Blogger: Ingunn Ranøyen

Ranøyen er stipendiat ved RKBU Midt-Norge

Den siste uka har det vært stort mediefokus på psykiske vansker blant ungdom. Modige musikere som Lene Marlin og Mari Boine har stått frem med depresjon, selvmordsforsøk og sosial angst. De har fortjent fått ros for å bidra til å redusere skam knyttet til psykiske lidelser. I et VG-intervju forrige helg gjengis funn fra en studie vi nylig har publisert i Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology. Vi fant at svært mange ungdommer rapporterer høye nivåer av symptomer på sosial angst, noe som viser at dette er et relativt vanlig fenomen blant unge.

Foto: Thinkstockphotos.com

Men hva er egentlig sosial angst? Er det noen forskjell på sjenerte og sosialt engstelige?

Forskning finner at flere sjenerte enn ikke-sjenerte er sosialt engstelige. Likevel er faktisk en stor andel av de sjenerte ikke sosialt engstelige. Individer med sosial angst har derimot større problemer og er mer hemmet i dagliglivet enn sjenerte. Dette tyder på at tilstandene er relaterte, men at vi ikke kan sette likhetstegn mellom sosial angst og sjenanse.

Personer med sosial angst frykter de vil si eller gjøre noe pinlig eller bli vurdert av andre. De har en sterk redsel for å bli oppfattet som dumme, kjedelige eller ikke bli likt. Disse bekymringene kan bli så store at sosiale situasjoner unngås eller utholdes med intenst ubehag som skjelving, hjertebank, kvalme, svimmelhet og konstant selvkritikk.

”Sosial angst kan stenge deg inne – og dermed ute fra livets møtesteder; skole, arbeid, vennskap, kjærlighet. – T. Foss”

Sosial angst er assosiert med lav livskvalitet, lav utdanning, økt arbeidsledighet, depresjon, rusproblemer og selvmord. Det er derfor viktig å oppdage lidelsen tidlig for å redusere de negative konsekvensene.

Vår studie viser at symptomene er vanskelige å oppdage, og vi undersøkte derfor faktorer assosiert med sosial angst fordi disse kan være lettere å se. Vi fant flere faktorer relatert til sosial angst:

• har skolevansker (lese- og skrivevansker, problemer med å forstå hva læreren underviser)

• blir mobbet

• har symptomer på anoreksi og bulimi (dette var ikke begrenset til jenter)

• føler seg plaget av kviser

”Bare vær redd, for det er vi også” – T. Foss

Vi mener det er viktig at foreldre, lærere og helsepersonell ser etter og spør om sosial angst hos unge med disse problemene. Individer med sosial angst innrømmer gjerne ikke problemene før de blir spurt direkte. Kognitiv atferdsterapi er den anbefalte behandlingen for sosial angst og har god effekt.

Forskning indikerer også at selvhjelp kan være nyttig for å mestre sosial angst, gjerne i kombinasjon med profesjonell terapi. For eksempel kan sosial angst-grupper på internett være støttende og trygge møtesteder hvor erfaringer utveksles. Sosial angst er vanskelig, men det finnes håp.

”Vi tror vi er ganske spesielle og sære. Kanskje til og med unormale og dumme, fordi vi frykter noe så ufarlig som… mennesker. Men mailinglista forteller noe annet. Det er mange som sliter med dette. Mailinglista er et møtested. (…) Hvis du er redd og søker trygghet, så meld deg på. For vi er redde vi også, men ikke fullt så redde som i går… – T. Foss”

I mitt doktorgradsarbeid tyder funn på at fylla noen ganger KAN ha skylda, og at foreldres alkoholvaner betyr noe for barn og unge.

Da jeg flyttet til Nord-Trøndelag på midten av 90-tallet ble jeg raskt oppmerksom på at både unge og voksne nord-trøndere toppet statistikken over hjemmebrent-drikking (HB) i Norge.

Funn fra dette prosjektet peker på fylla noen ganger kan ha skylda, og at risikofylt rusbruk er vanligere blant barn som har sett foreldrene beruset. (foto: Istockphoto.com)

Ungdomsorganisasjonene utfordret voksensamfunnet til å være gode rollemodeller og til offentlig å skrive under på at de ville avstå fra å drikke HB. Mye rabalder fulgte da enkelte voksne ikke ville ta et klart standpunkt mot HB, til tross for at det er ulovlig å produsere, selge og kjøpe.

Heldigvis viser tall fra HUNT 3-undersøkelsen at hjemmebrentbruken blant ungdom er redusert.

Var det tilfeldig at denne typen drikkemønster forekom på tvers av generasjonene? Eller var det noe i ungdommenes påstander om at voksnes alkoholvaner har betydning for hvilke vaner den yngre generasjonen utvikler?

Er det for eksempel slik at det å vise seg beruset for barna øker sjansen for at barna selv utvikler et mer risikofylt drikkemønster opp gjennom tenårene?

Det er ganske velkjent at barn som vokser opp med foreldre som misbruker alkohol er mer sårbare for selv å utvikle skadelige alkoholvaner. Mere uklart har det vært om det som gjerne betraktes som «mer alminnelig fyll og festing» blant voksne også utgjør en risiko. Er det for eksempel slik at det å vise seg beruset for barna øker sjansen for at barna selv utvikler et mer risikofylt drikkemønster opp gjennom tenårene?

I min doktorgradsavhandling «HAZARDOUS ALCOHOL USE ACROSS GENERATIONS. Parental and offspring hazardous alcohol use in the Nord-Trøndelag Health Study» belyses noen spørsmål som angår dette.

Studiene som inngår er basert på data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) hvor  både ungdom og voksne ble spurt om alkoholvaner og hvor det var mulig og koble informasjon fra biologiske foreldre og deres barn sammen.

(…) ikke helt uventet fant vi at risikofylt alkoholbruk blant ungdom var vanligere hvis foreldrene misbrukte alkohol.

Over 15 % av fedrene og nesten 5 % av mødrene rapporterte alkoholmisbruk, og ikke helt uventet fant vi at risikofylt alkoholbruk blant ungdom var vanligere hvis foreldrene misbrukte alkohol.

Det å drikke mye på kort tid er imidlertid mye vanligere blant tenåringsforeldrene enn alkoholmisbruk, og aller vanligst blant fedre. Over halvparten av fedrene oppga at de månedlig drakk 5 glass alkohol eller mer ved samme drikkeanledning, og en av fire fedre rapporterte at de hadde vært sterkt beruset minst én gang de siste 4 ukene. To av ti mødre oppga å drikke 5 glass eller mer ved samme anledning, mens i underkant av en av ti mødre hadde vært sterkt beruset siste 4 uker.

Blant gutter var alkoholbruken i hovedsak relatert til farens alkoholvaner, mens blant jenter var alkoholbruken relatert til både mors og fars alkoholvaner.

Risikofylt alkoholbruk blant barna hadde sammenheng med disse relativt «vanlige» alkoholvanene blant foreldre. Blant gutter var alkoholbruken i hovedsak relatert til farens alkoholvaner, mens blant jenter var alkoholbruken relatert til både mors og fars alkoholvaner. Det å ha sett foreldrene beruset, økte sjansen for mer risikofylt rusbruk blant både gutter og jenter.

Jeg får ofte spørsmål om hvor mye foreldre kan drikke med barn tilstede uten at det er noe risiko knyttet til det. Det finnes lite forskning som sier noe om hvor en slik grense eventuelt går, og antagelig varierer det både med barnas personlighet, kontekst, hvordan foreldrene oppfører seg når de drikker og så videre. Funn fra dette prosjektet peker på fylla noen ganger kan ha skylda, og at risikofylt rusbruk er vanligere blant barn som har sett foreldrene beruset. Så hvis vi i allefall begynner der, kan det hende vi kommer et godt stykke på vei…

Blogger: Steinar Krokstad

Våre barn er kanskje født med gullskje i munnen – likevel rapporteres det flere bekymringsmeldinger til barnevernet og flere barn har behov for tilrettelagt undervisning. (Foto: istockphoto.com)

Det er straks skole- og barnehagestart, og våre tanker vender seg mot barna. Mange hevder at det å bli født i Norge er å bli født med gullskjea i munnen. Velstand og rettferdige samfunn skaper god folkehelse. Nyfødte kan forvente å leve til de er over 80 år i Norge, mens i verdens fattigste land er forventet gjennomsnittlig levealder fortsatt under 50 år.

Men hvordan kan det da ha seg at antallet bekymringsmeldinger til barnevernet øker betydelig? Samtidig avdekkes et økende behov for tilrettelagt undervisning i skolen.

Flere og flere elever tas ut av klassen og får individuell hjelp. For kommunene skaper dette alvorlige økonomiske prioriteringsproblemer, for kommunenes inntekter øker ikke selv om antallet barn som skal ha hjelp øker.

Når barna kommer opp i ungdomsårene kan problemene vise seg i form av frafall fra skolen. Noen faller ut allerede i ungdomsskolen, men det store antallet frafallet skjer i videregående skole.

Opptil 30% fullfører ikke den videregående opplæringen. En studie fra ungdomsdelen av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (Ung-HUNT) har vist at dette kan ha stor betydning for arbeidslivsdeltakelse i ung voksen alder.

En annen studie har vist at psykiske helseplager blant ungdom og deres foreldre også har stor betydning. Når det gjelder fysisk helse viser data fra Ung-HUNT at andelen barn og unge som får overvekt og fedme også har vært økende. Så hva skal vi egentlig tro om oppvekstsvilkårene?

Så hva skal vi egentlig tro om oppvekstsvilkårene?

Hvilke behov har barn? Filosofen Jürgen Habermas har pekt på barns subjektive behov for  trygghet, kjærlighet og respekt, for å bli sunn og trygg og psykisk og fysisk frisk og arbeidsfør i ungdommen og voksen alder. Barn har også behov for gode, nære og trygge nettverk, for å kunne bli både empatiske og solidariske og inngå i positive spiraler med andre og løfte både seg selv og andre. Barn har behov for å leve i en verden fylt av god kultur, økonomi, litteratur, musikk og kunst, og et fysisk miljø med naturopplevelser.

Når vi vurderer oppvekstsvilkårene opp mot disse behovene, er det vel ingen tvil om at det for de aller fleste er godt å vokse opp i Norge. Vi skårer høyt på de fleste objektive helse- og sosioøkonomiske mål, og barnedødeligheten har også gått betydelig ned og er blant de laveste i verden.

Vi skårer høyt på de fleste objektive helse- og sosioøkonomiske mål

Men vi vet kanskje mindre om barns sosiale nettverk og forholdene i kjernefamiliene. Økende alkoholbruk blant voksne og hyppighet av samlivsbrudd påvirker barns levekår.

Alt i alt tror jeg likevel at økningen i barnevernssaker og behovet for spesialundervisning bunner i økende rapportering av problematiske forhold, og økende krav til «høy standard» som kommer i kjølvannet av velstandsutviklingen. Vi avdekker flere som har behov for ekstra hjelp. Vi avfinner oss ikke med at så mange faller ut av skolen, til tross for at slett ikke alle får store problemer av den grunn.

Samtidig viser data fra HUNT og andre kilder at det er trekk ved velstandsutviklingen som trenger mer oppmerksomhet for å sørge for best mulig oppvekstsvilkår for de nye generasjonene.

Takket være ungdommer i Nord-Trøndelag som har fylt ut spørreskjema og latt seg måle og veie, har vi mye kunnskap om ungdommers helse.

Takket være ungdommer i Nord-Trøndelag som har fylt ut spørreskjema og latt seg måle og veie, har vi mye kunnskap om ungdommers helse. En ny runde av Ung-HUNT er planlagt i 2017, Ung-HUNT4. Da får vi vite enda mer om endringer i barns levekår i dag ved å måle hvordan de har det i de påfølgende ungdomsårene.

– Dette er interessant, og sannsynligvis er det her en blanding av miljø og genetiske årsaker, sier PhD kandidat Gry Børmark Hoftun.

– Når vi så på ungdom med skilte foreldre, så vi en sterkere sammenheng mellom smerte hos ungdom og smerte hos den av foreldrene de bodde sammen med. For eksempel blant ungdom som bodde hos mor var det en sterk sammenheng mellom smerte hos mor og smerte hos ungdommen, men ingen klar sammenheng med smerte hos far.

Det siste funnet peker i retning av at miljø har stor betydning. Det vil si at foreldrene kan fungere som rollemodeller for sine barn, altså lært smerteadferd.

– Disse funnene er nyttige å ta med seg når man skal undersøke eller behandle barn med kronisk uspesifikk smerte. Det er viktig å gjøre foreldrene klar over denne sammenhengen og at barn tar etter sine foreldre i reaksjonsmønster. Med andre ord, det er viktig og ikke ha for mye fokus hverken på egen eller barnets smerte. Man bør heller fremme bruk av avledningsteknikker, sier Hoftun.

Nær halvparten har kroniske smerter

Nær halvparten (44 %) av de 7373 ungdommene som svarte på spørsmålene om smerte i Ung-HUNT 3, oppga at de har uspesifikke kroniske smerter – dvs. at de har kroniske smerter som man ikke kan finne noen medisinsk årsak til.
De fleste av disse oppga at de har smerter på mer enn ett sted, og 80 % av de med smerter sier det påvirker fritidsaktiviteter og dagliglivet.

Dette er viktig kunnskap, ikke minst for å berolige bekymrede foreldre som tror at barn med kronisk smerte har en alvorlig sykdom. Oftest er dette ikke tilfelle, det er tvert i mot vanlig at barn og ungdom plages med smerte og dette skyldes som regel andre faktorer enn alvorlig sykdom.

Jenter mer plaget enn gutter

Det er også mange flere jenter enn gutter som oppgir kroniske smerter. Hele 54 % av jentene oppgir smerter, mens blant guttene er det kun en tredjedel. Men er det virkelig slik at jenter har mer vondt enn gutter?

– Jentene oppgir i alle fall mer smerte. Bakgrunnen for dette er uviss, men det kan ha litt å gjøre med kjønnsroller der gutter skal være ‘tøffe’ og håndtere smerte, mens jenter snakker mer om smerte og deler mer med venner. Også kjønnshormoner kan ha betydning, da flere studier har vist at forskjellen mellom gutter og jenter oppstår når de kommer i tenårene. Det er også vist at kjønnshormoner påvirker smertebanene forskjellig, forklarer Hoftun.

– Samtidig er både angst og depresjon hyppigere hos jenter, og dette er tilstander som igjen er forbundet med kronisk smerte.

Mulige årsaker?

Forskerne så også på andre faktorer forbundet med kronisk smerte.
– Det som viser størst sammenheng med ungdomssmerte er symptomer på angst og depresjon, sier Hoftun.

Hun advarer om at denne studien ikke kan si om angst og depresjon er årsak til kronisk smerte eller om det er smerte over tid som gir angst og depresjon, men sier at det finnes en del andre studier som støtter den første teorien.

– Vi så også at overvekt, røyking og alkohol er sterkt assosiert med smerte, sier hun. Dette er kunnskap som kan være nyttig å ta med i møter med ungdom som blir henvist med uspesifikke kroniske smerter. Samtidig som man spør ungdommen om røyk og alkohol, kan man gjøre dem klar over denne sammenhengen. Dette kan være et utgangspunkt for å behandle smerte og for å fremme en sunn livsstil.

I tillegg må man fokusere på psykisk helse, og tilby hjelp dersom man mistenker at ungdommen lider av angst eller depresjon eller har andre psykiske problemer.

Går det over?

Det hadde vært interessant å følge opp ungdommen fra HUNT 3 for å se hvor mange som fortsatt rapporterer kronisk smerte som voksne, og videre se på hva som karakteriserte disse i ungdomstiden, konkluderer Hoftun.

Disputas

Gry Børmark Hoftun disputerer over avhandlingen Chronic Non-Specific Pain in Adolescence Prevalence, Disability, and Associated Factors – Young-HUNT and HUNT 3, 2006-2008, fredag 30. november kl. 12.15 I MTA, NTNU.

Prøveforelesningen Forholdet mellom smerterapportering og rapportering av andre subjektive symptomer, og mulige forklaringer på medisinsk uforklart multisymptomatologi, gis kl.10.15 samme sted.

Relaterte publikasjoner

• Chronic idiopathic pain in adolescence–high prevalence and disability: the young HUNT Study 2008. Hoftun GB et al.
• Factors associated with adolescent chronic non-specific pain, chronic multisite pain, and chronic pain with high disability: the Young-HUNT Study 2008. Hoftun GB et al.
• Association of Parental Chronic Pain With Chronic Pain in the Adolescent and Young Adult Family Linkage Data From the HUNT Study (lenke foreløpig utilgjengelig)