Tag Archives: antistoffer

Kan lamaer behandle sykdom hos mennesker?

Blogger: Tobias Schmidt Slørdahl Tobias Schmidt Slørdahl

 

 

 

Lite visste jeg om lamaenes unike immunforsvar da jeg som 16-åring i 1998 var på speiderleir i Sør-Amerika og ble spyttet etter av lamaer for første gang. Lite ante jeg også om dens artsfelle, kamelens, immunforsvar da jeg i 2002 kappred med kameler i Egypt og hadde en dramatisk kamelvelt.

kamelridning

På kamelsafari i Egypt i 2002 var jeg ukjent med kamelens fantastiske imunforsvar (foto: privat).

Allerede i 1989 ble det kjent at dyr av arten camelidae (kameler, alpakkaer, dromedarer og lamaer) har to typer antistoffer: Vanlige antistoffer, bestående av to tunge kjeder og to lette kjeder (Bilde A), og tungkjede antistoffer, bestående av kun tunge kjeder (Bilde B). Akkurat hvorfor disse dyrene også har tungkjede antistoffer vet man ikke sikkert, men det er mulig at dette kan være et evolusjonsfortrinn da disse antistoffene er vist å binde deler av molekyler hvor vanlige antistoffer ikke kommer til. Senere fant man ut at man kan bruke deler av dette spesielle antistoffet til behandling av mennesker.

figur som viser sammensetning av antistoffer

Figur A: Vanlige antistoffer, bestående av to tunge kjeder og to lette kjeder. Figur B: tungkjede antistoffer, bestående av kun tunge kjeder.

Antistoffbehandling av mennesker er allerede mye i bruk ved allmennlegekontorer og sykehus i dag. Slik brukes blant annet hvis du har leddgikt for å dempe betennelsen, den brukes hvis du får et akutt hjerteinfarkt og den brukes i kreftbehandling. Antistoffer kan gjenkjenne unike molekyler enten på celleoverflaten eller molekyler som finnes i blodbanen, og således kan man utvikle behandling som er mye mer presis enn tidligere behandlingsformer.

Likevel har antistoffer sine begrensninger. De er store molekyler med dårlig stabilitet, de kan kun gis i sprøyteform og de er relativt dyre å utvikle. Det er her lamaen kommer inn. For ikke lenge etter at man fant ut at disse dyrene produserte unike tungkjede antistoffer fant man også ut at man kunne bruke en liten del av disse antistoffene til å lage terapeutiske molekyler til bruk i mennesker. Disse molekylene har man kalt nanolegemer (Nanobodies®).

Som del av mitt doktorgradsprosjekt ved K. G. Jebsen – senter for myelomforskning ved NTNU har jeg forsket på hvordan ett av disse nanolegemene virker på celler fra pasienter med beinmargskreft – på fagspråket kalt myelomatose. Myelomatose er en kreftform som kjennetegnes av ukontrollert vekst av de cellene som produserer immunforsvarets antistoffer – plasmacellene.

Myelomatose rammer 380 nordmenn årlig og i dag finnes det ingen helbredende behandling. En faktor som har vist seg å være viktig for kreftcellenes overlevelse er Hepatocytt vekstfaktor (HGF) og dens reseptor c-MET. Ved å immunisere en lama har vi laget et anti-c-MET-Nanolegeme som vi bruker for å blokkere HGF-effekten på kreftcellene. Gjennom vår forskning har vi påvist at ved å blokkere HGF signalet med dette nanolegemet kan vi blokkere kreftcellenes vekst, evne til å forflytte seg og dets evne til å feste seg til andre strukturer i kroppen, noe som tyder på at man kanskje i fremtiden kan utnytte dette molekylet i behandlingen av myelomatose.

Så neste gang en lama sender en spyttklyse etter deg kan du tenke på at den kanskje senere kan være nyttig hvis du skulle bli syk.

Leave a Comment

Filed under Blod, Forskning, Kreft, NTNUmedicine