Hvordan er livskvaliteten for de som er operert for prostatakreft?

Blogger: Karol Axcrona,
professor ved IKM og overlege ved Urologisk seksjon, St. Olavs Hospital

 

I et nytt forskningsprosjekt skal jeg sammen med forskere fra USA undersøke livskvaliteten hos pasienter som er operert for prostatakreft. Kreftforeningen og midler fra fjorårets Movember-innsamling, støtter oss med 3,26 millioner kroner for å gjennomføre forskningen.

Prostatakreft er den andre hyppigste kreftsykdommen som menn dør av, nest etter lungekreft. Prostatakreft er også den hyppigst diagnostiserte kreftsykdommen i samfunnet. Omtrent 5.000 menn får påvist sykdommen og ca 1.050 menn dør av denne sykdommen hvert år i Norge. 37.000 lever med diagnosen.

Mann på ski

Studien skal undersøke livskvaliteten hos menn operert med radikal prostatektomi og sammenligne resultatene av operasjonen mellom St. Olavs Hospital, Johns Hopkins og MD Anderson Cancer Center. (Foto: iStockPhoto)

En av behandlingene for sykdommen er såkalt hormonbehandling, i praksis dreier det seg om kastrasjonsbehandling, hvor produksjonen av testosteron blir slått av. Ifølge reseptregisteret.no får ca 9.000 hormonbehandling med sprøyte og ca 6.000 får hormonbehandling med tabletter. I tillegg anslås det at omtrent 1.000 menn har fått fjernet testiklene kirurgisk grunnet prostatakreft.

Livskvaliteten til menn som blir kastrert blir for mange vesentlig dårligere. Pasienter med prostatakreft som får spredning til skjelettet lever i gjennomsnitt ca 3 år. De siste tre livsårene blir deres livskvalitet enda mer påvirket siden spredningen av sykdommen til skjelettet gjør at de får smerter.

Omtrent en av fire til en av fem menn som får påvist sykdommen kommer å dø av denne.

De siste 20 årene er PSA blodprøven blitt tatt i bruk som middel for å finne kreft i prostata på et tidlig stadium, dvs. når kreften fortsatt er begrenset til prostatakjertelen. Pasienter med prostatakrefti et tidlig stadie kan bli helbredet med en operasjon eller med strålebehandling.

Operasjon for prostatakreft kalles også radikal prostatektomi, og da fjernes prostata i sin helhet. Operasjonen kan utføres enten med tradisjonell teknikk dvs. ved åpen operasjon, eller ved kikkhulsoperasjon, oftest utført ved hjelp av en operasjonsrobot.

Prostata. Illustrasjon

Prostata er beliggende nederst i bekkenet, og ligger kloss på bekkenbunnen og ”klistret” til lukkemuskelen for vannlatingen (Illustrasjon: iStockPhoto)

Prostata er beliggende nederst i bekkenet, og ligger kloss på bekkenbunnen og ”klistret” til lukkemuskelen for vannlatingen (også kalt sfinkter). Det er også vist at nerver og blodkar som forsyner penis går helt kloss på prostata, på begge sider av denne.

… bivirkninger til operasjonen inkluderer inkontinens samt ereksjonssvikt

Hovedsakelige bivirkninger til operasjonen inkluderer inkontinens – eller vansker å holde på vannet – samt ereksjonssvikt – eller vansker med reisningen. Tallene for disse to hovedsakelige bivirkninger varierer fra behandlingssted til behandlingssted og fra kirurg til kirurg. I store undersøkelser er det vist at kirurger som utfører et kirurgisk inngrep ofte som regel blir flinkere enn kirurger som ikke utfører et inngrep så ofte. En taler også om høyvolumsentra, dvs. sentra der et inngrep utføres mange ganger av flere kirurger, også kalt høy-volumsentre. St Olavs hospital er et såkalt høyvolumsenter for operativ behandling av pasienter med prostatakreft.

Johns Hopkins Hospital i Baltimore/Maryland i USA går for å være vuggen for urologi. Den nervesparende radikale prostatektomien er beskrevet derfra på 1980-tallet. Det er vist at bivirkningene med ereksjonssvikt minskes betydelig hvis en pasient kan bli operert med denne teknikken. Har en pasient en liten kreftsvulst, dvs. at prostatakreften er påvist på et tidlig stadium, så kan pasienten som regel opereres med nervesparende teknikk.

Forskerteamet fra Urologisk seksjon ved St. Olavs Hospital har fått innvilget en søknad fra Movember/Kreftforeningen på 3.26 mill norske kroner for et livskvalitetsprosjekt i forbindelse med operasjoner for prostatakreft. Hensikten med studien er å undersøke livskvaliteten hos menn operert med radikal prostatektomi og sammenligne resultatene av operasjonen mellom St. Olavs Hospital, Johns Hopkins og MD Anderson Cancer Center, som er verdens største kreftsenter og er beliggende i Houston/Texas i USA.

Parametre som vi kommer til å undersøke er pasientenes evne til å holde på vannet, dvs. urinkontinens, og evnen å få til en ereksjon etter at operasjonen er gjennomført. Videre kommer suksessraten hva gjelder såkalte reseksjonskanter av selve prostata å bli undersøkt. Hvis det ikke er noe kreftceller på overflaten av prostataen som er fjernet så er risikoen for tilbakefall i kreftsykdommen lavere. Også MRavdelingen og MR-senteret ved St. Olav og de amerikanske sykehusene er engasjert i denne studien.

Vi håper at resultatene av studien kommer å vise at resultatene fra St. Olavs hospital ikke vil være dårligere enn ved de to amerikanske sentra som anses som verdensledende på dette feltet.