Det trengs en omlegging av studentenes praksisstudier. Veilederne er best egnet til å vurdere studentene i praksis, mens læreren ved utdanningene bør veilede veilederne, mener artikkelforfatterne. (Illustrasjonsfoto: Bjørn Kvaal, IHG, NTNU i Gjøvik)

Av: førstelektor Wenche Bergseth Bogsti, førstelektor Siv Sønsteby Nordhagen og dosent Solveig Struksnes, Institutt for helsevitenskap, NTNU i Gjøvik

Halvparten av den treårige sykepleierutdanningen skjer i kommunene og spesialisthelsetjenesten. Da er det viktig at studentene følges opp av trygge og kompetente veiledere og lærere. Det skjer ikke alltid i dag.

 NTNU Trondheim, Ålesund og Gjøvik har 550 studieplasser for sykepleiestudenter, og 1600 studenter i faget er til enhver tid under utdanning. Fra høsten 2020 har utdanningsinstitusjonene ved de tre campusene felles studieplan for sykepleieutdanning.

Femti uker med praksis

En sykepleiestudent har femti uker med praksis i løpet av den treårige utdanningen. Praksisstudiet er fordelt på fem perioder, og foregår i kommuner og i spesialisthelsetjenesten. Hver praksisperiodene er på 300 timer. Studenten veiledes da av en sykepleier (heretter kalt veileder).

Tradisjonelt møtes studenten, veilederen og lærer fra utdanningen tre ganger under hver praksisperiode. Det er en forventningssamtale ved oppstart, og vurderingsmøter midtveis og avslutningsvis i praksisperioden.

I praksisstudier er det veilederne som er eksperter på sykepleien den enkelte pasient har behov for, mens lærer har den pedagogiske kompetansen og er ansvarlig for formelle krav. 

Pasientene krever mer

Kommunene får stadig flere pasienter med utfordrende diagnoser. Det forventes mangel på sykepleiere i kommunehelsetjenesten slik Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028 slår fast.
Gode praksisstudier for studenter i helse- og sosialutdanning er helt sentralt, og det er viktig for rekrutteringen at studenter opplever kommunen som en attraktiv arbeidsplass. Dermed må kvaliteten på praksisstudiene styrkes. Derfor må praksisplassene være faglig relevante, og utdanningene og kommunene må samarbeide om et høyt nivå på veiledningen av studentene.

Endret rolle

Kompetansen til den som skal veilede og vurdere studentene må styrkes. Det kan skje ved at innholdet i både lærerrollen og veilederrollen utvikles ved å benytte veiledningsmodellen SVIP (Styrket veiledning i praksis).

SVIP er en samarbeidsform som anerkjenner praksisveiledernes kompetanse, og som endrer lærerens og veilederens roller under praksisstudiene. Modellen ble utviklet for ti år siden av utvalgte kommuner i Innlandet og NTNU i Gjøvik. SVIP har siden blitt godt implementert, og i dag ønsker over halvparten av kommunene i nedslagsfeltet til NTNU i Gjøvik å bruke SVIP.

Modellen er evaluert gjennom fire forskningsartikler, og nå siste i et kapittel i boken «Vurdering av kompetanse i praksisstudier» (Gyldendal, 2019).

Ut fra vår forskning og våre erfaringer, mener vi at det finnes noen suksessfaktorer for styrket veiledning og vurdering i studentenes praksisstudier:

• Formelle avtaler og ledelsesforankring
• Klar og tydelig rollefordeling mellom veileder og lærer
• Utvikling av vurderingsverktøy
• Veiledermøter som støtte i veiledernes vurdering av studenten

Videreutvikling av SVIP

Nå jobber NTNU for å videreutvikle og tilpasse veiledningsmodellen SVIP i hele sykepleierutdanningen ved NTNU. Gjennom SVIP har vi flyttet læreren ut av de tre vurderingssamtalene student og veileder har i hver praksisperiode. Veileder ivaretar både formativ og summativ vurdering av studenten gjennom daglig veiledning, og har ansvaret for vurderingen ved midt og sluttvurdering.

Veileder og lærer møtes i veiledningsgruppe tre ganger hver praksisperiode. Her foregår veiledning på veiledningen og kunnskapsutveksling mellom veileder og lærer.

Vi mener en slik organisering er riktig fordi det er veilederen som er eksperten i praksis og er dermed best egnet til å vurdere studentens kunnskap og egnethet under praksisperioden. Lærer jobber i stedet sammen med veilederen om hans eller hennes utfordringer i møtet med studenten. Dette styrke veilederens vurderingskompetanse, samt at samarbeidet i disse veiledermøtene også gir lærer oppdatert kunnskap om praksisfeltet.

Gir flere praksisplasser

Vi mener SVIP kan gi en mer ensartet og kvalitetssikret veiledning av studentene. Samtidig kan SVIP bidra til at avdelinger kan ta imot flere studenter samtidig. Vi ønsker også å tilby veilederne kurs i veiledning, der deres innsats knyttes sammen med teori og arbeidskrav i nasjonalt veilederkurs. Vi vil også prøve ut elektronisk verktøy for studentveiledning -og vurdering. Dette er tidsbesparende og forenkler dokumentasjonen av studentens måloppnåelse og kommunikasjonen mellom lærer, veileder og student.