Sykepleiere er den største yrkesgruppen både i sykehus og i den kommunale helsetjenesten. Utdanning av sykepleiere handler derfor også om å tilrettelegge for læring av praktiske ferdigheter, observasjon og kommunikasjon gjennom kliniske praksisstudier. At sykepleierstudentene får muligheten til å være involvert i HUNT4 Trondheim 70+ gir erfaring og perspektiver på eldres helse som de ellers ikke ville fått med seg.

Sykepleierstudentene måler blant annet gripestyrken hos deltakerne i HUNT4 Trondheim 70+. Her øver to studenter seg på hverandre.

Vi lever stadig lenger

I 2040 vil det være dobbelt så mange personer over 80 år i Norge sammenlignet med i dag. Informasjon om eldres helse og funksjonsnivå gir derfor viktig kunnskap om hvilke tjenestetilbud det blir behov for i tiden fremover. Dette er også bakgrunnen for at Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, Trondheim kommune og NTNU har gått sammen om gjennomføringen av HUNT4 Trondheim 70+. Ca. 4000 innbyggere fra 70 år og oppover mottar invitasjon til å delta i løpet av høsten 2018 og våren 2019. Datasamlingen foregår på egen feltstasjon i Innherredsveien, i hjemmebasert omsorg og i institusjon. Mange av dem som deltar gjennom besøk på feltstasjonen er forholdsvis friske eldre. Men ettersom det virker til å være en generell oppfatning av at eldre er en ensartet gruppe med skrøpelige og hjelpetrengende individer, er det av stor verdi at sykepleierstudentene også møter friske eldre gjennom sin kliniske praksis. Spesielt med tanke på at en del av sykepleieres ansvarsområder omhandler forebygging, et fagfokus som vil bli enda viktigere i årene som kommer.

Viktig å delta i forskning

I tillegg til sin ordinære kliniske praksis i hjemmebasert omsorg har 2.års studentene i sykepleie ved NTNU (campus Trondheim) også deltatt i testing og karlegging av deltagerne i HUNT4 Trondheim 70+. Etter den praksisforberedende uka som ble avsluttet med sertifisering som godkjent tester, ble de første deltakerne tatt vel imot under åpningen av feltstasjonen 29.oktober. Og i dag, ca. 6 uker etterpå har sykepleierstudentene testet i overkant av 800 deltakere! Stortingsmeldingen «Kultur for kvalitet i høyere utdanning» viser til at aktiv deltakelse i forskning blant studenter har klar sammenheng med studentenes evne til kritisk tenkning, utforskning og livslang læring. Involvering av sykepleierstudentene i kartlegging av eldres funksjonsnivå, kognitive funksjon, ernæringsstatus og tannhelse gir studentene verdifull erfaring med datakilder som er nødvendige for å fremskaffe ny kunnskap om eldres helse og helsetjenestebruk. Ved sykepleierutdanningen vil 2.års studentene i tillegg få tilbud om velge tema for bacherloroppgaven med bruk av data fra HUNT4 Trondheim 70+. Dette representerer noe helt nytt i utdanningen, også kalt innovasjon i utdanning.

Ministerbesøk ved feltstasjonen

I forbindelsen med lanseringen av Regjeringens nye eldrereform “Leve hele livet” ville eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen legge turen innom feltstasjonen for å snakke med både deltakere, sykepleierstudentene og ansatte i HUNT4 Trondheim 70+. Hun var tydelig imponert over måten feltstasjonen blir drevet på. Ministeren gav tydelig utrykk for at data som samles inn er svært viktig for myndighetene å få kunnskap om eldres helse, også med tanke på planlegging og organisering av fremtidens helsetjenester. At eldre- og folkehelseministeren velger å besøke HUNT4 Trondheim 70+ er positivt og en anerkjennelse av alle som er involvert i studien, både deltakere, sykepleierstudenter og ansatte.

Karoline Blix Grønvik og Pernille Thingstad viser eldre- og folkehelseministeren hvordan en aktivitetsmåler fungerer. Foto: Maria Stuifbergen

Blogger: Kasper Schei, Forskerlinjestudent. Institutt for klinisk og molekylær medisin (IKOM).

Du har førti billionar bakteriar inni tarmen din. Det er fleire enn talet på celler i heile kroppen din. Basert på tala si makt så er du derfor til for dine bakteriar. Men bakteriane er ikkje aleine der. Søskenbarna deira, soppen, har òg kara til seg ein viktig plass. Heilt frå livets start.

Det hørest unekteleg skummelt ut, for vi tenker jo på sopp og bakteriar som lunefulle, mikroskopiske drapsmaskiner som må drepast så snart som råd. Men frå tidenes morgon har vi nok levd i harmoni med desse bakteriane som Leeuwenhoek, mikrobiologiens far, oppdaga i si tid, og vi har jamvel vorte avhengige av dei.

Mikrobane i tarmfloraen vår hjelper oss med å bryte ned matfibrar til fordøyeleg næring, bygge opp immunsystemet vårt, bidrar i vitaminproduksjon og verne oss mot sjukdomsbakteriar. Som takk passar vi på dei gode bakteriane og soppane ved å gi dei varme og mat i eit trygt miljø.

Dette har vi visst i nokre år. Det som har vore ukjend, er korleis soppfloraen ser ut frå vi blir fødd. Derfor har vi no studert avføringsprøvar frå nesten 300 mødrer og deira nyfødde barn, og ut frå det har vi klart å gi eit innblikk i spedbarnets soppflora. Det ser ut som at dei fleste nyfødde barn har sopp i tarmen, og da ofte ein mjølkegjær kalla debaryomyces hansenii (den gjæra finn vi òg i ost vi kjøper i butikken, som Jarlsberg).

Frå eitt års alder så byter «hovudsoppen» om til saccharomyces cerevisiae, betre kjent som heilt vanleg brødgjær. Og brødgjæra, ho kjem til å gjære og kose seg i tarmen din i sannsynlegvis resten av ditt liv.

“Brødgjæra Saccharomyces cerevisiae sett i mikroskop”. (Bilde fra Mogana Das Murtey and Patchamuthu Ramasamy ([1]) [CC BY-SA 3.0 (http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0)], via Wikimedia )Commons

Vi gjorde òg eit forsøk: Vi har fått halvparten av dei gravide mødrene våre til å drikke Biola i slutten av svangerskapet (Biola inneheld bakteriar). Av det har vi sett at dei får ei kraftig oppblomstring av tarmsopp; tarmsoppen din likefram elskar Biola! Vi veit ikkje kvifor det er slik, men kanskje er Biola-bakteriane støttande for vekst av tarmsopp. Og det skulle vi gjerne likt å vite konsekvensane av.

Dette er altså den første studien innan soppflora hos spedbarn, og han er derfor ein viktig kartleggingsstudie som ein kan bygge vidare på i framtidig soppforsking. Ein veit at mikrobiotaen (tarmfloraen) er viktig for barnet si utvikling av immunsystemet, fordøyinga og som ein barriere mot sjukdomsmikrobar.

Ein har òg sett at ein forstyrra tarmflora er knytt til sjukdomar som overvekt og irritabel – og inflammatorisk tarmsjukdom. Sidan sopp er ein betydeleg del av tarmfloraen, vil denne studien vere eit grunnlag for vidare forsking på om soppfloraen kan knytast til vekst og utvikling hos barnet og om nokre sjukdomar syner spesielle soppmønster.

Noko ikkje alle veit, er at soppar er heilt vesensforskjellige frå bakteriar, faktisk er soppar nærmare i slekt med menneske enn med bakteriar. Soppar er meir utvikla sidan dei har har cellekjerne (såkalla eukaryotar) og har eit heilt anna genetisk grunnlag enn bakteriar (kjernelause prokaryotar), slik at soppane kan produsere mye meir fancy celle-fiksfakseri. Det som no er spennande et at ein har byrja å bruke brødgjær som vekstfremjar i grise- og kalvefôr for å få dei til å ete meir og auke vekta raskare, og det fungerer som berre det. Da kan ein spørje seg kva sopp i tarmen faktisk har å seie for menneskehelsa. Eg trur vi berre har sett byrjinga av dette soppforskingskapittelet.

Tarmsopp har fram til no vore sett på som alternativmedisinens høgborg, men dette er no i ferd med å takast over av forskingsbasert medisin. Vi gler oss no til å finne ut kva han verkeleg har å seie for barnehelsa, og dette er første steget på vegen. Så neste gongen du les i kulørt vekepresse at:

«Kjenner du deg oppblåsen og gretten? Da kan ha sopp i tarmen!»

Da kan du frå no tenke at sjølvsagt har du sopp i tarmen, og vidare tenke at han truleg er livsnaudsynt arvegods frå mor di, og at han kan ha gått der i arv gjennom generasjonar.

Dette innlegget er også publisert på Gemini.no: Tarmsopp hos spedbarn – og Biola

• Kjelde:
  Schei K, Avershina E, Øien T, Rudi K, Follestad T, Salamati S, Ødegård R. Early gut mycobiota and mother-offspring transfer i fagbladet Microbiome

Det er kjent at de kroniske tarmsykdommene ulcerøs colitt og Crohns sykdom kan gi økt risiko for tarmkreft. Spørsmålet er hvorfor det noen ganger bare blir på betennelsesstadiet, mens det andre ganger utvikler seg til kreft? Når eventuelt muterer det?

Svar fra Arne Sandvik,
professor ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, NTNU

De to sykdommene ulcerøs colitt og Crohns sykdom har fellesbetegnelsen kronisk inflammatorisk tarmsykdom. De er forskjellige i den forstand at ulcerøs colitt rammer tykk- og endetarm, mens Crohns sykdom i tillegg kan ramme andre deler av mage- tarmsystemet.

Pasientenes vanlige plager er symptomer på tarmbetennelsen som kommer og går. Man har lenge vært opptatt av økt fare for tarmkreft hos pasienter med disse sykdommene. Tidligere tall anga en kreftrisiko på opptil 1 % per år for utbredt ulcerøs colitt, mens nye data tyder på at risikoen er noe lavere.

Illustrasjonsfoto: iStockPhoto

De første årene med sykdom er det ikke vesentlig økt kreftfare, denne kommer etter hvert og unge mennesker med utbredt betennelse i tykktarmen har en livstidsrisiko for tykk- og endetarmskreft på ca. 15 %. Faren for tykk- og endetarmskreft vurderes som nokså lik for samme utbredelse av betennelsen, enten denne er ulcerøs colitt eller Crohns sykdom. Kreft i tynntarmen er klart økt ved Crohns sykdom, men dette er i utgangspunktet en sjelden tilstand og den absolutte risikoen for Crohn-pasientene er ikke stor. Årsaken til kreftsykdommene er antakelig den kroniske betennelsen som skader arvestoff og gir mutasjoner.

Årsaken til kreftsykdommene er antakelig den kroniske betennelsen som skader arvestoff og gir mutasjoner.

Mange sentra i verden følger opp pasienter med utbredt tykktarmsykdom med rutinemessige tykktarmsundersøkelser (colonoscopi), hvor målet er å oppdage forstadier til kreft før det er noen fare på ferde. Overvåking med hensyn til tynntarmskreft hos pasienter med Crohns sykdom praktiseres omtrent ikke.

Det diskuteres kontinuerlig hvordan oppfølgingen med colonoscopi bør være, og hva slags utbytte dette gir. I Norge er det vanlig å tilby pasienter med utbredt sykdom undersøkelse etter 8-10 års sykdom og med visse intervaller videre, tiden mellom undersøkelsene individualiseres ofte.

Blogger: Bjørn Gustafsson
Prodekan forskning, Det medisinske fakultet, NTNU

I forrige uke publiserte en av våre forskningsgrupper, ledet at professor Duan Chen, en omfattende vitenskapelig studie som viser til lovende resultater på å behandle magekreft med å blokkere svulstens nerveforsyning. Artikkelens stod på trykk i det anerkjente tidsskriftet Science Translational Medicine.

Fra venstre: Kunnskapssenteret, Chun-Mei Zhao, Gøran T. Andersen (i bakgrunn), Duan Chen nederst til høyre (foto: Helsebygg/Geir Mogen)

Det engelske uttrykket “translational medicine” oversettes til medisinsk translasjonsforskning på norsk og innebærer at man overfører ny kunnskap fra grunnforskning på eksempelvis cellekulturer eller dyremodeller til praktisk bruk i pasientbehandlingen, det engelske uttrykket for dette er “from bench-to-bedside”.

Ny kunnskap fra grunnleggende forskning og dyreforsøk er av null verdi hvis den ikke kan testes i kliniske studier, det vil si på pasienter. Kunnskapsoverføringen går også andre veien, dvs. kunnskap fra pasientbehandling brukes for å forbedre den grunnleggende forskningen i laboratoriet “from bench-to-bedside, and back again”. Gode problemstillinger fra de som arbeider med pasientbehandling er helt nødvendige for at forskningen som bedrives i laboratoriene skal være relevant. Dette samspillet er nøkkelen for fremgang i moderne medisinsk forskning.

Translasjonsforskning tar ofte frustrerende lang tid. Fra spennende resultater blir vist i grunnleggende forskning tar det ofte opp til 15 år før det kommer pasientene til gode. I tillegg er det kun en brøkdel av funn i laboratoriet som vil kunne tas i klinisk bruk. At en behandling er effektiv i celleforsøk eller i en dyremodell som bruker genetisk like mus er ikke en garanti for at den vil være effektiv i behandling av pasienter med store individuelle forskjeller.

Omfattende testing er også nødvendig for å være sikker på at behandlingen er sikker før den kan tas i bruk i pasientbehandling. For at translasjonsforskning ikke skal bli alt for tidskrevende må derfor samspillet mellom forskere og klinikere være tett. Nye St. Olavs hospital er bygd som et integrert universitetssykehus, dvs. universitetets forskningslaboratorier er plassert i samme bygg som der pasientbehandlingen foregår. Forskere og helsepersonell jobber side ved side. Samlokaliseringen av universitet og sykehus hos oss på Øya gir optimale forutsetninger for effektiv translasjonsforskning der nye forskningsfunn raskt kan testes ut og forhåpentligvis komme pasienten til gode i form av ny og bedre diagnostikk eller behandling.

Forskningen som er utført av Duan Chens gruppe bygger på samarbeid med anerkjente internasjonale forskermiljøer og kollegaer ved St Olavs Hospital. I en imponerende rekke avanserte forsøk har man kunnet vise at utvikling av kreft i magesekken er avhengig av at svulsten får nerveimpulser. For å forsikre seg om at dette virkelig stemmer har forsøk blitt utført i tre separate musemodeller der nerveforsyningen blitt brutt med enten kirurgi, medikamenter, eller Botox® injeksjoner. Alle tre modellene ga samme svar: hvis man fjerner nerveforsyningen så hemmes kreftutviklingen. De fant også at kreft stort sett ikke forekommer hos pasienter i deler av magesekken der nerveforsyningen tidligere er blitt kuttet med så kalt vagotomi. Når man videre undersøkte svulster fra pasienter som blitt operert på grunn av kreft i magesekken ble det funnet aktivert nervesignalering og de mest ondartede svulstene var de med mest uttalt nerveforsyning.

Ved St Olavs har man lang erfaring av å bruke Botox® injeksjoner hos pasienter med spasmer i spiserøret. Behandlingen er sikker, utføres enkelt med hjelp av et gastroskop, og tar ikke mer enn 10 minutter. Ettersom metoden med Botox® allerede er vel utprøvd og sikker så planlegger Duan Chen nå i samarbeid med leger på St Olavs hospital å starte en studie på pasienter med magekreft. Hvis behandlingen viser seg effektiv står andre typer kreft på tur. Dette er et prakteksempel på god translasjonsforskning i det integrerte universitetssykehuset.

Forskningen var finansiert av Samarbeidsorganet, Norges Forskningsråd og National Insitute for Health.

Mange pasienter som tidligere er fedmeopererte forteller at de opplever en helt annen rus av alkohol enn hva de gjorde før operasjonen. Det innebærer gjerne at de blir vesentlig lettere alkoholpåvirket.

Dette er viktig informasjon som kan ha konsekvenser for hvilken type fedmekirurgi vi bør tilby den enkelte pasient. For å få mer kunnskap om dette forespør vi pasienter som skal opereres – enten med gastric bypass eller gastric sleeve – om de ønsker å delta i en studie for å undersøke dette nærmere.

Les mer i VG om denne studien.

Nå søker vi personer som er henvist til operasjon til å delta i en studie

Vi søker deg som er henvist for fedmeoperasjon i Midt-Norge. Per tiden inkluderer vi fra St. Olavs Hospital, Sykehuset Namsos og Terez Stokkan. Studien er ganske omfattende og innebærer seks testdager spredt utover halvannet år hvor de gjennomgår en alkoholbelastningstest i Forskningsposten ved St. Olavs Hospital. Deltakelse i studien har ingen konsekvenser for pasientenes planlagte operative behandling. Det vil si de får den operasjonen de venter på til avtalt tid siden våre tester finner sted før og etter inngrepet.

Studien består av to ulike tester hvor begge innebærer at du inntar et tilmålt volum alkohol. I den ene testen drikker du en tilmålt mengde alkohol (40 %) i løpet av 5 minutter. I den andre testen vil du få samme mengde alkohol infundert i blodet via en kanyle. Her vil alkoholen være fortynnet i infusjonsvæske. Det vil deretter bli tatt en serie blodprøver, til å begynne med ganske tett, så sjeldnere. En test tar normalt 5,5 timer og man er edru før man drar hjem. Når skjer testene og hvor mange dager går med? Testene blir gjort med minimum 48 timers mellomrom. Du vil bli testet ved tre anledninger, altså til sammen seks ganger. Testene finner sted

• før operasjonen,
• 2-3 mnd etter operasjonen,
• 1 år etter operasjonen.

Du kan når som helst velge å trekke deg fra studien og trenger ikke oppgi noen grunn for dette. Om du trekker deg vil det ikke ha betydning for annen behandling du får.

Ulemper ved å delta: Det går først og fremst med en del tid for testene og du må sette av mye tid for hver test. Du må være i forskningslokalene mens testen pågår, og kan heller ikke kjøre bil disse dagene. Andre ulemper er at det blir noe blodprøvetaking, men ved å ta prøver fra venflon pleier det å holde med ett stikk. Vi kan heller ikke utelukke at du kan kjenne en viss hangover i ettertid, men den totale alkoholmengden vil for de fleste tilsvare kun et par glass vin. Vi har ikke anledning til å dekke tapt arbeidsfortjeneste for de dagene du testes.

Forskerteam:
Magnus Strømmen, forskningssykepleier St. Olav og PhD-student DMF
Bård Kulseng, overlege i endokrinologi og leder RSSO, St. Olav og førsteamanuensis DMF
Ola Dale, professor DMF, klinisk farmakolog og anestesiolog
Nils Inge Landrø, professor II DMF, psykologspesialist

Studien er godkjent av Regional Etisk Forskningskomite.

Vil du delta. Ta kontakt: magnus.strommen@stolav.no

En langtidsstudie av nærmere 30 000 deltakere i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) jeg og kollegaene mine har foretatt har påvist en sammenheng mellom røykekutt og reduksjon av plager med halsbrann og sure oppstøt.

Studien ble publisert i nettutgaven av det anerkjente medisinske tidsskriftet American Journal of Gastroenterologi 10. desember 2013. Det var også gøy at den fikk en pris for beste studie blant over 3 500 bidrag under den årlige europeiske kongressen for fordøyelsessykdommer (United European Gastroenterology Week) i Amsterdam i 2012.

De 30 000 individene var alle deltakere i  HUNT og ble fulgt opp fra HUNT 2 i 1995-1997 til HUNT 3 i 2006-2008. Deltakerne var fra 20 år og eldre og rapporterte grad av plager med halsbrann og sure oppstøt.

Det har vært en kraftig økning i slike plager, og mellom HUNT 2 og HUNT 3 økte andelen som anga halsbrann og sure oppstøt ukentlig med nesten 50 %, fra 11,6 % til 17,1 % av deltakerne. Plagene er for de aller fleste uskyldige, men kan gå utover livskvaliteten og noen ytterst få kan utvikle kreft i spiserøret etter langvarige plager.

Deltakerne i HUNT-undersøkelsen svarer blant annet på om de røyker og hvor mye. (Foto: Maria C. Stuifbergen)

Deltakere som anga alvorlige plager med halsbrann og sure oppstøt og som var dagligrøykere i HUNT 2 ble fulgt opp i HUNT 3. Vi fant at deltakerne som hadde kuttet ut dagligrøykingen i HUNT 3 hadde mindre plager enn de som fortsatt var dagligrøykere. Røykekutt reduserte plagene kun blant normalvektige og ikke blant overvektige. Dette skyldes trolig at overvekt er en viktig årsak til disse symptomene, og at røykekutt ikke er nok for overvektige individer.

• Les også om disse forskningsresultatene i Gemini

Det er likevel håp for de overvektige. En tidligere studie jeg og kollegane mine har vist at de deltakerne som klarte å gå ned i vekt hadde økt sjanse for å bedres eller bli kvitt plagene med halsbrann og sure oppstøt. Sjansen for bedring økte mer jo større vekttapet var.

Altså nok en god grunn til å stumpe røyken (illustrasjonsfoto: iStock)

Helsegevinstene av røykekutt og vektnedgang er udiskutable, og nå er enda en fordel med røykekutt og vektnedgang påvist. Vi mener at alle som plages med halsbrann og sure oppstøt bør forsøke vektnedgang ved overvekt og stumpe røyken hvis de røyker. I tillegg kan effekten på halsbrann og sure oppstøt brukes som motivasjon for å gjennomføre vekttapet og røykekuttet.

Eivind Ness-Jensen, konstituert overlege ved Medisinsk avdeling, Sykehuset Levanger, var førsteforfatter av artikkelen og disputerer for doktorgraden (ph.d.) 25. februar 2014 ved HUNT forskningssenter, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU, Levanger.

Blogger: Janne Østvang

En prodekan, en professor, en post doc og en rådgiver trosset varslene om ekstremværet Hilde og tok flyturen til Molde sjukehus for å møte forskningsinteresserte helsearbeidere fra Møre og Romsdal forrige fredag. Planen var å vise hvilken nytteverdi kjernefasiliteter har i klinisk forskning, og samtidig gi en kick-start til et stort forskningsprosjekt om inflammatorisk tarmsykdom (Eng: Inflammatory Bowel disease (IBD).

Tre kalde ambassadører venter på taxi i regnet for å komme seg til leiebilen i det stormfulle været

Da vi landet i Molde var værvarslene så faretruende at mannfolkene sporenstreks bestilte en leiebil for å slippe et lite propellfly hjem igjen. Etter det kunne vi senke skuldrene og prodekan for forskning, Bjørn Gustavsson, kunne introduserte Det medisinske fakultet for en forsamling helsearbeidere som faktisk var større enn vi hadde forventet.

Deretter var det min tur til å forklare hva en kjernefasilitet er, og gi dem en liten smakebit på hvordan de kan brukes. Rett og slett en liten speed-date med avansert infrastruktur. Vi har syv kjernefasiliteter hos oss på Det medisinske fakultet (klikk på lenka for å lese mer om hver enkelt av dem).

Bjørn, Arne Sandvik (professor, lege og leder for en kjernefasilitet) og Atle Granlund (post doc) er alle deltakere i et stort klinisk forskningsprosjekt som også innebærer samarbeid med de fleste sykehusene i Midt-Norge. Prosjektet skal samle blodprøver, biopsier (vevsprøver) og pasientinformasjon fra pasienter med inflammatorisk tarmsykdom i nært samarbeid med klinikere, sykepleiere og bioingeniører ved sykehusene i Midt-Norge). Bjørn, Arne og Atle informerte om hvordan innsamlingen skulle foregå, og hva som vil skje med prøvene senere. Trekløveret inviterte også de involverte klinikerne ved sykehuset til å delta aktivt med ideer og utførelse av forskning som kan gjøres på de innsamlede prøvene senere. Atle avsluttet det hele med å vise hvordan de bruker kjernefasiliteter i prosjektet og at dette kan lede til publikasjoner i “Journal of Incredible good Science”.

Veien hjem i leiebil tok lenger tid enn det hadde tatt med et småfly, men med en utrolig god stemning i bilen på grunn av et godt møte med Molde sjukehus så var det greit med de ekstra timene.

Samme gjengen skal til mange av sykehusene i Midt-Norge i løpet av vinteren. Vi håper på like fruktbare møter overalt, men vi har lært og bestiller herved bedre vær til de neste turene.

Forsker grand prix: Ti forskere – fire minutter – én scene. På Byscenen, 25. september kl. 19, kan du få oppleve «norgesmesterskapet» i forskningsformidling. 10 håndplukkede doktorgradskandidater fra NTNU skal formidle forskningen sin slik at alle forstår. Tre av deltakerne er fra Det medisinske fakultet, og her er én av dem.

Blogger: Helene Johannessen

Jeg ble født i Bergen, men har vokst opp på Jevnaker. Utreisetrangen var stor og jeg flyttet snart tilbake til fødebyen for å studere. Etter endt bachelorgrad i molekylærbiologi ved Universitetet i Bergen flyttet jeg videre til Trondheim og startet på internasjonal mastergrad i molekylær medisin ved NTNU. Målet var å drive med kreftforskning, men tilfeldighetene (og en ganske overbevisende veileder) førte til at jeg i stedet begynte å forske på overvektskirurgi. Jeg gikk fra å være en vanlig student til å bli rottekirurg. Overgangen var stor, lærerik og veldig gøy!

Overvekt er et voksende problem i dagens samfunn. Overvekt er assosiert med type 2 diabetes og øker sjansen for å utvikle hjerte-kar-sykdommer, muskel- og skjelettsykdommer og til og med noen former for kreft. Per dags dato er overvektsoperasjoner den eneste behandlingen som har bevist langtidseffekt. Operasjonene er irreversible og invasive inngrep som i stor grad endrer magetarm-kanalen. Operasjonene er ikke uten risiko og mulige komplikasjoner inkluderer infeksjoner, lekkasjer, magesår, ødem, oppkast, diaré og forskjellige mangeltilstander. I tillegg er slike operasjoner svært økonomisk kostbare for samfunnet.

På bakgrunn av dette ønsker jeg i min doktorgrad å finne mekanismene bak regulering av matinntak og vekt, og dermed finne nye bevisbaserte og minimalt invasive behandlinger i kampen mot overvekt. Vagusnerven spiller en viktig, men foreløpig lite kjent, rolle i regulering av matinntak. Hvilken rolle vagusnerven spiller ønsker jeg å finne ved å manipulere nerven på ulike vis, og se hvordan dette påvirker matinntak og vekt i rotter og mus.

Til nå har jeg manipulert vagusnerven blant annet med elektrisk stimulering, kjemisk blokkering ved bruk av nervegift og ved å fjerne spesifikke reseptorer for vagusnerven. Det har ført til mange interessante funn, og spesielt ett er lovende.

Siden målet mitt er å finne en ny og bedre måte å behandle overvekt på, var det spennende da jeg fant at kjemisk blokkering av vagusnerven fører til redusert matinntak og et drastisk vekttap i både normalvektige og overvektige rotter. Funnet er interessant, og metoden kan enkelt overføres til mennesker. Klinisk utprøvning i mennesker må gjennomføres, men mine studier indikerer at dette kan bli en ny, enkel og trygg måte å behandle overvekt på i fremtiden.

Her kan du lese om de andre deltakerne i årets Forsker grand prix

For pasienter med disse sykdommene, og for helsepersonell som deltar i behandlingen, er dette et litt merkelig spørsmål. Men – mange andre lider under den feiloppfatningen at disse er sjeldne tilstander, og et marginalt medisinsk problem.

Kroniske tarmbetennelser består av sykdommene ulcerøs colitt og Crohn’s sykdom, internasjonalt brukes forkortelsen IBD som står for Inflammatory Bowel Disease. Det er riktig at det ikke er mange nye tilfelle hvert år i forhold til andre sykdomsgrupper, kanskje 20 tilfelle per 100.000 hvert år, men tallet beskriver ikke den kliniske virkeligheten.

5 av 1000 nordmenn til enhver tid plages av ulcerøs colitt eller Crohn’s sykdom (Foto: istockphoto.com)

Dette er kroniske tilstander, og selv om forløpet varierer svært fra person til person vil mange ha en periode på 10-20 år med aktiv sykdom. Dette gjør at 5 av 1000 nordmenn til enhver tid plages av ulcerøs colitt eller Crohn’s sykdom, i Europa regner vi med at det finnes ca. 2.2 millioner pasienter. Disse trenger medisiner, kanskje operasjoner og som oftest regelmessig kontakt med helsevesenet.

Sykdommene oppstår hos de fleste i ung alder, typisk mellom 15 og 25 år, og en fjerdedel oppdages av barneleger. Pasientene er altså syke i den kanskje aller viktigste delen av livet, når de skal utdanne seg, starte i arbeidslivet og stifte familie. Vi har ingen behandling som helbreder ulcerøs colitt eller Crohn’s sykdom, men tilbud som tar sikte på å gjøre sykdommene så lite plagsomme som mulig og vi kan hjelpe mange av pasientene til et tilnærmet normalt liv.

Pasientene er altså syke i den kanskje aller viktigste delen av livet, når de skal utdanne seg, starte i arbeidslivet og stifte familie.

Noen av medisinene er enkle å bruke og har minimale bivirkninger, andre krever nøye oppfølging av spesialist. Kostnadene for medisinene til en enkelt pasient varierer fra vel 1000 til godt over 100.000 kroner i året. Vi kan trygt konkludere med at kroniske tarmbetennelser er et stort problem for pasientene, og ressurskrevende for helsevesenet.

Hva skyldes så ulcerøs colitt og Crohn’s sykdom? Tarmen skal normalt tåle en hel rekke forskjellige bakterier uten at det oppstår noen ødeleggende betennelse, men hos pasienter med ulcerøs colitt og Crohn’s sykdom svikter denne «toleransen». Det foreligger altså helt klart en uhensiktsmessig betennelsesreaksjon i tarmen, og mye av forskningen innen feltet dreier seg om å forstå hvorfor og hvordan denne finner sted.

Forskningsgruppen for IBD ved NTNU og St. Olavs Hospital/Helse Midt-Norge er bygd opp de siste få årene. Lederne er spesialister i fordøyelsessykdommer og samtidig erfarne laboratorieforskere, og gruppen er nå en del av CEMIR og posisjonert for å arbeide i feltet i et nært samarbeid mellom klinisk medisin og avansert molekylær inflammasjonsforskning.

Gruppen har en stor biobank av vevsprøver fra tarm, blodprøver og opplysninger om sykdommen som er innsamlet med tillatelse fra pasienter og friske frivillige forsøkspersoner. Dette materialet har nå vært brukt til å danne hypoteser om hvordan betennelsesapparatet er aktivert hos pasienter med etablert ulcerøs colitt eller Crohn’s sykdom.

Primært blir slimhinneprøvene undersøkt med avanserte metoder som er i stand til å registrere aktivering av alle gener i en enkelt vevsprøve, og i slimhinnen fra pasienter med IBD finner vi flere tusen aktiverte gener som er potensielt viktige i disse betennelsesreaksjonene. De mest interessante funnene blir kontrollert ved en mikroskopisk undersøkelse av vevsprøvene hvor vi er i stand til å finne ut i hvilke typer celler genene er aktivert, og vi kan da legge en plan for hvordan dette undersøkes best i videre laboratorieforsøk.

Det er gjort en rekke viktige funn ved analysene av disse kliniske prøvene, og det er spesielt to av disse som nå forfølges intensivt videre.

Det er gjort en rekke viktige funn ved analysene av disse kliniske prøvene, og det er spesielt to av disse som nå forfølges intensivt videre. Det ene er at vi finner en lite kjent gruppe av proteiner, de såkalte REG proteinene, kraftig aktivert ved tarmbetennelser. Funksjonen av disse proteinene er nærmest ukjent, men de må antas å ha en viktig rolle ettersom mengden av disse øker opptil 80 ganger i tarmslimhinnen ved IBD.

Det kan tenkes at REG-proteinene er viktige for selve betennelsen, for reparasjon av skadet slimhinne, og faktisk også at de har en direkte effekt på bakteriene som ligger like over slimhinnecellene. Det andre hovedfunnet fra disse undersøkelsene er at en reseptor i det medfødte immunsystemet, TLR3, ser ut til å være viktig i betennelsesprosessen ved IBD. TLR3 finnes blant annet inni slimhinnecellene og stimuleres av fragmenter av arvematerialet, spesielt RNA. Dette funnet åpner muligheten for at fragmenter av arvematerale som frigjøres av betennelsen i tarmen kan holde betennelsen ved like. Man kan heller ikke se bort fra at RNA fra virus eller andre mikroorganismer i tarmen kan virke via TLR3 på betennelsesprosessen.

All kunnskap, og spesielt den som er hentet direkte fra undersøkelse av pasientmateriale, er potensielt viktig i arbeidet frem mot en effektiv behandling av ulcerøs colitt og Crohn’s sykdom.

Hva betyr så slike funn for pasienter med IBD? Slik det er nå, ingen ting. Men – grunnen til at vi ikke har noen helbredende behandling, eller en behandling som fullt ut kontrollerer betennelsen hos alle pasientene, er at vi i dag ikke forstår sykdomsprosessen. All kunnskap, og spesielt den som er hentet direkte fra undersøkelse av pasientmateriale, er potensielt viktig i arbeidet frem mot en effektiv behandling av ulcerøs colitt og Crohn’s sykdom.

Den offisielle åpningen av NTNUs fire nye sentre for fremragende forskning SFF var mandag 10. Juni. CEMIR  er ett av disse sentrene. I vårt senter skal vi forske på nye mekanismer som setter i gang inflammasjonsresponser. Vi håper med dette å få kunnskap som kan peke på nye metoder for behandling og diagnostikk av sykdommer der inflammasjon spiller en avgjørende rolle. Du kan lese mer om CEMIR på http://www.ntnu.edu/cemir

I løpet av juni vil du få lese flere blogginnlegg fra CEMIR sitt forskningsmiljø.