Blogger: Elisabeth Øvreberg, UiT

Klamydia spres raskt og kan i verste fall føre til sterilitet. Det store spørsmålet i en ny studie er derfor: hva gjør de som har fått en klamydiadiagnose?

Klamydia er en seksuelt overførbar infeksjon som kan smitte skjede, penis (urinrør) og endetarmsåpning. Uten behandling kan klamydia føre til sterilitet, da bakteriene angriper livmor og eggledere. Behandling er derfor svært viktig. To tidligere norske studier har vist at spesielt unge menn i 20-30 årene ikke henter ut resept etter påvist infeksjon.
– Dette er bekymringsfullt, og det er uetisk overfor seksualpartnerne. Det er også sånn at klamydia smitter lettere fra mann til kvinne, enn motsatt, sier professor ved UiT, Finn Egil Skjeldestad, som leder en omfattende studie som er et samarbeidsprosjekt mellom UiT Norges arktiske universitet, Universitetssykehuset Nord-Norge, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og St. Olavs Hospital.

Henter folk ut resepten?

Sammen skal forskerne studere hva folk med påvist klamydia gjør. Henter de ut resept? Behandler de seg? Kommer de tilbake til oppfølging etter seks uker, slik som anbefalt? Hva viser etterkontrollen deres?
– Det er 10 år siden det ble gjort en lignende studie i Norge, sier Skjeldestad.
Det er nemlig slik at alle klamydiatester registreres i laboratorienes IT-system. Dette systemet kan kobles opp mot Reseptregisteret, og forskerne kan dermed se om de som har fått påvist klamydia henter ut resept og om de kommer til ny klamydiatest.
– Informasjonen går fra laboratoriene ved UNN og St. Olavs Hospital, og kobles mot data for uttak av resepter i Reseptregisteret. Forskerne får tilbake avidentifiserte filer fra Reseptregisteret, påpeker Skjeldestad, og forteller at dersom det er noen som har fått påvist klamydia i tidsrommet 1.1.2004 til og med 30.03.2016, og som ikke vil at deres anonymiserte opplysninger skal være med i studien, så kan de ta kontakt på e-post (se nederst i saken).

Sjekker studentbyene Tromsø og Trondheim

De fleste som smittes med klamydia får ingen symptomer. Dette fører dessverre til at mange er smittet uten å vite om det, og at de dermed kan smitte andre. Dersom man får plager, merker man disse tidligst 1–2 uker etter smittetidspunktet, men plagene kan også komme senere. Det er derfor ikke alltid lett å vite hvem som kan være smittekilden basert på når plagene startet.
Ifølge Folkehelseinstituttet er klamydia mest utbredt hos unge under 25 år. Til enhver tid har om lag 1 av 20 seksuelt aktive unge klamydia.
Hilde Kløvstad, Folkehelseinstituttets ekspert på klamydia, fortalte i 2013 at siden registreringen av klamydia startet opp, har trenden vært at Finnmark og Troms har vært på klamydiatoppen. Nå har forskjellene jevnet seg litt ut, men de nordligste fylkene er fortsatt øverst på statistikken.
– Nordmenn generelt er dårlige på kondombruk. I undersøkelser oppgir kun 20 prosent at de brukte kondom ved siste samleie med en tilfeldig partner. En felle mange går i, er at når man ligger med samme person over tid, så tenker man «da er vi sammen» og kutter kondomet. Få sjekker hva fortiden har bragt med seg. Det er veldig viktig – og enkelt – å teste seg for klamydia ved partnerbytte, sa Hilde Kløvstad til uit.no i 2013.
Når en ny klamydiastudie nå sparkes i gang, kan det være hensiktsmessig å legge den til to store studentbyer som Tromsø og Trondheim. Resultatene er ferdige neste sommer/høst.

Vil du reservere deg mot at data om påvist klamydia brukes til forskning?

Kontakt:
Gunnar Simonsen, avdelingsoverlege UNN, Avdeling for mikrobiologi og smittevern og professor UiT: Gunnar.Skov.Simonsen@unn.no
Svein Arne Nordbø, overlege St. Olavs Hospital, Avdeling for medisinsk mikrobiologi og førsteamanuensis NTNU: Svein.Nordbo@stolav.no
Svarfrist innen 21.10.2016.

Blogger: Njål Flem Mæland
fastlege og universitetslektor I ved ISM

Så er det blitt vintertid, mørkt ute, og movember – måneden da menn lar barten vokse, oppfordres til å tenke på prostata, og til å ta PSA testen. Jeg vet at jeg får dem på legekontoret, med det enkle spørsmålet: ”Jeg vil ha en PSA test”. Jeg vet at mange kolleger enkelt og greit svarer ja, og setter et kryss på blodprøveskjemaet. Og jeg vet at jeg ikke kommer til å gjøre det, men i stedet bruke tid, mye tid, på å informere, og på å ha lange diskusjoner. Hvorfor bestiller jeg ikke bare prøven? Det er jo bare en enkel blodprøve!

Vi er opplært til at vi må finne kreft tidlig, for å starte behandling. Derfor virker det logisk og lurt å ta testen, finne kreft, og gjøre noe med den – før det er for sent. Men så enkelt er det dessverre ikke.

(Illustrasjon: iStockPhoto)

Jeg vil med en gang si: Kreft er alvor, og prostatakreft kan være en alvorlig sykdom. Om lag en av 30 menn i Norge dør av denne kreftformen. Jeg vil også si: Dersom du har vannlatingsproblemer, så bør disse undersøkes. Dette innlegget handler om noe annet, om dem som ikke har plager, men som likevel ønsker undersøkelse.

Vi er opplært til at vi må finne kreft tidlig, for å starte behandling. Derfor virker det logisk og lurt å ta testen, finne kreft, og gjøre noe med den – før det er for sent. Men så enkelt er det dessverre ikke. Det er nemlig aldri vist at det nødvendigvis er så lurt å oppdage prostatakreft tidlig.

Kunnskap er bra, men kunnskap om eget PSA nivå kan også være kilde til stor smerte. Den som leter skal finne. Leter du nøye nok etter prostatakreft, så kan du fort finne den. Sjansen for at en 60 år gammel mann har kreft i sin prostatakjertel, om man bare leter godt nok, er så høy som 60%. Det må åpenbart bety at mange av disse aldri får problemer med sykdommen. Sykdommen vil, uansett hvor gammel vedkommende blir før en annen dødelig sykdom rammer, aldri gi noen problemer. Da kan det være bedre ikke å vite om den.

Av dem som blir operert vil en del få plager. Noen vil trenge bleier på grunn av inkontinens for urin, og mange vil miste potensen. Og så har de aller fleste av disse ingen nytte av noe av dette.

De aller fleste av disse mennene vil altså uansett aldri utvikle sykdom av kreftcellene. Bare noen få vil dø av prostatakreft. Vi vet bare ikke hvem som har sinte, og hvem som har snille kreftceller. Dersom vi skal gjøre noe – så må vi gjøre noe med alle. Det betyr at mange menn blir kreftpasienter, får bekymringer rundt det, må på kontroller – og blir operert. Av dem som blir operert vil en del få plager. Noen vil trenge bleier på grunn av inkontinens for urin, og mange vil miste potensen. Og så har de aller fleste av disse ingen nytte av noe av dette, de ville uansett ha levd lykkelig uvitende om prostatacellen sine, og aldri fått sykdom av dem.

Rett nok – og det er det som kan gjøre valget vanskelig – så kan det være et mindretall med sinte celler, som får et lengre liv av behandlingen. Problemet er bare at denne gevinsten ikke gjør opp for ulempene for flertallet,, som får undersøkelser og behandling til ingen nytte. Helsemyndighetene i flere land, blant dem Norge, har regnet på dette og anbefalingen er klar: Du får det helsemessig best om du ikke tar PSA testen. Kunnskap gir smerte – mer smerte enn ikke å vite. Derfor bør ikke legen din bare sette et kryss ved PSA på skjemaet, men informere deg grundig om ulempene ved å vite. Godt movenber-valg!

Du kan lese mer om Movember-dialogen på legekontoret i en kronikk jeg skrev i fjor i Dagens Medisin eller høre mer på radio-intervju på NRK P1.

Blogger: Kristin Sandal Berg
PhD stipendiat, Institutt for Laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer.

En hjerteoperasjon er en stor operasjon, og i de fleste tilfeller er man nødt til å sage over hele brystbenet, og stanse hjertet og pusten mens man opererer på hjertet. Dette medfører en liten risiko for et av de store organene i kroppen, som hjertet eller nyrene, får problemer med å fungere som de skal etter operasjonen, eller i verste fall at man kan dø.

Det er umulig å vite helt sikkert før operasjon hvem som vil tåle en hjerteoperasjon og hvem som ikke vil tåle det. Vi har utviklet et verktøy som kan forutsi risikoen for tidlig død og for nyresvikt og hjertesvikt etter en hjerteoperasjon. Dersom man får vite den nøyaktige risikoen før operasjonen kan det være lettere å ta en beslutning om eventuelt å la seg operere.

Vi fant også ut noe om hva som øker risikoen for å dø eller få nyresvikt etter en hjerteoperasjon. Jo eldre man er, om hjertet, lungene eller nyrene fungerer dårlig før operasjonen, om man trenger en komplisert operasjon som tar lang tid eller om man har behov for operasjon som haster veldig, så er risikoen større for at kroppen ikke greier påkjenningen.

Det som kan virke som et paradoks er at hvis sannsynligheten for å dø av en hjerteoperasjon er veldig høy, er det ofte desto viktigere gjennomføre den operasjonen. Det henger sammen med at noen tilstander dør man fort av dersom man ikke blir operert, mens man har en sjanse til å overleve hvis man blir operert. Selv om risikoen for å dø ved denne typen operasjon høy, er risikoen for å dø uten operasjonen enda større.

Hjerteoperasjon. Foto: Hilde Pleym

Den vanligste typen hjerteoperasjon er det man ofte kaller en bypass-operasjon. Den brukes for å forbedre blodforsyningen til hjertet hvis blodårene til hjertet er blitt for trange på grunn av åreforkalkning eller avleiringer i blodåreveggen. Da henter man blodårer fra innsiden av brystveggen eller leggen, og lager en ny forbindelse mellom hovedpulsåren og hjertet, derav ordet «bypass». Risikoen for å dø i forbindelse med en slik rutineoperasjon er liten. For de fleste er risikoen 1 %, eller mindre. Hvis man er gammel, og hjertet, lungene eller nyrene fungerer dårlig fra før av, er risikoen større. Hvis man for eksempel er en 65 år gammel kvinne som har hjertesvikt og kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er risikoen for å dø etter et slikt inngrep under 2 %, mens om den samme kvinnen er 80 år er risikoen omtrent 5 %.

Selv om vi kan beregne risikoen for komplikasjoner etter hjertekirurgi nokså nøyaktig, ønsket vi å kunne gjøre det enda bedre. Når hjertet og pusten stanses under en hjerteoperasjon har kroppen fremdeles behov for at blod med oksygen og næringsstoffer blir pumpet rundt i kroppen. Derfor bruker man en såkalt hjerte-lunge-maskin, som består av en pumpe og en kunstig lunge som sørger for at blodet får tilført oksygen og kvittet seg med karbondioksid. Hjerte-lunge-maskinen er en forutsetning for mye av dagens hjertekirurgi.

Når blodet går gjennom hjerte-lunge-maskinen, kommer det i kontakt med de kunstige overflatene i maskinen. Forsvarsceller i kroppens immunforsvar oppdager at de er i kontakt med noe fremmed, og reagerer. I tillegg påfører selve operasjonen kroppen vevsskade som må leges etter operasjonen. Kroppens svar på skade og fremmede ting er betennelse, som er nødvendig for å sette i gang reparasjonsprosessen. Hjerte-lunge-maskinen og selve operasjonen utløser en betennelsesreaksjon i kroppen, som i noen tilfeller kan bli for sterk og skade hjertet, nyrene eller andre organer. Dersom man finner ut mer om hva som gir tendens til en for kraftig betennelsesreaksjon etter en hjerteoperasjon, kan det bli lettere å forutsi hvem som vil få komplikasjoner. På sikt kan det også være mulig å finne nye behandlinger for å begrense de uheldige effektene uten å stanse de positive effektene av betennelsen.

Vi ønsket å finne ut om betennelse i kroppen før en hjerteoperasjon øker risikoen for at hjertet får problemer med å pumpe blodet ut i kroppen etter hjerteoperasjonen. Vi fant ut at om betennelsen gir økt utskillelse av stoffet neopterin, som skilles ut av en type forsvarsceller i det medfødte immunforsvaret som kalles monocytter, er risikoen for at hjertet får problemer med å pumpe blod til kroppen større. Informasjon om konsentrasjonen av neopterin i blodet før operasjon gjorde at beregningen av risiko for hjertesvikt etter operasjon ble mer nøyaktige.

Matematiske modeller som beregner risiko ved hjerteoperasjon kan også brukes i arbeid med kvalitetsforbedring. Da regner man først ut hvor mange man forventer at skal få en komplikasjon. Deretter sammenlikner man det med hvor mange som faktisk fikk komplikasjonen. Dersom man har datamateriale fra flere sykehus, kan man også bruke modellen til å sammenligne kvaliteten på behandlingen ved de ulike sykehusene. Det er nemlig ikke sikkert at det sykehuset som har flest dødsfall etter operasjon er det dårligste stedet å bli operert. Hvis dette sykehuset opererer de sykeste og vanskeligste pasientene så er det ikke rart om det er flest som dør etter å ha blitt operert der.

Vi har brukt data fra 5000 pasienter som ble hjerteoperert ved St. Olavs Hospital i årene 2000 til 2007, og har utviklet matematiske modeller som kan beregne risikoen for tidlig død og nyresvikt etter operasjon nøyaktig. For å undersøke sammenhengen mellom betennelse i kroppen og hjertesvikt etter hjerteoperasjon brukte vi data fra 1000 pasienter som ble hjerteoperert ved St. Olavs Hospital i årene 2008 til 2010.

Disputas:

Kristin Sandal Berg har fått antatt avhandlingen Inflammation and Risk Prediction of Major Complications Following Cardiac Surgery, og disputerer torsdag 27. august kl. 12.15. Prøveforelesningen Frailty as a Risk Factor for Surgery er kl. 10.15 samme dag i KA11, Kunnskapssenteret.

Referanser:

• Mortality risk prediction in cardiac surgery: comparing a novel model with the EuroSCORE. Acta Anaesthesiol Scand. 2011 Mar;55(3):313-21. doi: 10.1111/j.1399-6576.2010.02393.x.
• How can we best predict acute kidney injury following cardiac surgery?: a prospective observational study Eur J Anaesthesiol. 2013 Nov;30(11):704-12. doi: 10.1097/EJA.0b013e328365ae64.
• Neopterin predicts cardiac dysfunction following cardiac surgery. Interact Cardiovasc Thorac Surg. 2015 Aug 11. pii: ivv219.

Det jeg egentlig forøker å finne svar på er: Hvor mye energi bør man legge i et forsøk på å hindre en ukjent reduksjon i livskvalitet etter en operasjon?
(Illustrasjonsbilde: iStock)

Jeg er en mann på 58 år som har fått påvist prostatakreft med Gleasonscore på 7. Hvilken type behandling jeg skal få er ikke besluttet. Jeg vurderer operasjon på en renomert høyvolum-institusjon i utlandet som et aktuelt alternativ. Jeg kjenner på en usikkerhet knyttet til resultater og kvalitetsvariasjon i helsevesenet. Å få et bedre beslutningsgrunnlag er blandt de største utfordringene jeg har i min situasjon og resultatene av deres prosjekt for å kartlegge livskvalitet etter prostatabehandling vil være svært interessante.

Selv om resultatene av deres forskningsprosjekt ikke foreligger ennå, kan dere si noe om hvilke institusjoner som tilhører det dere kaller “høyvolum-institusjonene” her i landet, samt deres forskningsresultater sammenlignet med øvrige sykehus?

Hva er kriteriene for å karakterisere en nervebesparende operasjon som vellykket: At man klinisk sett kan få ereksjon, at man kan penetrere partner med en gitt frekvens eller at man kan oppnå orgasme ved samleie?

Det jeg egentlig forøker å finne svar på er: Hvor mye energi, penger og bekymringer bør jeg legge i et forsøk på å hindre en ukjent reduksjon i livskvalitet etter en forhåpentligvis helbredende behandling? Eller bør jeg heller innstille meg på å forsone meg med at livet og livssituasjonen forandrer seg uansett?

Svar fra: Karol Axcrona,
Professor ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin

Spørsmålene dine er godt formulert og vesentlige. Resultatene våre ved St. Olavs Hospital med tanke på bivirkninger etter radikal prostatektomi er som du nevner ikke klare ennå. Høyvolumsentra i Norge er Oslo universitetssykehus (OUS), Haukeland universitetssykehus (HUS) og St. Olavs Hospital. Ved Oslo universitetssykehus opereres årlig  550 pasienter med radikal prostatektomi, ved Haukeland universitetssykehus opereres omtrent 200, mens det opereres rundt 300 ved St. Olavs Hospital.

Såkalte frie reseksjonsflater er et kvalitetsmål. Frie reseksjonsflater betyr at det ikke foreligger noen kreftceller på overflaten av prostataen som er tatt ut. Dette vil si at risikoen for tilbakefall i grunnsykdommen er betydelig mindre. Når det gjelder dette ligger  St. Olavs Hospital og OUS på topp i Norge og på linje med de beste sykehusene internasjonalt.

Når det gjelder bivirkningene inkontinens (vansker å holde på vannet) og impotens (vansker med ereksjon) viste de siste nasjonale data (2008 – 2009) at det ikke var noe forskjell på forekomst av disse bivirkningene ved lav- og høyvolumsentra. Samtidig er det grunn til å tro at det også er en forskjell på høyvolum og lavvolumsentra når det kommer til disse bivirkningene. Men vi vet som sagt ikke hvordan status er per idag, da det ikke foreligger noen vitenskapelige tall.

Et kriterium for en vellykket nervesparende operasjon er at pasienten er kontinent og potent. Med potent regner man som regel at ereksjonen er tilstrekkelig god for å kunne penetrere.

Jeg forstår dine avrundende spørsmål meget godt. For en mann på 58 år vil jeg anbefale å legge ned energi i  spørsmålet hvor du ønsker å bli behandlet. Jeg mener at et høyvolumsenter som St. Olavs Hospital er et meget trygt sted å bli behandlet, og at dette sykehuset er et sted jeg selv kunne valgt for en slik opererasjon.

Blogger: Karol Axcrona,
professor ved IKM og overlege ved Urologisk seksjon, St. Olavs Hospital

I et nytt forskningsprosjekt skal jeg sammen med forskere fra USA undersøke livskvaliteten hos pasienter som er operert for prostatakreft. Kreftforeningen og midler fra fjorårets Movember-innsamling, støtter oss med 3,26 millioner kroner for å gjennomføre forskningen.

Prostatakreft er den andre hyppigste kreftsykdommen som menn dør av, nest etter lungekreft. Prostatakreft er også den hyppigst diagnostiserte kreftsykdommen i samfunnet. Omtrent 5.000 menn får påvist sykdommen og ca 1.050 menn dør av denne sykdommen hvert år i Norge. 37.000 lever med diagnosen.

Studien skal undersøke livskvaliteten hos menn operert med radikal prostatektomi og sammenligne resultatene av operasjonen mellom St. Olavs Hospital, Johns Hopkins og MD Anderson Cancer Center. (Foto: iStockPhoto)

En av behandlingene for sykdommen er såkalt hormonbehandling, i praksis dreier det seg om kastrasjonsbehandling, hvor produksjonen av testosteron blir slått av. Ifølge reseptregisteret.no får ca 9.000 hormonbehandling med sprøyte og ca 6.000 får hormonbehandling med tabletter. I tillegg anslås det at omtrent 1.000 menn har fått fjernet testiklene kirurgisk grunnet prostatakreft.

Livskvaliteten til menn som blir kastrert blir for mange vesentlig dårligere. Pasienter med prostatakreft som får spredning til skjelettet lever i gjennomsnitt ca 3 år. De siste tre livsårene blir deres livskvalitet enda mer påvirket siden spredningen av sykdommen til skjelettet gjør at de får smerter.

Omtrent en av fire til en av fem menn som får påvist sykdommen kommer å dø av denne.

De siste 20 årene er PSA blodprøven blitt tatt i bruk som middel for å finne kreft i prostata på et tidlig stadium, dvs. når kreften fortsatt er begrenset til prostatakjertelen. Pasienter med prostatakrefti et tidlig stadie kan bli helbredet med en operasjon eller med strålebehandling.

Operasjon for prostatakreft kalles også radikal prostatektomi, og da fjernes prostata i sin helhet. Operasjonen kan utføres enten med tradisjonell teknikk dvs. ved åpen operasjon, eller ved kikkhulsoperasjon, oftest utført ved hjelp av en operasjonsrobot.

Prostata er beliggende nederst i bekkenet, og ligger kloss på bekkenbunnen og ”klistret” til lukkemuskelen for vannlatingen (Illustrasjon: iStockPhoto)

Prostata er beliggende nederst i bekkenet, og ligger kloss på bekkenbunnen og ”klistret” til lukkemuskelen for vannlatingen (også kalt sfinkter). Det er også vist at nerver og blodkar som forsyner penis går helt kloss på prostata, på begge sider av denne.

… bivirkninger til operasjonen inkluderer inkontinens samt ereksjonssvikt

Hovedsakelige bivirkninger til operasjonen inkluderer inkontinens – eller vansker å holde på vannet – samt ereksjonssvikt – eller vansker med reisningen. Tallene for disse to hovedsakelige bivirkninger varierer fra behandlingssted til behandlingssted og fra kirurg til kirurg. I store undersøkelser er det vist at kirurger som utfører et kirurgisk inngrep ofte som regel blir flinkere enn kirurger som ikke utfører et inngrep så ofte. En taler også om høyvolumsentra, dvs. sentra der et inngrep utføres mange ganger av flere kirurger, også kalt høy-volumsentre. St Olavs hospital er et såkalt høyvolumsenter for operativ behandling av pasienter med prostatakreft.

Johns Hopkins Hospital i Baltimore/Maryland i USA går for å være vuggen for urologi. Den nervesparende radikale prostatektomien er beskrevet derfra på 1980-tallet. Det er vist at bivirkningene med ereksjonssvikt minskes betydelig hvis en pasient kan bli operert med denne teknikken. Har en pasient en liten kreftsvulst, dvs. at prostatakreften er påvist på et tidlig stadium, så kan pasienten som regel opereres med nervesparende teknikk.

Forskerteamet fra Urologisk seksjon ved St. Olavs Hospital har fått innvilget en søknad fra Movember/Kreftforeningen på 3.26 mill norske kroner for et livskvalitetsprosjekt i forbindelse med operasjoner for prostatakreft. Hensikten med studien er å undersøke livskvaliteten hos menn operert med radikal prostatektomi og sammenligne resultatene av operasjonen mellom St. Olavs Hospital, Johns Hopkins og MD Anderson Cancer Center, som er verdens største kreftsenter og er beliggende i Houston/Texas i USA.

Parametre som vi kommer til å undersøke er pasientenes evne til å holde på vannet, dvs. urinkontinens, og evnen å få til en ereksjon etter at operasjonen er gjennomført. Videre kommer suksessraten hva gjelder såkalte reseksjonskanter av selve prostata å bli undersøkt. Hvis det ikke er noe kreftceller på overflaten av prostataen som er fjernet så er risikoen for tilbakefall i kreftsykdommen lavere. Også MRavdelingen og MR-senteret ved St. Olav og de amerikanske sykehusene er engasjert i denne studien.

Vi håper at resultatene av studien kommer å vise at resultatene fra St. Olavs hospital ikke vil være dårligere enn ved de to amerikanske sentra som anses som verdensledende på dette feltet.

Våre forskere ved MR Cancer gruppen skal nå teste ut en ny metode der pasientene kun trenger å ta 2-3 stikk i prostata. Inne i MR-skanneren kan legene se eksakt hvor de tar biopsiprøven slik at de er sikre på å treffe kreftsvulsten. Dermed vil pasienter i fremtiden kunne slippe 12-16 biopsi-stikk “i blinde”.

Se innslaget “Ny studie kan endre prostatakreftsjekk” på NRK Dagsrevyen (sendt 19. april 2014).

Kreftforeningene støtter forskningen med 14 millioner kroner. Les mer om forskningsprosjektet:

• 14 millioner til bedre persontilpasset behandling av prostatakreft
• 2-3 målrettede stikk eller 12-16 stikk «i blinde», hva velger du?

Tirsdag 11. februar trappet Medisinernes Seksualopplysning (MSO) mannsterke opp på NTNU Dragvoll med plakater og prøvetakingsutstyr – det var nemlig duket for Klamydiadagen!

MSO i både Oslo og Bergen har gjennomført dette for sine studenter flere ganger med suksess, og etter lang tids planlegging var det endelig klart for at Trondheimsstudentene skulle få det samme tilbudet.

For hva er egentlig en klamydiadag? Jo, det er en dag der medisinstudenter fra MSO står på stand og gir studentene på campus mulighet til å teste seg gratis for klamydia og mycoplasma genitalium.

Vi som hadde vært med på planleggingen var mildt sagt spente på hvordan dette ville bli mottatt blant studentene på Dragvoll, men det viste seg snart at det var det ingen grunn til å være. Gjennom aktiv informasjonsspredning og flotte flyers, var det snart mange studenter som tok turen innom, ja, faktisk så mange som nesten 200 i løpet av dagen.

Vi som stod på standen opplevde at mange av studentene synes dette var et fint tilbud, både med tanke på testmuligheter og en gylden anledning for å stille spørsmål generelt om kjønnssykdommer. Det var god stemning rundt standen med til tider stor pågang og glade MSO-ere som kom i snakk med mange interesserte studenter.

I samarbeid med Poliklinikk for kjønnssykdommer ved St. Olavs Hospital og Sit Helsestasjon ønsket vi å gi studentene enkel tilgang til testingen, samt å spre informasjon om kjønnssykdommene vi testet for, i sær mycoplasma genitalium.

De færreste hadde hørt om denne sykdommen tidligere, og flere grep sjansen til å teste seg gratis hos oss, siden denne kjønnssykdommen ikke dekkes av smittevernloven og det ikke tilbys gratis testing og behandling på lik linje som ved klamydia.

I tillegg til dette fikk studentene som testet seg tilbud om å være med på en en forskningsstudie, der vi var interesserte i å sjekke prevalensen for mycoplasma  genitalium og prøvetakingsmetode for kvinner. Gjennom vårt samarbeid med Poliklinikk for kjønnssykdommer fikk alle som testet positivt på prøven tilbud om gratis behandling.

Vi opplevde at Dragvoll-studentene synes det var bra med testdag, og vi som arrangerte det synes absolutt at prosjektet var vellykket.

Nå gjenstår det bare å se om studentene på Gløshaugen er like flinke til å teste seg når vi arrangerer neste Klamydiadag til høsten!

I 2003 startet et møysommelig arbeid med å bygge opp det som skulle bli en infrastruktur for medisinsk forskning i Midt-Norge: i et lite fagmiljø innenfor anatomi og cellebiologi ved NTNU oppstod ideen om å bidra til mer forskning ved å utvikle bedre metoder for innsamling og oppbevaring av forskningsprøver(humanbiologisk materiale) og å samordne forskning med prøver fra pasienter i hele helseregionen. Konseptet fikk navnet Regional forskningsbiobank Midt-Norge, og som pilotprosjekt falt valget på trøndernes ut-opererte prostata.

Prostataceller isolert fra kreftlesjon. (Foto: Haakon Skogseth)

Hundretalls av prøver fra menn operert for prostatakreft siden 2002 ligger derfor nå i en fryser i Laboratoriesenteret på NTNU/St. Olavs Hospital. Prøvene har en kvalitet som de beste forskningsmiljøene i verden misunner oss, og de tilfredsstiller trolig også morgendagens kvalitetskrav. Så godt prøvemateriale gir forhåpninger om at forskere skal finne kreftmekanismer som til nå har vært skjult på grunn av uhensiktsmessig håndtering av materialet. Og ikke nok med det: trøndernes prostata har banet veien for en rekke andre tilsvarende prosjekter.

Erfaringene vi har høstet kommer nå til nytte for forskning på en rekke kreftsykdommer. Regional forskningsbiobank Midt-Norge er blitt en betydelig nasjonal aktør med prosjekter ved åtte ulike sykehus i Norge, og noen prosjekter samler også inn prøver i Sverige og på Island. Ordet «biobanking» har blitt et begrep som er kjent langt utenfor forskerkretser.

Antall prøver som Biobanken forvalter per i dag, er ca. 100.000, og antallet øker hver eneste dag takket være pasienter som ønsker å bidra til bedre diagnostikk og behandling for andre i fremtiden.

Det er et stort ansvar å forvalte denne gullgruven på vegne av pasientene. Så takk til et proaktivt helseforetak som har ført oss i lederposisjon på sykdomsbiobanking. Takk også til Avdeling for patologi og medisinsk genetikk ved St. Olavs Hospital – som har vært en velvillig samarbeidspartner for all metodeutvikling på vevsprøver.

Prostata tørket som tomater

I disse dager publiserer Biobanken en artikkel som beskriver hvordan små vevsprøver kan tørkes som tomater – og faktisk beholde god nok kvalitet for forskning! Prosjektet er kommet til gjennom et forskningssamarbeid med teknologimiljøet ved NTNU som kan tilby avanserte tørkemetoder. De er allerede verdensledende på frysetørring av næringsmidler, og i samspill med medisinske forskningsmiljøer kan nå disse tørkemetodene kanskje komme trønderske prostatakreftpasienter til gode.

Dette er god tverrfaglighet i Movembers ånd!

Fv. Medisinsk ansvarlig Jostein Halgunset, laboratorieansvarlig Anne Sundet, forsker Haakon Skogseth, rådgiver Astrid S. Gundersen og rådgiver Øyvind L. Mikkelsen.

Blogger: May-Britt Tessem

Målrettet MR-veiledet biopsi for sikrere deteksjon av prostatakreft

Prostatakreft er den eneste typen kreft som vanligvis ikke utføres med en bildebasert diagnostisk test, men en systematisk biopsiering (vevsprøvetaking) av hele organet på rundt 12-16 stikk. Det siste er en transrektal ultralydveiledet biopsi (TRUS) hvor man ikke har noen anatomisk oversikt over hvor kreften befinner seg i prostata. Det er dette som er vanlig klinisk rutine i alle land i verden.

Vi i MR Cancer gruppen ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU sammen med radiologer, urologer og kirurger ved St Olavs Hospital vil gjerne at pasienter med mistanke om prostatakreft etter forhøyete PSA-målinger (prostataspesifikk antigen) skal få et mer målrettet diagnoseløp.

Den nye metoden for biopsi vil tas på grunnlag av en nøyaktig anatomisk og molekylær MR-undersøkelse (MR står for magnetisk resonans, og i denne sammenhengen bruker vi noe som kalles en multiparametrisk MR-undersøkelse). Basert på en ekspertvurdering av bildene vil det ved mulige kreftfunn bli tatt 2-3 biopsier direkte i det mistenkelige området mens pasienten ligger inne i MR-magneten og har fått bedøvelse. På denne måten kan man i ettertid dokumentere nøyaktig hvor biopsiene er tatt og dermed gi en mye sikrere evaluering på om vi faktisk har truffet kreftsvulsten. Dette er spesielt viktig hos pasienter med forhøyet PSA verdi, men hvor man «bommer» og ikke finner kreften ved vanlig klinisk prosedyre (TRUS).

Vi tror at MR-veiledete biopsier vil avsløre med mer nøyaktighet de som har en aggressiv kreftform og bør behandles umiddelbart.

Dette er foreløpig et forskningsprosjekt hvor vi ved NTNU/St.Olav i samarbeid med forskere ved Universitetet i Nijmegen, Nederland vil evaluere pasientens nytteverdi av å utføre en MR-veiledet biopsi sammenlignet med vanlig klinisk prosedyre. Vi tror at MR-veiledete biopsier vil avsløre med mer nøyaktighet de som har en aggressiv kreftform og bør behandles umiddelbart. Vi tror også at vi med større sikkerhet kan si til de pasientene med en mild form for prostatakreft at behandlingen kan avventes, men at vi aktivt overvåker hvordan kreften utvikles med videre MR-undersøkelser.

De fleste prostatakrefttilfeller er milde former for kreft og pasienten kan leve lenge om ikke hele livet uten sykdomstegn. Multiparametrisk MR og MR-veiledet biopsi kan være et sikkert verktøy for å overvåke pasienten uten å gi radikal behandling (operasjon) som kan gi bivirkninger som impotens og inkontinens livet ut. Vi vil derfor unngå en stor andel av problemet med overbehandling av prostatakreftpasienter.

Den første og nærliggende fordelen med denne metoden vil være å redusere biopsiantallet fra 12-16 ved TRUS ned til 2-3 ved MR-veiledet biopsi. Det er vist at dette reduserer faren for infeksjoner og er særlig viktig med tanke på antibiotikeresistente infeksjoner som har blusset opp i de siste årene.

Vi mener også at pasientens ubehag vil reduseres med et vesentlig mindre antall biopsier og med denne metoden gi en tryggere diagnose og overvåkningsmulighet. Vi ønsker også med molekylære MR-metoder av én av vevsprøvene og undersøke pasientenes type kreft for å forstå mer av hvordan de ulike kreftformene kan utvikle seg til en aggressiv form. Dette er basert på tidligere metabolske markører vi har funnet for å skille aggressiv fra mer «ufarlige» former for prostatakreft.

Mannen foran meg på 65 virker rolig, men livet hans er snudd litt på hodet. Det er ikke så rart da han har gått fra å ha følt seg helt frisk, til å bli en kreftpasient. Kona sitter ved siden av han ser bekymret ut.

Vi sitter samlet på urologens spesialistpoliklinikk for prostatakreft for å diskutere hva som er den beste behandlingen og veien videre. Vi tar oss ekstra god tid, 1 time isteden for 30 minutter som for vanlige konsultasjoner, for dette er en samtale som spenner over et vidt spekter av spørsmål om hvilken type kreft akkurat han har: Er den snill eller slem? Kan dette behandles med mål om å bli helt frisk, og i så fall med strålning eller operasjon? Eller skal vi overvåke sykdommen for å minske risikoen for å overbehandle og «skyte mygg med kanoner»?

Sykdommens aggressivitet for denne mannen tilsier at en form for aktiv behandling er nødvendig, og siden han frem til nå har vært helt frisk, blir vi enige om at operasjon kan være et bra alternativ. Men jeg går nøye igjennom for- og bakdeler med operasjon versus stråling. Begge er å betrakte som likeverdig behandling med formål å bli helt frisk.

Så glir samtalen over til å diskutere hva han kan forvente seg av problemer etter en operasjon, og hva han kan gjøre selv for og minimere eventuelle bivirkninger. Bekkenbunnstrening for å finne frem til lukkemuskelen etter operasjonen er lurt, for å gjenvinne blærekontroll så raskt som mulig etter operasjonen. «Det kan jeg hjelpe deg med!», sier kona og smiler.

Prognosen for prostatakreft som ikke har spredd seg utenfor kjertelen er meget god.

Jeg forteller at prognosen for prostatakreft som ikke har spredd seg utenfor kjertelen er meget god og ifølge nye tall fra Kreftregisteret i Norge viser statistikken fra de siste 10 årene at den relative 5-års-overlevelsen har økt og er snart på 90 %. Det vil si at nesten 9 av 10 menn nå lever fem år etter diagnosen.

Stemningen har lettet og spørsmålet kommer litt mer spontant. Det er viktig for meg som lege at jeg føler at pasienten og pårørende er med i samtalen og tar del i informasjonen slik at jeg kan veilede frem til ent beslutning basert på vitenskap, og på tillit. Det er lite verdi i å ta frem tall på hva statistikken sier hvis ikke pasienten har tillit til meg som fagperson. Å gi håp og vinne tillit til at vi yter det ytterste for hver pasient er nokså viktig i denne sammenhengen.

Formidling og kommunikasjon er en kunst for å få frem det som er essensen av alt det jeg ønsker å få sagt. Ikke for vanskelig, ikke for enkelt, ikke for arrogant eller for kameratslig.

Konsultasjonstimen går mot slutten, og vi har lagt en plan. Men fortsatt har jeg noe mer på hjertet:

Vil du hjelpe andre?

Her på urologen på St Olavs hospital sammen med forskere på Det medisinske fakultet, NTNU, ønsker vi å lære mere om prostatakreft, og akkurat du kan spille en viktig rolle for at vi skal kunne gi fremtidige menn enda bedre diagnostikk og behandling. Kan du tenke deg at delta i noen forskningsprosjekt? Det er selvfølgelig helt i orden å takke nei, men jeg har fortsatt til gode å høre det.

Prostatakjertel forberedes til oppbevaring. (Foto: Helena Bertilsson)

Det vi gjør er å spare en vevsbit fra prostataen din etter at den er fjernet, i en spesiell biobank som gjør det mulig for oss å finne ut hva som skjer i kreftcellene på gennivå med høyteknologiske metoder. Vevsbiten er en 2 mm tynn skive fra prostata som lagres i -80 grader slik at ikke RNA molekylene ødelegges.

Metoden er utviklet av leder for Regional forskningsbiobank Midt-Norge, professor Jostein Halgunset og kirurg og professor Anders Angelsen. Disse fremsynte legene og forskerne la for 10 år siden grunnsteinen til en verdifull bank av vev som har blitt brukt av blant andre meg for å få svar på hva som skjuler seg nede på cellenivå for å finne ut hva som skiller aggressiv fra snill kreft.

Jeg er også stolt over alle pasienter som sier ja til å bidra til forskning – innsatsen deres teller!

Metoden med å samle ferskt vev fra prostatakreftopererte menn slik at man bevarer kvaliteten på vevet fungerer veldig bra og knytter sammen operasjonsstuen med laboratoriet slik at svar fra forskeren når tilbake til pasienten på poliklinikken. Dette er hva som karakteriserer såkalt translasjonsforskning eller brobyggende forskning som jeg liker å kalle det. Nøkkelen til fremgangsrik forskning er å knytte sammen fagmiljøer, kirurger, biologer, bioinformatikere og laboratoriepersonell. Det har vi lyktes med på St. Olavs hospital og NTNU, og det er jeg stolt over.

Jeg er også stolt over alle pasienter som sier ja til å bidra til forskning – innsatsen deres teller!

Så fortsett alle menn å dyrke barten nå i november! Og har du ikke mulighet eller lyst, så støtt en bart – pengene kommer tilbake til pasientene i form av ny kunnskap!

Les mer:

• A new method to provide a fresh frozen prostate slice suitable for gene expression study and MR spectroscopy.
• Changes in gene transcription underlying the aberrant citrate and choline metabolism in human prostate cancer samples.
• Spermine and citrate as metabolic biomarkers for assessing prostate cancer aggressiveness.