Illustrasjonsfoto: Vårres brukerstyrt senter.

Vårres brukerstyrt senter i Midt-Norge er et av fem regionale brukerstyrte sentre i Norge. En av deres hovedoppgaver er å samle inn og formidle bruker- og pårørendeerfaringer fra målgrupper innen områdene psykisk helse og rus. Som et brukerstyrt senter møter Vårres daglig mennesker med mangfoldige og særskilte livsutfordringer.

Undersøkelsen «Når livet blir snudd på hodet» fokuserer på virkningene av den pågående pandemien for familier hvor minst et av barna har utfordringer knyttet til nevroutviklingsforstyrrelser. Den er utformet og gjennomført av personer med egenerfaring som bruker eller pårørende innen målområdet.

Totalt mottok Vårres 1186 besvarelser på spørreundersøkelsen. Som et brukerstyrt senter og gjennom sine deltakende organisasjoner har Vårres også en unik tilgang på informanter.  – Dette kan bety at spørreundersøkelsen har nådd ut til de relevante målgruppene på en effektiv måte, sier Hege Ramsøy-Halle, leder for Regionalt fagmiljø for nevroutviklingsforstyrrelser ved NTNU.
– Den store deltakelsen i undersøkelsen viser at dette er noe respondentene føler er viktig, og at det gjelder dem. Det høye antallet gir også et godt grunnlag for vurdering av hvordan situasjonen har vært og hvordan responsgruppen har opplevd den, kommenterer Vårres i rapporten.

Et av funnene i rapporten er at nedstengingen av skolene har medført endringer som i stor grad går ut over barn med nevroutviklingsforstyrrelser og deres familier. Både pedagogiske støttetiltak på skolen og tiltak som foregår utenfor skolen har falt bort under koronastengingen.

På spørsmålet «Legger skolen til rette for pedagogisk støtte for barnet ditt under hjemmeundervisningen?» svarer kun 22% av respondentene at skolen legger til rette for pedagogisk støtte i perioden i tilstrekkelig grad. 34% svarer at det ikke tilrettelegges, mens 44% mener det tilrettelegges delvis.  –  Det kan se ut som om skolene til en viss grad mener at støtten er gitt gjennom utstyr og hjelpemidler, mens de har større utfordringer med å følge opp hver enkelt med pedagogisk støtte. Vi ser også at flere har mistet tiltak som har fungert over tid, skriver Vårres i rapporten.

Fordi undersøkelsen tar for seg en målgruppe som er mer sårbar for endringer i rutiner og tiltak, er disse tallene ekstra bekymringsfulle. Konsekvensene for disse målgruppene kan være annerledes og mer omfattende enn for den nevrotypiske befolkningen.

–  Et vanlig trekk ved nevroutviklingsforstyrrelser er at endringer i omgivelsene ofte får større konsekvenser og kan være mer energikrevende å tilpasse seg enn for en nevrotypisk person, sier Ramsøy-Halle.

Barna i denne målgruppen er sårbare for endringer. De fleste er svært avhengig av forutsigbarhet og for mange er det nødvendig med spesiell tilrettelegging på flere områder. Noen av barna vil i en situasjon med nedstengte skoler miste læringsutbytte, mens andre vil oppfatte situasjonen som mindre stressende og profitere på en endret skole- og familiesituasjon.

–  Vi ser at selv om mange skoler og det øvrige hjelpeapparatet har stilt opp og bistått elever og familier, er det også mange som rapporterer om stor svikt i bistand og tjenester. Det vil være av interesse å gå dypere inn i materialet for bl.a. å se på geografiske ulikheter og hvordan disse har påvirket den enkelte og familien. Dette er tidkrevende arbeid og vil kreve en del ekstra ressurser. Det vil være grunnlag for å søke prosjektmidler for å få utført dette arbeidet, skriver Vårres avslutningsvis i rapporten.

Du kan lese hele rapporten her: https://www.varres.no/index.php/varres-brukerstyrt-senter/aktuelt/item/295-rapport-nar-livet-blir-snudd-pa-hodet

– – –

Undersøkelsen gir viktig informasjon som kan videreutvikle materiell og informasjons- og kurstilbud. Vårres ønsker å få informasjon fra undersøkelsen inn i kursmateriell for skoler, fritidsledere, trenere og kommuneansatte. Mye av informasjonen i materialet kan være nyttig for tjenesteapparat og undervisningssektor, både de ulike besvarelsene og de 38 geografiske forskjellene. Vårres vil presentere undersøkelsen i form av en trykt rapport og presentere funn fra undersøkelsen i ulike fora. I første omgang sendes rapporten ut via e-post og ligger på Vårres hjemmeside. En trykt rapport vil bli sendt ut til spesielle interessenter og på forespørsel i ettertid. Vårres arbeider også med en ny undersøkelse som vedrører livet under koronapandemien, hvor målgruppen er voksne med utviklingsforstyrrelser.

Den foreløpige rapporten er tilsendt:

Helsedirektoratet
Pårørendealliansen
RKBU Midt-Norge
Voksne for Barn
NevSom
Fylkeskommunene i Midt-Norge
Fylkesmannsembetene i Midt-Norge
Helseforetakene
Sentrale politikere i Midt-Norge
Lærings- og mestringssentre
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Brukerorganisasjoner
De regionale brukerstyrte sentrene
Folkehelseinstituttet
NAPHA
Barneombudet

Blogginnlegget er også delt på Tilbeste.no

Foto: Frode Fossvold-Jørum

I januar i år var undertegnede på lansering av heftet «Hjelp – buksa er for trang!». Heftet er skrevet av vernepleier og forfatter Bernt Barstad og er en del av lettlest-serien fra Be-Ni Forlag. Be-Ni Forlag er en av noen få utgivere i Norge som skriver og gir ut tekster som er tilpasset voksne mennesker som har vanskelig for å lese. I dette blogginnlegget skriver vi litt om sammenhengen mellom lese- og skriveferdigheter, digital kompetanse, helsekunnskap og universell utforming.

Forfattere:
Marie Antonsen, kommunikasjonsmedarbeider ved RKBU Midt-Norge
Bjørg Neset, universitetslektor RHAB – Regionalt kunnskapssenter for habilitering ved RKBU Midt-Norge

Dersom du ønsket å finne enkel og lettlest informasjon om for eksempel slanking, hva ville du gjort? Enkel informasjon til mennesker med lesevansker og digitale vansker er pr. i dag vanskeligere å finne enn man kunne tro. Helsenorge.no skal være Norges offentlige helsenettsted. Her kan du finne kvalitetssikret helseinformasjon og personlig informasjon om resepter, legetimer m.m.[i] Blant mye annet inneholder siden kostholdsråd og apper som skal hjelpe deg i gang med kostholdsendring og aktivitet. Imidlertid, du får aller mest ut av nettsiden dersom du fra før av har kunnskap og ferdigheter om hvordan du bruker en slik nettside. Dette er et av hovedankepunktene mot universell utforming slik det ofte utføres i dag, det gir mest igjen til dem som allerede kan mest fra før av.

Hvor mye må du kunne for «å lese» en nettside?

En nettside leses. Dette høres ut som et åpenbart poeng, men vi snakker ikke bare om tekst. Vi snakker om hvordan nettsiden er satt opp, hvordan øyet og hjernen prosesserer hvilken informasjon som finnes hvor. Mennesker leser bilder så vel som ord, symboler og struktur så vel som tekst. En nettside inneholder mye innforstått informasjon, mye kunnskap som er taus og implisitt.

Vi vet fra forskning på teknologi og teknologibrukere at eksempelvis en oppskrift, et manuskript eller en nettside ikke bare beskriver en framgangsmåte, de foreskriver også en spesifikk type bruk og en spesifikk type bruker. Både oppskrifter og nettsider inneholder implisitte antagelser om hvem brukerne er og hvilke kunnskaper og ferdigheter de har.

Ta google, for eksempel. Google slanking. På google kan man skrive inn det man ønsker å finne ut av. Googling krever imidlertid at man både kan skrive, lese og sortere de treffene man får opp. Man kan selvfølgelig be google verbalt om å finne spesifikke nettsteder og deretter be om høytlesning av informasjonen på sidene. Dette krever at nettsiden er lagt opp med tanke på dette, altså at den er utformet av noen med kompetanse om universell utforming og ikke minst tid og penger til å følge opp dette.

Man kan også søke etter videoer om ymse tema. Dette krever også leseferdigheter, hva handler alle videoene om? Hvordan velge? Man kan be om å få lest opp titlene på videoene, og satse på at videoene er titulert på en slik måte at man skjønner hva de handler om. Man kan også få bedt om å få lest innholdsbeskrivelsen av videoen, hvis den finnes, for å vurdere om du ønsker å se den.

Hvordan du opplever disse prosessene, hvor mange hinder du ser, hvor enkelt du synes det er, avhenger av dine leseferdigheter og dine digitale ferdigheter (blant annet). Hvor lang tid ser man for seg at en person kan sette av for å finne litt informasjon, og hvor mye tålmodighet ser man for seg at de har? Hva er sjansene for at man finner innholdet man trenger på norsk, eller det språket man trenger for å forstå? Hva er sjansen for at videoen bruker et språk som er tilpasset en person med begrenset språkforståelse? Og ikke minst, hva er sjansen for at den informasjonen man finner er kunnskapsbasert, kvalitetssikret og tilrettelagt din gjennomføringsevne?

Det er en kunst å utforme informasjon på en slik måte at det kan forstås, tolkes og brukes på en enkel måte. Det er også en kunst å få spredd informasjonen til dem som trenger den og dem som er interessert.

«Digitale ferdigheter er en viktig forutsetning for videre læring og for aktiv deltakelse i et arbeidsliv og et samfunn i stadig endring. Den digitale utviklingen har endret mange av premissene for lesing, skriving, regning og muntlige uttrykksformer. Dette gir muligheter for nye og endrede læringsprosesser og arbeidsmetoder, men stiller også økte krav til dømmekraft.»[ii]

Gjennom et googlesøk, på en nettside, i en tekst: For å finne informasjonen man trenger, tolke denne, sile ut det som er irrelevant, og ta stilling til det man finner, så kreves det sammensatte språkkunnskaper, leseferdigheter og ofte skriveferdigheter. Vi vet at slike kognitive evner henger sammen, språkferdigheter påvirker evnen til å kunne ta inn informasjon, bearbeide den og få noe ut av det, og vice versa. Videre handler det også om både kulturell og digital kompetanse. Hvordan bilder og tekst er satt sammen på en gitt nettside, og hvordan disse henger sammen med hverandre, er kulturelle uttrykk som krever erfaring med den kulturen nettsiden uttrykker for å kunne forstå avsenders budskap. Vi må altså kunne tolke kulturen og dens digitale uttrykk for å kunne finne og bruke informasjon, og ikke minst for å kunne delta aktivt i å forme den.

Tilfeldig eller universell utforming?

Universell utforming kan bety bildestøttet kommunikasjon. På flyplasser viser symboler oss vei til transport, toalett og kafeer. I Pirbadet i Trondheim kan man se store informasjonsskilt som informerer om hva som forventes og hva som tilbys. Metroene i storbyene bruker fargekoder og bilder på linjene. Selv om denne bildebruken muligens oppsto av ymse praktiske årsaker, f.eks. for å slippe å skrive informasjonen på utallige språk, så fungerer det tilfeldigvis ofte godt for personer med nedsatt kognitiv funksjon eller lesevansker. Et annet eksempel: Da man tilrettela for rullestolbrukere på gateplan og i det offentlige rom, ga dette samtidig bedre tilgang for barnevogner.

Poenget er at reell universell tilpassing gjør flere kommunikasjonsformer mer tilgjengelige for flere. Universell utforming blir ikke bryderi, det blir forbedring. Slik går det an å tenke om tilrettelegging av informasjon også på en nettside. Bedre kommunikasjon til personer med utviklingshemming kan meget mulig gi bedre muligheter for kommunikasjon for mange flere.

Universell utforming og brukermedvirkning er fyndord i dagens politikk overfor mennesker med nedsatt funksjonsevne og psykisk utviklingshemming:

«Universell utforming handlar om å utforme omgjevnadane slik at vi tek omsyn til variasjonen i funksjonsevne hos innbyggarane, inkludert personar med nedsett funksjonsevne. Når du lagar noko som er universelt utforma, når du alle målgruppene gjennom éi og same løysing.»[iii]

Men, personer med utviklingshemming har ikke en tydelig deltakende rolle i alle deler av samfunnslivet. Det er mange eksempler på at tjenester til personer med utviklingshemming har store utfordringer og mangler, se for eksempel NOU 2016:17 På lik linje – åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming.[iv]

Kan det være en sammenheng mellom mangler i universell utforming for personer med utviklingshemming og deres store utfordringer når det gjelder rett og mulighet til å uttrykke sin mening og hevde sin rett på linje med andre? Undertegnede mistenker dette, og mener også at hvis brukermedvirkning skal være mer enn fyndord, så må brukerens stemme og mulighet til å sette seg inn i ting og uttrykke seg være første prioritet i utforming av vår materielle og digitale virkelighet.

Heldigvis finnes det initiativtakere til dette, deriblant det nevnte Be-Ni forlag.[v] Som sagt gir de ut hefter med tilrettelagt litteratur om viktige temaer for personer med utviklingshemming. Slankeheftet forteller på en enkel måte hvordan man kan gå fram for å redusere kroppsvekt og gir forståelige beskrivelser av hvorfor slanking er så vanskelig. Uten å identifisere hvordan dine vaner og adferd gjør deg tjukkere, så vil ofte slankingen gå skeis. Samtidig må du også identifisere hvordan disse vanene ofte gir deg noe verdifullt, og ikke minst hvordan du kan beholde gledene, mestringen og det verdifulle mens du samtidig endrer vaner.

Det interessante er at dette gjelder alle når det kommer til slanking: Folk som leser, som ikke leser, som er friske, som er syke, reduserte, friske nok. Rådene om slanking i dette heftet er universelle. Vi er mange som stadig må habiliteres, eksempelvis til bedre helseadferd.

Universell habilitering – en strategi for oss alle?

Habilitering betyr å sette i stand til. Det er mange som trenger hjelpemidler for å settes i stand til å slanke seg, og det er mange som trenger istandsetting for å kunne bruke internett og digitale tjenester, for å igjen kunne påvirke sitt eget liv og andres liv. Hva slags habilitering enhver har behov for, er ulik.

En forskjell består i hvor mye assistanse enhver trenger for å til habiliteres til det ene eller det andre, og hvor mye assistanse man faktisk får. Det er lett å tenke at vi i Norge setter grenser på riktige steder, at jo mer uttalt funksjonshemming du har, jo mer assistanse får du. Vi tenker at hjelpen stort sett fordeler seg slik den skal, med mye til dem som trenger mye, og mindre til dem som trenger mindre. Tja, sier vi til det. Utfordringer og rettigheter er ulikt fordelt. Personer med utviklingshemming har mer enn gjennomsnittet økende helseutfordringer knyttet til overvekt (Hope, 2018).[vi] De har også mindre muligheter enn gjennomsnittet til å ta egne selvstendige valg, og retten til å gå til grunne står svakt. I institusjonstidens dager var mat og aktivitet under andres kontroll. Vi kan alle bli friske fra mange plager, hvis vi gir fra oss friheten til å bestemme selv. Den tiden er forbi. Eller?

En annen forskjell kommer fram hvis vi ser nærmere på hva vi betrakter som faktisk assistanse eller ekstra tildelt hjelpemiddel, opp mot hva som blir forstått som «noe som bare skal være der».

Ta et kundesenter i en bank. Vi forventer at det er der, for eksempel når vi ikke finner det vi skal på bankens nettside. Dette er ikke et offentlig tildelt hjelpemiddel, men hvordan fungerer det i praksis?  Undertegnede hadde ikke blitt overrasket dersom de som jobber på bankens kundesenter mente at noe av det de jobbet med var nettopp habilitering. Digital habilitering for å øke kompetansen hos sine kunder, fordi det på sikt lønner seg for banken.

Paradokset ligger i hvor mye mer hjelp og assistanse som umiddelbart er tilgjengelig dersom dine lese-, skrive- og taleferdigheter er gode og dersom dine digitale ferdigheter er tilpasset dagens tjenester. Vi underkjenner hvor vi som brukere tilpasser oss den digitale oppskriften, og i hvor stor grad den «universelle tilpassingen» favoriserer dem som allerede er mest i stand.

Når det kommer til habilitering av personer med utviklingshemming, så ropes det på kompetanseheving i alle ledd. Kompetanseheving er vel og bra, men hvilken kompetanse, og hvem sin? Spørsmålet vi stiller, er om vi ikke heller mangler en strategi for å involvere folk med utviklingshemming i sitt eget helseprosjekt? Generelt sett savner vi strategier for å istandsette, ikke brukere, folk og pasienter, men de digitale tjenestene og informasjonen, slik at de møter behovene vi ser. Strategier som reelt muliggjør menneskers egne prosjekt, hva enn de måtte være. Kroppslig overvekt og digital undervekt rammer nemlig mange, på kryss og tvers i befolkningen. Det ironiske er at reell universell utforming ville hjulpet langt flere enn kun den psykisk utviklingshemmede befolkningen.

Dette blogginnlegget er også delt på tilbeste.no

Referanser:

[i] https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/overvekt/unnga-overvekt

[ii] https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/grunnleggende-ferdigheter/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter/2.1-digitale-ferdigheter/

[iii] https://uu.difi.no/kva-er-universell-utforming

[iv] NOU 2016:17. På lik linje – åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2016-17/id2513222/

[v] Be-Ni Forlag: https://be-ni.no/

[vi] Hope, Sigrun; Nordstrøm, Marianne; Retterstøl, Kjetil, Iversen, Per Ole; Kolset, Svein Olav (2018). «Retten til et helsefremmende kosthold for personer med utviklingshemning». Tidsskriftet.no. 22. januar 2018. https://tidsskriftet.no/2018/01/debatt/retten-til-et-helsefremmende-kosthold-personer-med-utviklingshemning

Foto: Unsplash

Siden 2016 har en internasjonal forskergruppe oversatt, kulturtilpasset og validert en norsk versjon av kartleggingsverktøyet Maltreatment and Abuse Chronology of Exposure Scale (MACE). Arbeidet øker tilfanget av adekvate verktøy for behandling av voksne, og er spesielt relevant for helsearbeidere innen voksenpsykiatri og kommunale helsetjenester.

Tekstforfatter: Thomas Jozefiak (professor, RKBU Midt-Norge)
Tekstkonsulent: Marie Antonsen (kommunikasjonsmedarbeider, RKBU Midt-Norge)

MACE er et verktøy som kartlegger tidligere opplevd barnemishandling og omsorgssvikt hos voksne. Barnemishandling og omsorgssvikt er sentrale risikofaktorer for en rekke psykiske lidelser som depresjon, selvmordsforsøk, posttraumatisk stress, personlighetsforstyrrelse, bipolar lidelse og psykose. Det kan senere i livet føre til økt følsomhet for stress, lavere selvbilde, kognitive og mellommenneskelige problemer og endre immunsystemets fungering. Barnemishandling og omsorgssvikt kan altså ha ødeleggende virkning både på den psykiske helsen, og føre til kroppslig sykdom.

Thomas Jozefiak (foto: Frode Fossvold-Jørum/NTNU)

I Norge har vi et veldig begrenset utvalg av egnete verktøy for voksne som kartlegger tidligere opplevd barnemishandling og omsorgssvikt. For å kunne gi målrettet og nyttig hjelp og behandling til personer som har hatt traumatiske opplevelser i sin oppvekst, trenges det gode, omfattende kartleggingsinstrumenter som er pålitelige. Dette gjelder både for spesialisthelsetjenesten og i kommunale tjenester. Vår forskergruppe har derfor oversatt det amerikanske MACE til en norsk kontekst.

Når man oversetter måleinstrumenter som er utviklet i et annet land er det veldig viktig å tilpasse spørsmålsteksten til norsk kultur. En direkte språklig oversettelse er ikke alltid tilstrekkelig og kan føre til dårlige statistiske måleegenskaper, for eksempel fordi det samme ordet kan ha forskjellige nyanser på forskjellige språk og kan misforstås. Det er viktig at tospråklige fagfolk involveres i oversettelsesprosessen og at en foreløpig oversettelse av spørsmålene prøves ut i den samme kulturen og den samme målgruppa som måleinstrumentet er beregnet for. På denne måten kan en øke påliteligheten til instrumentet.

Arbeidet er gjennomført i samarbeid med voksne psykiatriske polikliniske pasienter og ansatte i Vestre Viken Helseforetak. Ved hjelp av avanserte statistiske metoder har vi redusert MACE fra 75 til 55 spørsmål og vist at den har utmerkede måleegenskaper i norske utvalg.

Ved hjelp av MACE kan voksne personer kan retrospektivt rapportere om 10 forskjellige typer omsorgssvikt/overgrep og traumer. De kan også avmerke i hvilken alder fram til de er 18 år når de har hatt disse traumatiske erfaringene, og det er av betydning når i utviklingen, dvs. i hvilken alder, en opplever slike traumer.

Vårt arbeid er i disse dager blitt publisert i det anerkjente internasjonale fagtidsskriftet PLOS ONE. I onlinesupplementet til artikkelen kan den nye norske versjonen av MACE lastes ned og brukes vederlagsfritt i klinisk arbeid og forskning mot at en refererer til forfatterne og artikkelen.

Her kan du lese artikkelen.

Forskergruppen har bestått av:

RKBU Midt-Norge/NTNU: Thomas Jozefiak, Chris Margaret Aanondsen og Hanne K. Greger
Vestre Viken Helseforetak: Roar Fosse og Dag Vegard Skjelstad
Universitetet i Konstanz: Inga Schalinski og Thomas Elbert
Universitetet i Frankfurt: Dorothea Isele

Dette blogginnlegget er også publisert på fagbloggen Tilbeste.no

Farmor slet litt med hukommelsen, men hun klarte seg selv og fant glede i å lese bøker, løse kryssord og være sammen med familie og venner. Lårhalsbruddet endret alt. Dagen etter operasjonen var hun ikke skikkelig våken, plukket på sengetøyet, gråt, var redd og trodde Trond Giske lå i sengen hennes.

Foto: Kim L’Orange Sørenssen

Delirium er enkelt sagt mentale endringer som oppstår på grunn av sykdom. Vanlige årsaker er infeksjoner, hjerteinfarkt, hoftebrudd, kreft, anestesi, operasjoner eller uheldig legemiddelbruk. Delirium kommer gjerne plutselig, er ofte svingende og er i prinsippet helt reversibelt. Delirium er svært vanlig blant gamle pasienter og svært syke pasienter, og kan være svært utfordrende for pårørende og helsepersonell. Pasienter med delirium har betydelig overdødelighet, økt risiko for demens, de ligger lenger i sykehus, pådrar seg oftere komplikasjoner og må oftere skrives ut til sykehjem. Norske tall finnes ikke, men delirium har store økonomiske implikasjoner for helsevesenet og samfunnet.

Høsten 2015 hadde jeg vært stipendiat og forsket på delirium i om lag et halvt år da jeg skrev blogginnlegget “Delirium – et oversett folkehelseproblem.” Jeg skrev da at delirium hos gamle er en svært vanlig og alvorlig tilstand som langt på vei blir neglisjert på alle nivå i helsevesenet. Nå, fire år senere, har jeg disputert og benytter anledningen til å skrive om egne resultater og erfaringer samt det viktigste av kunnskapstilfang om delirium de siste årene.

Delirium skyldes sykdom, og alle som jobber med eldre og syke pasienter må forstå at delirium er et tegn på sykdom, noen ganger det eneste tegnet på sykdom og ikke sjelden tegn på livstruende sykdom. Alle med akutte mentale endringer må derfor vurderes av lege og ofte legges inn på sykehus. Man har ingen spesifikk behandling rettet mot selve deliriet, men forvirringen roer seg gjerne når den utløsende medisinske tilstanden bedres, for eksempel når en pasient med lungebetennelse får antibiotika. Snarlig medisinsk vurdering er altså avgjørende av to grunner – 1) livstruende sykdom avdekkes og behandles, og 2) den medisinske behandlingen er kjernen i håndteringen av selve deliriet.

Ulike typer delirium

Ingen delirier er like. Noen går fort over, andre varer lenge, noen er uskyldige, noen svært alvorlige. Delirium deles gjerne inn i motoriske subtyper fordi noen pasienter utvikler hyperaktivt delirium med motorisk uro og formålsløse bevegelser og andre har hypoaktivt delirium med redusert bevissthet, lite bevegelser og lite spontan tale. Pasienter som har både hyperaktive og hypoaktive symptomer har blandet delirium, mens en liten gruppe har delirium uten motoriske symptomer. Hensikten med mitt doktorgradsprosjekt var å kartlegge risikofaktorer, forekomst og prognose for de ulike subtypene, samt å undersøke reell motorisk aktivitet på tvers av subtypene ved hjelp av akselerometerbaserte bevegelsessensorer.

Hva fant vi?

Ved oppstart i 2015 visste vi at delirium var vanlig blant gamle på sykehus, og vi forventet om lag 40 prosent ettårs dødelighet blant pasientene med delirium. Over halvannet år inkluderte vi 311 pasienter som var innlagt på geriatrisk avdeling på St. Olavs hospital og fulgte disse i ett år. I tråd med internasjonale studier fant vi delirium hos en tredjedel av pasientene, og ettårs dødelighet hos pasienter med delirium viste seg å være 40 prosent – dobbelt så høy som hos de uten delirium!  Vi hadde planlagt å kalle inn deltakerne med delirium til kognitiv testing etter fire måneder. Vi ble overrasket over at så mange som 30 prosent var døde allerede etter fire måneder, og blant de gjenlevende var halvparten så svekket at de ikke var i stand til å møte til kognitiv testing. Bare en av tre med delirium var dermed i stand til å gjennomføre testingen, noe som medførte at materialet ikke lot seg analysere slik vi hadde planlagt.

Vi ønsket å undersøke om miljøfaktorer i sykehusets behandlingskjede kunne bidra til å utløse delirium. Vi fant at radiologiske undersøkelser og tilsyn av andre spesialister på kvelds- og nattestid var assosiert med utvikling av delirium, men vi fant ingen sammenheng mellom overflyttinger mellom avdelinger, lang ventetid i akuttmottaket og å bli innlagt på nattestid og utvikling av delirium. Det var heller ingen sammenheng mellom noen av disse miljøfaktorene og utvikling av noen motorisk subtype. Vi kan ikke fastslå at undersøkelser på nattestid var den egentlige årsaken til utviklingen av delirium, men funnet er i tråd med andre studier som har funnet at rombytter, lang ventetid i akuttmottak og mangel på briller og høreapparater kan bidra til delirium hos gamle i sykehus [1]. Funnet passer også med en metaanalyse som finner at tiltak som fysisk aktivisering, klokker og kalendre på veggene, søvnhygiene og fokus på ernæring og drikke reduserer forekomsten av delirium med om lag 40 prosent [2].

Mange helsearbeidere har brukt mye tid og krefter på å passe på pasienter med hyperaktivt delirium som traver opp og ned i korridorene, river ut dren og vil ut av senga selv om de ikke kan gå, og en skulle tro at det er store forskjeller i aktivitetsnivå mellom pasienter med hyperaktivt og hypoaktivt delirium. Overraskende nok fant vi ingen signifikante forskjeller mellom gruppene med hyperaktivt og hypoaktivt delirium for tid i oppreist stilling eller antall forflytninger mellom sittende og stående stilling. Vi fant derimot at de med delirium uten motoriske symptomer hadde høyest aktivitetsnivå. Videre hadde pasientene med hyperaktivt delirium lavere aktivitetsnivå enn pasienter uten delirium som vi har kartlagt tidligere [3]. Dette gjør at vi må tenke nytt om aktivitet og delirium hos gamle – det ser ut som delirium innebærer lavere, ikke høyere aktivitetsnivå. Pasienter som ikke kommer seg opp av senga ser med andre ord ut til å være en større utfordring enn de som traver opp og ned i gangene.

I følge litteraturen er hypoaktivt delirium vanligst og har dårligst prognose. Vi fant at hyperaktivt, hypoaktivt og blandet delirium var omtrent like vanlig og at et mindretall hadde delirium uten motoriske symptomer. Vi fant ingen forskjell i ettårs overlevelse, lengde på sykehusopphold eller behov for sykehjem mellom subtypene [4]. Dette kan skyldes at materialet vårt var for lite til å finne slike forskjeller, men det finnes en alternativ, lovende forklaring. Tidligere studier har vist at både hoftebruddpasienter og geriatriske pasienter ved geriatrisk avdeling på St. Olavs hospital er mer fysisk aktive enn tilsvarende pasienter i sammenliknbare avdelinger. Det har alltid vært en tydelig vektlegging av mobilisering, bevegelse og fysioterapi i avdelingen, både i daglig drift og i forskning. Tidlig, hyppig mobilisering av gamle pasienter «sitter i veggene,» og en kan tenke seg at pasientene med hypoaktivt delirium har hatt særlig glede av dette ved at de blir så godt mobilisert at de unngår de farligste komplikasjonene til sengeleie – slik som lungebetennelse, urinveisinfeksjon, blodpropp i bena og liggesår. Nettopp disse komplikasjonene kan være årsaken til at det generelt går dårlig med pasienter med hypoakvitvt delirium, og kanskje delirium generelt. Det er med andre ord mye som tyder på at mobilisering, altså å få pasienten ut av senga og opp på beina, er helt avgjørende både for å forebygge delirium og å bedre utfallet ved etablert delirium. Bedre bemanning, flere fysioterapeuter, flere geriatriske fagsykepleiere og sykehusavdelinger tilrettelagt for fysisk aktivitet kan altså forebygge delirium og forkorte varigheten av delirium, noe som vil resultere i færre sykehuskomplikasjoner, mindre behov for utskrivelse til sykehjem og færre tilfeller av demens. Den potensielle nytten for både pasienter, helsevesen og samfunn kan være formidabel.

Medikamenter og delirium

Medikamenter blir hyppig gitt til pasienter med delirium – både benzodiazepiner som Sobril og Dormicum og antipsykotika som Haldol, Risperdal og Zyprexa. Mye tyder på at slike medikamenter heller gjør vondt verre. Det lille som er av god forskning tyder på at benzodiazepiner heller gir delirium enn hjelper mot delirium. I 2016 ble det publisert en metanalyse som ikke fant gunstige effekter av antipsykotika gitt mot delirium. Siden da har en randomisert kontrollert studie fra lindrende enheter i Australia vist at antipsykotika er dårligere enn placebo til å lindre plagsomme symptomer ved delirium [5], og tre randomiserte kontrollerte studier har vist at antipsykotika ikke forebygger delirium. Det har sett ut som anestesimiddelet Dexdor gir mindre tendens til delirium enn tradisjonelle anestesimidler, men en fersk studie tyder på at Dexdor er mindre effektivt og gir flere bivirkninger enn tidligere antatt.

Delirium – konsekvenser og muligheter

Man har lenge hatt mistanke om at delirium kan gi varige negative effekter på kognisjon, og i 2017 kom en stor studie som konkluderte med at delirium øker risikoen for demens og forverrer eksisterende demens [6]. Da demens er en av våre store folkesykdommer understreker dette hvor viktig det er å forebygge delirium og håndtere delirium på en god måte. Min avhandling, og flere andre studier, peker på at uheldige miljøfaktorer i sykehusene kan bidra til utvikling av delirium. Det kan se ut som at mobilisering og fysisk aktivitet under sykehusoppholdet kan bedre prognosen ved delirium. En studie som undersøker om bedre mobilisering av eldre pasienter kan forhindre delirium og bedre prognosen ved delirium roper på å bli gjennomført. Alt tyder på at vi i ostehøvelkuttenes tidsalder må vokte oss vel for å ende opp med sykehusfasiliteter uegnet for eldre pasienter, for få pleiere og fysioterapeuter og for dårlig organisert eldreomsorg. Jeg avslutter derfor med å si som i 2015 – vi må ikke spare oss til fant!

Hvordan gikk det så med farmor? Det tok lang tid før deliriet dempet seg, og hun ble liggende over to uker på sykehus. Hun kom seg etter hvert på beina, men måtte skrives ut til korttidsopphold på sykehjem. Hun ble omsider skrevet hjem, men ett halvt år etter bruddet er hun preget av demens og trenger mye hjelp. Lesning og kryssord er det slutt på.

Litteratur

1. Evensen S, Saltvedt I, Lydersen S, Wyller TB, Taraldsen K, Sletvold O: Environmental factors and risk of delirium in geriatric patients: an observational study. BMC Geriatr 2018, 18(1):282.
2. Hshieh TT, Yue J, Oh E, Puelle M, Dowal S, Travison T, Inouye SK: Effectiveness of multicomponent nonpharmacological delirium interventions: a meta-analysis. JAMA Intern Med 2015, 175(4):512-520.
3. Evensen S, Bourke AK, Lydersen S, Sletvold O, Saltvedt I, Wyller TB, Taraldsen K: Motor activity across delirium motor subtypes in geriatric patients assessed using body-worn sensors: a Norwegian cross-sectional study. BMJ Open 2019, 9(2):e026401.
4. Evensen S, Saltvedt I, Lydersen S, Wyller TB, Taraldsen K, Sletvold O: Delirium motor subtypes and prognosis in hospitalized geriatric patients – A prospective observational study. J Psychosom Res 2019, 122:24-28.
5. Agar MR, Lawlor PG, Quinn S, Draper B, Caplan GA, Rowett D, Sanderson C, Hardy J, Le B, Eckermann S et al: Efficacy of Oral Risperidone, Haloperidol, or Placebo for Symptoms of Delirium Among Patients in Palliative Care A Randomized Clinical Trial. Jama Internal Medicine 2017, 177(1):34-42.
6. Davis DH, Muniz-Terrera G, Keage HA, Stephan BC, Fleming J, Ince PG, Matthews FE, Cunningham C, Ely EW, MacLullich AM et al: Association of Delirium With Cognitive Decline in Late Life: A Neuropathologic Study of 3 Population-Based Cohort Studies. JAMA Psychiatry 2017, 74(3):244-251.

Stadig flere studenter rapporterer om dårlig psykisk helse. Dette er et alvorlig problem som kan få konsekvenser for fremtidens arbeidsliv. Heldigvis finnes det muligheter for forbedring.

En av de store utfordringene for dagens studenter generelt er det å ha en god helse og å trives. Heldigvis trives de fleste. Studentenes helse- og trivselsundersøkelse fra 2018 viser at 79 prosent av de norske heltidsstudentene i Norge og i utlandet opplever at de har god eller svært god helse. Hele 88 prosent opplever at de har blitt godt mottatt på sitt studieprogram. 

– Trivsel er en forutsetning for læring, skriver kronikkforfatteren. (Foto: Colourbox)

Alvorlige funn

Imidlertid viser undersøkelsen også til dystrere tall. Mens det i 2010 var 16 prosent av studentene som rapporterte om alvorlige psykiske plager, var det hele 29 prosent som rapporterte om samme type utfordringer i 2018.

Dette er alvorlige funn. Hovedvekten av studenter er unge mennesker i en sårbar overgangsfase, og tiden som student legger mye av grunnlaget for hvordan man har det sosialt og i arbeidslivssammenheng senere i livet. Det er derfor av stor betydning at gode krefter går sammen om å bedre situasjonen for de som ikke finner seg til rette i studenttilværelsen.

Det er i hverdagen vår helsen skapes, og i omgivelsene vi lever livet vårt. På arbeidsplassen, i familien, med venner, på skolen og på universitetet. NTNU Gjøvik er et lite campusområde med stor aktivitet. De siste årene har også omgivelsene studentene har rundt seg endret seg mye, og det er flere planer for utvikling av campusområdet. Dette har klart praktiske begrunnelser, mer plass, bedre lokaler til undervisning og så videre.

Én av fire er ensomme

Men studentenes trivsel og måten de beveger seg på kan også bli påvirket gjennom måten vi utformer omgivelsene på. Identitetsskapende arkitektur er arkitektur som stimulerer til sosial omgang, til å delta og til å knytte nye kontakter og vennskap.

Når én av fire studenter sier de er ensomme, viser det viktigheten av å skape sosiale arenaer. Mange aktører på NTNU er på banen her. Det er høy bevissthet rundt behovet for identitetsskapende soner ved campusutbygging, og studentsamskipnadene gjør en stor innsats for å både skape gode arenaer og å hjelpe de som har det vanskelig. Måten vi bygger opp studieprogrammene på er også av betydning. Er det en oppbygning som gjør det mulig å forsvinne i mengden? Skal alle oppgaver leveres inn elektronisk? Er det lite obligatorisk fremmøte? Foregår undervisningen i store forelesningssaler? Ja, da er det lett å bli liten som fersk student.

Må bli sett og vurdert

Som andre helsefagutdanninger krever sykepleierutdanningen at studentene blir sett og vurdert som personer, ikke minst i forhold til egnethet for yrket. For slike utdanninger kreves en modell som følger studentene tett. På sykepleierutdanningen på Gjøvik deles alle studentene fra første dag i grupper på 12-14 studenter, med hver sin basislærer. Dette er modell som gjør det lettere å bli inkludert, og å bli sett av både medstudenter og lærere.

Prosjektet «Rat rod» på NTNU Gjøvik er et tverrfaglig prosjekt mellom flere studieretninger, hvor en tidligere anleggsbil bygges om fra å gå på diesel til biogass fra matavfall. Prosjektet gjør at ansatte og studenter blir kjent på tvers av fag og studieretninger. Slike prosjekter bidrar både til økt bevissthet rundt miljøspørsmål og et bedre sosialt og faglig miljø, og dermed et viktig grunnlag for våre studenters fremtid.

Vi trenger gode omgivelser

Grønne områder på campus innbyr til sosialt samvær, og vi har mye kunnskap om hvordan natur og omgivelser påvirker helsen vår, både psykisk og fysisk. Med denne kunnskapen som utgangspunkt kan man bygge gode omgivelser med et godt klima for sosialisering og læring.

Øyfrid Larsen Moen er hovedveileder for Anne Skoglund.

Det er nødvendig at helsepersonell ser familien som en naturlig del av teamet rundt pasienter med rus og psykiske lidelser. Det kan gi en lettere hverdag for familien og pasienten og litt mindre følelse av skam og skyld.

Generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) Grete Herlovsen skriver i et innlegg i Dagens Medisin 10. september i år at pårørende til mennesker med rus og psykisk lidelse trenger mer oppmerksomhet og ivaretakelse.

Illustrasjonsbilde.

Fornekter problemer

– Mange som kommer til NKS Veiledningssenter er pårørende til personer som ikke har kontakt med noen i hjelpetjenestene, og som heller ikke selv erkjenner at de har et problem. Pårørende i denne situasjonen trenger ofte mye støtte, god informasjon om hva som finnes av behandling, rettigheter og hvordan gå frem og ikke minst støtte til å stå i det de er oppe i, sier Herlovsen.

Vår forskning viser at ansatte i kommunal psykiske helsetjeneste har i det store og hele en positiv holdning til pasientens familie. De ser ikke på familien som en byrde. Men det betyr ikke at familien nødvendigvis blir inkludert som en del av teamet rundt pasienten.

Samtaler som støtter

Familien ønsker å bidra, men trenger mer kunnskap og innsikt i hvordan støtte på best mulig måte. Helsepersonell har ansvar for å legge til rette for at pasient og familien blir inkludert som en naturlig del teamet og anerkjent som en styrke og ressurs. En måte å møte dette behovet er å inkludere familiestøttende samtaler som et sentralt supplement til den behandling og oppfølging som gis.

På en konferanse i Washington DC i september presenterte vi funn som viser at helsepersonell er positive til og ser på pasientens familie som en ressurs. Likevel er vanligste praksis å møte pasienten alene. Dette skyldes i stor grad at det ikke er innarbeidet som en naturlig del av deres kliniske praksis og at de oppfatter det som mer tidkrevende.

Fire anbefalinger

Når pårørende og pasienten selv føler skam og skyld og tabuer, og at de ser på seg selv som et problem, trengs det helt nye måter å jobbe med familien og pasienten på. Her er fire ting som bør på plass:

• Familien som en enhet må bli møtt med anerkjennelse og forståelse for de utfordringer de står i hver eneste dag. Og få anerkjennelse for og bli sett på som en styrke og ressurs.
• Familien må styrkes i å stå i en hverdag med mye lidelse og store utfordringer.
• Helsepersonell må utveksle kunnskap med familien for at kunnskap og ferdigheter skal utvikles og ta ansvar for å inkludere familien med sin unike kompetanse, som en naturlig del av teamet.
• Helsepersonell må ta ansvar for og legge til rette for at det finnes en arena hvor familien som en enhet kan møtes, dele erfaringer, oppklare og avklare behov og ønsker med ansatte i helsevesenet, pasienten og familiemedlemmer.

Holdes ute

Helsepersonell rapporterte at de liten grad inviterer familien inn for å ta del i diskusjoner og ta del i oppfølgingen av pasienten, som kan gi konsekvenser i at de pårørende ikke får tilstrekkelig kunnskap og informasjon til å følge opp brukeren i dagliglivet. Samtidig sier helsepersonell som hadde brukt familiestøttende samtaler, at deres rolle ble en utenifra som kunne legge til rette for åpenhet, tillit og samarbeid og en metode for å mobilisere familiens egne ressurser.

Trenger ansatte som lytter

Pasienter og familiemedlemmer sier at familiestøttende samtaler er nyttig, men noe nytt og annerledes. Kartlegging og utforsking av hvem som er i familien og hvilken betydning de har for hverandre bidro til ny innsikt hos både pasienten, familiemedlemmer og helsepersonell.

Dette førte til refleksjon omkring familiens problemer, styrker og ressurser, som kan ha betydning for familiens hverdag. I tillegg bidro den enkeltes beskrivelse av hvordan de oppfatter dagligliv med psykisk sykdom til økt forståelse og kunnskap. Pasienter og familiemedlemmer erfarte at helsepersonell bidro til at samtalene var en trygg arena for å dele det som var usagt og/eller tabubelagt, men at helsepersonell må lytte mer til familien og ikke la taushetsplikten hindre samarbeid.

Helsepersonell må innse at å leve med psykisk lidelse er en «family affair» og dermed se på familien, inkludert pasienten, som en enhet.

Foto: Adobe Stock

Å oppleve sosial støtte er en viktig faktor for barn og unges utvikling. Sosial støtte er sentralt for å mestre stressende livssituasjoner og for god psykisk helse, spesielt for sårbare barn og unge. Ungdommer som bor i barneverninstitusjon har ofte en belastende bakgrunn med omsorgssvikt, flere flyttinger og mange brutte relasjoner, som alle er kjente risikofaktorer for å oppleve mindre sosial støtte videre i livet. I artikkelen Perceived social support among adolescents in Residential Youth Care undersøkte vi dette området nærmere. [1]

Av: Marianne T. Singstad, Jan L. Wallander, Stian Lydersen, Lars Wichstrøm & Nanna S. Kayed.

Tekstkonsulent for blogginnlegg: Marie Antonsen.

Marianne Tevik Singstad (foto: Frode Fossvold-Jørum)

Det viser seg at ungdommer som bor i barneverninstitusjon har færre tilgjengelige støttepersoner enn ungdommer i den generelle befolkningen.  De yngste jentene har færrest støttepersoner. Felles for gutter i barneverninstitusjon og ungdommer av begge kjønn i den generelle befolkningen er at antallet støttepersoner reduseres med alder – jo eldre de blir, jo færre støttepersoner har de.  Tendensen for jenter i barnevernsinstitusjon er derimot en økning i antall støttepersoner med økende alder.

Vi finner også at ungdommene generelt er fornøyde med støtten de mottar. Samtidig er det en sammenheng mellom antall støttepersoner og tilfredshet, jo flere støttepersoner, jo mer fornøyde er ungdommene med støtten.

Det er også forskjell i kvaliteten på relasjonen til støttepersonene, det vil si hvilke personer som er viktigst for ungdommene. Ungdommene i vårt materiale oppgir i mindre grad foreldre som støttepersoner sammenlignet med ungdommene i den generelle befolkningen. Ungdommene i barneverninstitusjoner opplever mer støtte fra andre familiemedlemmer og de institusjonsansatte.

Vesentlig med støtte fra ansatte

Den sosiale støtten fra institusjonsansatte er tydelig viktig for ungdommer som bor i barneverninstitusjon. Ungdommene oppgir institusjonsansatte som viktige støttespillere oftere enn far, og nesten like ofte som mor. Venner blir oppgitt som viktig både av ungdommer i barneverninstitusjon og ungdommer generelt.

Funnene i denne studien tydeliggjør hvor viktige de ansatte i norske barneverninstitusjoner er for ungdommene som bor der. Disse ungdommene har ofte en ustabil bakgrunn med mange flyttinger bak seg, og de er adskilt fra familie og venner. Det å ha forutsigbare, støttende og omtenksomme voksne rundt seg vil derfor kunne være avgjørende for 1) at ungdommene skal føle seg trygge og ivaretatt når de bor i barneverninstitusjon, og 2) å legge til rette for videre positiv utvikling i en sårbar periode av livet.

Tiltak for bedre praksis

På bakgrunn av denne studien foreslår vi følgende tiltak: Å videreutvikle relasjonskompetansen til ansatte i barnevernsinstitusjoner. Støtten institusjonsansatte gir bør være av høy kvalitet. Dette innebærer blant annet at primærkontakten bør yte ekstra støtte og tett oppfølging på mange områder i ungdommens liv, det vil si ungdommens helse, skolegang, fritidsaktiviteter og dagligdagse gjøremål. Ungdommenes sosiale nettverk bør også kartlegges, og det bør gis støtte til å opprettholde kontakt med familie og venner som er ressurspersoner i ungdommenes liv.

I tillegg burde det bli vanlig praksis i norske barneverninstitusjoner å planlegge hovedkontaktansvar ut ifra den enkelte ungdommens utfordringer. Dette vil kunne tydeliggjøre de ansattes behov for spesialisering innenfor forskjellige fagfelt. Bredde i kompetanse og personlige kvaliteter vil gjøre institusjonene bedre kvalifisert til å håndtere ungdommer med mangfoldige erfaringer og sammensatte utfordringer.

Om det er hensiktsmessig og mulig, bør kontakten mellom ungdommen og viktige støttepersoner opprettholdes etter endt opphold i institusjonen for å sikre ungdommens sosiale støtte i hverdagen.

Her kan du lese artikkelen.

[1] Studien har undersøkt opplevd sosial støtte blant ungdommer i barneverninstitusjoner ved bruk av Social Support Questionnaire, som kartlegger antall støttepersoner, fornøydhet med støtten de mottar, samt hvem ungdommene mottar støtte fra. Resultatene ble sammenliknet med ungdommer fra den generelle populasjonen (Ung i Norge-studien).

PS! Dette blogginnlegget er også publisert på fagbloggen Tilbeste.no. 

BUP Familieseksjon, Sykehuset Levanger (Foto: Helse Nord-Trøndelag)

av Tormod Rimehaug, førsteamanuensis RKBU Midt-Norge

Familieambulatoriet er et forebyggende tiltak som har lykkes med å fange opp, før barnets fødsel, familier som har en høy sammensatt risiko for barnets framtidig helse og utvikling. Tre sykehusdistrikt som etablerte slike pilottjenester viste i betydelig reduksjon av dårlig utviklede premature barn og forekomst av lav APGAR-skåre ved fødselen.

Et nytt tiltak

Tormod Rimehaug (foto: Frode Fossvold-Jørum, RKBU Midt-Norge)

Tre forsøksprosjekt (piloter) med Familieambulatoriet (FA) ble startet i Levanger, Namsos og Vestre Viken i 2009 for å støtte foreldre i risiko på grunn av rus eller psykiske problemer nå eller tidligere. Hensikten var å støtte foreldreskapet fra svangerskapet til skolestart for å oppnå god utvikling og psykisk helse for barnet. Piloten er nå over i ordinær drift, og mange andre lignende tjenester har blitt etablert eller er på vei.

Virkning på nyfødtes helse?

En studie ved RKBU Midt-Norge (IPH/MH NTNU) (Rimehaug 2019 BMC Health Service Research) brukte Medisinsk Fødselsregister til å sammenligne befolkningen i de tre områdene i Nord-Trøndelag og Viken i 2009-2013 med de fire årene før dette, og med hele Norge 2005-2013. Start av FA-pilotene ble fulgt av en nedgang i forekomsten av undervektige tidligfødte fra 1,39 % til 0,94 %. Det betyr 70 færre enn forventet i løpet av de fem årene – 14 hvert år i pilotområdene. Samtidig falt forekomsten av barn født med en lav APGAR-skåre i pilotområdene, mens den steg i resten av landet. Forskjellen utgjorde 57 barn – 12 barn mindre hvert år i pilotområdene.

Riktig rekruttering?

En studie ved Sykehuset Levanger (Holden 2019 Tidsskrift for psykisk helsearbeid) viser at FA rekrutterer familier med høy risiko. Journalene til 169 mødre og barn som hadde mottatt FA-tilbud ble gjenomgått. Alle hadde dokumentert risiko i journalene, gjennomsnittet var 7 risikofaktorer, og 80 % hadde mer enn 4 risikofaktorer. Mesteparten av den dokumenterte risikoen handlet om de voksne i familien, dvs. barnets omgivelser, mens bare halvparten av barna hadde registrert noen tegn til bekymringsfull utvikling.

For 28 % var det journalført bekymring for samspill eller tilknytning, men helsepersonell vurderte foreldrekompetansen som god for 44 % av mødrene og åtte av ti foreldre beskriver barnet sitt positivt.  1/3 hadde kontakt med barnevernet og 1/10 hadde mistet omsorgen for barnet.

Nå vil vi undersøke de neste fem årene for å se om den gode effekten er der fortsatt, og andre nyetableringer har fungert på samme måte. Vi vet fortsatt lite om hvorvidt Familieambulatori-tiltak får betydning for barnets utvikling fram mot skolealder.

Dette blogginnlegget er også publisert på fagbloggen Tilbeste.no.

Kjære ordfører! Tenk deg at oppgaven du har er å vente. Seks måneder, ett år, tre år eller fem. Du vet ikke hvor lenge. Hva ville det gjort med troen på dine egne ferdigheter og din mentale og fysiske helse?

Ventetiden på asylmottak kan ødelegge mennesker. – La oss få gi det norske samfunn noe tilbake mens søknaden vår er til behandling, oppfordrer Tadalla Weriku Birmadji. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Jeg hadde en hektisk hverdag i millionbyen Addis Abeba, hovedstaden i Etiopia. Jeg var nyutdannet lærer i full jobb, nygift og nylig pappa, og med omsorg for storfamilien. Ektefellen min og jeg var lokalpolitisk aktive og ønsket å bidra til en bedre tilværelse for våre barn og landsmenn, noe som førte til en situasjon der vi dessverre så oss nødt til å flykte i trygghet.

Plutselig befant jeg meg i et norsk asylmottak. Der jeg ble satt til å vente – i sju måneder. Dette gjorde noe med meg – og mange andre jeg møtte på mottaket.

Vente, vente, vente…

Fra en meningsfull hverdag befant jeg meg nå i et lite soverom med opptil sju ukjente menn. Jeg våknet på morgenen, etter urolige netter med lite søvn. Så var det å vente på min tur, først til personlig hygiene, deretter på neste måltid. Det var minimalt med aktiviteter tilgjengelig ved det avsidesliggende mottaket. Vi bodde 45 minutter busstur unna nærmeste større tettsted. Med 150 kroner utbetalt per uke som skulle dekke kostnader til hygiene, klær, telefon og så videre, så var det ingen som kunne bruke hundre kroner til bussen tur/retur til tettstedet. Og som du kanskje vet får man ikke lov å jobbe for å tjene penger mens man venter. Jeg kunne dermed bare delta i aktiviteter som ikke krevde penger eller mobilitet, oppholdstillatelse, språk eller samfunnsforståelse. Ikke en gang rydde stier som frivillige i nærområdet fikk vi lov til, da dette krevde bruk av «farlig» utstyr.

Deltakelse gir helse

Jeg vil gjerne minne om at vi var ikke farlige mennesker, vi var kun folk som søkte basal trygghet i livet som en menneskerettighet fastslått av FN.

Jeg er nå student ved ergoterapeututdanningen ved NTNU, Gjøvik. En arbeidsoppgave har vært å identifisere strukturelle barrierer som hindret retten til å delta for grupper i befolkningen. Dette fikk meg til å skrive om mine erfaringer. En grunnantagelse i ergoterapi er at deltagelse i meningsfulle aktiviteter er avgjørende for god helse og inkludering i samfunnet.

Hindringer som stopper oss

De som jobber på asylmottak hindrer ikke aktiviteter med vilje, men det er systemet av lover, regler, normer og holdninger i samfunnet som hindrer viktige aktiviteter og deltagelse som er helsefremmende for alle, ikke bare for asylsøkere. Beboerne på mottakene får viktige menneskelige behov dekket, og standarden er tross alt god sammenlignet med de fleste steder flyktninger oppholder seg på i verden. Samtidig er det godt kjent at mange sliter helsemessig, både mens de bor i mottak og i etterkant. Mange asylsøkere har opplevd traumatiske hendelser som trenger bearbeidelse. Samtaler blir ofte tilbudt til disse menneskene, men samtaler om det traumatiske alene fører bare til et for stort fokus på det negative og er alene lite effektivt for å håndtere disse hendelsene, viser forskning. Samtidig har forskning vist at samtaler sammen med meningsfulle aktiviteter ga et mye bedre resultat.

Kjære ordfører, min oppfordring er at ressursene og kompetansen som finnes hos folk som søker asyl kartlegges. La dem selv bidra til denne oppgaven, etter tilnærming fra myndiggjøring/empowerment og brukerstyrte sentre. Det gir aktivitet, samtaler og bekjentskap til minimale økonomiske kostnader. Gi dem nærhet til samfunnet de skal bli en del av – det er en lang prosess å forstå en helt ny kultur og tilegne seg nye vaner, rutiner og levesett. Dette er i tråd med nåtidens honnørord: tidlig innsats og forebygging.

Sløser med menneskelige ressurser

Det sitter i dag mange flinke folk uvirksomme i norske asylmottak i dag. Dette er nedbrytende for den enkelte og sløsing med norske skattepenger. Har Norge råd til det som samfunn, både menneskelig og for å opprettholde et godt samfunn?

Norge vil gjerne hjelpe flyktninger. La flyktningene da gi noe tilbake til lokalsamfunnet i Norge mens de venter på asylmottaket, samtidig som det gir positive ringvirkninger hos den enkelte flyktning. De er mennesker og de vil bidra, hvis Norge gir dem muligheten.

Foto: Adobe Stock

RKBU Midt-Norge har i vinter arbeidet med en utfordring vi fikk fra det nye barneombudet Inga Bejer Engh. Hun spurte oss i et møte om hvilke 10 tiltak hun burde framsnakke på generelt grunnlag for å styrke barn og unges psykiske helse i Norge. Hansken ble kastet – og vi tok imot den. Her kommer de siste 4 tiltakene som vi mener er viktige.

Av Odd Sverre Westbye (senterleder RKBU Midt-Norge, Institutt for psykisk helse, NTNU).

7. Inkluderende lokalsamfunn – alle må få en opplevelse av å være med i et fellesskap.

Mennesket har vært og er i hovedsak et sosialt vesen. Vi finner oss selv i møte med andre, vi definerer oss selv i omgang med andre, de aller fleste arbeider i team, vi fødes inn i et fellesskap – en familie – en flokk – et nærmiljø. Barna vokser opp med de nærmeste rundt seg, og fra to-årsalder begynner de å utvide sin horisont og søker ut til andre barn og voksne i nabolaget. Barna begynner i barnehagen og får nye venner der, de begynner på skolen og får andre venner der, de begynner med ulike aktiviteter innen idrett, kultur, lag og organisasjoner og får venner der.

Alle disse relasjonene, der forhåpentligvis de fleste er gode, er med på å gi det enkelte barn en opplevelse av tilhørighet og trygghet. Det er trygt å gå ut i verden – jeg har mange venner der. Noen få veldig nære venner, mange gode venner og veldig mange bekjente som du kjenner og er trygg på.

8. Barn- og unge som medbestemmende deltaker og aktører.

Vi er alle unike individer og ønsker å bli sett, anerkjent, forstått og tatt med på drøfting i saker og beslutninger som omhandler våre liv. Det ønsker alle voksne – og det ønsker alle barn etter hvert som de vokser opp og får mer oversikt over eget liv. I barnekonvensjonen (Som er en del av norsk lov.) sin artikkel 12 står det; «Alle barn har rett til å seie meininga si, og deira meining skal bli tatt på alvor.»

Barn både vil, kan og er med å forme eget liv. De vil være en aktiv aktør i eget liv, de vil bli tatt på alvor om egen og andres framtid. Se bare på alle barna i skolen som nå hele denne vinteren og våren har streiket for en framtidig levelig klode. Det kan vi takke 15-årige Greta Thunberg for.

9. Fellesansvar mellom tjenesteytere og barnebefolkningen.

Et godt oppvekstmiljø krever felles innsats mellom både barn, unge og voksne. Barn, unge og voksne må ansvarliggjøres for sine handlinger ut i fra alder og kognitive evner. Medvirkning må ikke bare bli et honnørord som tas fram i festtalene. Medvirkning og deltakelse må skje på alle plan i alle etater og i alle tjenester. Det være seg i barnehagen eller skolen mellom ansatte, tjenesteeier, barn og foreldre, eller i heletjenesten mellom psykolog/lege/sykepleier, tjenesteeier og pasient og brukerorganisasjoner osv. Vi må alle trå til skal vi skape et inkluderende og trygt samfunn for både små og store.

10. Bruk av virksomme tiltak for å avdekke vold, overgrep og omsorgssvikt overfor barn.

Fortsatt er det mange barn som vokser opp i familier der vold og overgrep er en del av hverdagen. Hver tjuende person har blitt utsatt for alvorlig fysisk vold fra foreldrene sine før de fylte 18 år. Særlig jenter er utsatt for seksuelle overgrep, men også gutter opplever dette. En av fem norske kvinner oppgir at de ble utsatt for en form for seksuelle overgrep i barndommen, mens en av ti menn sier det samme. Overgrep, om de er fysiske, psykiske eller seksuelle setter dype spor i barnet. Senskadene etter disse overgrepene har vi fått mer og mer kunnskap om – de kan komme mange år og tiår senere, og da som både psykiske og somatiske plager og sykdommer. Overgrep mot barn er krenkelser av verste slag, derfor trenger vi gode tiltak som for det første avdekker slike forhold og for det andre hjelper de barna som er blitt utsatt for det.

Det var dette Steinkjer kommune ønsket å gjøre når de tok initiativ til prosjektet «Barn i Midt-Norge» De tenkte; «Du ser det ikke før du tror det.» Vi må tørre tanken på at ikke alle barn vokser opp i trygge hjem. Les mer om prosjektet her.

Dette var våre 4 siste anbefalinger på universelt nivå – tiltak som bør omfatte alle barn og unge i Norge. Vi kom også med 10 tiltak på selektivt nivå, dvs. tiltak som bør gjelde for utsatt grupper barn og unge. Og vi kom med ti tiltak på indikativt nivå, dvs. tiltak som må rettes mot de barna som har utviklet symptomer på psykisk uhelse.

Tiltak 1-3. 

Tiltak 4-6

Dette blogginnlegget er også publisert på Tilbeste.no.