Psoriasis er en kronisk inflammatorisk hudsykdom som rammer omtrent 5-11% av alle nordmenn. Til sammenlikning rammer sykdommen sparsommelige 2-3% av den britiske befolkningen og bare 0.5% av den kinesiske befolkningen. Hvorfor det er så store forskjeller i forekomsten mellom befolkningsgrupper er enda ukjent.

Foto: www.hudportalen.no

Årsakene til sykdomsutvikling er svært kompleks. Både arv og miljø spiller inn, men vi vet ikke med sikkerhet hvorfor noen utvikler psoriasis og andre ikke. Vårt forskningsprosjekt går ut på å sammenlikne genuttrykk (mRNA) i huden hos personer med og uten psoriasis, for å få ny innsikt i sykdomsmekanismer. For å muliggjøre dette har vi i samarbeid med hudleger og forskere i Tromsø i løpet av de siste to årene samlet hudprøver fra 75 personer med psoriasis og 57 personer uten psoriasis. Denne typen forskning kan bidra til ny og bedre behandling av psoriasis.

Hva er mRNA og hvorfor studere det?

I alle kroppens celler (med unntak av røde blodceller og blodplater) ligger DNA-et som en lang tråd tvunnet opp til kromosomer. På DNA-et finnes det områder som kalles gener, og der ligger oppskriften på alle proteinene kroppen trenger for å «lage seg selv». Selv om alle celler har oppskriftene på alle proteiner i cellekjernen sin, betyr ikke det at alle celler bruker alle oppskrifter. I cellene i leggmuskelen har man for eksempel oppskriften på både blå øyne og krøllete hår, men denne oppskriften brukes ikke i vevet. Å inneha potensiale er altså ikke det samme som å uttrykke potensialet. For eksempel har jeg som menneske potensiale til å løpe maraton, men jeg har enda ikke uttrykket det potensialet. For å undersøke hvilke gener cellen uttrykker kan vi se på mRNA gjennom mRNA-sekvensering. Hver gang en celle skal lage et protein, tar den en kopi av den delen av DNA-et som koder for det proteinet. Denne kopien kalles mRNA og blir så «oversatt» til et protein.

Åshild Øksnevad Solvin. Foto: Rannei Hosar

mRNA-sekvensering og den cellulære landsby

Se for deg at hver celle i kroppen din er som en landsby. I landsbyen er det et stort bibliotek med alle matoppskriftene landsbyen trenger. Dette biblioteket er ditt DNA. Landsbybeboerne har fryktelig dårlig hukommelse, så hver gang de skal lage mat (altså proteiner), må de gå til biblioteket og skrive ned oppskriften på en liten lapp og ta den med hjem til kjøkkenet sitt. Denne lappen kaller vi for RNA og inneholder oppskriften på proteiner.

Hvis vi stopper tiden på et gitt tidspunkt og samler inn alle oppskriftene landsbybeboerne har skrevet opp, kan vi si noe om tilstanden til landsbyen. Dersom vi finner oppskrifter på pinnekjøtt, lutefisk og riskrem kan vi konkludere med at det er jul i landsbyen. Om vi derimot finner oppskrifter på rekesmørbrød, ispinner og mojitoer kan vi tenke oss at det er en varm sommerdag. Ved å studere mRNA gjennom mRNA-sekvensering kan vi se hvilke gener cellen uttrykker og dette kan si oss noe om cellens tilstand. Dersom vi ser at en celle har mye mRNA som skal bli til (translateres til) en subenhet i et pro-inflammatorisk interleukin (som er et slags betennelsesprotein), kan vi tenke at det er mye inflammasjon i vevet cellen befinner seg i. Hvis vi derimot ser at cellen har mye mRNA som koder for vekstfaktorer, kan vi tenke at vevet er i gang med å vokse.

mRNA ved psoriasis

Ved å sammenlikne mRNA i huden til de med psoriasis og de uten psoriasis ønsker vi å vite mer om de mekanismene som gir sykdom. Vi håper vi kan forstå mer av hvilke gener som uttrykkes, hvorfor de uttrykkes og hvilke regulatoriske mekanismer som spiller inn for genuttrykket. Denne typen forskning kan også bidra til bedre behandling av psoriasis. Dersom man for eksempel finner at det er økt mengde mRNA som koder for et spesielt protein i hud med psoriasis, kan man bruke dette funnet til å utvikle et antistoff som binder seg til dette proteinet. Denne typen behandling vil da være mer tilpasset for nettopp den prosessen som gir sykdom og kan hjelpe pasienter til bedre sykdomskontroll.

Store studier har identifisert over 60 ulike genetiske varianter som bidrar til utvikling av psoriasis, men ingen som alene forårsaker psoriasis. Funnene kan likevel gi viktig innsikt i hvilke prosesser som forårsaker sykdom og når disse resultatene kombineres med blant annet informasjon om genuttrykk har vi mulighet til å utvikle nye og mer effektive medisiner. Dette har man allerede sett eksempel på ved utviklingen av IL12- og IL23-hemmere (Stelara). Etterhvert som det utvikles flere nye medisiner basert på genetisk kunnskap vil man ha mulighet til å tilpasse behandlingen av sykdom etter pasientens genetiske informasjon. På denne måten vil man kunne velge ut de pasientene som kan ha best effekt av de ulike medikamentene allerede før pasienten har prøvd de.

Psoriasis er en arvelig, kronisk hudsykdom som rammer omtrent 5-10% av alle nordmenn. Psoriatikere har økt risiko for en rekke følgesykdommer, blant annet leddgikt, hjerte- og karsykdom og type-2 diabetes. Ny teknologi har gitt økt kunnskap om årsakene til psoriasis, og de siste årene har det skjedd en revolusjonerende utvikling av effektive og mer målrettede medikamenter. Nå er vi avhengig av din hjelp for å komme videre.

Både arvelige og miljø-/livsstilsfaktorer kan påvirke risikoen for utvikling av psoriasis. Familiestudier viser at en person har mellom 4 og 10 ganger økt risiko for sykdommen dersom de har en førstegradsslektning (foreldre/søsken/barn) som har eller har hatt psoriasis. Fremdeles er det meste av den genetiske bakgrunnen ukjent.

Det finnes flere undergrupper av psoriasis, men den vanligste formen er plakkpsoriasis (psoriasis vulgaris). Plakkpsoriasis kjennetegnes av flekker i huden som vokser i størrelse og får en sølvhvit, skjellende skorpe som dekker en sår hudoverflate.

I vårt forskningsprosjekt vil vi se på den genetiske koden (DNA), genuttrykk (RNA) i huden, og sammenlikne proteinnivå hos personer med psoriasis med personer uten psoriasis. Vi har startet innsamling av blod- og hudprøver og ønsker i tillegg å koble dette med genetisk informasjon fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Vi håper at prosjektet vårt vil bidra med ny informasjon om den arvelige årsaken til psoriasis, og dermed på sikt bidra til å bedre forebygging og behandling av sykdommen.

Vi trenger din hjelp

For å gjennomføre prosjektet er vi helt avhengig av frivillige personer uten psoriasis og uten førstegangsslektning (mor, far, søsken eller barn) med psoriasis. I denne delen av studien søker vi menn over 40 år av europeisk opprinnelse, så hvis dette gjelder deg håper vi at du vil hjelpe oss.

Studien innebærer ett oppmøte à 50 min på Forskningsposten, St. Olavs Hospital, hvor du fyller ut et spørreskjema, vi registrerer høyde, vekt og midjemål, tar blodprøve (totalt ca. 30 ml blod) og hudprøver. Hudprøvene tas i lokalbedøvelse og kan gi et lite merke i huden i ettertid. Vi har muligheter for å ordne gratis parkering og deltakerne får et kinogavekort til en verdi av 150 kr som takk for bidraget.​

Prosjektet er et samarbeid mellom leger og forskere ved Hudavdelingen, St. Olavs Hospital, og forskere ved K.G. Jebsen-senter for genetisk epidemiologi, ISM, NTNU, og forskere ved University of Michigan. Avbildet er noen av prosjektmedarbeiderne: Ellen Heilmann Modalsli, Ingrid Snekvik, Mari Løset, Åshild Øksnevad Solvin og Marit Saunes. Foto: Anne Heidi Skogholt.

Dersom du har spørsmål vedrørende studien, og/eller kan tenke deg å delta, ta gjerne kontakt med oss: Åshild Ø. Solvin, aashilos@stud.ntnu.no, tlf: 480 49 610, eller Mari Løset, mari.loset@ntnu.no, tlf: 907 99 117

Jeg lurer på hvor lang tid det tar fra en keratinocytt (hudcelle red.anm.) dannes fra stamcellen i stratum basale (hudens basallag) til den samme keratinocytten avstøtes fra corneum stratum (hudens ytre lag som består av døde celler).

Oppslagsverk på internett gir ulike svar. Ifølge Den Store Danske Encyklopædi tar prosessen 2-4 uker. Mens Store norske leksikon opplyser at overhuden fornyes fullstendig på 3-4 uker, hevder Wikipedia (engelsk versjon) at syklusen fra stamcelle til deskvamasjon (avskalling) tar 40-56 dager. Hvilket “svar” er riktig?

I tillegg lurer jeg på om det finnes faktorer som påvirker hvor lang tid forhorningsprosessen tar. Alder? Hudområde?

Svar fra Brita Pukstad
Førsteamanuensis ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, NTNU
Overlege ved St. Olavs Hospital

Hudceller. (Bilde fra Wikimedia Commons: https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Skin_cells.JPG )

Takk for interessant problemstilling.

Ikke rart du blir forvirret. Du har helt rett i at det er varierende svar i ulike kilder, og det er en stadig diskusjon omkring nøyaktig tid for turnover fra keratinocytten forlater basallaget til den avstøtes fra stratum corneum.

Både alder, sted på huden, grad av behåring, UV-påvirkning, sykdommer og medisinering ser ut til å påvirke syklus fra stamcelle til deskvamasjon, og her er det mye vi ikke vet ennå. De fleste lærebøker i dermatologi angir derfor et grovt estimat med tanke på epidermal turnover (hvor raskt huden fornyer seg selv red.anm.), og i en mye brukt lærebok i dermatologi angis omtrent 2 uker for keratinocyttens vandring fra stratum basale til stratum corneum, og omtrent 2 uker i stratum corneum til cellen avstøtes, altså totalt 4 uker.  Noe universell «fasit» kan jeg dessverre ikke gi deg.

Referanser:

Hoath, S.B. and D.G. Leahy, The organization of human epidermis: functional epidermal units and phi proportionality. J Invest Dermatol, 2003. 121(6): p. 1440-6.

Braun-Falco’s Dermatology. 3rd ed, ed. W. Burgdorf, et al. 2009: Springer-Verlag Berlin Heidelberg.

Blogger: Even Holth Rustad
forskerlinje- og medisinstudent

Dette blogginnlegget ble først publisert på Kreftforeningens blogg.

I hver kreftpasient foregår et evolusjonskappløp mellom kreftceller og kreftmedisin. Ny kunnskap og målrettede medisiner kan gi oss overtaket.

Morten var bare noen år eldre enn meg. Gift, med to små barn. Ungene lekte i gangen på kreftavdelingen mens jeg og mine studentkolleger skulle lære om pappaen deres sin kreft.

Det begynte med litt blod fra en føflekk på skulderen. Den ble raskt operert vekk, men noen måneder senere var den tilbake, sammen med noen små pigmenterte flekker like i nærheten. Lymfeknutene i armhulen var hovne, og CT-undersøkelse viste spredning til lever.

Illustrasjonsbilde: iStockPhoto

I nesten et år hadde strålebehandling og cellegift holdt kreften i sjakk i kroppen til Morten. Til å begynne med kunne kulene skrumpe til under halv størrelse under en cellegiftkur. Men de siste ukene var sykdommen blitt mer og mer motstandsdyktig mot behandling. Nå dukket det stadig opp flere brunpigmenterte kuler, som ble synlig større fra dag til dag. Morten var dødsdømt. Han hadde visst det lenge og forsonet seg med tanken. Nå var det viktigste å tilbringe den siste tiden med familien.

Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder forekomst av føflekkreft i forhold til folketallet. Hvert år mister 350 nordmenn livet av føflekkreft med spredning. Mange av dem er unge mennesker som Morten. Da han ble syk fantes det nesten ingen effektive medisiner mot sykdommen.

I 2012 ble kreftmedisinen vemurafenib godkjent for behandling av avansert føflekkreft i Norge. Den virker ved å hemme en mutert utgave av det vekstfremmende proteinet BRAF, som noen kreftceller produserer og er avhengige av for å overleve. Fordi det bare er kreftceller som har mutasjon i BRAF, virker ikke medisinen mot friske celler. Det er dette som menes med målrettet behandling.

Selv om målrettede kreftmedisiner også har bivirkninger, er de færre enn med tradisjonell cellegift. I fremtiden skal medisinene bli tøffere mot kreften og snillere mot pasienten.

Omtrent halvparten av pasienter med føflekkreft har muterte BRAF-proteiner og kan derfor ha nytte av behandling med vemurafenib. Morten kunne ha fått over et år ekstra med familien sin hvis målrettet behandling hadde vært tilgjengelig da han ble syk. Men han ville ikke blitt helt frisk.

Kreftbehandling kan dermed sammenliknes med et evolusjonskappløp – moderne medisin på den ene siden, kreftcellene på den andre.

For å forstå hvorfor det er så vanskelig å behandle kreft, må vi se på kreftceller som levende organismer. De har like sterkt overlevelsesinstinkt som deg og meg og vil kjempe til det siste for å overleve. Kreftbehandling kan dermed sammenliknes med et evolusjonskappløp – moderne medisin på den ene siden, kreftcellene på den andre.

Tilfeldige oppståtte endringer i arvematerialet gjør at alle kreftceller er forskjellige. Den biologiske variasjonen i kreftsvulsten gjør den mer tilpasningsdyktig. Det vil med andre ord bety, at selv om noen kreftceller blir drept av en medisin, vil andre kreftceller ha egenskaper som gjør at de tåler den bestemte medisinen bedre. Sammensetningen av kreftcellene utvikler seg, til det bare er de mest hardføre cellene igjen. Det var det som skjedde med kreften til Morten, og som gjorde at medisinene ikke gjorde han frisk. Når vi ikke har noen flere medisiner igjen å prøve, har vi tapt kappløpet.

For å vinne kappløpet må vi skreddersy behandlingen til hver pasient med sin unike sammensetning av kreftceller.

For å vinne kappløpet må vi skreddersy behandlingen til hver pasient med sin unike sammensetning av kreftceller. På den ene siden har vi fått mange flere målrettede medisiner som vemurafenib. I tillegg begynner vi å få kunnskap om hvilke egenskaper ved kreftcellene som gjør dem motstandsdyktige mot hver enkelt medisin. Ved å følge nøye med på kreftcellene mens behandlingen pågår, kan vi oppdage med en gang om sykdommen er i ferd med å bli motstandsdyktig. Dermed kan vi bytte til medikamenter som virker på andre måter, slik at vi alltid er ett skritt foran i kappløpet. Målet er å enten kurere sykdommen eller holde den i sjakk så pasienten kan leve et normalt liv.

Selv om det er et stykke igjen dit i dag, befinner vi oss midt i en rivende medisinsk utvikling. Det vil ikke overraske meg om måten vi behandler kreft er helt revolusjonert om 20-30 år, og jeg gleder med til å få være med på utviklingen. Kanskje jobber jeg som spesialist i kreftmedisin når Mortens barnebarn har fått føflekkreft med spredning. Sjansene er gode for at hun får en lysere skjebne enn bestefaren hun aldri fikk møte.

Blogger: Karina Bjørkedal

I dag gjennomfører hudleger over hele Europa en screening- og kampanjedag for å forebygge hudkreft og oppdage sykdom på et tidlig stadium. På St. Olavs Hospital fikk over hundre personer undersøkt føflekker i løpet av dagen.

– Føflekkreft er en av de få krefttypene du selv kan se, og dermed få fjernet i tide. Derfor er det viktig å være årvåken, forteller overlege Ellen Marie Bjørge ved St. Olavs Hospital, som er koordinator for kampanjen i Trondheim.

Marit Svisdahl og Ellen Marie Bjørge på stand i Kunnskapssenteret

Hudavdelingen ved St. Olavs Hospital har, sammen med to privatpraktiserende hudleger ved Trondheim hudlegesenter, satt av hele dagen til undersøkelser. Med fire undersøkelser i timen har de i løpet av dagen fått undersøkt 110 personer. Alle personene følges opp, og tilbys fjerning av eventuelt mistenkelige føflekker.

– Føflekkreft er en «enkel» sykdom å forebygge. Det viktigste tiltaket er å unngå å bli solbrent, ved å bruke solkrem med høy faktor, ta pauser fra sola når den er på det sterkeste eller bruke klær som beskyttelse forteller Marit Svisdahl fra Kreftforeningen. I anledning kampanjedagen har Kreftforeningen stand i Kunnskapssenteret, St. Olavs Hospital. Les mer om Kreftforeningens arbeid.

Føflekkreft øker mest

I går ble det lagt fram nye tall Kreftregisteret som omfatter femårsperioden fra 2008 til 2012. Tallene viser blant annet at føflekkreft er den kreftformen som øker mest, og det er hos eldre menn man ser den største økningen. Kreftformen skyldes i hovedsak overdreven soling, og drøyt 1700 nordmenn fikk diagnosen i 2012

Nyt sola -unngå å bli solbrent!

EUROMELANOMA
Kampanjedagen er en del av en europeisk kampanje som skal sette fokus på hud- og føflekkreft – som på fagspråket kalles melanom. I Norge arrangeres kampanjen av norske hudleger (dermatologer) for å sette fokus på hvordan man kan forebygge og oppdage hud – og føflekkreft på et tidlig stadium. Prosjektet gjennomføres i mer enn 30 land på tvers av Europa, og hudleger over hele Norge deltar

«Må du alltid gnåle om UV-strålene og dra frem solkremen? La oss nå få nyte sola uten at du skal ødelegge moroa med skremsel om hudkreft og solskader!»

Joda, som hudlege blir man ofte festbrems når sola dukker frem. Vi nordmenn er solhungrige, og vil utnytte maksimalt de vidunderlige varme strålene når de endelig dukker opp. Hva så om vi blir litt brent? Det heler jo fort. Og hvem vil vel ikke komme hjem fra påskeferie med sjokoladebrun farge i fjeset og bleke hårtupper som bevis på de fine skiturene på fjellet?  Prototypen på en kjernesunn nordmann/kvinne er for mange en lett solbrent nese og tydelig skille etter solbrillene!

Husk god solbeskyttelse i skibakken! Det blir ekstra skummelt når man ikke kjenner de varme solstrålene, er oppe i høyden med økt UVB-belastning samt får refleksjon fra snøen. (Foto: Istockphoto)

Det er dessverre med sol som med tobakk: Man vet ikke konsekvensene av nytelsen før det har gått 10-30 år. Den som må rydde opp i solmisbruket er hudlegen, og når du ser ulike varianter av hudkreft hver eneste uke på jobb blir du fort en festbrems!

Verdens helseorganisasjon (WHO) oppga i 2009 bruk av solarium på topp tre listen over kreftfremkallende kilder, sammen med tobakk og asbest.  Jo yngre man er, jo større konsekvenser kan UV-stråler gi [1], og i 2011 ble det i Norge innført 18-års grense for bruk av solarium.  Heldigvis.

Hva er det som er farlig?

Det er de kortbølgede, høyenergetiske UVB-strålene som i all hovedsak gir solforbrenning og er kjent for å øke risiko for føflekkreft, men både UVB og UVA gir skader på gener og proteiner, og øker risiko for alle typer hudkreft. UVA-strålene er også årsak til rynker. Risiko for UVB er høyest midt på dagen om sommeren og nærmere ekvator, mens UVA varierer lite i løpet av dagen, tid på året og sted på kloden. Når du kjøper solkrem angir solfaktoren (SPF) beskyttelse mot UVB, men for å få god beskyttelse mot hudkreft generelt må kremen også angi at den har høy grad av UVA-beskyttelse.

Hvordan bør vi beskytte oss?

Den amerikanske hudlegeforeningen (American Academy of Dermatology, AAD) anbefaler i første rekke skygge og tildekning med klær midt på dagen når risiko for påvirkning av UVB er høyest. I tillegg riktig bruk av solkrem minimum faktor 30 og gjentatt smøring hver 2.time. Personer med lys hudtype (blitt lett solbrent og sjelden brun) skal særlig passe på å beskytte seg. Det samme gjelder barn og unge [1]. Personer med nedsatt immunforsvar er også spesielt sårbare for de skadelige effektene av UV-strålene.

Riktig bruk av solkrem er viktig! Smører man tykt nok vil faktisk solfaktor (SPF) 15 beskytte mot 93% av UVB-strålene, og faktor 30 beskytte mot 97% av strålene. Denne mannen har virkelig gått inn for oppgaven, men hva med nesa . . ? (Foto: istockphoto)

Nå overdriver du vel!  Hvordan skal vi få i oss nok vitamin D?

Et godt poeng! Flere studier har vist at vitamin D beskytter mot en rekke sykdommer, også hudkreft [2]. Om sommeren er UVB fra sola en viktig kilde til vitamin D produksjon i huden mens vi om vinteren trenger påfyll av vitamin D fra mat, som fet fisk og tran. Noen studier har vist at overdreven bruk at solkrem gir for lite D vitamin, mens andre viser ingen forskjell [1]. En fersk publikasjon fra våre gode naboer i øst viser at om voksne kvinner konsekvent unngår sola over mange år gir dette  økt dødelighet, sannsynligvis med årsak i for lite vitamin D [3].

Litt sol hver dag ser altså ut til å være bra ifølge søta bror, men i påska kan det fort bli for mye på en gang! Høyde over havet og refleksjon fra snøen er risikofaktorer for økt UVB, og ved mange timers opphold på påskefjellet skal man bruke høy solfaktor.  Og bruk solkremen riktig! De fleste smører for tynt lag!

Bypåske i trivelige Trondheim. Et godt følge til utepilsen er solbriller og solkrem!

Bruk av UV-stråler som mordvåpen er faktisk mulig («Tanned alive»[4]), og oppdagelsen av en mystisk føflekk kan fort ødelegge påskekosen og skape uhygge. Da hjelper det å vite at man raskt kan få hjelp.  Det er faktisk mulig å få time direkte til hudlege uten å gå via fastlege den 14.mai.  Men fort deg!  Timene fylles fort opp! For mer informasjon, se her.

For de som ellers ønsker litt ekstra lesestoff utenom krimboka i påska anbefales referanse nr. 1 nedenfor.  Her fås svar på en del myter omkring solkrem, og god informasjon om solbeskyttelse generelt, om D-vitamin og om hudkreft.

Festbremsen anbefaler:

Enden på visa om påskesola er måtehold. Ikke så spennende, kanskje, men for å sitere Åge Aleksandersen:

« . . det e kjent og kjært, trygt og godt, og lite komplisert.»

Samme råd bør vel gis om påskesjokoladen?

God påske!

Referanser:

1.            Quatrano, N.A. and J.G. Dinulos, Current principles of sunscreen use in children. Curr Opin Pediatr, 2013. 25(1): p. 122-9.

2.            Hayes, D.P., Cancer protection related to solar ultraviolet radiation, altitude and vitamin D. Med Hypotheses., 2010. 75(4): p. 378-82. doi: 10.1016/j.mehy.2010.04.001. Epub 2010 Apr 18.

3.            Lindqvist, P.G., et al., Avoidance of sun exposure is a risk factor for all-cause mortality: results from the MISS cohort. J Intern Med, 2014. 4(10): p. 12251.

4.            http://www.crimeandinvestigation.co.uk/shows/curious-and-unusual-deaths/episode-guide/curious-and-unusual-deaths-series-2.