Sentrale personer for å få på plass et utdanningstilbud for jordmødre når det gjelder ultralyd er Eva Tegnander, førsteamanuensis ved Institutt for klinisk og molekylær medisin ved NTNU og professor Sturla Eik-Nes som også er tilknyttet IKOM.

Jordmors arbeid med ultralyd startet på slutten av 70-årene i Malmö der Sturla Eik-Nes fullførte sin doktorgrad i 1980. Sammen med engasjerte jordmødre arbeidet han videre med jordmor og ultralyd ved Fylkessykehuset i Ålesund og tok med seg ideen til Trondheim i 1985. Året etter vedtok Norge at alle gravide skulle få en ultralydundersøkelse i løpet av svangerskapet.

Ultralydutdanningen for jordmørdre feirer 20 år i år. Sentral i utdanningen finner vi førsteamanuensis Eva Tegnander ved IKOM, NTNU. Foto: Anne Line Bakken.

Eva Tegnander så straks at ultralyd kunne være et godt verktøy å benytte i undersøkelsen av gravide, men erkjente også at norske jordmødre måtte etablere en god utdanning før de tok opp et så sentralt tema i norsk svangerskapsomsorg. I 1987 reiste hun til Johns Hopkins Hospital i Baltimore i USA for å lære. Hun returnerte med en utdanningsplan og sammen med professor Sturla Eik-Nes, som er ekspert på ultralyddiagnostikk og fostermedisin, jobbet de sammen med Helsedirektoratet for et videreutdanningstilbud for jordmødre i Norge, som først ble finansiert med midler fra Helsedepartementet i 1997.

Søker informasjon

–Vi har alltid søkt etter informasjon fra fosteret i mors mage, sier hun. Hender og ører har vært våre fremste verktøy gjennom tidene. Med ultralyd tilgjengelig ble det mulig å se; vi fikk et bilde, et vindu inn i en tidligere ganske så hemmelig verden.

Det første kullet som tok «Videreutdanning i ultralyddiagnostikk for jordmødre» ble uteksaminert høsten 1999. Siden den gangen har 225 jordmødre tatt utdanningen og med dette bidratt til at gravide i Norge får et tilbud om en ultralydundersøkelse av lik kvalitet

– At det skulle knyttes til universitetet var også et bevisst valg, sier Tegnander.

Videreutdanningen i ultralyddiagnostikk tilbys av Institutt for klinisk og molekylær medisin ved NTNU, og dette er folkene bak tilbudet. Fra venstre: Eva Tegnander, Berit Langli, Hilde Viviann Eriksen, Sturla Eik-Nes, Liv Øyen og Magnhild Reiso. Foto: Anne-Line Bakken

Suksessoppskriften

I motsetning til mange andre land så utføres hovedsakelig rutinekontrollene i Norge av ultralydutdannede jordmødre. Dette er en planlagt utvikling. Nyere norske data har indikert at innføringen av systematisk bruk av ultralyd i svangerskapet har redusert fosterdød med 20% og overtidsproblematikken med 50%. Dette jobbes det videre med.

– Ultralyd er et verktøy som gir høy presisjon på målinger, samt høy oppdagelse av sykdom hos fosteret. Men som jordmødre har vi mer å snakke med den gravide om enn bare ultralydbildene. Ofte er ultralydundersøkelsen i uke 18 gravides første møte med jordmor og med vår jordmorkompetanse kan vi dermed informere og svare på en rekke spørsmål relatert til svangerskap, fødsel og barseltid, sier Tegnander.

–For oss jordmødre individualiserer dette svangerskapsomsorgen ytterligere. Vi er alltid opptatt av at mor og barn har det bra, og i tillegg til all annen informasjon får vi også et bilde. Og vi ser at dette er med på å knytte barnet enda sterkere til foreldrene, og kanskje spesielt den gravides partner, sier Liv Øyen, som var en av de første som tok videreutdanningen.

Får vite mer

Men først og fremst gir ultralyd jordmødrene mer og bedre informasjon om fosteret, og videre oppfølging. Før ultralyd ble introdusert i svangerskapsomsorgen hadde man få muligheter til å vite om noe var galt, og måtte gjøre vurderingene først etter at barnet var født, og tapte verdifull tid på det.

– Med ultralyd undersøkelsen kan vi fange opp de som trenger ekstra oppfølging gjennom svangerskapet, og vi kan oppdage tilstander som kan behandles mens barnet ennå ligger i mors liv, eller legge til rette for at de få en trygg fødsel der kvalifisert personale står klar til å behandle barnet når det kommer ut. Da flytter vi barnet i den beste kuvøsen som finnes, nemlig i mors mage. Jordmødrene er ikke i tvil om at bruk av ultralyd har gjort det enda tryggere for gravide.

Etiske diskusjoner

Etikk er en viktig del av videreutdanningstilbudet. – Vi holder hele tiden etikkfanen høyt. Vi kan oppdage alvorlig sykdom i forbindelse med undersøkelsen, og det må vi håndtere på en ordentlig måte og være forberedt på, sier Berit Langli som har skrevet masteroppgave om ultralydjordmødres erfaringer med uventede diagnostiske funn ved ultralydundersøkelsen. Samtidig er det oftest gledelige budskap som formidles

Krevende utdanning

Videreutdanningstilbudet er et fulltidsstudium. Teknikken krever mye øving og må vedlikeholdes med mengdetreninger. I løpet av studiet må studentene gjennomføre minimum 450 selvstendige ultralydundersøkelser. Hvert år uteksamineres 12 nye jordmødre med samme kompetanse som reiser hjem til sitt sykehus og bidrar til at Norge har en lik og god svangerskapsomsorg for alle gravide. Jordmødre på mindre sykehus kan da i større grad avgjøre hvem som trenger oppfølging og sende disse videre før fødselen.

– Den store forskjellen er at før var vi usikre, nå vet vi, sier Eva Tegnander. Hun slår også fast at samarbeidet mellom NTNU og St.Olavs Hospital er avgjørende for at utdanningen har blitt så bra. Her er det fostermedisinere og et internasjonalt ledende miljø på ultralydteknologi.

Statlig ansvar

– Det vi mangler nå er nasjonale føringer for at alle som skal utføre undersøkelser med ultralyd skal ha utdanning. Det har vi nemlig ikke i dag. Det kreves mer enn tekniske ferdigheter om denne type undersøkelse skal utøves med god kvalitet. Alle kan lære seg å utføre en ultralydundersøkelse på gravide, men det er langt fra nok til å gi den gravide god svangerskapsomsorg, sier Liv Øyen.

Flere aktører tilbyr denne typen undersøkelser uten at den som undersøker nødvendigvis har ultralydutdanning. Vi ønsker derfor en nasjonal strategi for utdanningen, sier Tegnander. Nå ser vi at vårt pensum ofte blir brukt som rettesnor av andre.

Ultralydjordmødrene er stolte over å kunne feire 20-årsjubileum for utdanningen.  Det å arbeide som ultralydjordmor ble beskrevet som en positiv og takknemlig jobb i masteroppgaven til Magnhild Reiso.

https://www.ntnu.no/videre

Forskerportrett

Navn: Solveig Fadnes
Stilling: Postdoktor
Arbeidssted: Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU i Trondheim
Alder: 32
Forskningsområde: Ultralydteknologi

At en alvorlig hjertefeil blir oppdaget hos et ufødt barn kan være avgjørende for at det får riktig behandling. Solveig Fadnes utvikler ultralydteknologi som gjør det lettere å oppdage hjertefeil i tide. 

Solveig Fadnes er utdannet sivilingeniør, og synes det er spennende å samarbeide så tett med kolleger med helsefaglig bakgrunn i det integrerte universitetssykehuset. Foto: Kari Williamson

Her forteller hun om forskningen sin: 

– Jeg forsker på nye ultralydteknikker for å fremstille blodstrømmen i hjertet hos foster med hjertefeil.

Dagens metoder for å undersøke hjertet til fosteret krever erfaring og tolkning av ultralydbildene. Med en bedre og mer intuitiv visualisering av blodstrømmen kan det være lettere å oppdage hjertefeil hos det ufødte barnet, slik at fødsel og behandling kan planlegges.

Stadig raskere og bedre ultralydmaskiner gir oss muligheten for å ta opptak med høyere bilderate – flere tusen bilder per sekund –, som trengs for å fange de raske blodstrømsendringene gjennom hjertet.

Vi utnytter den høye bilderaten til å finne blodets retning og hastighet og gi klinikerne mer informasjon om blodstrømmen sammenlignet med dagens metoder.

Vil minske regionale forskjeller

Rundt en prosent av alle nyfødte barn har en medfødt hjertefeil. Noen av disse er alvorlige, og det er disse hjertefeilene det er spesielt viktig å oppdage før fødsel, slik at fødselen kan finne sted på et sykehus som har den riktige kompetansen for behandlingen som trengs.

I Norge, som i resten av verden, er det stor forskjell mellom ulike regioner når det gjelder hvor mange av hjertefeilene som blir oppdaget før fødsel, der ulike rapporter oppgir mellom 24-71 prosent.

Nye og bedre ultralydmetoder for å bedre deteksjonsraten av hjertefeil og minske de store regionale forskjellene er derfor viktig.

Ser detaljer i blodstrømmen i uke 20

I pilotstudien vi har gjennomført inkluderte vi 10 gravide med friske foster som vi fulgte gjennom svangerskapet. Med den nye ultralydteknikken kunne vi se detaljer i blodstrømmen som ikke er mulig med konvensjonelle ultralydmetoder, også i svangerskapsuke 20 når fosterhjertet ikke er større enn én centimeter bredt.

Nye pilotstudier som inkluderer foster med hjertefeil blir et viktig steg videre for å utforske potensiale og mulig klinisk nytteverdi av den nye ultralydmetoden.

Forskning som redder liv

– Hvordan ble du forsker?

– Jeg har bakgrunn fra sivilingeniørstudiet i fysikk og matematikk på NTNU og etter endt mastergrad dukket muligheten for å ta en doktorgrad innen medisinsk ultralyd.

Etter fem år med teoretiske studier var det godt å begynne med noe mer anvendt, og muligheten for å kunne bidra til å utvikle bedre diagnostiske verktøy for legene var spennende og motiverende.

Doktorgraden ble inngangsporten til forskerverdenen, og miljøet i ultralydgruppa på Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, og det tette samarbeidet med engasjerte kardiologer og jordmødre på St. Olavs, er givende og har motivert meg til videre forskning.

Tverrfaglig samarbeid er spennende og når målet er å redde liv er det ikke vanskelig å være engasjert!

Se flere forskerportrett

«Når ble bakken opp til huset så lang? Pusten til bestefar går fort, brystet føles trangt og han må ta hyppige pauser». Bestefar har trang hjerteklaff og skal bli hjerteoperert. Ikke alle pasientene med trang hjerteklaff får typiske symptomer, når bør disse opereres?

Typiske symptomer på trang hjerteklaff er brystsmerter, tungpust og svimmelhet. (Illustrasjonsfoto: iStock)

Ved trang hjerteklaff (aortastenose) mellom venstre hjertekammer og hovedpulsåren (aorta) endres blodstrømmen og klaffen blir forkalket. Aortastenose er en av de vanligste hjertesykdommene. 10 % av 80-åringer rammes av denne tilstanden. Pasienter med symptomer som skyldes aortastenose vil vanligvis bli operert i løpet av noen måneder. For de pasientene som ikke har typiske symptomer er tidspunktet for operasjon vanskeligere å bestemme.

Med økende alder kan aortaklaffen utvikle forkalkninger og avleiringer. Det samme kan skje i yngre alder dersom klaffen har unormalt utseende. Dersom forkalkningene påvirker blodstrømmen kalles tilstanden aortastenose (innsnevret aortaklaff). Ved økende tranghet går blodet fortere og klaffen utsettes for større belastning og slitasje. Når aortastenose gir pasienten plager, bør de opereres snarlig med innsetting av ny klaff for å bedre pasientens utsikter. Medikamenter alene hjelper ikke i denne situasjonen.

Aortaklaffen (til høyre) ses her fortykket, forkalket (økt hvitfarge) og viser nedsatt åpningsbevegelse. Mitralklaffen (til venstre) har slanke seil og åpner normalt. (Bilde: Torvald Espeland/NTNU)

Det foregår mye forskning for å finne det optimale tidspunktet for å operere pasienter med aortastenose uten typiske symptomer. Pasienter med svært trange klaffer eller med nedsatt funksjon av venstre hjertekammer kan ha nytte av operasjon. Ved veldig trang hjerteklaff utsettes hjertemuskelen for økt belastning og får mer arrvev. Slikt arrvev er ugunstig og pasienter bør opereres før store mengder av hjertemuskelen erstattes med arrvev. Varig skade på hjertemuskelen, fordi man opererte en pasient for sent, bør unngås.

Tidligere var det kun mulig å se slikt arrvev gjennom å studere vevsmaterial tatt ut fra hjertet under operasjon. De siste årene har nye MR-teknikker gitt mer informasjon om arrvev i hjertemuskelen. Vi har nå et forskningsprosjektet hvor vi håper å kunne påvise arrvev gjennom ultralydundersøkelse av hjertet. Ultralyd gjennomføres rutinemessig ved kontroll av pasienter med aortastenose. Ultralyd er uten risiko og gir ikke ubehag av betydning. Metoden er også mer tilgjengelig enn MR.

I dette forskningsprosjektet undersøkes pasienter med aortastenose, men man trenger også noen friske personer uten aortastenose (kontroller). Vi søker primært etter personer bosatt nær Trondheim som er mellom 50 og 85 år. Du som ønsker å delta kan ikke ha hatt hjerteinfarkt eller gjennomgått større hjerteoperasjoner. Alle som deltar blir undersøkt av lege, samt med hjerteultralyd, hjerte-MR og det blir tatt blodprøver. Vi håper prosjektet vil bidra til økt forståelse av hjertemuskelens funksjon og gi mer kunnskap om optimalt tidspunkt for operasjon av aortastenose.

Prosjektet er et samarbeid mellom forskere ved NTNU og leger ved St. Olavs hospital. Dersom du har spørsmål vedrørende studien, og/eller kan tenke deg å delta, ta gjerne kontakt med: Torvald Espeland, torvald.espeland@ntnu.no, tlf: 997 03 156.

Forskningsdagene er en nasjonal festival der alle typer forsknings- og kunnskapsbaserte institusjoner inviteres til å vise fram sin virksomhet for allmennheten. I Trondheim kan du få med deg mye spennende for hele familen mellom 21. september og 2. oktober, og selvfølgelig skal vi delta med både foredrag og stander.

Ungdommens forskernatt

Fredag 23. september

(FULLT, for ungdom)

Foredrag og stands fra DMF:

• Kan dingser hjelpe oss forstå psykiske lidelser?
• Hvor går grensa di? – Om ungdom og identitet
• Søvn, myter og fakta

Forskningskafé

(Fri adgang, for studenter/voksne over 20 år)

Tirsdag 27. september, Work-Work 19:00

Grenseløs genetisk forskning i Trøndelag?

Ny genforskning kan gi oss svar på hvilke gener som gjør oss syke, og hvilke som beskytter oss mot sykdom. Men hvor går grensene for hva vi vil ønske å vite noe om? Og hvor mye kan man egentlig finne ut om sykdom og helse ved å studere gener?

Med: Kristian Hveem, Berge Solberg og Sophia Efstathiou

Forsker Grand Prix

Torsdag 29. september, Byscenen 18:30

(Fri adgang med påmelding, for studenter/voksne)

Jimita Toraskar har kommet til regionfinalen med sin forskning om ekstracellulære interaksjoner i brystkreft, møt opp og stem henne frem til finalen i Bergen!

Forskerfredag: Ny teknologi – bedre liv?

Fredag 30. september, Byscenen 19:30

(Fri adgang, for studenter/voksne over 18 år)

Hva kan teknologien hjelpe oss med i fremtiden? Vil den teknologiske utviklingen gjøre behandling og medisiner mye bedre enn i dag?

I anledning Forskningsdagene 2016 kommer en samfunnsforsker, en mikroskopiekspert, en cellebiolog, en røntgenekspert og en hjerneforsker til Byscenen for å fortelle om sitt forhold til teknologi. Noen av forskerne utvikler teknologi – andre tar den i bruk.

Velkommen til en lærerik, inspirerende og underholdende fredagskveld på Byscenen!

Forskningstorget

Lørdag 1. oktober, 11:00 – 15:00

(Fri adgang, for barn/familie)

Forskningstorget på Torget i Trondheim er det største arrangementet under Forskningsdagene, og hvert år kommer omlag 7000 barn og unge for å delta. Alle typer forsknings- og kunnskapsbaserte bedrifter og institusjoner deltar med stands og aktiviteter, og i år kan du møte Kavliinstituttet, CERG og MR/Ultralyd fra oss! I tillegg er CEMIR tilstede på Bamsesykehuset med sitt bamsevaksinasjonsprogram, hvor de også informerer om antibiotikaresistens og vaksiner.

Blogger: Andreas Møllerløkken,
Forsker, Gruppe for barofysiology, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk (ISB)

Når du dykker stoler du fullt og helt på at den tabellen eller den computeren du følger gir deg de beste anbefalingene for hvordan du skal gjennomføre dykket uten å få noen problemer, enten du dykker på fritiden din, eller om du dykker på jobb. I Trondheim har vi et av verdens ledende forskningsmiljøer på effektene av dykking, og i sommer ble det etablert en gullstandard som vil hjelpe til å bedre forståelsen av hvordan dykkingen påvirker kroppen vår.

Opphold og arbeid i områder med endret omgivelsestrykk, som for eksempel ved dykking, fordrer gode kunnskaper om kroppens evne til tilpasning for å unngå akutte og eller langtidsskader som følge av arbeidet. Et av verktøyene som benyttes for å undersøke dykkere etter en eksponering, er ultralyd. Gassbobler som slippes fri i blodbanen når dykkeren er på vei tilbake til overflaten, kan studeres ved hjelp av ultralyd, og mengden gass som slippes, forteller oss noe om hvor belastende dykket har vært.

Med den stadige utviklingen av ultralydsystemer, har også mengden studier gjennomført rundt omkring i verden hvor denne teknologien har blitt benyttet innen dykking økt betraktelig.
Vi har da fått en utfordring når vi forsøker å sammenligne studier med hverandre. Det er veldig sprikende metodikk for hva som rapporteres, og hvordan det rapporteres. Noen undersøker dykkerne en enkelt gang etter et dykk, mens andre observerer dykkerne gjentatte ganger over flere timer.

Kunnskapen om både hva man observerer og hvordan man rapporterer dette, er noe jeg og min kollega Lesley Blogg tok initiativ til for å standardisere. Dette gjorde vi i tett samarbeid med den svenske marinen og dens dykkerskole (DNC) som ligger i Karlskrona (Sverige). Vi fikk samlet verdens ledende eksperter innen vårt fagområde, og gjennom både forelesninger og praktiske demonstrasjoner, hvor både GE og Senacare var på plass, fikk vi vist fram forskjellige systemer som i dag blir benyttet til denne forskningen.

Etter to dager med forelesninger og demonstrasjoner, ble rammene for en «gullstandard» diskutert, og utkast til en konsensus er nå laget. Denne blir publisert i disse dager, og skal gjøres kjent i alle relevante miljøer; også blant redaktørene i de store, fysiologiske tidsskriftene. Dermed er et viktig skritt tatt i riktig retning for å videreutvikle bruken av ultralyd innen barofysiologi, samt at sammenligninger mellom studier vil bli lettere å gjennomføre.

På sikt vil dette være med på å øke forståelsen for hvilke prosesser som settes i gang i kroppen når vi oppholder oss i omgivelser med endret trykk, og hvilke prosesser som spiller inn når vi går tilbake til normal-omgivelsene våre.

Møtet ble en umiddelbar suksess, og jeg er stolt av å vise at det vi arbeider med i gruppe for barofysiologi ved ISB fremdeles er helt i verdenstoppen innen vårt fagfelt.

Det nye senteret for forskningsdrevet innovasjon skal utvikle ultralydteknologi. På bildet Siri Ann Nyrnes og Lasse Løvstakken (Foto: Geir Mogen).

NTNU har fått fem nye sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI), og ett av dem ligger ved Det medisinske fakultet.

CIUS (Center for Innovative Ultrasound Solutions for health care, maritime, and oil & gas) har tilhørighet ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk. De vil vi fokusere på teknologisk utvikling innen ultralyd avbildning for medisinske formål, men også for havbruksnæring, olje og gassindustrien.

– Vi er lykkelige for tildelingen av SFI. Det er et håndslag til den tverrfaglige forskningen ved Det medisinske fakultet, inkludert forskning i samarbeid med industrien, sier leder Asta Kristine Håberg.

– Tildelingen har stor betydning for mulighetene vi har til forsatt å være ledende innen ultralydforskning og medisinsk bildedannelse internasjonalt. Vårt nære samarbeide med industrien vil gjøre at forskningen raskt vil være tilgjengelig for pasienter og tas i bruke i industri/næringsliv. Vi vil bygge videre på erfaringene fra MI Lab som var forrige SFI ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, og vi gleder oss til å ta fatt, sier Håberg.

Forskningsrådets SFI-ordning skal styrke innovasjon gjennom satsing på langsiktig forskning og kompetanseutvikling, i et nært samarbeid mellom næringsliv og fremstående forskningsmiljøer. Forskningsrådet mottok 57 søknader om nye SFI-er. Det har aldri tidligere kommet inn så mange søknader. Totalt 17 sentre får status som SFI, og tildelingen utløser forskning for over 3 milliarder kroner de neste åtte årene.

De fire andre nye SFI-ene ved NTNU er

• Metal Production
• Centre for Advanced Structural Analysis (CASA)
• Subsea production and processing (SUBPRO)
• Industrial Catalysis Science and Innovation for a competitive and sustainable process industry (iCSI)

På UNIKARD og fakultetets stand kunne ungdommene få ta en titt inn i kroppen med ultralyd. Lege Torfinn Eriksen-Volnes og vitenskapelig assistent Mansourehsadat Hosseini håndterte hver sin Vscan, et ultralydapparat i lommeformat. Fasinasjonen over å se sitt eget hjerte banke på skjermen var stor blant ungdommene. Anders Revdal fra UNIKARD og kommuniklasjonskonsulent Hanne Strypet viste frem ultralydspillet Jakten på ultralydbølgene.

Har du bedre kondis enn en forskningsrotte? spurte CERG. Ungdommene fikk testet seg med utstyr som måler O2-opptaket mens de tråkket på en ergometersykkel, og noen tok til og med rotta på rotta! Fredrik Hjulstad Bækkerud, Henning Ofstad Ness og Guri Molden testet ungdommene.

Bibliotek for medisin og helse var en populær stand. Her kunne man nemlig prøve seg som kirurg, digitalt. Karina Bjørkedal og Katrine Aronsen fra biblioteket viste frem en app der ungdommene slev kunne prøve å skjære inn i kroppen, åpne opp og operere.

(foto: Anders Revdal og Hanne Strypet)

Tekst og foto: Kjersti Lunden Nilsen

MR Cancer gruppa ved NTNU samarbeider med Kreftforeningen i en rekke forskningsprosjekter.

MR Cancer gruppa ved NTNU har flere forskningsstasjoner å by på, og mange stoppet spesielt opp ved den delen av standen som viser hvordan leger kan bruke MR-avbildning til å gi en bedre tilpasset behandling for kreftpasienter. I tillegg til NTNU-forskere kan publikum også møte representanter fra Kreftforeningen, som samarbeider med MR Cancer gruppa i flere forskningsprosjekter.

Medisinsk teknologi er et omfattende forskningsområde og en av de gruppene som var absolutt mest besøkt på torgets første dag var Ultralyd-miljøet ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk (ISB). Både Vscan – ultralydteknologi i lommeformat – og en større maskin er tilgjengelig for uttesting, til stor begeistring blant skoleungdommene. “Vil du se blodgjennomstrømmingen i halsen eller vil du se inni hjertet ditt? var spørsmålet fra postdoktor Alfonso Rodriguez-Morales. Ungdommene sto i kø for å ligge på benken og se bilder av innsida av kroppen – og å få med seg en bildeutskrift hjem.

Litt lenger inn i det store hvite utstillingsteltet hadde Kavli-senteret mange nysgjerrige besøkende som ville lære mer om hjerneforskning.

Medisinstudentene hadde også møtt opp for å treffe unge forskerspirer. De har i år rigget seg til med sitt populære bamsesykehus; her kan du selv få sette vaksiner på kosedyret ditt og samtidig lære mer om medisin og helse! En super lørdagssyssel for alle barnefamilier som har lyst på en kunnskapsrik opplevelse midt i Trondheim sentrum.

Forskningstorget holder åpnet fredag og lørdag, begge dager til kl 15.00.

Velkommen!

Visste du at doppler-ultralyd ble utviklet i Trondheim? Og at man kan se hjertefeil hos fostre i mors mage? Medisinsk museum tilbyr en guidet, gratis omvisning i ultralydutstillingen Fra kalde isfjell til varme hjerter 23. september kl 18.00-19.00.

Medisinsk museum ligger i 3. etasje i Kunnskapssenteret ved St. Olavs Hospital

Grunnen til at vi i dag har mulighet til å se konturene av et ufødt barn i mors mage, og at legene på en enkel og smertefri måte kan sjekke om hjerteklaffene våre fungerer, kan vi blant annet takke et knippe leger og ingeniører i Trondheim for. På 1970-tallet begynte de å samarbeide på tvers av fagdisiplinene sine, og resultatet var ultralyd slik vi kjenner det i dag.

Verdens første ultralydapparat som kan måle hastigheter i blodet ble laget i Trondheim i 1976, en teknologi som finnes ultralydapparater verden over. Dette appratet står i museet. Her kan du også se den nyeste ultralydoppfinnelsen, det håndholdte ultralydapparatet Vscan.

Medisinsk museum har også en mindre samling av gamle medisinske gjenstander utstilt og en tidslinje med glimt fra den medisinske historien både i Trondheim og ute i verden.

Omvisningen er gratis og åpen for alle. Ingen påmelding, men du kan gjerne “melde deg på” via Facebook-arrangementet. Museet er ellers ubemannet, men er åpent for besøk alle dager fra kl 06.30-21.00.

• Her kan du se hva annet som foregår under Forskningsdagene i Sør-Trøndelag

På standen kan du prøve det håndholdte ultralydapparatet Vscan, som er på størrelse med en mobiltelefon. Med denne kan legene se inn i kroppen din, for eksempel hvordan hjertet slår eller om urinblæra er full! Ultralydapparat sender ut lydbølger – ultralyd – som reflekteres tilbake til maskina som lager et bilde av innsiden av kroppen.

«Jakten på ultralydbølgene» er et nettbrettspill der du blant annet spiller en delfin og en båt, som skal fange fisk ved hjelp av lydbølger og ekkolodd. På standen kan du prøve ut spillet,  og det går også an å laste det ned hjemme.

Vscan er utviklet av GE Vingmed i samarbeid med forskere ved NTNU. I 2009 ble det lille ultralydapparatet kåret til en av de beste innovasjonene av Time Magazine.

(Foto: Geir Mogen)

Med ultralyd er det mulig å undersøke indre organer uten å måtte gjøre et inngrep i kroppen. Forskerne i ultralydgruppa ved NTNU har nylig utviklet en ny teknologi som gjør det mulig for legen å se enda mer detaljerte bilder fra kroppens indre. Det gjør det mulig å undersøke hjertet til nyfødte barn som er født for tidlig. De har ofte små eller store hjertefeil, men det er vanskelig å se hvor alvorlig hjertefeilene er med dagens ultralydteknologi. Den nye teknologien vil trolig bli en del av ultraydapparater verden over etter hvert.