problemstillinger å ta tak i. Tvangsprotokollens oppbygning og utfordringer med hensyn til klagepraksis, som jeg tidligere har drøftet i et innlegg på forskning.no, er også nødvendig å se nærmere på i denne forbindelse.

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Forskning, Meninger, NTNUmedicine

Forskning på tvangsbruk i barneverninstitusjoner

I gårsdagens Brennpunkt på NRK fortalte flere ungdommer om sine opplevelser av tvangsbruk og isolasjon ved en barneverninstitusjon i Akershus.

Gro Ulset, forsker ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU) ved NTNU, har studert bruk av tvang og makt ovenfor unge i barneverninstitusjoner.

Illustrasjon: Photos.com (Trist ung gutt)

Illustrasjon: Photos.com

– Tvang er skremmende og krenkende. Når man først begynner å bruke tvang og inngripende handlinger, blir det gjerne flere situasjoner som krever tvang. Tilliten til voksenpersonene blir rokket ved. Det føles utrygt, sier hun til NRK.

Ungdommer utsatt for tvang opplever det også vanskelig å klage på hvordan de blir behandlet.

I en artikkel i Norges barnevern , “Ikke et sted å kalle et hjem?”,  beskriver Gro Ulset og Torill Tjelflaat hvordan oppsyn, kontroll og tvangsbruk virker inn på det sosiale livet i barneverninstitusjoner.

Du kan lese mer om Gro Ulset sin forskning på bruk av tvang i to rapporter:

Håndtering av tvang i barneverninstitusjoner – Ungdommenes perspektiver
av Gro Ulset og Torill Tjelflaat

Håndtering av tvang i barneverninstitusjoner – Ansattes, lederes og tilsynets perspektiver
av Gro Ulset og Synøve Melheim

 

 

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Forskning, NTNUmedicine

Alle trenger venner – også barn i barneverninstitusjon

Gro Ulset


Blogger:
Gro Ulset

Å ha venner og å oppleve vennskap er viktig både for store og små. Det er en klar sammenheng mellom vennskap og livskvalitet i følge en større undersøkelse som ble gjennomført blant voksne i Norge for noen år siden, hvor det blant annet ble gjort særskilte analyser av temaet vennskap. De som hadde opplevd å ikke ha nære venner i løpet av oppveksten rapporterte om dårligere livskvalitet enn de som hadde erfart det motsatte. Dette mønsteret så delvis ut til å bli opprettholdt også i voksen alder.

Barne- og likestillingsdepartementet poengterer i en rapport om ungdoms fritidsmiljø at «[…]ungdom som har et forhold til jevnaldrende og støtte fra venner, har mindre risiko for å utvikle problemer. Opplevelsen av tilhørighet til nærmiljøet har også positiv betydning».

I min forskning jobber jeg med barn og unge som gjerne er ekstra utsatte og sårbare, nemlig de som er plassert i barneverninstitusjon. Det er interessant å stille følgende spørsmål: Hva betyr vennskap med jevnaldrende for disse barna og ungdommene? Hvordan kan vennerelasjoner etableres, bygges og ivaretas i den tiden institusjonen er å forstå som deres hjem?

Kanskje er det også slik at det å være plassert utenfor hjemmet, og å oppleve å flytte eller bryte opp flere ganger  som barn, har betydning for hvordan en velger å definere vennerelasjoner?

Photos.com venner

Illustrasjon: Photos.com

Vennskapserfaringer har betydning for hvordan man sosialiseres inn i et samfunn, hvilke jevnaldrende referansegrupper man forholder seg til, bygging av identitet, livskvalitet og trivsel.

Barn og unge som plasseres i barneverninstitusjon kan oppleve  stor belastning ved å måtte flytte fra hjemmet sitt; noen opplever å flytte flere ganger mellom ulike institusjoner og fosterhjem, noen bor opptil flere år i én og samme institusjon mens andre erfarer kortere plasseringsperioder. Man kan tenke seg at den støtte, tilhørighet og sosiale aksept de opplever i forholdet til jevnaldrende og venner i nærmiljøet og andre steder, kanskje også gjennom sosiale medier, har betydning for livskvalitet og trivsel under institusjonsoppholdet, men også for tiden som kommer etterpå.

(…) anerkjennelse og trygghet er en forutsetning for at barn og unge i barneverninstitusjoner skal kunne nyttiggjøre seg hjelp fra de voksne ansatte. Nettopp derfor er det også viktig å vite hvordan de selv opplever og tolker sine venneforbindelser og relasjoner til jevnaldrende ved opphold i institusjon.

Både de erfaringene de unge har med seg fra tidligere, og de som gjøres under oppholdet vil sannsynligvis ha innvirkning på konstruksjonen av sosialt liv innenfor institusjonssettingen. Kanskje er det også slik at det å være plassert utenfor hjemmet, og å oppleve å flytte eller bryte opp flere ganger  som barn, har betydning for hvordan en velger å definere vennerelasjoner? Dette vet vi svært lite om. Derfor skal Regionalt kunnskapssenter for barn og unge gjennomføre en kvalitativ intervjustudie for å få mer innsikt i vennskapserfaringene til beboere i barneverninstitusjoner.

Ved å snakke med barn og unge i institusjoner skal vi hente inn mer kunnskap om hva vennskap betyr i deres livsverden, og hvilke forhold som synes å fremme eller hemme at vennskap etableres, bygges og ivaretas i forbindelse opphold i barneverninstitusjon.

Ungdom vil for alt i verden finne noen å være sammen med, og at det handler om å høre til og å være en del av et sosialt fellesskap, påpekes det i en studie om barnevern og institusjonsplassering fra Fafo og NOVA. Rapporten poengterer at anerkjennelse og trygghet er en forutsetning for at barn og unge i barneverninstitusjoner skal kunne nyttiggjøre seg hjelp fra de voksne ansatte. Nettopp derfor er det også viktig å vite hvordan de selv opplever og tolker sine venneforbindelser og relasjoner til jevnaldrende ved opphold i institusjon.

En tilnærmingsmåte der en søker direkte innsikt gjennom barna og ungdommene, er helt nødvendig om en skal finne ut mer av deres erfaringer og oppfatninger knyttet til sosialt liv, hvordan de har det i hverdagen og hvordan de eventuelt skulle ønske det var annerledes.

For de som arbeider med å tilrettelegge for gode institusjoner i Norge, og for de voksne som mer eller mindre lever sammen med barna og ungdommene i institusjonene vil det forhåpentligvis være til hjelp å få tilgang på forskningsbasert kunnskap på dette feltet.

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Forskning, NTNUmedicine