Tag Archives: prematur

100% oksygen gir økt skadeomfang etter hjerneslag hos nyfødte

Tora Sund MorkenBlogger: Tora Sund Morken

 

 

 

 

Barn som er født for tidlig er spesielt utsatt for hjerneskade som følge av reduksjon av blod- og oksygentilførsel til hjernen – også kjent som hypoksisk-iskemisk hjerneskade (HI). Slike skader kan ha livslange konsekvenser for barnet og representerer derfor et betydelig folkehelseproblem. Når blodstrømmen til hjernen gjenopprettes etter HI (reperfusjon) vil det dannes oksygenradikaler, som gir oksidativt stress.

Barnets hjerne er på dette stadiet spesielt utsatt for slikt oksidativt stress, og det er mulig at ekstra oksygentilførsel i denne reperfusjonsfasen vil øke skadeomfanget etter HI. Gjeldende internasjonale retningslinjer anbefaler derfor å starte gjenoppliving av barn som er født til termin med romluft i stedet for rent oksygen, men det har ikke vært mulig med en klar anbefaling for gjenopplivning av for tidlig fødte barn på grunn av lite bevisgrunnlag.

I min doktorgrad undersøkte vi hvordan slik eksponering for rent oksygen påvirker skadeomfanget over tid i en dyremodell for nyfødt hypoksisk-iskemisk hjerneskade. Skadeomfanget ble undersøkt med MR-avbildning fra skadetidspunkt og fram til nær voksen alder.

MR bilde av hypoksisk-iskemisk hjerneskade

In vivo utvikling av skadeomfang etter nyfødt hypoksisk-iskemisk hjerneskade og eksponering for to timer henholdsvis romluft (midtre rekke) eller rent oksygen (nederste rekke) visualisert med MR-avbildning. Rent oksygen etter hypoksi-iskemi ga et økt skadeomfang, og forskjellen mellom de to gruppene økte over tid. Resultatene er publisert i artikkelen “Longitudinal diffusion tensor and manganese-enhanced MRI detect delayed cerebral gray and white matter injury after hypoxia-ischemia and hyperoxia” av Morken, TS et al. Pediatric Research (2013) 73: 171-179.

Det viste seg at eksponering for rent oksygen sammenlignet med romluft ga et sterkt økt skadeomfang, og at over tid så økte forskjellen i skadeomfang i hjernen mellom disse to gruppene. Hjernens utviklingsstadium i denne modellen er sammenlignbar med den hos moderat for tidlig fødte barn, det vil si født i svangerskapsuke 32-34. Derfor støtter denne studien at man bør være forsiktig med å gi høye nivåer av oksygen også til for tidlig fødte barn ved gjenoppliving etter en hypoksisk iskemisk hjerneskade.

Videre undersøkte vi i den samme modellen hvordan nedbryting av sukkeret glukose via en metabolsk omvei som kalles pentose fosfat shunten påvirkes av hypoksisk-iskemisk hjerneskade. Denne omveien i glukosestoffskiftet opprettholder nivået av anti-oksidanter i hjernen. På grunn av dette tror man at pentose fosfat shunten kan bidra som en forsvarsmekanisme mot oksidativt stress, og i voksne hjerner er det vist at mer glukose kanaliseres via denne shunten etter skade. Hos nyfødte fant vi imidlertid at selv om andelen glukose som ble metabolisert via denne shunten var høy under normale forhold, så ble den nedregulert etter hypoksi-iskemi.

En slik nedregulering etter en skade hvor det sannsynligvis er økt behov for anti-oksidanter kan være med på å forklare at den nyfødtes hjerne er mer utsatt for oksidativt stress, og en manipulering av pentose-fosfat shunten kan representere et potensielt mål for behandling i framtida.

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Forplantning og fødsel, Forskning, Hjerneslag, Nervesystemet og hjernen, NTNUmedicine

Kan dataspill være nyttig?

Blogger: Kristine Hermansen GrunewaldtKristine-Hermansen-Grunewal

 

 

 

 

Barn som er født for tidlig har ofte nedsatt arbeidsminne noe som er viktig blant annet for å kunne lære nye ting og mestre utfordringer i hverdagen. Å spille dataspill er for de fleste barn artig og fengende. Dersom nettopp dette kunne bedre arbeidsminnet, ville en slik treningsform kunne være en god hjelp for de premature barna.

Vi ville derfor undersøke om et databasert treningsprogram hadde effekt i en gruppe svært for tidlig fødte førskolebarn med fødselsvekt under 1500 gram.

dataspill1

Dataspill hjalp barna med arbeidsminnet (Foto: skjermdump Cogmed©)

Etter 5 ukers trening oppnådde barna bedre resultater på tester med krav til arbeidsminnet. De oppnådde dessuten også bedring av resultater på tester som gikk på andre kognitive funksjoner som er essensielle for at et barn skal kunne lære, huske og følge med på skolen.

Etter 5 ukers trening oppnådde barna bedre resultater på tester med krav til arbeidsminnet.

Barn som fødes for tidlig, har større risiko for å utvikle nevrologiske forstyrrelser enn termin fødte (fullbårne) barn. De har ofte også nedsatt konsentrasjonsevne og arbeidsminne sammenlignet med de barna som er født etter et fullgått svangerskap.

Alt dette er ferdigheter som vi trenger for å kunne lære, planlegge og løse problemer i det daglige livet. Problemer innenfor disse områdene vil derfor kunne ha store konsekvenser for barnet både sosialt og med tanke på lærevansker og prestasjoner på skolen, noe som igjen kan ha negativ konsekvens langt inn i voksen alder.

Nyere studier viser at arbeidsminnet kan bedres gjennom trening, og et databasert treningsprogram utviklet ved det Karolinska Intitutet i Stockholm har tidligere vist lovende resultater både hos barn med ADHD og hos ungdommer som ble født prematurt med svært lav fødselsvekt.

Nyere studier viser at arbeidsminnet kan bedres gjennom trening

I vår studie inkluderte vi 20 førskolebarn i alderen 5-6 år med en fødselsvekt under 1500 gram. Barna trente med programmet hjemme på sin egen datamaskin 10-15 minutter daglig, 5 dager i uken over totalt 5 uker.

Selve programmet er bygd opp som et dataspill hvor barna besøker et tivoli med 7 forskjellige roterende øvelser (Bilde 1). Barnet ser et bilde på dataskjermen hvor noen vennlige ulldotter med ansikter popper opp i en bestemt rekkefølge (Bilde 2). Barnet må så huske sekvensen og klikke på de samme ulldottene i riktig rekkefølge etterpå.

dataspill2

Vennlige ulldotter med ansikter koser seg i svømmebassenget (Foto: Skjermdump Cogmed©)

Programmet er laget slik at når barnet blir flinkere og klarer mange sekvenser på rad, så økes vanskelighetsgraden.

Alle barna ble testet med et stort nevropsykologisk testbatteri både før og etter treningen, og det ble i tillegg foretatt en omfattende kartlegging av adaptiv funksjon, angst og symptomer på oppmerksomhetsvansker med spørreskjema til foreldrene, før og etter trening.

Etter treningen viste de premature førskolebarna en bedring i resultatene på trente, men også på ikke trente arbeidsminne-tester. I tillegg viste de en klar positiv effekt knyttet til auditiv/fonologisk oppmerksomhet (spiller en sentral rolle innenfor språkferdigheter som igjen er viktige for å lære å lese og utvikle matematiske ferdigheter) og visuell og verbal hukommelse.

Dette betyr at treningen synes å ha en overføringseffekt fra trening av arbeidsminnet også til andre kognitive funksjoner.

I studiet konkluderte vi derfor med at premature barn med fødselsvekt under 1500 g har positiv effekt av et databasert treningsprogram av arbeidsminne gjennomført i førskolealderen. Det er mulig at slik trening kan redusere kognitive problemer som påvirker framtidig skolegang og dermed senere arbeidsliv.

Dette betyr at treningen synes å ha en overføringseffekt fra trening av arbeidsminnet også til andre kognitive funksjoner.

Studiet er dog gjort på en relativt liten gruppe barn slik at større studier må gjøres før en generell anbefaling om arbeidsminnetrening før skolestart til svært for tidlig fødte barn kan gis.

10 Comments

Filed under Barn og unge, Forplantning og fødsel, Forskning, Nervesystemet og hjernen, NTNUmedicine