Av Oddrun Elise Olsen, postdoktor ved Institutt for klinisk og molekylær medisin.
Myelomatose, også kjent som beinmargskreft, er en av de vanligste formene for hematologisk kreft, det vil si kreft knyttet til blodsystemet og beinmargen.
Det diagnostiseres årlig rundt 400 nye tilfeller av myelomatose i Norge, og forekomsten er økende. Årsaken til at denne sykdommen oppstår er ukjent, men utviklingen skjer gradvis.
Oddrun Elise Olsen forsker på hvordan signalmolekylet BMP kan bidra til å drepe kreftceller og om det kan brukes i behandling av pasienter med beinmargskreft.
Kreftcellene finnes i beinmargen og noe som kjennetegner myelomatose er nedbryting av bein. Smerter og beinbrudd som følge av dette er en av de største problemene for pasienter som lever med myelomatose.
Det finnes flere behandlinger for myelomatose og mange pasienter har god effekt til å begynne med. Likevel vil de fleste pasientene med tiden bli resistente mot behandling og myelomatose kan per i dag ikke helbredes. Det er derfor et stort behov for å utvikle nye metoder for behandling.
Blod fra beinmargsprøve. Foto: Geir Mogen.
Benmorfogene proteiner (BMP) er en gruppe signalmolekyler som har flere roller i normale celler og vev, blant annet regulering av vekst, differensiering, celledød og beindanning.
BMP virker positivt på beindanning og vår forskningsgruppe har vist at BMP også hemmer veksten av kreftcellene. Det er derfor mulig at økt aktivitet av BMP i beinmargen kan være en måte å behandle myelomatose på.
Jeg har forsket på hvordan man kan påvirke BMP sin evne til å gi celledød i myelomceller, som vist i figuren under. BMP bindes til en reseptor kalt ALK2 på celleoverflaten. Da settes det i gang et signal fra ALK2 om å ta livet av myelomcellene.
Myelomcelle. Signalmolekyl, for eksempel BMP, bindes til reseptorer på overflaten av myelomcellen og sender signal som fører til celledød.
Jeg har tidligere vist at ALK2-signalet kan bli påvirket på flere måter i myelomceller, blant annet ved at ulike signalmolekyler konkurrerer om binding til reseptor. Jeg ble overrasket da jeg så at jeg kunne ta livet av kreftcellene mer effektivt når jeg senket nivået av en annen BMP-reseptor, kalt BMPR2. Jeg fant ut at BMPR2 motvirket ALK2-signalet om celledød.
Dette funnet synes vi er veldig interesant og viser at en mulig behandling for pasienter med myelomatose kan være å påvirke nivået eller egenskapene til BMPR2. Vi jobber nå videre med å finne metoder for å gjøre dette.
BMP er viktig i mange sammenhenger og arbeidet kan derfor ha generell interesse for forståelsen av BMP-aktivitet. Disse funnene ble nylig publisert i tidsskriftet Journal of Cell Science (Olsen et al., 2018).
Referanse:
Olsen, O. E., Sankar, M., Elsaadi, S., Hella, H., Buene, G., Darvekar, S. R., . . . Holien, T. (2018). BMPR2 inhibits activin- and BMP-signaling via wild type ALK2. Journal of Cell Science. doi:10.1242/jcs.213512