Tag Archives: PRC

Systematisk registrering av smerte og symptomer kan gi bedre lindrende kreftbehandling

Gunnhild_JacobsenMarianneHjermstadBloggere:

Marianne Jensen Hjermstad, professor ved European Palliative Care Research Centre (PRC)

Gunnhild Jakobsen, stipendiat ved European Palliative Care Research Centre (PRC)

Mange kreftpasienter har flere plagsomme symptomer på en gang, og smerte er et av de vanligste problemene. Vi vet at mange symptomer har stor innvirkning på dagligliv, funksjonsnivå og livskvalitet, både på kort og lang sikt.

For å kunne behandle symptomer best mulig er det viktig at det gjøres systematiske målinger av symptomer og plager som en del av den daglige rutinen i avdelingen. Dette vil bidra til at man på et tidlig tidspunkt avdekker et behov for behandling, noe som bidrar til god og effektiv behandling av symptomene. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine

Bukspyttkjertelkreft og cellegift – hvordan påvirkes pasientens livskvalitet?

Bloggere fra European Palliative Care Research Centre (PRC):

Ola Magne Vagnildhaug og Are Kristensen, ph.d.-studenter

Kreft i bukspyttkjertelen er en av de mest alvorlige kreftformene som finnes. Den blir ofte oppdaget for sent og har derfor høy dødelighet. Selv om pasienten ikke har lang tid igjen viser forskning at behandling kan stabilisere livskvaliteten og redusere smerter. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine

Uhelbredelig kreft – hva er viktig for pasienten?

Bloggere fra European Palliative Care Research Centre (PRC):

Ragnhild Green HelgåsKari Sand og Erik Torbjørn LøhreEuropean Palliative Care Research Centre PCR

Det ligger i begrepets natur at uhelbredelig kreft ikke er noe man blir frisk av. Man må forholde seg til dette resten av livet – enten det er kort eller lang tid igjen.

Professor Rob George, president i den britiske foreningen for palliativ medisin, uttalte nylig at det ved uhelbredelig sykdom er viktig å skifte fokus fra «what’s the matter with the patient» til «what matters to the patient» – detaljer om døden må ikke få overskygge detaljene i livet.

Sammenlignet med for 50 år siden får i dag dobbelt så mange nordmenn kreft. I 2014 ble over 31 600 diagnostisert med kreft. Mange av disse får behandling, blir friske og går tilbake til et normalt liv. Men hva med dem som ikke gjør det? De kurerte som opplever kompliserte seneffekter, de syke som kan ha lang tid igjen og de syke som kommer til å dø i løpet av relativt kort tid. Hva kjennetegner disse pasientene? Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine

Kortison demper ikke kreftsmerter

Blogger: Ørnulf PaulsenØrnulf-Paulsen-WEB

Ørnulf Paulsen er ph.d.-kandidat ved Palliative Care Research Centre ved NTNU og overlege ved Sykehuset Telemark.

Legemiddelet kortison har ikke den smertelindrende effekten for kreftpasienter som behandlerne hittil har gått ut i fra.

Det har vi funnet i en ny forskningsstudie som nylig er publisert i det anerkjente fagtidsskriftet Journal of Clinical Oncology.

Placebo hadde samme effekt

Kortison er et medikament som er hyppig brukt hos de sykeste kreftpasientene, blant annet mot smerter. Imidlertid er ikke den smertelindrende effekten hittil dokumentert ved forskningsstudier. Studien vi gjennomførte viste at legemiddelet ikke hadde smertelindrende effekt for kreftpasientene som deltok i studien vår.

Pasientene hadde grunnleggende smertebehandling med paracetamol og morfin. I studien fikk pasientene kortison (Medrol®, metylprednisolon) eller placebo i tillegg. Etter en ukes behandling hadde ikke kortisongruppen bedre smertelindring enn kontrollgruppen.

Kortison har bivirkninger

Kortison er et naturlig hormon som produseres i binyrebarken. Syntetisk kortison er en medikamentgruppe som ofte kalles steroider eller kortikosteroider. Legemiddelet demper kroppens immunreaksjoner og virker betennelsesdempende. Det brukes ved mange sykdommer, for eksempel reumatiske lidelser, astma og ulcerøs colitt og Crohns sykdom.

Behandling med kortison har bivirkninger. Sukkersyke, hudforandringer, hevelse i kroppen, psykiske forandringer med uro og muskelsvekkelse er eksempler på bivirkninger som kan komme etter lengre tids bruk eller høye doser. Langtkomne kreftpasienter har mange symptomer, og dette gjør det ekstra viktig å vite at behandlingen som brukes har effekt og ikke bivirkninger ved de tilstandene man skal behandle. Kortison har vært brukt i kreftomsorgen i mange tiår. Preparatene har en bred virkning på mange symptomer og kan gi bedre livskvalitet. Dette kan være en av årsakene til at det er så mye brukt.

Doctor and patient

Ved Sykehuset Telemark brukes ikke kortison lenger som generell smertelindring for kreftpasienter. Foto: Sykehuset Telemark HF

Praksis ved sykehusene bør endres

Smerte er det symptomet flest kreftpasienter opplever. Studien vår viser imidlertid at det ikke er grunnlag for å bruke kortison som et generelt smertelindrende medikament. Dette betyr at praksis ved sykehusene nå bør endres som følge av forskningsresultatene. Samtidig indikerer studien at pasienter får mindre slapphet og bedre matlyst når de får kortisol. Både slapphet og manglende matlyst er plagsomme symptomer hos alvorlig syke kreftpasienter.

Ved Sykehuset Telemark, hvor jeg arbeider som overlege i palliasjon, har vi nå endret praksisen vår slik at kortison ikke brukes som generell smertelindring, men mer kontrollert, målrettet og kortvarig der vi vet det har en tilsiktet effekt.

Tidligere har kortison vært anbefalt brukt ved kreftsmerter i følge flere retningslinjer. Den europeiske palliative organisasjonen, European Association for Palliative Care, EAPC, arbeider nå med å revidere de europeiske retningslinjene for smertebehandling. Etter min vurdering vil nå anbefalingene for bruk av kortison som smertelindrende ved kreftsmerter endres som følge av blant annet resultatene fra vår studie.

Verdien av studien og funnene vil gi en bedre hverdag for de pasientene som ikke blir friske fra sin kreftsykdom.

En nettversjon av artikkelen i Journal of Clinical Oncology kan leses her:
Efficacy of Methylprednisolone on Pain, Fatigue, and Appetite Loss in Patients With Advanced Cancer Using Opioids: A Randomized, Placebo-Controlled, Double-Blind Trial


Studien er gjennomført ved forskningsgruppen ved European Palliative Care Research Centre ved NTNU og ble koordinert av Sykehuset Telemark i Skien. I tillegg bidro Seksjon lindrende behandling ved St.Olavs Hospital i Trondheim og kreftsentrene ved Haraldsplass Diakonale Sykehus i Bergen, Sørlandet sykehus i Kristiansand og Oslo universitetssykehus, Ullevål til å gjennomføre studien.

Studien er også omtalt på på nrk.no

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine

Gratulerer med dagen!

Nils Kvernmoslordahl

Bloggere: Nils Kvernmo, adm. dir. St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim
Stig Slørdahl
, dekanus, Det medisinske fakultet

I dag feirer vi åpningen av Kunnskapssenteret, det siste senteret i byggeriet på Øya. Så langt. Nå gjenstår Psykiatrisenteret, og målet vårt er å realisere også dette bygget.

Kunnskapssenteret har vært siste etappe av en til nå 10-15 år lang sykehusutbygging i Trondheim. En utbygging som har ført sykehus og universitet tett sammen. Takk til alle som har bidratt!

Fra-vest---tettere---Copy

Kunnskapssenteret er framtidsrettet, både innholds- og bygningsmessig. Vår evne til å utvikle ny kunnskap er vårt viktigste kort. Vi har nå fått en moderne bygningsmasse hvor klinikere, forskere og studenter holder til side om side. Hvor raskt vi klarer å flytte ny kunnskap fra forskning til klinisk praksis, blir en prøvestein for det nye universitetssykehuset.

Som for resten av sentrene deler sykehus og universitet på eierskapet. I dette senteret er eierskapet femti-femti. I tillegg er Høyskolen i Sør-Trøndelag partner i det store helsebiblioteket. Kunnskapssenteret blir den store møteplassen for studenter, ansatte, gjester og pasienter med pårørende. Her finner du det største auditoriet på Øya med plass til 380 personer, et medisinsk museum og Kunnskapsportalen, et høyteknologisk lærings- og presentasjonsplattform, hvor en 40 kvadratmeter stor videovegg er det mest iøynefallende.

Noen av de beste forsker- og kompetansemiljøene våre blir å finne i bygget. Hit flytter senteret for fremragende betennelsesforskning (CEMIR), det europeiske forskningssenter i lindrende behandling (PRC) og Nasjonalt kompetansesenter for sammensatte symptomlidelser. Videre flytter felles miljøer som skal bidra til bedre forskning og utnyttelse av nasjonale pasientregistre inn i det nye senteret. Kunnskapssenteret er også et klinisk bygg med smertesenter og behandlingsareal for hud- og infeksjonssykdommer.

Noen av de beste forsker- og kompetansemiljøene våre blir å finne i bygget.

Kunnskapssenteret er det første sykehusbygget i Norge med passivhusstandard, og dermed miljømessig helt i front. Energibehovet ligger langt under myndighetskravet. Samtidig vil dette bygget bli et levende laboratorium for å knytte helse- og utdanningssektoren tettere sammen.

Kunnskapssenteret er det første sykehusbygget i Norge med passivhusstandard, og dermed miljømessig helt i front.

I dag er vi stolte. Selv om vi offisielt åpnet det nye sykehuset på Øya i juni 2010, så er det i dag at delen som er vedtatt og finansiert står ferdig. Med dette senteret har Midt-Norge fått et splitter nytt universitetssykehus. Oppgaven vår blir nå å virkeliggjøre visjonen om det integrerte universitetssykehuset. NTNU og St. Olavs Hospital kan sammen bidra til å styrke hverandres posisjon. God ressursutnyttelse er en del av samfunnsoppdraget vårt, og vi bygger nå opp felles infrastruktur som kan brukes til pasientbehandling, undervisning og forskning.

Hvis vi skal lykkes i Midt-Norge med å rekruttere de beste helsestudentene og fagfolkene, så trenger vi et sterkt universitetssykehus som evner å bygge regionen. Vi vet at mangel på helsepersonell blir en stor utfordring i årene som kommer. Alt tyder på at sterke forskningsmiljøer bidrar positivt til å rekruttere spesialister også til de miljøene som er under oppbygging.

Derfor er det svært positivt at Helse Midt-Norge har bidratt til å styrke forskningsaktiviteten i Midt-Norge. Det har ikke bare gitt bedre pasientbehandling, men også signalisert at Midt-Norge har ambisjoner om å være ledende på pasientbehandling, undervisning og forskning.

Det er vår oppgave å fylle dette bygget og resten av universitetssykehuset med et innhold som står i stil med bygg og utstyr.

I dag overleverer Helsebygg Midt-Norge Kunnskapssenteret til sykehus og universitet. Som ledere er vi ydmyke. Det er vår oppgave å fylle dette bygget og resten av universitetssykehuset med et innhold som står i stil med bygg og utstyr.

Leave a Comment

Filed under Betennelse og immunsystemet, Dekanus, Forskning, Kreft, Meninger, NTNUmedicine