Forskningsdagene er en nasjonal festival der alle typer forsknings- og kunnskapsbaserte institusjoner inviteres til å vise fram sin virksomhet for allmennheten. I Trondheim kan du få med deg mye spennende for hele familen mellom 21. september og 2. oktober, og selvfølgelig skal vi delta med både foredrag og stander.

Ungdommens forskernatt

Fredag 23. september

(FULLT, for ungdom)

Foredrag og stands fra DMF:

• Kan dingser hjelpe oss forstå psykiske lidelser?
• Hvor går grensa di? – Om ungdom og identitet
• Søvn, myter og fakta

Forskningskafé

(Fri adgang, for studenter/voksne over 20 år)

Tirsdag 27. september, Work-Work 19:00

Grenseløs genetisk forskning i Trøndelag?

Ny genforskning kan gi oss svar på hvilke gener som gjør oss syke, og hvilke som beskytter oss mot sykdom. Men hvor går grensene for hva vi vil ønske å vite noe om? Og hvor mye kan man egentlig finne ut om sykdom og helse ved å studere gener?

Med: Kristian Hveem, Berge Solberg og Sophia Efstathiou

Forsker Grand Prix

Torsdag 29. september, Byscenen 18:30

(Fri adgang med påmelding, for studenter/voksne)

Jimita Toraskar har kommet til regionfinalen med sin forskning om ekstracellulære interaksjoner i brystkreft, møt opp og stem henne frem til finalen i Bergen!

Forskerfredag: Ny teknologi – bedre liv?

Fredag 30. september, Byscenen 19:30

(Fri adgang, for studenter/voksne over 18 år)

Hva kan teknologien hjelpe oss med i fremtiden? Vil den teknologiske utviklingen gjøre behandling og medisiner mye bedre enn i dag?

I anledning Forskningsdagene 2016 kommer en samfunnsforsker, en mikroskopiekspert, en cellebiolog, en røntgenekspert og en hjerneforsker til Byscenen for å fortelle om sitt forhold til teknologi. Noen av forskerne utvikler teknologi – andre tar den i bruk.

Velkommen til en lærerik, inspirerende og underholdende fredagskveld på Byscenen!

Forskningstorget

Lørdag 1. oktober, 11:00 – 15:00

(Fri adgang, for barn/familie)

Forskningstorget på Torget i Trondheim er det største arrangementet under Forskningsdagene, og hvert år kommer omlag 7000 barn og unge for å delta. Alle typer forsknings- og kunnskapsbaserte bedrifter og institusjoner deltar med stands og aktiviteter, og i år kan du møte Kavliinstituttet, CERG og MR/Ultralyd fra oss! I tillegg er CEMIR tilstede på Bamsesykehuset med sitt bamsevaksinasjonsprogram, hvor de også informerer om antibiotikaresistens og vaksiner.

Blogger: Signe Åsberg,
PhD student ved CEMIR

Denne teksten ble først publisert på Aftenpostens nettsider.

Godkjent for 2014/2015

Mellom 1. januar og 6. februar var det her i USA registrert 121 personer med meslinger fra i alt 17 stater, 88 av dem i California. 2015 forventes å bli et rekordår for antall smittede med meslinger siden sykdommen ble erklært utryddet fra USA i 2000.

Det som er frustrerende med dette utbruddet er at meslinger enkelt kan unngås og det er ingen kostnader knyttet til vaksineringen. MMR-vaksinen som beskytter mot meslinger, kusma og røde hunder er en del av vaksinasjonsprogrammet i USA og er påkrevd for at et barn skal kunne begynne på skolen. Likevel er det flere barnehager og skoler i California hvor vaksinasjonsraten er farlig lav. Hvordan er det mulig?

Det er få som fritas for vaksinasjon av religiøse årsaker. Det er først og fremst velstående, høyt utdannende og ressurssterke foreldre som lar være å vaksinere barna sine av «personlige årsaker». Foreldrene trenger bare en signatur fra lege eller annet helsepersonell på en «personal reasons exempt» og så er barnet fritatt fra vaksinasjonskravet. Det virker som om den nødvendige signaturen sitter løst.

Debatten som har fulgt utbruddet har i stor grad vært fokusert på foreldres rett til å velge. Det er som kjent en lang tradisjon for personlig frihet i USA. Foreldre som «føler at vaksinering ikke er noe for dem» er villige til å sette sårbare personer i fare. For at flokkimmuniteten skal være effektiv mot meslinger trengs 95-97 % vaksinedekning i alle områder. Dette er nok til å forhindre et utbrudd og beskytter de som ikke kan vaksineres av helsemessige årsaker, slik som de svært unge eller svært gamle, kreftpasienter eller personer med redusert immunforsvar. Når deler av befolkningen ikke vaksineres, oppstår det «lommer» med lav vaksinedekning. Det er disse lommene som muliggjør nye utbrudd. Dette er frustrerende for oss som forsker på immunologi. Som en av mine kolleger sa «hadde det vært et utbrudd av kopper ville ingen motsette seg vaksinasjon».

Kopper har en dødelighet på 30 % og ble utryddet i 1980 takket være en global vaksinasjonskampanje ledet av Verdens Helseorganisasjon (WHO).

Da jeg startet i jobben min som doktorgradsstudent på et stort privat sykehus i Beverly Hills/West Hollywood ble jeg sterkt oppfordret til å ta årets influensavaksine. Da fikk jeg et grønt kort til å henge ved siden av ID-kortet mitt, som må bæres synlig hver dag. På det grønne kortet står det «2014-2015» og det er et klart signal til omverdenen om at jeg er vaksinert. De som ikke er vaksinert får ikke arbeide med pasienter. Beskjeden er tydelig: vaksiner redder liv.

Jeg var overrasket over at det finnes et stort og aktivt anti-vaksinemiljø i California med medlemmer som fortsetter å tro på avkreftede myter om vaksiner og meslinger. Dette er først og fremst foreldre som vil gi deres barn en «naturlig» oppvekst og som mener at en tilstrekkelig sunn livsstil gjør vaksinering unødvendig. Disse foreldrene tar gjerne råd fra det de mener er uavhengige kilder og setter sitt eget «foreldreinnstinkt» over råd fra leger og forskere.

Anti-vaksinemiljøet får dessuten støtte fra enkelte kjendiser som Jenny McCarthy, Alicia Silverstone og Donald Trump. Hollywoods støtte til dette miljøet ble enda tydeligere med rød-løper-premieren av anti-vaksinasjonsdokumentaren «Trace amounts» denne måneden. Premieren ble etterfulgt av en paneldebatt med blant annet legene Bob Sears og Jay Gordon, to kjente vaksineskeptikere. Mindre kjent er det at Mayim Bialik, som spiller Amy Farah Fowler i The Big Bang Theory, også har latt være å vaksinere barna sine. Bialik har en doktorgrad i nevrovitenskap, men er likevel kritisk til vaksinering, benytter seg av homeopati og er talsperson for The Holistic Moms Network. Dette er et nettverk som stiller seg svært kritisk til vaksinering og som har Barbara Loe Fisher på sin ekspertliste, en av de mest profilerte vaksinemotstandere i USA.

MMR-vaksinen gir ikke autisme. Meslinger er ikke en «enkel barnesykdom», det er svært smittsomt og potensielt dødelig.

Dette har vært gjentatt til det kjedsommelige, men en gang til: MMR-vaksinen gir ikke autisme. Meslinger er ikke en «enkel barnesykdom», det er svært smittsomt og potensielt dødelig. WHO antar at vaksinering mot meslinger har reddet 15.6 millioner liv. Det er derimot ingen antiviral behandling for sykdommen og ett av 1000 barn med meslinger dør. Blant voksne er dødeligheten enda høyere.

Det eneste positive med meslingeutbruddet er at foreldre og leger i California nå tar opp vårt sosiale ansvar, med andre ord: vaksiner barna dine!

Flere nyhetsstasjoner rapporterer om bekymrede foreldre til barn med redusert immunforsvar som går på skoler med svært lav vaksinedekning. Det rapporteres også om babyer som er for unge til å vaksineres, som settes i karantene etter å ha blitt utsatt for smitte.

… hvis noen dør av meslinger, kan du holdes ansvarlig for å ha smittet dem dersom du ikke er vaksinert?

Saker som disse har reist viktige spørsmål om ansvar: hvis noen dør av meslinger, kan du holdes ansvarlig for å ha smittet dem dersom du ikke er vaksinert? Svaret kan være ja. Og kan du beordres inn i karantene eller sendes hjem fra skole eller legekontor? Definitivt ja.

Flere barnehager og skoler har beordret uvaksinerte barn til å holde seg hjemme. Barna har blitt eksponert for meslinger og må bli hjemme like lenge som inkubasjonstiden til sykdommen. En mor som ble intervjuet av The New York Times etter at hennes uvaksinerte datter ble sendt hjem erklærte at hun heller vil la datteren miste et semester med skolegang enn å vaksinere henne. Men det er ikke bare skoler som sender uvaksinerte personer hjem. Enkelte legekontor tar ikke lenger imot uvaksinerte personer da de ikke vil risikere smitte av andre som er mer utsatt for infeksjon. Utbruddet ser ut til å være en påminnelse om viktigheten av vaksinasjon og åpner en mulighet for å begrense unntak til kun å gjelde medisinske årsaker.

Midt i disse diskusjonene ble Twitterkontoen min en kveld nedrent av hashtaggen #Iamtheherd. Jeg er flokken: for å støtte vaksinasjon, diskutere og minnes en tid da vaksiner ikke fantes.

Jeg er flokken, for meg selv og for deg og for alle som ikke kan vaksineres

Referanser:

• Centres for Disease Control and Prevention
• WHO: “Measles”

Blogger: Signe Åsberg,
PhD-stipendiat hos Senter for Molekylær Inflammasjonsforskning (CEMIR)

Hvorfor er vaksinasjon så viktig? Hva skjer inni kroppen når du tar en vaksine og hvorfor gjør det at vi ikke blir syke? Hvorfor må vi ta så mange vaksiner?

Disse og enda flere spørsmål forsøkte vi ved vaksinekontoret å svare på som en del av Bamsesykehuset på Forskningstorget. Vaksiner har reddet flere liv og forhindret mer alvorlig sykdom enn noen annen medisinsk oppfinnelse. WHO oppgir at mellom 2 og 3 millioner liv reddes hvert år på grunn av vaksinering. Paradoksalt nok har effektive vaksinasjonsprogram gjort infeksjonssykdommer så sjeldne at mange ikke lenger ser viktigheten av vaksinering. Dette fører til at “gamle” sykdommer som de fleste av oss bare kjenner fra historiebøkene, som polio, meslinger og difteri, har fått et comeback.

Bak fra venstre: vannkopper (chickenpox på engelsk), gjærcelle (som ofte brukes til å lage vaksiner) og forkjølelse. Foran: diare (i brunt!) og influensavirus.

Å fortelle om og diskutere vaksinering med barn og unge er en fin måte å få fram viktigheten av immunisering. Men enda kulere er det selvfølgelig å la dem få sjansen til å sette en vaksine selv – i egne kosedyr eller i en “sykdom”. Med oss på Bamsesykehuset hadde vi kosedyrmodeller av influensa, forkjølelse, en vannkopp, en diarebakterie og gjær. Siden ikke alle besøkende hadde med egne bamser ble ”sykdommene” vaksinert mot det meste i løpet av fredag og lørdag. I tillegg ble en grønn hund gjentatte ganger vaksinert mot røde hunder:

“Han vil jo ikke bli rød, så da må han få en sprøyte – kan du hjelpe meg å sette spøyte på han?”

En kanin ble vaksinert mot vondt i magen og en fotballspillende hund ble vaksinert mot både rabies og polio. Flere dyreleger to-be var innom mer enn en gang for å øve seg på å sette sprøyte og mange av bamsene ble nøye fulgt opp på Bamsesykehuset etter vaksinering. De fleste besøkende, uavhengig av alder, visste godt hva vaksinering er og hvorfor vi gjør det. Men den beste forklaringen jeg hørte kom fra en gutt (9) som sa:

“Vaksinering er når man sprøyter inn en liten bit sykdom i armen, for å ikke bli syk”.

Så enkelt er det. Og så viktig!

Har bamsen din falt og brukket beinet? Ta den med Bamsesykehuset på Forskningstorget. Her møter du legestudenter som kan bandasjere bamsen din, sy skader eller gjøre en rutineundersøkelse. Her kan også bamsen din få vaksine.

• Her finner du hele programmet til Forskningsdagene

Studentene på standen er med i Medisinstudentenes humanitærorganisasjon (MedHum). I år samler medisinstudenter over hele landet inn penger til Leger uten grensers arbeid for barn og mødre i Bo-distriktet i Sierra Leone.

Helse for mor og barn

I verden i dag mister omlag 800 kvinner livet hver dag i forbindelse med barnefødsel. De aller fleste av disse dødsfallene kunne vært unngått med enkle tiltak og bedre tilgang på helsetjenester.

MedHum retter i år søkelyset på temaet om helse for mor og barn. Dette temaet er spesielt aktuelt da det utgjør punkt 4 og 5 i FNs tusenårsmål om å redusere dødeligheten for barn under fem år med to tredeler og redusere dødeligheten blant gravide og fødende kvinner med tre firedeler. Tusenårsmålene går ut i 2015.

På Bamsesykehuset kan du snakke mer med studentene om hvilke helseutfordringer barn og kvinner har i land som Sierra Leone.

Stikk! Hvorfor vaksinerer vi oss?

Vi vaksinerer oss bare mot sykdommer som er farlige for oss, som man enten kan dø av eller få varige skader av etter å ha blitt frisk igjen. Hvis vi skulle vaksinert oss mot alle sykdommer vi kjenner til, hadde det blitt fryktelig mange sprøytestikk.

I dag vaksineres omtrent 80 % av alle barn i verden mot de seks vanligste og farligste sykdommene: meslinger, stivkrampe, kikhoste, tuberkulose, polio og difteri.

Sammen med studentene på Bamsesykehuset møter du også forskere som kan gi bamsen din vaksine mot disse sykdommene og fortelle mer om hvorfor det er nødvendig med de litt vonde sprøytestikkene for å unngå sykdom.

Disse forskere jobber på Senter for Molekylær Inflammasjonsforskning (CEMIR) ved NTNU og forsker på betennelser og immunforsvaret, blant annet tuberkulose.

Trude Helen Flo og Magnus Steigedal ved CEMIR. (Foto: Ida Knutsen).

Visste du at 1 av 3 på verdensbasis er smittet av tuberkulose?

Heldigvis er ikke alle disse syke – de fleste er kun bærere av smitten, men årlig dør mer enn 1,5 million mennesker av tuberkulose.

Forskerne har i dag ikke kommet så langt med gode vaksiner mot tuberkulose. I tillegg har bakterien som forårsaker tuberkulose mutert, og den nye varianten er resistent mot antibiotika. Antibiotikaresistens er et stort problem verden i dag står ovenfor.

I Norge er det ikke mange som får tuberkulose årlig, men på verdensbasis er det stadig flere som blir smittet. Verdens helseorganisasjon (WHO) har et ønske om at det i 2015 ikke lenger skal være flere som blir smittet hvert år, og at tuberkulose ikke skal være et problem for oss innen 2050. Ved Senter for Molekylær Inflammasjonsforskning (CEMIR) har vi forskere som forsker på å lage bedre vaksiner mot tuberkulose. De prøver å forstå bakterien bedre for å hjelpe WHO med å nå målene sine.

• Les mer om tuberkulose i et tidligere blogginnlegg
• Her finner du flere blogginnlegg fra forskerne ved CEMIR