Sykepleiere er den største yrkesgruppen både i sykehus og i den kommunale helsetjenesten. Utdanning av sykepleiere handler derfor også om å tilrettelegge for læring av praktiske ferdigheter, observasjon og kommunikasjon gjennom kliniske praksisstudier. At sykepleierstudentene får muligheten til å være involvert i HUNT4 Trondheim 70+ gir erfaring og perspektiver på eldres helse som de ellers ikke ville fått med seg.

Sykepleierstudentene måler blant annet gripestyrken hos deltakerne i HUNT4 Trondheim 70+. Her øver to studenter seg på hverandre.

Vi lever stadig lenger

I 2040 vil det være dobbelt så mange personer over 80 år i Norge sammenlignet med i dag. Informasjon om eldres helse og funksjonsnivå gir derfor viktig kunnskap om hvilke tjenestetilbud det blir behov for i tiden fremover. Dette er også bakgrunnen for at Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, Trondheim kommune og NTNU har gått sammen om gjennomføringen av HUNT4 Trondheim 70+. Ca. 4000 innbyggere fra 70 år og oppover mottar invitasjon til å delta i løpet av høsten 2018 og våren 2019. Datasamlingen foregår på egen feltstasjon i Innherredsveien, i hjemmebasert omsorg og i institusjon. Mange av dem som deltar gjennom besøk på feltstasjonen er forholdsvis friske eldre. Men ettersom det virker til å være en generell oppfatning av at eldre er en ensartet gruppe med skrøpelige og hjelpetrengende individer, er det av stor verdi at sykepleierstudentene også møter friske eldre gjennom sin kliniske praksis. Spesielt med tanke på at en del av sykepleieres ansvarsområder omhandler forebygging, et fagfokus som vil bli enda viktigere i årene som kommer.

Viktig å delta i forskning

I tillegg til sin ordinære kliniske praksis i hjemmebasert omsorg har 2.års studentene i sykepleie ved NTNU (campus Trondheim) også deltatt i testing og karlegging av deltagerne i HUNT4 Trondheim 70+. Etter den praksisforberedende uka som ble avsluttet med sertifisering som godkjent tester, ble de første deltakerne tatt vel imot under åpningen av feltstasjonen 29.oktober. Og i dag, ca. 6 uker etterpå har sykepleierstudentene testet i overkant av 800 deltakere! Stortingsmeldingen «Kultur for kvalitet i høyere utdanning» viser til at aktiv deltakelse i forskning blant studenter har klar sammenheng med studentenes evne til kritisk tenkning, utforskning og livslang læring. Involvering av sykepleierstudentene i kartlegging av eldres funksjonsnivå, kognitive funksjon, ernæringsstatus og tannhelse gir studentene verdifull erfaring med datakilder som er nødvendige for å fremskaffe ny kunnskap om eldres helse og helsetjenestebruk. Ved sykepleierutdanningen vil 2.års studentene i tillegg få tilbud om velge tema for bacherloroppgaven med bruk av data fra HUNT4 Trondheim 70+. Dette representerer noe helt nytt i utdanningen, også kalt innovasjon i utdanning.

Ministerbesøk ved feltstasjonen

I forbindelsen med lanseringen av Regjeringens nye eldrereform “Leve hele livet” ville eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen legge turen innom feltstasjonen for å snakke med både deltakere, sykepleierstudentene og ansatte i HUNT4 Trondheim 70+. Hun var tydelig imponert over måten feltstasjonen blir drevet på. Ministeren gav tydelig utrykk for at data som samles inn er svært viktig for myndighetene å få kunnskap om eldres helse, også med tanke på planlegging og organisering av fremtidens helsetjenester. At eldre- og folkehelseministeren velger å besøke HUNT4 Trondheim 70+ er positivt og en anerkjennelse av alle som er involvert i studien, både deltakere, sykepleierstudenter og ansatte.

Karoline Blix Grønvik og Pernille Thingstad viser eldre- og folkehelseministeren hvordan en aktivitetsmåler fungerer. Foto: Maria Stuifbergen

Hva er egentlig innovasjon? Er dette nok et moteord uten substans?

For å ta det siste spørsmålet først: Innovasjon er ikke noe nytt. På 1600-tallet ble begrepet brukt i nedsettende betydning, og innovatører var farlige. Puritaneren Henry Burton anklaget i 1636 kirkens embetsmenn for å være innovatører, men ble selv dømt som innovatør, kastet i fengsel og fikk kuttet av ørene. I nyere tid er innovasjon blitt et honnørord,  men det er også et ord mange opplever som vagt og ullent. Jeg skal forsøke å klargjøre det litt mer her.

Brita Solveig Pukstad , prodekan for PhD-utdanning og innovasjon.

Hvorfor er vi opptatt av innovasjon?

Innovasjon og nyskaping er viktige samfunnsoppdrag for universitets- og høyskolesektoren nedfelt i tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet og i strategiene ved NTNU sentralt og ved vårt fakultet. Behovet for innovasjon og nyskaping er særdeles viktig innen helse-og omsorgstjenesten der ressursene må utnyttes bedre og mer fornuftig. Utfordringene består blant annet i økte behov, krav om høy kvalitet og forventninger om stor tilgjengelighet samtidig som det er knapphet på ressurser. Oljen varer ikke evig, og vi må være endringsvillige for å takle dette og utvikle helsetjenestene i alle ledd.

I de nye nasjonale retningslinjer for helse-og sosialfagutdanningene (RETHOS) kommer innovasjon inn som del av læringsutbyttebeskrivelsene. Her får vi en jobb å gjøre, og inspireres av hvordan sykepleiestudiet ved vårt fakultet har klart å få dette inn i studieplanen på siste studieår i samarbeid med Ungt Entreprenørskap. Du kan lese mer om dette i kronikken Helsesektoren trenger nye og gode løsninger.

Nylig har NTNU, i samarbeid med Nordisk Institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) utarbeidet et forslag til et målesystem for innovasjon ved universitets-og høyskolesektoren med et bredt utvalg indikatorer. Når vi får dette verktøyet på plass har vi forutsetninger for å kunne måle og synliggjøre innovasjon. Da kan vi også gi begrepet et mer konkret innhold.

Bilde fra åpningen av den studentdrevne innovasjonslaben innen helse på Øya. Foto: Geir Otto Johansen

Hvordan defineres innovasjon og hvem skal utøve den?

En mye brukt og kortfattet definisjon av innovasjon er som noe nytt, nyttig og nyttiggjort. OECD/Eurostat (2018) Oslomanualen definerer innovasjon som nye eller forbedrede produkter og/eller prosesser. En veldig viktig faktor her er at innovasjon skal bidra til verdiskaping og eller samfunnsnytte. På Helse Midt-Norge sine nettsider finner vi følgende definisjon på helseinnovasjon:

Utvikling av nye produkter, tjenester eller organisasjonsformer som bidrar til en styrket helsetjeneste.
Det skjer i form av økt kvalitet, bedre arbeidsprosesser, økt sikkerhet for pasienter og ansatte,
og slik bidra til verdiskaping.

Er det bare noen få utvalgte som skal få drive med innovasjon? Nei, så absolutt ikke! Her kan alle bidra, og vi ønsker en kultur der innovasjon er en naturlig del av den daglig samtalen om god helsetjeneste. Kanskje nettopp du har en ide som kan bidra til verdiskaping og bedre helse? Ved å møtes på tvers av fag og kulturer kan store ting skje. Et godt eksempel på et innovativt partnerskap kan du lese om her: Hva skal til for at bestemor «gamer» seg til bedre helse?

Hvordan skal vi jobbe for å satse på innovasjon?

Hvordan skal vi så svare på føringene om å få til en kulturendring som vektlegger innovasjon sterkere? Først og fremst må vi bli flinkere til å synliggjøre det vi allerede har av innovativ virksomhet ved fakultetet. Her er det mye spennende å vise frem, og sammen med NTNU Technology Transfer AS ( TTO) og andre samarbeidspartnere skal vi følge opp dette i tiden fremover.

Som prodekan for innovasjon vil jeg bidra til å koordinere de ulike aktørene. Heldigvis har jeg gode medarbeidere både ved fakultetet og ved St. Olavs hospital og Helse Midt-Norge. Vi har også en egen direktør for forskning, innovasjon og utdanning, Gunnar Morken, som er ansatt 50/50 ved St. Olavs hospital og vårt fakultet.

Videre har prorektor for nyskaping ved NTNU, Toril Hernes etablert et strategisk program for kunnskapsbasert innovasjon. Denne satsingen innebærer at 15 innovasjonsledere er ansatt ved NTNU. Disse innovasjonslederne skal bidra til at de ulike forskningsmiljøene utnytter mulighetene for innovasjon bedre. To av disse innovasjonslederne er ansatt ved vårt fakultet og vi gleder oss til å følge dem og innovasjonsprogrammet videre.

ENgage er et senter for fremragende undervisning ved NTNU som jobber med entreprenørskap og innovative undervisningsmetoder. Vi skal samarbeide med ENgage for å implementere læringsutbyttebeskrivelsene og få innovasjon inn i helseprofesjonsutdanningene våre. Entreprenørskap og innovasjon er også et satsningsområde for ph.d.-studenter, postdoktorer og forskere.

Ikke alle med ph.d. kan satse på en fremtid innen akademia, og derfor er Helseinnovatørskolen er godt opplæringstilbud for dem som ønsker mer kunnskap og bevissthet omkring innovasjon. Vi samarbeider med Det medisinske fakultet ved universitetet i Oslo og Karolinska institutet i Stockholm om dette tilbudet, som gir studiepoeng og et nyttig tillegg på CVen. Les mer om Helseinnovatørskolen i Tonje Steigedals blogg.

Å bygge CV og tenke karriere tidlig for Ph.D.-studenter er for øvrig også en oppgave vi nå prioriterer ved fakultetet. Universitetet i Bergen har en egen karrieredag for PhD- studenter og etter inspirasjon fra denne planlegger vi nå en egen karrieredag for Ph.D.-studenter også i Trondheim. Er du Ph.D.-student? Sett av torsdag 25.april 2019 allerede nå!

Vi trenger en møteplass hvor man kan bli inspirert til innovasjon

Studentene er en svært viktig ressurs for oss. Mange av dem er våre fremtidige helsefagarbeidere, og legestudentene etterlyser mer innovasjon i utdanningen. En utfordring er å implementere dette i en allerede overfylt timeplan, og der må vi nå se etter gode løsninger. For å gi rom for innovasjon utenfor fastsatt undervisning trenger studentene et sted å møtes.

Vi har derfor etablert et helseinnovasjonssenter for studenter på Medisinsk teknisk forskningssenter (MTFS) på Campus Øya i Trondheim. Se film fra åpningen her:

Vi etablerer innovasjonslaben som en pilot, men har store planer om å bygge opp et helhetlig helseinnovasjonssenter i Midt-Norge sammen med våre mange samarbeidspartnere. Vi håper at dette skal bli en møteplass hvor de gode ideene skal få myldre og ende opp i målbare innovasjoner. Den nye innovasjonslaben heter foreløpig Student Health Innovation Centre (SHIC), men vi vil utfordre våre studenter til å finne et godt, norsk navn som beskriver aktiviteten ved senteret. Vi har fått god hjelp av deler av TrollLABS, under ledelse av professor Martin Steinert, til å bygge opp denne innovasjonsarenaen, i form av TrollLABS Medical.

En daglig leder av innovasjonslaben er ansatt, og begynner i jobben medio januar 2019. Vedkommende skal bistå studentene med ideutvikling og aktiviteter, og hjelpe til med å bygge nettverk og samarbeid med helsepersonell, næringsliv, offentlige samarbeidspartnere, pasienter/brukere og øvrige deler av NTNU.

En egen studentgruppe som jobber med innovasjon og entreprenørskap, DRIV, er allerede i gang med å få til en kulturendring. DRIV er tett påkoblet SPARK, NTNU, og jobber på tvers av fakultetene. Våren 2018 arrangerte DRIV en vellykket workshop i samarbeid med Fremtidens Operasjonsrom (FOR), St.Olavs hospital, og vi håper det skal bli mer av slike tiltak.

Vi håper at innovasjonslaben skal bli et aktivt og produktivt sted. Om du som leser dette har noen innspill til hvordan vi kan jobbe eller til hvordan vi kan bygge på dette i utviklingen av en mer omfattende helseinnovasjonslab hører vi gjerne fra deg!

For å opprettholde velferdsstaten og bygge opp helsesektoren må vi tenke utenfor boksen, og våge å satse.
All endring kan innebære en viss motvilje og noe smerte på vei mot bedring, men uten mot til å prøve noe nytt, skjer det lite. Slik vinden blåser i favør av nyskaping og innovasjon nå, med frimodige studenter med på laget, har jeg stor tro på at vi sammen skal få til å fremme endringsvilje, verdiskaping og utnytte ressursene bedre og mer fornuftig.

Velkommen som innovatører!

Universitetene har en av samfunnets viktigste ressurser når det gjelder utvikling av ny kunnskap: våre unge forskere. At vi investerer i dere og gir tilbud om økt kompetanse innen innovasjon vil bidra til å løse mange av våre samfunnsutfordringer.

Deltakere fra tidligere kurs, Helseinnovatørskolen. Foto: Monica Bring Estensen/UiO.

Dere som forsker ved de medisinske fakultetene og universitetssykehusene produserer mye god forskning av høy kvalitet. Men når det gjelder å arbeide med innovasjon og entrepenørskap tror jeg at mange av dere har et stort urealisert potensial. Jeg tror at dere vil ha stor nytte av å lære hvordan dere kan få omsatt mer av forskningen til nye produkter og tjenester.

Vil du vite mer om innovasjon innen helse, les gjerne den aktuelle bloggen om dette av prodekan for innovasjon, Brita Solveig Pukstad.

Jeg er NTNUs faglige ansvarlige for Helseinnovatørskolen, som er et tilbud til forskere og leger for kompetanseheving og for å øke bevisstheten rundt innovasjon. Målet med Helseinnovatørskolen er å gi kunnskap om hvordan nye idéer kan løftes fram og utvikles blant dere helseforskere samt styrke innovativ tenkning og kultur til det beste for pasienter, for verdiskapning og flere arbeidsplasser.

Programmet er et samarbeid mellom de medisinske fakultetene ved NTNU, UiO og Karolinska Insitutet og tilbys leger, PhD-, postdoktor- og forskerkandidater. Helseinnovatørskolen består av to kurs innen innovasjon og entreprenørskap. I disse kursene lærer kandidatene hvordan de kan omsette forskningskunnskapen sin til nye produkter og tjenester innen helsesektoren.

• Frist for å søke på kommende kurs er 31. desember 2018, les mer om tilbudet og søk om opptak her.
• Les gjerne hva Khrono skrev da Helseinnovatørskolen ble etablert i 2016.

Hva innebærer kursene?

• Kursene gir studentene kunnskap om innovasjonsprosesser og hvordan en forskningsbasert idé kan være et godt utgangspunkt for kommersialisering.
•  Kursene er interaktive med utstrakt bruk av eksempler og caser, gruppearbeid og presentasjoner fra studentene.
• Studentene kan trekke inn egne innovasjonsprosjekter i kursene dersom de har det, men det er også helt ok å delta uten egne prosjekter.
• Kursene er en spennende møteplass med kandidater fra ulike universiteter og legger til rette for nettverksbygging og karriereutvikling.

Hvorfor er vi opptatt av å lære dere om innovasjon?

I dag er det bare én av fire av dere som gjennomfører en doktorgrad som fortsetter i akademia etter endt disputas. Det betyr at vi som jobber ved universitetene må bidra til å synliggjøre og utvikle flere karriemuligheter slik at kunnskapen og kompetansen deres kommer best mulig til nytte. Vi tror at det er viktig å tilrettelegge for at flere av dere kan lære om entreprenørskap og hvordan dere kan bidra til næringsutvikling innen helseområdet. Kompetanse innen innovasjon og entreprenørskap er etterspurt, men i dag er det dessverre få tilbud om opplæring.

Fornøyde studenter

Det har vært avholdt kurs siden 2017 og vi går nå inn i Helseinnovatørskolens tredje år. Studentene som har gjennomført kursene så langt er godt fornøyde og nesten 90% av studentene i 2018 mente kurset var svært relevant for egen karriere, og hele 95% av studentene svarte at de var meget fornøyde med undervisningsmetodikken. Her er to av deltakernes respons etter gjennomført kurs:

 

Jeg tror det viktigste var de aktivitetene som utfordret oss til å tenke annerledes. Selv om du starter med kunnskap om noe, ble vi tvunget til å tenke på nye måter. Vi har nå sett hvor mye vi kan oppnå ved å jobbe på denne måten. Det var ganske overraskende for oss som er vant til å fokusere på teorier»
(Catherine Taylor Nordgård, NTNU).

Vi har lært mye om teamarbeid, utvikling av produkter og idéer og hvordan man kan beskytte idéer. Men den viktigste lærdommen var nok hvordan man kan jobbe utenfor akademia og vitenskapelig tenkemåte» (Joao Pedro Mauricio Rosa, Karolinska Institutet).

Den 31. desember er det søknadsfrist for å komme med i neste runde av Helseinnovatørskolen. Det var rift om plassene i fjor, og vi håper at mange av dere ved NTNU og Fakultet for Medisin og Helsevitenskap melder interesse i år også.

Praktisk informasjon til dere som vil delta

• Søknadsfrist for kurs 1: Helseinnovasjon og entreprenørskap: 31. desember 2018
• Målgruppen: leger, PhD-, postdoktor- og forskerkandidater
• Kurset gir 7,5 studiepoeng og arrangeres over 3 samlinger:
◦ Modul 1, Oslo: 6.-8. februar 2019
◦ Modul 2, Trondheim: 27.-29. mars 2019
◦ Modul 3, Stockholm: 24.-26. april 2019
◦ Ingen kursavgift eller utgifter knyttet til overnatting under samlingene. Reiseutgifter forøvrig dekkes av den enkelte/egne prosjektmidler.
• Maks 50 deltakere

Etter fullført kurs vil du som deltar blant annet være i stand til å:

• Se potensialet i hvordan din egen forskning kan omsettes til nye produkter og tjenester
• Anvende din vitenskapelige bakgrunn til å løse utfordringer knyttet til utvikling av nye produkter og tjenester innen helsevesenet.
• Utvikle en forretningsplan knyttet til ny teknologi samt formidle denne til potensielle investorer.
• Ha forståelse for hvordan kommersialiseringsenheter (TTOer) fungerer og hvordan de kan bidra til kommersialisering av forskningsresultater.
• Ha kjennskap til både offentlige og private finansiseringsmuligheter for kommersialiseringsprosjekter.
• Argumentere for ulike strategier for å beskytte IP (intellectual Property).
• Kombinere det å være forsker og helseinnovatør.