Solveig Grudt ved NTNU og Anne Grete Skaar ved Øya helsehus ser fram til å ansette en person i kombinert stilling mellom universitetet og kommunen. (foto: Hanne Strypet/NTNU)

Trondheim kommune og NTNU lyser ut en fast 100 % stilling som sykepleier og universitetslektor. Dette er trolig historiens første delte sykepleierstilling mellom en kommune og et universitet her til lands.  

Målet med den kombinerte stillingen er å styrke forskningsbasert praksis i helsetjenesten og å sikre at utdanningen av helsearbeidere har oppdatert og relevant kunnskap for primærhelsetjenesten.

Stillingen som lyses ut er en fast 100 % stilling, der 50 % vil være som sykepleier ved Øya helsehus i Trondheim kommune og 50 % som universitetslektor ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU. Begge arbeidssteder er lokalisert i samme bygg.

Tar Universitetskommunen videre

I 2018 inngikk Trondheim kommune og NTNU et forpliktende samarbeid gjennom Universitetskommunen TRD3.0.

– Kombinerte stillinger som denne bidrar til utveksling av erfaring og kunnskap i skjæringspunktet mellom praksisfelt og utdanningene, og er et viktig virkemiddel for å oppnå målsettingen med universitetskommune-samarbeidet. Dette innebærer at den vi ansetter i denne stillingen skal arbeide innenfor både det kliniske og praktiske feltet, samt det teoretiske feltet, sier Anne Grete Skaar, enhetsleder ved Øya helsehus.

Fagenhetsleder Solveig Kirsti Grudt ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTU legger til:

– Formålet med denne delte stillingen er blant annet at den ansatte til enhver tid skal være oppdatert på den praksisnære kunnskapen slik at den kan implementeres i undervisningen. Samtidig vil denne personen ta med seg forskningsbaserte faglige oppdateringer tilbake til helsetjenesten.

Vi trenger universitetslektorer som har kontakt med pasienter ukentlig

Pasienter og studenter

Sykepleieren som blir ansatt i stillingen kommer til å få jobbe tett både med pasienter ved helsehuset og sykepleiestudenter ved NTNU i Trondheim.

– Det skjer mye nytt ute i praksisfeltet, og vi trenger universitetslektorer som har kontakt med pasienter ukentlig. Pasientnærhet fra det kliniske arbeidet gjør noe med kredibiliteten som underviser, for eksempel i ferdighetstrening. Undervisere med jevnlig pasientkontakt gjør faget mer levende og er også med på å kvalitetssikre innholdet på studiet, mener Grudt.

Mange av de som underviser ved sykepleierbacheloren ved NTNU i Trondheim har høy pedagogisk kompetanse, og mange er involvert i forskning. Ved å opprette kombinerte sykepleierstillinger med sykehus og nå kommunehelsetjenesten, styrkes den kliniske kompetansen i utdanningen.

– I tillegg vil slike kombinerte stillinger knytte NTNU tettere til helsetjenesten, som er de som ansetter studentene våre når de er ferdig utdannet, sier Grudt.

Det stilles stadig høyere krav til kommunehelsetjenesten

Skaar er enig i at det vil være en stor fordel å få utdanningen mer inn i avdelingens arbeid:

– Vi får mer kunnskap om hverandres organisasjoner, og det blir enklere å tilrettelegge for studentenes praksis, sier Skaar, som ikke ser bort fra at det også kan komme felles forskningsprosjekter ut av det tettere samarbeidet:

– Det stilles stadig høyere krav til kommunehelsetjenesten når vi får nye oppgaver overført fra spesialisthelsetjenesten. Vi må derfor bygge mer kompetanse og forske mer, sier hun.

Skaar og Grudt tror dette vil være en spennende stilling for den som får den, med utfordrende og utviklende arbeidsoppgaver. Med god planlegging og tett samarbeid fra begge arbeidsgivernes side, skal de legge til rette for en god ordning rundt turnus og undervisning.

Se stillingsutlysningen for fullstendig oversikt over arbeidsoppgaver og ansvarsområder til stillingen. Søknadsfrist er 15.august 2020.   

Fakta

• Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie (ISM) er ansvarlig for forskning, undervisning, innovasjon og formidling i samfunnsmedisin, sykepleie, primærhelsetjeneste og folkehelse. Instituttets virksomhet innen både forskning og utdanning er særlig rettet mot primærhelsetjenestens behov. ISM er ett av åtte institutter ved Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU, og har rundt 360 ansatte i faste og midlertidige stillinger. Instituttet holder til i samme bygg som Øya helsehus.
• Øya helsehus består av 128 korttidsplasser fordelt på sju avdelinger. Tjenestetilbudet omfatter øyeblikkelig hjelp døgn, medisinsk observasjon og behandling, etterbehandling og lindrende behandling. De som jobber ved helsehuset er leger, sykepleiere, vernepleiere, helsefagarbeidere, fysioterapeuter, ergoterapeuter og aktivitør. Pasientene overføres fra St. Olavs hospital eller legges inn via fastlege/legevakt eller akuttmottak.

Det trengs en omlegging av studentenes praksisstudier. Veilederne er best egnet til å vurdere studentene i praksis, mens læreren ved utdanningene bør veilede veilederne, mener artikkelforfatterne. (Illustrasjonsfoto: Bjørn Kvaal, IHG, NTNU i Gjøvik)

Av: førstelektor Wenche Bergseth Bogsti, førstelektor Siv Sønsteby Nordhagen og dosent Solveig Struksnes, Institutt for helsevitenskap, NTNU i Gjøvik

Halvparten av den treårige sykepleierutdanningen skjer i kommunene og spesialisthelsetjenesten. Da er det viktig at studentene følges opp av trygge og kompetente veiledere og lærere. Det skjer ikke alltid i dag.

 NTNU Trondheim, Ålesund og Gjøvik har 550 studieplasser for sykepleiestudenter, og 1600 studenter i faget er til enhver tid under utdanning. Fra høsten 2020 har utdanningsinstitusjonene ved de tre campusene felles studieplan for sykepleieutdanning.

Femti uker med praksis

En sykepleiestudent har femti uker med praksis i løpet av den treårige utdanningen. Praksisstudiet er fordelt på fem perioder, og foregår i kommuner og i spesialisthelsetjenesten. Hver praksisperiodene er på 300 timer. Studenten veiledes da av en sykepleier (heretter kalt veileder).

Tradisjonelt møtes studenten, veilederen og lærer fra utdanningen tre ganger under hver praksisperiode. Det er en forventningssamtale ved oppstart, og vurderingsmøter midtveis og avslutningsvis i praksisperioden.

I praksisstudier er det veilederne som er eksperter på sykepleien den enkelte pasient har behov for, mens lærer har den pedagogiske kompetansen og er ansvarlig for formelle krav. 

Pasientene krever mer

Kommunene får stadig flere pasienter med utfordrende diagnoser. Det forventes mangel på sykepleiere i kommunehelsetjenesten slik Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028 slår fast.
Gode praksisstudier for studenter i helse- og sosialutdanning er helt sentralt, og det er viktig for rekrutteringen at studenter opplever kommunen som en attraktiv arbeidsplass. Dermed må kvaliteten på praksisstudiene styrkes. Derfor må praksisplassene være faglig relevante, og utdanningene og kommunene må samarbeide om et høyt nivå på veiledningen av studentene.

Endret rolle

Kompetansen til den som skal veilede og vurdere studentene må styrkes. Det kan skje ved at innholdet i både lærerrollen og veilederrollen utvikles ved å benytte veiledningsmodellen SVIP (Styrket veiledning i praksis).

SVIP er en samarbeidsform som anerkjenner praksisveiledernes kompetanse, og som endrer lærerens og veilederens roller under praksisstudiene. Modellen ble utviklet for ti år siden av utvalgte kommuner i Innlandet og NTNU i Gjøvik. SVIP har siden blitt godt implementert, og i dag ønsker over halvparten av kommunene i nedslagsfeltet til NTNU i Gjøvik å bruke SVIP.

Modellen er evaluert gjennom fire forskningsartikler, og nå siste i et kapittel i boken «Vurdering av kompetanse i praksisstudier» (Gyldendal, 2019).

Ut fra vår forskning og våre erfaringer, mener vi at det finnes noen suksessfaktorer for styrket veiledning og vurdering i studentenes praksisstudier:

• Formelle avtaler og ledelsesforankring
• Klar og tydelig rollefordeling mellom veileder og lærer
• Utvikling av vurderingsverktøy
• Veiledermøter som støtte i veiledernes vurdering av studenten

Videreutvikling av SVIP

Nå jobber NTNU for å videreutvikle og tilpasse veiledningsmodellen SVIP i hele sykepleierutdanningen ved NTNU. Gjennom SVIP har vi flyttet læreren ut av de tre vurderingssamtalene student og veileder har i hver praksisperiode. Veileder ivaretar både formativ og summativ vurdering av studenten gjennom daglig veiledning, og har ansvaret for vurderingen ved midt og sluttvurdering.

Veileder og lærer møtes i veiledningsgruppe tre ganger hver praksisperiode. Her foregår veiledning på veiledningen og kunnskapsutveksling mellom veileder og lærer.

Vi mener en slik organisering er riktig fordi det er veilederen som er eksperten i praksis og er dermed best egnet til å vurdere studentens kunnskap og egnethet under praksisperioden. Lærer jobber i stedet sammen med veilederen om hans eller hennes utfordringer i møtet med studenten. Dette styrke veilederens vurderingskompetanse, samt at samarbeidet i disse veiledermøtene også gir lærer oppdatert kunnskap om praksisfeltet.

Gir flere praksisplasser

Vi mener SVIP kan gi en mer ensartet og kvalitetssikret veiledning av studentene. Samtidig kan SVIP bidra til at avdelinger kan ta imot flere studenter samtidig. Vi ønsker også å tilby veilederne kurs i veiledning, der deres innsats knyttes sammen med teori og arbeidskrav i nasjonalt veilederkurs. Vi vil også prøve ut elektronisk verktøy for studentveiledning -og vurdering. Dette er tidsbesparende og forenkler dokumentasjonen av studentens måloppnåelse og kommunikasjonen mellom lærer, veileder og student.

Ved NTNU pågår det nå et større forskningsprosjekt på vold mot eldre på sykehjem. Noen av resultatene fra forskningen er allerede klare, men vi ønsker også å belyse tematikken fra de pårørendes ståsted, noe vi setter i gang med våren 2020. 

Foto: Anne-Line Bakken/NTNU

Vold og overgrep mot eldre kan ta mange former, og dette innebærer fysiske, psykiske, økonomiske og seksuelle overgrep eller forsømmelser. Ifølge Verdens Helseorganisasjon (WHO) har 1 av 6 hjemmeboende eldre over 60 år opplevd en eller flere typer overgrep (1), og at forekomsten i sykehjem er enda høyere. Så mye som 2 av 3 ansatte rapporterer at de har begått vold, overgrep eller forsømmelser (2).

Forskning på overgrep i sykehjem er svært begrenset, og disse tallene er basert på få studier. Sykehjem er identifisert som en arena der vold og overgrep mot eldre skjer, men det er fortsatt et skjult og underforsket problem.

Målet med dette forskningsprosjektet, som er finansiert av Norges forskningsråd og gjennomføres i samarbeid med Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), er å bidra til å redusere vold og overgrep i sykehjem. Dette vil vi oppnå gjennom å utvikle ny kunnskap om omfanget og typen av overgrep, og å identifisere mekanismer på individ-, organisasjons- og strukturnivå som fører til vold og overgrep i sykehjem.

Tidligere i vinter publiserte forskningsprosjektet en studie som viser at vold og overgrep mot eldre på sykehjem er vanlig (3). Resultatene viste at 8 av 10 av de spurte pleieansatte på de 100 sykehjemmene som deltok i studien hadde observert en eller flere hendelser av vold, overgrep eller forsømmelser mot beboer det siste året, og 60 % rapporterte at de selv hadde utsatt en beboer for det samme. Og en annen studie fant at ledere i sykehjem ofte bortforklarer og unnskylder pleieres vold.

[den følgende teksten er oppdatert 10.juni 2020 som følge av at studien har nok forskningsdeltakere]: 

Pårørende som forskningsdeltakere

Våren 2020 ønsket vi å belyse tematikken fra de pårørendes side, og søkte etter personer som er pårørende til eldre på sykehjem til å intervjues over telefon om situasjonen deres. Til disse telefonintervjuene søkte vi folk fra hele landet.

Krenkelser, forsømmelser, vold eller overgrep mot eldre i sykehjem er et sensitivt tema som det kan være vanskelig å snakke med andre om. Pasienter som bor i sykehjem kan oppleve at andre pasienter/beboere, ansatte, familiemedlemmer, bekjente eller fremmede utsetter dem for slike negative handlinger. Mange pasienter evner ikke å formidle slike problemer videre til andre. Det er derfor vi ønsket å komme i kontakt med pårørende som har synspunkter på dette vanskelige temaet og som har opplevd at den du er pårørende til har vært utsatt for krenkelser, forsømmelse, vold eller overgrep.

Vi har nå fått nok pårørende med i studien vår. Takk til alle pårørende som har meldt seg som forskningsdeltakere.

Referanser

1) Elder abuse prevalence in community settings: a systematic review and meta-analysis. Yon Y, Mikton CR, Gassoumis ZD, Wilber KH. Lancet Glob Health. 2017 Feb;5(2):e147-e156.

2) The prevalence of elder abuse in institutional settings: a systematic review and meta-analysis. Yon Y, Ramiro-Gonzalez M, Mikton C, Huber M, Sethi D. European Journal of Public Health 2018.

3) Elder abuse in Norwegian nursing homes: a cross-sectional exploratory study. Botngård, A., Eide, A.H., Mosqueda, L. et al. BMC Health Serv Res 20, 9 2020

Foto: Frode Fossvold-Jørum

I januar i år var undertegnede på lansering av heftet «Hjelp – buksa er for trang!». Heftet er skrevet av vernepleier og forfatter Bernt Barstad og er en del av lettlest-serien fra Be-Ni Forlag. Be-Ni Forlag er en av noen få utgivere i Norge som skriver og gir ut tekster som er tilpasset voksne mennesker som har vanskelig for å lese. I dette blogginnlegget skriver vi litt om sammenhengen mellom lese- og skriveferdigheter, digital kompetanse, helsekunnskap og universell utforming.

Forfattere:
Marie Antonsen, kommunikasjonsmedarbeider ved RKBU Midt-Norge
Bjørg Neset, universitetslektor RHAB – Regionalt kunnskapssenter for habilitering ved RKBU Midt-Norge

Dersom du ønsket å finne enkel og lettlest informasjon om for eksempel slanking, hva ville du gjort? Enkel informasjon til mennesker med lesevansker og digitale vansker er pr. i dag vanskeligere å finne enn man kunne tro. Helsenorge.no skal være Norges offentlige helsenettsted. Her kan du finne kvalitetssikret helseinformasjon og personlig informasjon om resepter, legetimer m.m.[i] Blant mye annet inneholder siden kostholdsråd og apper som skal hjelpe deg i gang med kostholdsendring og aktivitet. Imidlertid, du får aller mest ut av nettsiden dersom du fra før av har kunnskap og ferdigheter om hvordan du bruker en slik nettside. Dette er et av hovedankepunktene mot universell utforming slik det ofte utføres i dag, det gir mest igjen til dem som allerede kan mest fra før av.

Hvor mye må du kunne for «å lese» en nettside?

En nettside leses. Dette høres ut som et åpenbart poeng, men vi snakker ikke bare om tekst. Vi snakker om hvordan nettsiden er satt opp, hvordan øyet og hjernen prosesserer hvilken informasjon som finnes hvor. Mennesker leser bilder så vel som ord, symboler og struktur så vel som tekst. En nettside inneholder mye innforstått informasjon, mye kunnskap som er taus og implisitt.

Vi vet fra forskning på teknologi og teknologibrukere at eksempelvis en oppskrift, et manuskript eller en nettside ikke bare beskriver en framgangsmåte, de foreskriver også en spesifikk type bruk og en spesifikk type bruker. Både oppskrifter og nettsider inneholder implisitte antagelser om hvem brukerne er og hvilke kunnskaper og ferdigheter de har.

Ta google, for eksempel. Google slanking. På google kan man skrive inn det man ønsker å finne ut av. Googling krever imidlertid at man både kan skrive, lese og sortere de treffene man får opp. Man kan selvfølgelig be google verbalt om å finne spesifikke nettsteder og deretter be om høytlesning av informasjonen på sidene. Dette krever at nettsiden er lagt opp med tanke på dette, altså at den er utformet av noen med kompetanse om universell utforming og ikke minst tid og penger til å følge opp dette.

Man kan også søke etter videoer om ymse tema. Dette krever også leseferdigheter, hva handler alle videoene om? Hvordan velge? Man kan be om å få lest opp titlene på videoene, og satse på at videoene er titulert på en slik måte at man skjønner hva de handler om. Man kan også få bedt om å få lest innholdsbeskrivelsen av videoen, hvis den finnes, for å vurdere om du ønsker å se den.

Hvordan du opplever disse prosessene, hvor mange hinder du ser, hvor enkelt du synes det er, avhenger av dine leseferdigheter og dine digitale ferdigheter (blant annet). Hvor lang tid ser man for seg at en person kan sette av for å finne litt informasjon, og hvor mye tålmodighet ser man for seg at de har? Hva er sjansene for at man finner innholdet man trenger på norsk, eller det språket man trenger for å forstå? Hva er sjansen for at videoen bruker et språk som er tilpasset en person med begrenset språkforståelse? Og ikke minst, hva er sjansen for at den informasjonen man finner er kunnskapsbasert, kvalitetssikret og tilrettelagt din gjennomføringsevne?

Det er en kunst å utforme informasjon på en slik måte at det kan forstås, tolkes og brukes på en enkel måte. Det er også en kunst å få spredd informasjonen til dem som trenger den og dem som er interessert.

«Digitale ferdigheter er en viktig forutsetning for videre læring og for aktiv deltakelse i et arbeidsliv og et samfunn i stadig endring. Den digitale utviklingen har endret mange av premissene for lesing, skriving, regning og muntlige uttrykksformer. Dette gir muligheter for nye og endrede læringsprosesser og arbeidsmetoder, men stiller også økte krav til dømmekraft.»[ii]

Gjennom et googlesøk, på en nettside, i en tekst: For å finne informasjonen man trenger, tolke denne, sile ut det som er irrelevant, og ta stilling til det man finner, så kreves det sammensatte språkkunnskaper, leseferdigheter og ofte skriveferdigheter. Vi vet at slike kognitive evner henger sammen, språkferdigheter påvirker evnen til å kunne ta inn informasjon, bearbeide den og få noe ut av det, og vice versa. Videre handler det også om både kulturell og digital kompetanse. Hvordan bilder og tekst er satt sammen på en gitt nettside, og hvordan disse henger sammen med hverandre, er kulturelle uttrykk som krever erfaring med den kulturen nettsiden uttrykker for å kunne forstå avsenders budskap. Vi må altså kunne tolke kulturen og dens digitale uttrykk for å kunne finne og bruke informasjon, og ikke minst for å kunne delta aktivt i å forme den.

Tilfeldig eller universell utforming?

Universell utforming kan bety bildestøttet kommunikasjon. På flyplasser viser symboler oss vei til transport, toalett og kafeer. I Pirbadet i Trondheim kan man se store informasjonsskilt som informerer om hva som forventes og hva som tilbys. Metroene i storbyene bruker fargekoder og bilder på linjene. Selv om denne bildebruken muligens oppsto av ymse praktiske årsaker, f.eks. for å slippe å skrive informasjonen på utallige språk, så fungerer det tilfeldigvis ofte godt for personer med nedsatt kognitiv funksjon eller lesevansker. Et annet eksempel: Da man tilrettela for rullestolbrukere på gateplan og i det offentlige rom, ga dette samtidig bedre tilgang for barnevogner.

Poenget er at reell universell tilpassing gjør flere kommunikasjonsformer mer tilgjengelige for flere. Universell utforming blir ikke bryderi, det blir forbedring. Slik går det an å tenke om tilrettelegging av informasjon også på en nettside. Bedre kommunikasjon til personer med utviklingshemming kan meget mulig gi bedre muligheter for kommunikasjon for mange flere.

Universell utforming og brukermedvirkning er fyndord i dagens politikk overfor mennesker med nedsatt funksjonsevne og psykisk utviklingshemming:

«Universell utforming handlar om å utforme omgjevnadane slik at vi tek omsyn til variasjonen i funksjonsevne hos innbyggarane, inkludert personar med nedsett funksjonsevne. Når du lagar noko som er universelt utforma, når du alle målgruppene gjennom éi og same løysing.»[iii]

Men, personer med utviklingshemming har ikke en tydelig deltakende rolle i alle deler av samfunnslivet. Det er mange eksempler på at tjenester til personer med utviklingshemming har store utfordringer og mangler, se for eksempel NOU 2016:17 På lik linje – åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming.[iv]

Kan det være en sammenheng mellom mangler i universell utforming for personer med utviklingshemming og deres store utfordringer når det gjelder rett og mulighet til å uttrykke sin mening og hevde sin rett på linje med andre? Undertegnede mistenker dette, og mener også at hvis brukermedvirkning skal være mer enn fyndord, så må brukerens stemme og mulighet til å sette seg inn i ting og uttrykke seg være første prioritet i utforming av vår materielle og digitale virkelighet.

Heldigvis finnes det initiativtakere til dette, deriblant det nevnte Be-Ni forlag.[v] Som sagt gir de ut hefter med tilrettelagt litteratur om viktige temaer for personer med utviklingshemming. Slankeheftet forteller på en enkel måte hvordan man kan gå fram for å redusere kroppsvekt og gir forståelige beskrivelser av hvorfor slanking er så vanskelig. Uten å identifisere hvordan dine vaner og adferd gjør deg tjukkere, så vil ofte slankingen gå skeis. Samtidig må du også identifisere hvordan disse vanene ofte gir deg noe verdifullt, og ikke minst hvordan du kan beholde gledene, mestringen og det verdifulle mens du samtidig endrer vaner.

Det interessante er at dette gjelder alle når det kommer til slanking: Folk som leser, som ikke leser, som er friske, som er syke, reduserte, friske nok. Rådene om slanking i dette heftet er universelle. Vi er mange som stadig må habiliteres, eksempelvis til bedre helseadferd.

Universell habilitering – en strategi for oss alle?

Habilitering betyr å sette i stand til. Det er mange som trenger hjelpemidler for å settes i stand til å slanke seg, og det er mange som trenger istandsetting for å kunne bruke internett og digitale tjenester, for å igjen kunne påvirke sitt eget liv og andres liv. Hva slags habilitering enhver har behov for, er ulik.

En forskjell består i hvor mye assistanse enhver trenger for å til habiliteres til det ene eller det andre, og hvor mye assistanse man faktisk får. Det er lett å tenke at vi i Norge setter grenser på riktige steder, at jo mer uttalt funksjonshemming du har, jo mer assistanse får du. Vi tenker at hjelpen stort sett fordeler seg slik den skal, med mye til dem som trenger mye, og mindre til dem som trenger mindre. Tja, sier vi til det. Utfordringer og rettigheter er ulikt fordelt. Personer med utviklingshemming har mer enn gjennomsnittet økende helseutfordringer knyttet til overvekt (Hope, 2018).[vi] De har også mindre muligheter enn gjennomsnittet til å ta egne selvstendige valg, og retten til å gå til grunne står svakt. I institusjonstidens dager var mat og aktivitet under andres kontroll. Vi kan alle bli friske fra mange plager, hvis vi gir fra oss friheten til å bestemme selv. Den tiden er forbi. Eller?

En annen forskjell kommer fram hvis vi ser nærmere på hva vi betrakter som faktisk assistanse eller ekstra tildelt hjelpemiddel, opp mot hva som blir forstått som «noe som bare skal være der».

Ta et kundesenter i en bank. Vi forventer at det er der, for eksempel når vi ikke finner det vi skal på bankens nettside. Dette er ikke et offentlig tildelt hjelpemiddel, men hvordan fungerer det i praksis?  Undertegnede hadde ikke blitt overrasket dersom de som jobber på bankens kundesenter mente at noe av det de jobbet med var nettopp habilitering. Digital habilitering for å øke kompetansen hos sine kunder, fordi det på sikt lønner seg for banken.

Paradokset ligger i hvor mye mer hjelp og assistanse som umiddelbart er tilgjengelig dersom dine lese-, skrive- og taleferdigheter er gode og dersom dine digitale ferdigheter er tilpasset dagens tjenester. Vi underkjenner hvor vi som brukere tilpasser oss den digitale oppskriften, og i hvor stor grad den «universelle tilpassingen» favoriserer dem som allerede er mest i stand.

Når det kommer til habilitering av personer med utviklingshemming, så ropes det på kompetanseheving i alle ledd. Kompetanseheving er vel og bra, men hvilken kompetanse, og hvem sin? Spørsmålet vi stiller, er om vi ikke heller mangler en strategi for å involvere folk med utviklingshemming i sitt eget helseprosjekt? Generelt sett savner vi strategier for å istandsette, ikke brukere, folk og pasienter, men de digitale tjenestene og informasjonen, slik at de møter behovene vi ser. Strategier som reelt muliggjør menneskers egne prosjekt, hva enn de måtte være. Kroppslig overvekt og digital undervekt rammer nemlig mange, på kryss og tvers i befolkningen. Det ironiske er at reell universell utforming ville hjulpet langt flere enn kun den psykisk utviklingshemmede befolkningen.

Dette blogginnlegget er også delt på tilbeste.no

Referanser:

[i] https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/overvekt/unnga-overvekt

[ii] https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/grunnleggende-ferdigheter/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter/2.1-digitale-ferdigheter/

[iii] https://uu.difi.no/kva-er-universell-utforming

[iv] NOU 2016:17. På lik linje – åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2016-17/id2513222/

[v] Be-Ni Forlag: https://be-ni.no/

[vi] Hope, Sigrun; Nordstrøm, Marianne; Retterstøl, Kjetil, Iversen, Per Ole; Kolset, Svein Olav (2018). «Retten til et helsefremmende kosthold for personer med utviklingshemning». Tidsskriftet.no. 22. januar 2018. https://tidsskriftet.no/2018/01/debatt/retten-til-et-helsefremmende-kosthold-personer-med-utviklingshemning

Foto: iStock.

Det er mye som tyder på at nettbaserte kurs etter hvert vil utgjøre en stor del av universitetenes portefølje. Både økonomi, tid og klimahensyn gjør at folk ønsker å reise mindre, og mange må ta videreutdanning ved siden av full jobb. Dette krever fleksibilitet, noe kurs som krever fysisk oppmøte ikke gir. Vi i Regionalt kunnskapssenter for habilitering i Midt-Norge bestemte oss derfor for å utvikle et nettkurs om kunnskapsbasert habilitering, og i dette blogginnlegget deler vi noen av erfaringene vi gjorde oss i arbeidet.

Forfattere:
Rannei Sæther (førsteamanuensis, RKBU Midt-Norge)
Hege Ramsøy-Halle (fagkoordinator og prosjektleder for Kunnskapsbasert habilitering, RKBU Midt-Norge)
Tekstkonsulent: Marie Antonsen (kommunikasjonsmedarbeider, RKBU Midt-Norge)

Hvorfor er det viktig å fokusere på habilitering?

Habilitering betyr «å gjøre dugelig». Tverrfaglige, sammensatte tjenester skal bidra til dette for den enkelte pasient.  «Dugelig til hva?» kan man selvsagt spørre. Det heter at habilitering er tiltak som skal bidra til at en pasient med medfødt eller tidlig ervervet funksjonsnedsettelse utvikler og beholder best mulig fungering, og bidrar til å skape gode vilkår for et selvstendig liv og aktiv deltakelse i samfunnet. Slik er habilitering en prosess som griper inn i mange områder av helsevesenet og deres oppgaver.

Hvorfor lage e-læringskurs?

Arbeidslivet i dag krever stadig påfyll av kunnskap innenfor en rekke områder, og innen habiliteringssektoren stilles det krav til det vi kaller kunnskapsbasert praksis. Dette krever en kontinuerlig utvikling av kompetanse, men som i resten av helsesektoren har også spesialisthelsetjenesten presset økonomi og begrensede muligheter til å sende ansatte på kurs og opplæring for kompetanseheving. Habilitering i spesialisthelsetjenesten hadde lenge etterspurt en slik mulighet for kompetanseutvikling og ønsket et tilgjengelig tilbud uten store kostnader til undervisning, reise og opphold.Vi i RHAB Midt-Norge bestemte oss derfor for å designe et e-læringskurs. I utgangspunktet hadde vi spesialisthelsetjenesten som målgruppe, men oppdaget etter hvert som vi utviklet kurset at det ble relevant for flere andre yrkesgrupper.

Kunnskapsbasert habilitering blir til

Den første fasen kan vi kalle planleggingsfasen. Her handlet det om å utvikle læringsdesign og faglig innhold. Denne fasen ble delfinansiert med prosjektmidler fra Direktoratet for internasjonalisering og kvalitet i høyere utdanning (DIKU). Vi brukte lite tid på å diskutere hva «barnet skulle hete». Navnet ga seg selv synes vi, bakgrunnen for dette er samfunnets krav om kunnskapsbaserte tjenester. Noe vi brukte mye tid på derimot, var refleksjon omkring kunnskapsbegrepet. Kunnskapsbasert praksis betyr å integrere kunnskap fra ulike kilder, fra forskning, erfaring og ikke minst fra brukere. I utviklingen av kurset var derfor vårt samarbeid med arbeidslivet avgjørende. Dette samarbeidet hjalp oss å tilpasse kurset med tanke på behovene i tjenestene, både når det gjaldt innhold og omfang.

Vi inviterte fagpersoner fra habiliteringstjenestene i regionen, representanter for brukerorganisasjoner og andre fagpersoner fra feltet til to workshops. Her jobbet vi sammen om innhold. Hvilke tema var viktig å ha med? Hva trenger nytilsatt i habiliteringstjenesten å kunne noe om? Hvilke problemstillinger opplever fagpersoner i sin daglige praksis? Vi drøftet også hvordan kan vi kunne legge til rette for at ansatte tar et slikt kurs.

I tillegg hadde vi støtte fra og kontakt med fagledernettverket for habiliteringstjenesten og Helse Midt-Norge. Disse var positive og engasjerte, og de signaliserte at det var et stort behov for dette tilbudet. At vi hele tiden hadde støtte, interesse og tillit til arbeidet fra fagmiljøet, var for oss motiverende og bidro til at sto på for å komme i mål med prosjektet.

Å ta i bruk den interne kompetansen ved NTNU ble også svært avgjørende. Spesielt gjelder dette kompetansen i Læringsstøttesenteret/Uniped, NTNU MOOC og NTNU DRIVE. Herfra har vi fått råd om læringsdesign og tekniske løsninger. Vi fikk hjelp til å se muligheter og begrensinger, og de delte villig kunnskap og egne erfaringer. Det at vi integrerte disse tidlig i arbeidet, bidro til at vi fikk god hjelp både med utforming og produksjon. Her fikk vi profesjonell hjelp til videoproduksjon og animasjoner. Vi fikk også gode råd og veiledning om godt pedagogisk design, det vil si hvordan vi kunne bygge moduler, deltema og sider, for å opprettholde deltagernes motivasjon og interesse for kurset.

Slik ble det til slutt

I kurset drøftes utfordringer knyttet til både forskning, tradisjonen kunnskapsbasert praksis og hvor sistnevnte stammer fra. Det har vært mye fokus på «viten etablert under eksperimentelle forhold», det vil si vitenskap som kan bevises og testes eksperimentelt.

Vi skjønte at vi i tillegg måtte løfte fram erfaringskunnskapen, som gjerne er taus. Denne typen kunnskap er ofte lite artikulert, men sterkt tilstede hos klinikere med lang erfaring fra praksis. Et kurs i kunnskapsbasert habilitering må derfor bidra til at denne typen kunnskap også løftes fram. I kurset utfordres både den nytilsatte og den erfarne til å reflektere over hva man gjør og hvorfor.

Sist men ikke minst er brukerkunnskapen, gjennom brukerstemmen, godt representert i kurset. Vi fikk laget og/eller lenket til en rekke brukere sine fortellinger og intervju, som igjen er utgangspunktet for refleksjonsoppgaver og casearbeid. Habilitering driver vi med for brukerne, pasientene og pårørende. At deres stemmer er sentrale og må løftes frem ble for oss helt selvsagt.

Kan vi, så kan du!

I løpet av en toårsperiode (2018-20) har nettkurset «Kunnskapsbasert habilitering» blitt til. Kurset ligger nå åpent på nett, og man kan delta når som helst og hvor som helst. Kurset består av fem moduler, de tre første er åpne for alle, mens de to siste krever opptak og gir 7,5 studiepoeng. Det første kullet er nå i gang, og i skrivende stund er 400 personer i gang med nettkurset! Etterspørselen er stor, enda større enn vi trodde på forhånd.

Vi håper dette gir inspirasjon til å utvikle nettbasert læring! Universitetene blir stadig større, samtidig som klimaet stadig blir varmere. Med andre ord: Både i et økonomisk, demokratisk, miljømessig og geografisk perspektiv trenger vi flere nettbaserte kurs og emner som tar tjenesteyteres og tjenestebrukernes behov på alvor.

Vil du vite mer om Kunnskapsbasert habilitering?

https://www.ntnu.no/rkbu/kunnskapsbasert-habilitering

Dette blogginnlegget er også publisert på Tilbeste.no

Foto: Unsplash

Siden 2016 har en internasjonal forskergruppe oversatt, kulturtilpasset og validert en norsk versjon av kartleggingsverktøyet Maltreatment and Abuse Chronology of Exposure Scale (MACE). Arbeidet øker tilfanget av adekvate verktøy for behandling av voksne, og er spesielt relevant for helsearbeidere innen voksenpsykiatri og kommunale helsetjenester.

Tekstforfatter: Thomas Jozefiak (professor, RKBU Midt-Norge)
Tekstkonsulent: Marie Antonsen (kommunikasjonsmedarbeider, RKBU Midt-Norge)

MACE er et verktøy som kartlegger tidligere opplevd barnemishandling og omsorgssvikt hos voksne. Barnemishandling og omsorgssvikt er sentrale risikofaktorer for en rekke psykiske lidelser som depresjon, selvmordsforsøk, posttraumatisk stress, personlighetsforstyrrelse, bipolar lidelse og psykose. Det kan senere i livet føre til økt følsomhet for stress, lavere selvbilde, kognitive og mellommenneskelige problemer og endre immunsystemets fungering. Barnemishandling og omsorgssvikt kan altså ha ødeleggende virkning både på den psykiske helsen, og føre til kroppslig sykdom.

Thomas Jozefiak (foto: Frode Fossvold-Jørum/NTNU)

I Norge har vi et veldig begrenset utvalg av egnete verktøy for voksne som kartlegger tidligere opplevd barnemishandling og omsorgssvikt. For å kunne gi målrettet og nyttig hjelp og behandling til personer som har hatt traumatiske opplevelser i sin oppvekst, trenges det gode, omfattende kartleggingsinstrumenter som er pålitelige. Dette gjelder både for spesialisthelsetjenesten og i kommunale tjenester. Vår forskergruppe har derfor oversatt det amerikanske MACE til en norsk kontekst.

Når man oversetter måleinstrumenter som er utviklet i et annet land er det veldig viktig å tilpasse spørsmålsteksten til norsk kultur. En direkte språklig oversettelse er ikke alltid tilstrekkelig og kan føre til dårlige statistiske måleegenskaper, for eksempel fordi det samme ordet kan ha forskjellige nyanser på forskjellige språk og kan misforstås. Det er viktig at tospråklige fagfolk involveres i oversettelsesprosessen og at en foreløpig oversettelse av spørsmålene prøves ut i den samme kulturen og den samme målgruppa som måleinstrumentet er beregnet for. På denne måten kan en øke påliteligheten til instrumentet.

Arbeidet er gjennomført i samarbeid med voksne psykiatriske polikliniske pasienter og ansatte i Vestre Viken Helseforetak. Ved hjelp av avanserte statistiske metoder har vi redusert MACE fra 75 til 55 spørsmål og vist at den har utmerkede måleegenskaper i norske utvalg.

Ved hjelp av MACE kan voksne personer kan retrospektivt rapportere om 10 forskjellige typer omsorgssvikt/overgrep og traumer. De kan også avmerke i hvilken alder fram til de er 18 år når de har hatt disse traumatiske erfaringene, og det er av betydning når i utviklingen, dvs. i hvilken alder, en opplever slike traumer.

Vårt arbeid er i disse dager blitt publisert i det anerkjente internasjonale fagtidsskriftet PLOS ONE. I onlinesupplementet til artikkelen kan den nye norske versjonen av MACE lastes ned og brukes vederlagsfritt i klinisk arbeid og forskning mot at en refererer til forfatterne og artikkelen.

Her kan du lese artikkelen.

Forskergruppen har bestått av:

RKBU Midt-Norge/NTNU: Thomas Jozefiak, Chris Margaret Aanondsen og Hanne K. Greger
Vestre Viken Helseforetak: Roar Fosse og Dag Vegard Skjelstad
Universitetet i Konstanz: Inga Schalinski og Thomas Elbert
Universitetet i Frankfurt: Dorothea Isele

Dette blogginnlegget er også publisert på fagbloggen Tilbeste.no

Farmor slet litt med hukommelsen, men hun klarte seg selv og fant glede i å lese bøker, løse kryssord og være sammen med familie og venner. Lårhalsbruddet endret alt. Dagen etter operasjonen var hun ikke skikkelig våken, plukket på sengetøyet, gråt, var redd og trodde Trond Giske lå i sengen hennes.

Foto: Kim L’Orange Sørenssen

Delirium er enkelt sagt mentale endringer som oppstår på grunn av sykdom. Vanlige årsaker er infeksjoner, hjerteinfarkt, hoftebrudd, kreft, anestesi, operasjoner eller uheldig legemiddelbruk. Delirium kommer gjerne plutselig, er ofte svingende og er i prinsippet helt reversibelt. Delirium er svært vanlig blant gamle pasienter og svært syke pasienter, og kan være svært utfordrende for pårørende og helsepersonell. Pasienter med delirium har betydelig overdødelighet, økt risiko for demens, de ligger lenger i sykehus, pådrar seg oftere komplikasjoner og må oftere skrives ut til sykehjem. Norske tall finnes ikke, men delirium har store økonomiske implikasjoner for helsevesenet og samfunnet.

Høsten 2015 hadde jeg vært stipendiat og forsket på delirium i om lag et halvt år da jeg skrev blogginnlegget “Delirium – et oversett folkehelseproblem.” Jeg skrev da at delirium hos gamle er en svært vanlig og alvorlig tilstand som langt på vei blir neglisjert på alle nivå i helsevesenet. Nå, fire år senere, har jeg disputert og benytter anledningen til å skrive om egne resultater og erfaringer samt det viktigste av kunnskapstilfang om delirium de siste årene.

Delirium skyldes sykdom, og alle som jobber med eldre og syke pasienter må forstå at delirium er et tegn på sykdom, noen ganger det eneste tegnet på sykdom og ikke sjelden tegn på livstruende sykdom. Alle med akutte mentale endringer må derfor vurderes av lege og ofte legges inn på sykehus. Man har ingen spesifikk behandling rettet mot selve deliriet, men forvirringen roer seg gjerne når den utløsende medisinske tilstanden bedres, for eksempel når en pasient med lungebetennelse får antibiotika. Snarlig medisinsk vurdering er altså avgjørende av to grunner – 1) livstruende sykdom avdekkes og behandles, og 2) den medisinske behandlingen er kjernen i håndteringen av selve deliriet.

Ulike typer delirium

Ingen delirier er like. Noen går fort over, andre varer lenge, noen er uskyldige, noen svært alvorlige. Delirium deles gjerne inn i motoriske subtyper fordi noen pasienter utvikler hyperaktivt delirium med motorisk uro og formålsløse bevegelser og andre har hypoaktivt delirium med redusert bevissthet, lite bevegelser og lite spontan tale. Pasienter som har både hyperaktive og hypoaktive symptomer har blandet delirium, mens en liten gruppe har delirium uten motoriske symptomer. Hensikten med mitt doktorgradsprosjekt var å kartlegge risikofaktorer, forekomst og prognose for de ulike subtypene, samt å undersøke reell motorisk aktivitet på tvers av subtypene ved hjelp av akselerometerbaserte bevegelsessensorer.

Hva fant vi?

Ved oppstart i 2015 visste vi at delirium var vanlig blant gamle på sykehus, og vi forventet om lag 40 prosent ettårs dødelighet blant pasientene med delirium. Over halvannet år inkluderte vi 311 pasienter som var innlagt på geriatrisk avdeling på St. Olavs hospital og fulgte disse i ett år. I tråd med internasjonale studier fant vi delirium hos en tredjedel av pasientene, og ettårs dødelighet hos pasienter med delirium viste seg å være 40 prosent – dobbelt så høy som hos de uten delirium!  Vi hadde planlagt å kalle inn deltakerne med delirium til kognitiv testing etter fire måneder. Vi ble overrasket over at så mange som 30 prosent var døde allerede etter fire måneder, og blant de gjenlevende var halvparten så svekket at de ikke var i stand til å møte til kognitiv testing. Bare en av tre med delirium var dermed i stand til å gjennomføre testingen, noe som medførte at materialet ikke lot seg analysere slik vi hadde planlagt.

Vi ønsket å undersøke om miljøfaktorer i sykehusets behandlingskjede kunne bidra til å utløse delirium. Vi fant at radiologiske undersøkelser og tilsyn av andre spesialister på kvelds- og nattestid var assosiert med utvikling av delirium, men vi fant ingen sammenheng mellom overflyttinger mellom avdelinger, lang ventetid i akuttmottaket og å bli innlagt på nattestid og utvikling av delirium. Det var heller ingen sammenheng mellom noen av disse miljøfaktorene og utvikling av noen motorisk subtype. Vi kan ikke fastslå at undersøkelser på nattestid var den egentlige årsaken til utviklingen av delirium, men funnet er i tråd med andre studier som har funnet at rombytter, lang ventetid i akuttmottak og mangel på briller og høreapparater kan bidra til delirium hos gamle i sykehus [1]. Funnet passer også med en metaanalyse som finner at tiltak som fysisk aktivisering, klokker og kalendre på veggene, søvnhygiene og fokus på ernæring og drikke reduserer forekomsten av delirium med om lag 40 prosent [2].

Mange helsearbeidere har brukt mye tid og krefter på å passe på pasienter med hyperaktivt delirium som traver opp og ned i korridorene, river ut dren og vil ut av senga selv om de ikke kan gå, og en skulle tro at det er store forskjeller i aktivitetsnivå mellom pasienter med hyperaktivt og hypoaktivt delirium. Overraskende nok fant vi ingen signifikante forskjeller mellom gruppene med hyperaktivt og hypoaktivt delirium for tid i oppreist stilling eller antall forflytninger mellom sittende og stående stilling. Vi fant derimot at de med delirium uten motoriske symptomer hadde høyest aktivitetsnivå. Videre hadde pasientene med hyperaktivt delirium lavere aktivitetsnivå enn pasienter uten delirium som vi har kartlagt tidligere [3]. Dette gjør at vi må tenke nytt om aktivitet og delirium hos gamle – det ser ut som delirium innebærer lavere, ikke høyere aktivitetsnivå. Pasienter som ikke kommer seg opp av senga ser med andre ord ut til å være en større utfordring enn de som traver opp og ned i gangene.

I følge litteraturen er hypoaktivt delirium vanligst og har dårligst prognose. Vi fant at hyperaktivt, hypoaktivt og blandet delirium var omtrent like vanlig og at et mindretall hadde delirium uten motoriske symptomer. Vi fant ingen forskjell i ettårs overlevelse, lengde på sykehusopphold eller behov for sykehjem mellom subtypene [4]. Dette kan skyldes at materialet vårt var for lite til å finne slike forskjeller, men det finnes en alternativ, lovende forklaring. Tidligere studier har vist at både hoftebruddpasienter og geriatriske pasienter ved geriatrisk avdeling på St. Olavs hospital er mer fysisk aktive enn tilsvarende pasienter i sammenliknbare avdelinger. Det har alltid vært en tydelig vektlegging av mobilisering, bevegelse og fysioterapi i avdelingen, både i daglig drift og i forskning. Tidlig, hyppig mobilisering av gamle pasienter «sitter i veggene,» og en kan tenke seg at pasientene med hypoaktivt delirium har hatt særlig glede av dette ved at de blir så godt mobilisert at de unngår de farligste komplikasjonene til sengeleie – slik som lungebetennelse, urinveisinfeksjon, blodpropp i bena og liggesår. Nettopp disse komplikasjonene kan være årsaken til at det generelt går dårlig med pasienter med hypoakvitvt delirium, og kanskje delirium generelt. Det er med andre ord mye som tyder på at mobilisering, altså å få pasienten ut av senga og opp på beina, er helt avgjørende både for å forebygge delirium og å bedre utfallet ved etablert delirium. Bedre bemanning, flere fysioterapeuter, flere geriatriske fagsykepleiere og sykehusavdelinger tilrettelagt for fysisk aktivitet kan altså forebygge delirium og forkorte varigheten av delirium, noe som vil resultere i færre sykehuskomplikasjoner, mindre behov for utskrivelse til sykehjem og færre tilfeller av demens. Den potensielle nytten for både pasienter, helsevesen og samfunn kan være formidabel.

Medikamenter og delirium

Medikamenter blir hyppig gitt til pasienter med delirium – både benzodiazepiner som Sobril og Dormicum og antipsykotika som Haldol, Risperdal og Zyprexa. Mye tyder på at slike medikamenter heller gjør vondt verre. Det lille som er av god forskning tyder på at benzodiazepiner heller gir delirium enn hjelper mot delirium. I 2016 ble det publisert en metanalyse som ikke fant gunstige effekter av antipsykotika gitt mot delirium. Siden da har en randomisert kontrollert studie fra lindrende enheter i Australia vist at antipsykotika er dårligere enn placebo til å lindre plagsomme symptomer ved delirium [5], og tre randomiserte kontrollerte studier har vist at antipsykotika ikke forebygger delirium. Det har sett ut som anestesimiddelet Dexdor gir mindre tendens til delirium enn tradisjonelle anestesimidler, men en fersk studie tyder på at Dexdor er mindre effektivt og gir flere bivirkninger enn tidligere antatt.

Delirium – konsekvenser og muligheter

Man har lenge hatt mistanke om at delirium kan gi varige negative effekter på kognisjon, og i 2017 kom en stor studie som konkluderte med at delirium øker risikoen for demens og forverrer eksisterende demens [6]. Da demens er en av våre store folkesykdommer understreker dette hvor viktig det er å forebygge delirium og håndtere delirium på en god måte. Min avhandling, og flere andre studier, peker på at uheldige miljøfaktorer i sykehusene kan bidra til utvikling av delirium. Det kan se ut som at mobilisering og fysisk aktivitet under sykehusoppholdet kan bedre prognosen ved delirium. En studie som undersøker om bedre mobilisering av eldre pasienter kan forhindre delirium og bedre prognosen ved delirium roper på å bli gjennomført. Alt tyder på at vi i ostehøvelkuttenes tidsalder må vokte oss vel for å ende opp med sykehusfasiliteter uegnet for eldre pasienter, for få pleiere og fysioterapeuter og for dårlig organisert eldreomsorg. Jeg avslutter derfor med å si som i 2015 – vi må ikke spare oss til fant!

Hvordan gikk det så med farmor? Det tok lang tid før deliriet dempet seg, og hun ble liggende over to uker på sykehus. Hun kom seg etter hvert på beina, men måtte skrives ut til korttidsopphold på sykehjem. Hun ble omsider skrevet hjem, men ett halvt år etter bruddet er hun preget av demens og trenger mye hjelp. Lesning og kryssord er det slutt på.

Litteratur

1. Evensen S, Saltvedt I, Lydersen S, Wyller TB, Taraldsen K, Sletvold O: Environmental factors and risk of delirium in geriatric patients: an observational study. BMC Geriatr 2018, 18(1):282.
2. Hshieh TT, Yue J, Oh E, Puelle M, Dowal S, Travison T, Inouye SK: Effectiveness of multicomponent nonpharmacological delirium interventions: a meta-analysis. JAMA Intern Med 2015, 175(4):512-520.
3. Evensen S, Bourke AK, Lydersen S, Sletvold O, Saltvedt I, Wyller TB, Taraldsen K: Motor activity across delirium motor subtypes in geriatric patients assessed using body-worn sensors: a Norwegian cross-sectional study. BMJ Open 2019, 9(2):e026401.
4. Evensen S, Saltvedt I, Lydersen S, Wyller TB, Taraldsen K, Sletvold O: Delirium motor subtypes and prognosis in hospitalized geriatric patients – A prospective observational study. J Psychosom Res 2019, 122:24-28.
5. Agar MR, Lawlor PG, Quinn S, Draper B, Caplan GA, Rowett D, Sanderson C, Hardy J, Le B, Eckermann S et al: Efficacy of Oral Risperidone, Haloperidol, or Placebo for Symptoms of Delirium Among Patients in Palliative Care A Randomized Clinical Trial. Jama Internal Medicine 2017, 177(1):34-42.
6. Davis DH, Muniz-Terrera G, Keage HA, Stephan BC, Fleming J, Ince PG, Matthews FE, Cunningham C, Ely EW, MacLullich AM et al: Association of Delirium With Cognitive Decline in Late Life: A Neuropathologic Study of 3 Population-Based Cohort Studies. JAMA Psychiatry 2017, 74(3):244-251.

May Helen Midtbust

Av May Helen Midtbust, ph.d., Institutt for helsevitenskap i Ålesund.

Demens – en global folkehelseutfordring

En av de største utfordringene knyttet til økt levealder er at antall personer med demens sannsynligvis vil fordobles de neste 30-40 årene. Den raske økningen i antall personer med demens har ført til at Verdens helseorganisasjon (WHO) har definert demens som en folkehelseutfordring verden over.

Demens er en kronisk og uhelbredelig sykdom som forverres over tid. Samtidig vet vi at mange kan oppleve god livskvalitet, og mange gode år til tross for demensdiagnosen. Etter hvert som sykdommen utvikler seg vil de fleste ha behov for tjenester i eget hjem og senere i sykehjem.

De siste årene har både WHO og forskningslitteratur økt oppmerksomheten på at demens er en sykdom man faktisk dør av, og at personer med demens derfor har behov for god lindrende omsorg på lik linje med andre pasientgrupper med livsforkortende sykdommer. Nasjonale Demensplan 2020 peker på at det er begrenset kunnskap om lindrende omsorg gitt til personer med demens i norske sykehjem.

(Illustrasjonsbilde fra istock)

Et forskningsprosjekt om lindrende omsorg til personer med demens blir til

Med dette bakteppet ble ideen til et forskningsprosjekt om lindrende omsorg til personer med demens i sykehjem sådd. Gjennom de fire siste årene har jeg arbeidet med et ph.d.-prosjekt som hadde som hensikt å få økt kunnskap om:

• helsepersonells erfaringer med lindrende omsorg til personer med alvorlig grad av demens i sykehjem
• helsepersonells erfaringer med forhold som fremmer eller hemmer tilrettelegging av lindrende omsorg til personer med alvorlig grad av demens i sykehjem
• pårørendes erfaringer med lindrende omsorg til et nært familiemedlem med alvorlig grad av demens i sykehjem

Vanskelige prioriteringer i en travel arbeidshverdag

Funn fra studien viser at helsepersonell erfarte at lindrende omsorg til personer med demens er en kompleks oppgave. Ideelt sett kreves det kontinuitet i omsorgen og god kompetanse for å forstå den enkeltes behov når personen med demens ikke lenger klarer å uttrykke seg muntlig. Men realiteten med knappe ressurser og en arbeidsdag preget av travelhet, tidspress og vanskelige prioriteringer gjorde at helsepersonell opplevde å komme til kort både i forhold til smertelindring og håndtering av utfordrende atferd. Et annet tema som ble løftet frem som hindring for tilrettelegging av lindrende omsorg var flytting mellom avdelinger.

Flytting i livets sluttfase

Når en beboer med demens ble flyttet fra skjermet avdeling spesielt tilrettelagt for personer med demens, var det som regel på grunn av tap av gangfunksjon. Når beboeren ble flyttet hadde personalet på skjermet avdeling lært å kjenne beboer og pårørende over år. Paradokset var at personen ble flyttet nåe han eller hun var på sitt aller svakeste, og mer enn noen gang hadde behov for kjent personale som kunne tolke og forstå hans/hennes individuelle uttrykk.

Tyngende ansvar og følelse av skyld for pårørende

Pårørende erfarte et tyngende og vedvarende ansvar for sine nære familiemedlemmer med demens. Ofte hadde de dårlig samvittighet og skyldfølelse for at de ikke lenger maktet å ta ansvar for dem hjemme, og at deres nære måtte flytte på sykehjem. Lite rom for et meningsfullt liv, og manglende oppfølging relatert til stell og smertelindring forsterket følelsen av ansvar og skyld.

Opplevde god lindrende omsorg i livets sluttfase

Til tross for svekket tillit til helsepersonell tidlig i demensforløpet, erfarte pårørende at deres nære fikk god lindrende omsorg i livets sluttfase. De ønsket å bli involvert i omsorg og behandling, men for enkelte ble det et tyngende ansvar å delta i beslutningsprosesser rundt livsforlengende behandling.

Konsekvenser for helsetjenestene

Resultater fra studien viser hvordan manglende ressurser påvirker helsepersonells muligheter til å gi og tilrettelegge for lindrende omsorg for personer med demens i sykehjem. Lindrende omsorg til personer med demens krever tid, oppmerksomhet og god kompetanse om både demens og lindrende omsorg hos helsepersonell.

Viktig å øke andelen hele og faste stillinger

Dersom personer med demens skal tilbys lindrende omsorg av god kvalitet er det behov for å øke andelen kvalifisert helsepersonell i faste og hele stillinger. Det er også behov for å organisere tjenesten slik at beboere med alvorlig grad av demens slipper å flytte fra skjermet avdeling for personer med demens i livets sluttfase.

Få på plass forberedende samtaler tidlig

Forberedende samtaler om livets sluttfase mellom personen med demens, pårørende og ansvarlig lege og sykepleier bør være etablert praksis når en person med demens flytter på sykehjem. Hvis helsepersonell og pårørende er kjent med den demensrammedes ønsker for siste del av livet, vil det kunne lette ansvars- og usikkerhetsfølelsen enkelte pårørende i studien erfarte.

Foto: Adobe Stock

RKBU Midt-Norge (Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – psykisk helse og barnevern) har i 2019 arbeidet med en utfordring vi fikk av Barneombudet høsten 2018. Jeg har i tre tidligere blogginnlegg beskrevet 10 tiltak på universelt nivå og tre blogginnlegg om tiltak på selektivt nivå. Jeg skriver nå tre nye blogginnlegg om våre foreslåtte tiltak på indikativt nivå. Universelt nivå handler om tiltak som omfatter alle barn og unge. Selektive tiltak retter seg mot utsatte grupper barn og unge og deres familier, mens indikative tiltak retter seg mot de barn og unge som allerede har utviklet symptomer på en psykisk lidelse.

Av Odd Sverre Westbye (senterleder RKBU Midt-Norge, Institutt for psykisk helse, NTNU).

1. Viktigheten av å identifisere og gjenkjenne vansker hos barn og unge, særlig de med varige kognitive vansker.

Alle barn, unge og voksne har både en soma og en psyke. Det finnes ikke en soma uten en psyke og omvendt. Å gjenkjenne en lidelse har alltid vært viktig for folks helse. Har dette barnet astma, har det røde hunder, har det leukemi eller har det en psykisk lidelse? Å oppdage lidelsen så tidlig som mulig gjør at tiltak kan iverksettes før sykdom har utviklet seg for lenge. Dette er relevant og viktig i all medisin.

Foto: Geir Mogen/NTNU

Hva menes så med kognitive vansker? I Store Norske Leksikon defineres kognitive funksjoner som: «Mentale funksjoner som har betydning for erkjennelse, tenkning og kunnskapservervelse. Kognitive funksjoner omfatter sanseoppfattelse (persepsjon), oppmerksomhet (konsentrasjonsevne), hukommelse og logiske evner (begrepsdannelse, resonnerende evner, teoretisk intelligens), problemløsning og språk.»

Barn og unge med varige kognitive problemer er en gruppe som det er særlig viktig å se tidlig.

2. Anerkjenne varighet i vansker hos barn og unge med komplekse og sammensatte lidelser.

Noen tilstander er kroniske, det gjelder også for psykiske lidelser. Noen har astma hele livet, noen har en reumatisk lidelse som er kronisk, noen har allergier som ikke går over og noen kan ha en alvorlig psykisk lidelse som ikke lar seg helbrede. Dette gjelder ikke minst innenfor kategorien nevroutviklingsforstyrrelser som ADHD, Asperger og Tourettes. Det er viktig å ha kunnskap på plass om dette både i barnehage og skole der disse problemstillingene først opptrer, og senere i livet hos arbeidsgivere og andre som møter disse menneskene på sin vei gjennom livet.

I tillegg må vi rigge tjenestene på en slik måte at disse barna og deres pårørende slipper å måtte møte stadig nye behandlere innen de forskjellige tjenestene. Som en mor til et barn med Asperger sa til BUP for noen år siden: «La meg få én behandler hos dere som jeg kan forholde meg til.» Dette må gjelde i alle tjenester, i både førstelinje og andrelinje.

3. Sikre at tjenestene kan følge opp de dårligste barna over tid.

Det er dessverre slik at noen har både flere og større helseproblemer enn andre. De fleste av oss har god helse helt til livets siste fase. Fra vi er nyfødt til vi dør i 80-90 årsalderen er det noen av oss som aldri har behov for å se en lege eller en psykolog. Og heldige er de. Ikke minst hvis vi går hundre år tilbake i tid. Da var jo det å tilkalle doktoren jevngodt med å tilkalle presten for den siste olje, og en psykolog hadde ingen hørt om.

I dag er det heldigvis annerledes, men fortsatt er det slik at noen har større behov for helsetjenestene enn andre. Barn med de største psykiske problemene fortjener alle de ressursene vi kan stille opp med. Husk, det er ingen barn og unge som ønsker å ha det slik, de fleste ville nok gitt hva som helst for å ha sluppet unna den lammende angsten, eller den alvorlige melankolien eller den urolige kroppen som ikke vil sitte i ro. Hva om vi sluttet å hjelpe barn med alvorlige hjertefeil eller barn med kreft etter at vi har satt diagnosen? Det ville blitt ramaskrik.

Det er på sin plass at ingen barn og unge har sin hjemmeadresse ved en BUP-institusjon, men vi må ikke overlate de dårligste av de dårlige til barnevernet når disse barna og ungdommene er for dårlige eller for krevende til å bo hjemme. Det gjelder også de barna som åpenbart trenger en ny omsorgssituasjon. Noen av disse barna er så psykisk skadet og syke at også spesialisthelsetjenesten må stille opp med sine ressurser.

Dette blogginnlegget er også publisert på fagbloggen Tilbeste.no.

Våre 10 anbefalinger på selektivt nivå:

• Tiltak 1-4
• Tiltak 5-7
• Tiltak 8-10

Les også om våre 10 anbefalinger på universelt og generelt nivå – tiltak som bør omfatte alle barn og unge i Norge:

• Tiltak 1-3
• Tiltak 4-6
• Tiltak 7-10

Norge har en av verdens beste helsetjeneste. Likevel blir hver syvende pasient utsatt for skader under sykehusopphold, og det anslås at like mange pasientskader oppstår i primærhelsetjenesten. Mange av de uønskede hendelsene som oppstår skyldes manglende eller for dårlig kommunikasjon og teamarbeid mellom helsepersonell.

Teamarbeid handler om å gjøre hverandre gode til beste for pasienten. NTNU i Gjøvik er først i Norge med å ta i bruk et amerikansk program for å trene helsepersonell i å bli bedre på teamarbeid. Målet er færre skader og uønskede hendelser hos pasienter. (Illustrasjonsfoto: Morten Sangvik, NTNU i Gjøvik)

Helsedirektoratet mener at rundt halvparten av pasientskadene kunne vært forebygget, og en ser at skadene skjer igjen og igjen. Målet i «Handlingsplan for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring 2019-2023» er færre pasientskader, bedre pasientsikkerhetskultur og varige strukturer for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten.

Må styrke felles forståelse

Helsepersonell er eksperter på sine områder, men kompetansen kommer ikke alltid pasienten til gode om ikke teammedlemmene jobber godt sammen mot et felles mål. Et godt teamarbeid har stor betydning for å fremme pasientsikkerheten. Systematisk opplæring i teamarbeid, har som mål å skape en felles forståelse av hva godt teamarbeid innebærer. Teamet skal fungere som et sikkerhetsnett for en trygg og sikker helsetjeneste for pasientene.

Et godt teamarbeid for å fremme pasientsikkerhet kjennetegnes ved blant annet:

• Medlemmer av teamet vet sine roller og sitt ansvar
• Pasient og pårørende er inkludert som en del av teamet
• Beskjeder og informasjon formidles tydelig og strukturert og bekreftes av mottaker
• Informasjonsutveksling er strukturert ved pasientoverganger
• Teamet har en tydelig ledelse
• Ressursene brukes effektivt for best mulig teamutøvelse
• Teamet overvåker pasientens tilstand
• Holder oppsyn med andre teammedlemmer og omgivelsen for å fremme sikkerheten og forebygge feil
• Gir konstruktiv tilbakemelding til teammedlemmer i rett tid
• Taler pasientens sak på en tydelig måte

Vil lære av USA

I Norge er det gjort et stort arbeid med teamtrening i mottak og behandling av kritisk syke pasienter i sykehus, hvor simuleringsøvelser utføres med jevne mellomrom. I USA er det på oppdrag fra helsedepartementet utviklet et teamarbeidsprogram som heter TeamSTEPPS. Dette er et program som gir en omfattende opplæring i teamarbeid og pasientsikkerhet. Programmet har verktøy og strategier for implementering som kan benyttes i alle deler av helsetjenesten.

TeamSTEPPS, som er forkortelsen for «Teamstrategier og verktøy for bedre teamarbeid og pasientsikkerhet», skal heve kompetansen i teamarbeid gjennom å sette fokus på teamstruktur og de fire teamferdighetene: kommunikasjon, ledelse, situasjonsovervåking og gjensidig støtte. Målet er å fremme kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjenesten.

 Først i Norge

Som første utdanningsinstitusjon i Norge har NTNU i Gjøvik fått tillatelse til å oversette og å ta i bruk TeamSTEPPS-programmet i forskning og utdanning. Et forskningsprosjekt med en PhD-stipendiat pågår i bachelorutdanningen i sykepleie. Samtidig pågår et større forskningsprosjekt hvor et forskerteam innbefattet en PhD-stipendiat, evaluerer effekten av ett års implementering av TeamSTEPPS-programmet i en kirurgisk sykehusavdeling.

Studentene og helsepersonell øver på å tenke som et team i behandling og pleie av pasienter. Det å inkludere pasienten som en del av teamet vektlegges. Å gi hverandre konstruktive tilbakemeldinger og ta opp konflikter er også en del av øvelsene de skal trene på.

Den gjensidige støtten blir bedre

Leger, sykepleiere og hjelpepleiere fra en sengepost som har trent på teamarbeid, sier de har bedre struktur i sin kommunikasjon etter å ha fått opplæring i metoden. Deres felles forståelse av oppgavene som skal utføres, samt opplevelse av gjensidig støtte har bedret seg etter innføring av TeamSTEPPS.

For at TeamSTEPPS skal være vellykket, må alt personell som er knytte til pasientens pleie og behandling bli involvert. Det må skapes en teamarbeidskultur, «sånn gjør vi det her», som erstatter den tradisjonelle hierarkiske «silotenkningen» i helsetjenesten. En felles forståelse av teamarbeid gjør at alt personell erfarer det lettere ta opp situasjoner som kan være en risiko for pasientens sikkerhet  med hverandre. Dette gjelder på tvers av profesjoner, avdelinger og behandlingsnivå i både primær- og spesialisthelsetjenesten. Leger, sykepleiere og annet personell som trener i sammen vil bidra til å styrke pasientsikkerheten.