Blogger: Anna Midelfart
Professor i øyesykdommer, Institutt for nevromedisin

Nyttårsaften er en gledens dag. Vi tar avskjed med det gamle året og vi gleder oss til det nye.

Nyttårsraketter som sendes opp mot himmelen er som et symbol på livet vårt i det store universet – kort og intenst får vi lov til å lyse opp og bety noe for våre kjære og venner.

Fyrverkeri har lange tradisjoner og og blir brukt verden over til nyttårsfeiring. Foto: pixabay.com

Med barnslig glede lar vi oss imponere over nye fargeeffekter, lysende og sparklende stjerneformasjoner og lyskaskader mot himmelen.

Nå i adventdstidener er det mest jul vi tenker på. Men plutselig kommer nyttårsaften nærmere: Jeg er på kjøkkenet og hører noen lyder fra lekeplassen ovenfor huset vårt. Det lukter kjent i luften på verandaen, og jeg ser fire små gutter med en plastpose og med en brennende fakkel.

Så starter fyrverkeri med små raketter som skytes opp i forskjellige retninger fra lekeplassen. Litt tidlig start for å feire det nye året, og sikkert uten at foreldrene er blitt informert.

Men – mine bekymringer forandrer seg til overraskelse etter en nærmere observasjon: Skytebassen har en vernebrille og de tre andre står i trygg avstand. Det nytter!!!

Jeg sender min stille hilsen til kollega Nils Bull ved Haukeland universitetssykehus i Bergen som med uslåelig pågangsmot i flere år leder kampanjen mot tragiske og unødvendige øyeskader ved nyttårsfeiringen. Enten selvpåført eller etter skader forårsaket av andre ved uforsiktig håndtering av potensiel farlig fyrverkeri.

Det gikk heldigvis bra på lekeplassen vår denne kvelden. Og da gjenstår det å minne de voksne om at barna har allerede lært å bruke vernebriller for å beskytte øynene ved fyrverkeri – og da er det ingen vei utenom for de voksne!

God jul og godt nytt år!

Spørsmål

I barnehagen er det ofte utbrudd av øyekatarr. Til tross for de nye retningslinjene så blir man stadig bedt om å holde barnet hjemme til behandling er igangsatt. Min fastlege behandler ikke øyekatarr hos barn den første uka og det er vel riktig siden det i de fleste tilfeller går over av seg selv, men jeg merker meg at mange av de andre foreldrene får antibiotikadråper til barna så snart det kommer litt puss i øyevippene. Som forelder føler man seg presset til å gå i gang med behandling, og jeg kjenner at jeg er bekymret for antibiotikaresistens. Hva kan være følgene for barnet mitt og andre i fremtiden om denne utviklingen fortsetter?

Svar fra Niels Bentzen, professor i allmennmedisin

Øjenbetændelse hos nyfødte børn og 1-2 uger efter fødslen skal podes for chlamydia og gonokokker. Det er rigtigt at de ofte går over av sig selv.

Hos større børn med pus i øynene, er det en udbredt (dårlig) vane hos fastleger og vagtleger, at de ordinerer Kloramfenikol øyedråper, så snart en bekymret foreldre har konstatert lidt pus i øyet hos barnet sit. Det er overbehandling! De fleste av disse går over av sig selv, eller de kan ‘helbredes’ med saltvand. Problemet er, at barnehager har forlangt at barna må ‘behandles’ før de kommer i barnehagen, og behandling er sat lig med antibiotika. Det er feil!

Konklusjon: Børn eldre enn 2 uker med litt pus i øynene skal ha dem vasket med saltvand – det er behandlingen! Hvis de får rikelig pus, øynene klistre og bliver røde i det vite (konjuktiva), skal de behandles med Kloramfenikol øyedråper eller Fucithalmic øyesalve.