Det er godt kjent at aldring fører med seg en rekke fysiologiske og funksjonelle forandringer. Blant disse finner vi tap av hjerneceller og forbindelsene dem imellom, som er knyttet opp mot utviklingen av kognitiv svikt og demens. Dette tapet av hjerneceller begynner allerede i middelalderen, og akselererer i alderdommen. Eldrebølgen er snart over oss, og det snakkes stadig om å finne strategier for å bremse eller redusere forekomsten av aldersrelaterte sykdommer for å kunne redusere belastningen på individet, pårørende, og ikke minst helsesektoren.

Å forbedre kondisjonen i voksen alder kan være positivt for hjernen (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Kondisjon har gjentatte ganger blitt foreslått som en faktor som kan bremse aldersrelatert tap av hjerneceller.

Kondisjon har gjentatte ganger blitt foreslått som en faktor som kan bremse aldersrelatert tap av hjerneceller. Studier har blant annet vist at individer med høyere kondisjon har større totalt hjernevolum, samt større volum i hjernebarken og hippocampus, som er områder som ofte blir rammet ved mild kognitiv svikt og demens. Ikke nok med det, men god kondisjon har også gjentatte ganger blitt assosiert med bedre kognitiv funksjon og mindre risiko for demens.

I motsetning til kondisjon viser studier at angst og depresjon er assosiert med mindre hjernevolum, samt økt risiko for demens. Heldigvis er det mye som tyder på at trening og høyere kondisjon kan bidra til å redusere symptomer på angst og depresjon. Kan det tenkes at kondisjon, som kan forbedres gjennom trening, er en billig strategi som kan bidra til å redusere hjernealdring, også hos de som sliter psykisk? Mye tyder på det, men forskningen på området er fortsatt manglende. Blant annet vet vi lite om hvorvidt det er hensiktsmessig å forbedre kondisjonen sin over tid, eller om det kun er de som alltid har hatt høy kondisjon som er beskyttet. Og kan man forbedre kondisjonen i voksen alder, eller må endringene skje i tidligere alder?

Resultater fra vår nylig publiserte studie, som bruker data fra HUNT-studiene (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag) samt HUNT-MRI substudien, gir støtte for at å forbedre kondisjonen i voksen alder kan være positivt for hjernen.

751 deltakere fikk målt hjernen sin med MRI og estimert kondisjonen sin ved hjelp av CERGs kondiskalkulator. Vi fant at middelaldrende menn og kvinner som klarte å forbedre kondisjonen sin over en periode på 12 år hadde større totalt hjernevolum og større volum i hjernebarken enn de som hadde lav kondisjon. I tillegg hadde de som klarte å opprettholde god kondisjon over samme tidsperiode større totalt hjernevolum og større hippocampus. Dette tyder altså på at det kan være positivt for hjernehelsen å forbedre kondisjonen sin, også når man er over 40 år. Samtidig fant vi at de som opplevde en forverring i angstsymptomer hadde mindre totalt hjernevolum og hjernebark enn de som hadde lav forekomst av angstsymptomer. Men også hos denne gruppen så vi at en økning i kondisjon kunne ha en positiv sammenheng med hjernevolum.

Dessverre hadde vi ikke mulighet til å se på endringer i hjernevolum, noe som kunne gitt et bedre bilde av de faktiske effektene kondisjon og angst har på hjernen i voksen alder. Vi håper å kunne se på dette når datainnsamlingen i den andre runden av HUNT-MRI, som gjennomføres i forbindelse med HUNT4, er ferdig. Til tross for dette tyder resultatene våre sammen med tidligere forskning på at tiltak som kan bedre og opprettholde god kondisjon i voksen alder kan være viktige for å opprettholde god hjernehelse, også blant de som opplever forverring i angstsymptomer.

Du kan lese mer om forskningen til stipendiat Ekaterina Zotcheva i dette blogginnlegget og på CERG sine nettsider.

Forskerportrett

Navn: Ekaterina Zotcheva
Stilling: Stipendiat
Arbeidssted: Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie og Cardiac Exercise Research Group (CERG), NTNU i Trondheim
Alder: 26 år
Forskningsområde: Fysisk aktivitet og hjernehelse hos eldre

At regelmessig trening fremmer helse i både kropp og sjel, er noe som etter hvert er godt vitenskapelig underbygget. Men hvilken effekt har trening på pasienter med demensrelatert sykdom, og da spesielt på de som i tillegg lider av psykisk stress som angst og depresjon?

– I løpet av mastergraden, der jeg forsket på hjerneutviklingen til premature spedbarn, ble jeg mer og mer sikker på at jeg ønsket å fortsette med forskningen, sier Ekaterina. Etter masteren søkte hun på, og fikk tildelt et doktorgradsprosjekt om eldre, trening og hjernehelse.

Doktorgradstipendiat Ekaterina Zotcheva har bakgrunn i psykologi, og har lenge vært interessert i hva trenings og fysisk aktivitet gjør med hodet. 

Kan gjøre alderdommen lettere

– Hva forsker du på? 

– Jeg forsker på hvorvidt fysisk aktivitet og kondisjon kan beskytte mot demens, kognitiv svikt, og hjerneatrofi, det vil si hjernesvinn. Jeg ser også på om disse assosiasjonene er forskjellige hos personer med høye nivåer av psykisk stress.

Ettersom psykisk stress er en risikofaktor for demens, kognitiv svikt og hjernesvinn, er det interessant å undersøke om fysisk aktivitet og kondisjon kan være med på å forebygge dette hos de med psykisk stress. I mitt prosjekt bruker jeg data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) og Generasjon 100, som er en treningsstudie for eldre.

Vi vet at antallet mennesker som lever med demens vil nesten tredobles nå som eldrebølgen kommer. Da er det viktig å finne måter å forebygge eller utsette nye demenstilfeller – både for å unngå den personlige byrden som kommer med sykdommen, men også for å skåne pårørende og helsevesenet. Jeg håper at doktorgradsprosjektet mitt vil bidra med ny kunnskap som kan bidra til å gi flere en god og sunn alderdom.

Reduserer belastningen av psykisk stress

– Har du gjort noen spennende forskningsfunn? 

– I en nylig publisert studie fant vi at fysisk aktivitet, særlig med høy intensitet, betydelig reduserte risikoen for demensrelatert død. I tillegg fant vi at individer med høyt nivå av psykisk stress hadde økt risiko for demens, men at å drive med fysisk aktivitet på fritiden reduserte denne risikoen.

I løpet av doktorgraden skal jeg også se på hvordan endringer i kondisjon og psykisk stress er assosiert med hjernevolum, samt hvordan moderat og høy-intensitetstrening er assosiert med demens i HUNT-populasjonen. Videre skal jeg se på hvorvidt treningsintervensjonen Generasjon 100 påvirker kognitiv funksjon hos eldre, og om psykisk stress spiller noen rolle i denne sammenhengen.

Brenner for forskningen

– Hvordan ble du forsker? 

– Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt å begynne med forskning, men interessen dukket opp da jeg skrev bacheloroppgave i psykologi. Det å få drive med litt «hands-on» forskning og være del av et prosjekt ga mersmak, og var en av hovedgrunnene til at jeg så søkte master i psykologi her på NTNU.

I løpet av mastergraden, der jeg forsket på hjerneutviklingen til premature spedbarn, ble jeg mer og mer sikker på at jeg ønsket å fortsette med forskningen. Etter masteren søkte hun på, og fikk tildelt et doktorgradsprosjekt om eldre, trening og hjernehelse.

Ekaterina holder av og til treninger for Generasjon 100-deltakerne.

Det ble mye nytt å sette seg inn i ettersom jeg har en bakgrunn i psykologi og skrev masteroppgave om spedbarn, også skulle jeg plutselig tre inn i en medisinersfære og forske på eldre. Samtidig føler jeg at jeg har lært utrolig mye på de snart to årene jeg har holdt på. Det har vært veldig godt med utfordringer og rom for å utforske interessene mine, og jeg trives veldig godt i stipendiattilværelsen.

Aller mest liker jeg den varierte hverdagen man får som stipendiat. Jeg får mulighet til å både drive med forskning, undervise, veilede, reise på konferanser, holde foredrag, samle data, og til og med trene deltakere i Generasjon 100!

Se flere forskerportrett

Treningsstrikk har lenge eksistert som et alternativ til konvensjonelt utstyr som manualer og stenger, men er det like effektivt? Aktiveres musklene like mye?

Med treningstrikk er du ikke avhengig av tungt eller dyrt utstyr, og du kan trene hvor som helst. (Foto: Kim Sørenssen/ NTNU)

Hvis man går inn på et treningssenter i dag vil man gjerne se at manualer i mye større grad enn strikk brukes til styrketrening. Treningsstrikkene henger gjerne surret rundt ribbeveggen i et hjørne og brukes gjerne bare av de som holder på med rehabilitering etter en idrettsskade. Hvorfor brukes de ikke i større grad til tyngre styrketrening? Er det fordi manualer er mer effektive enn strikk, eller er det bare av gammel vane at folk tyr til manualene?

Vi har gjort en studie som del av et større prosjekt hvor målet var å se på effekten av styrketrening med strikk på langvarige uspesifikke smerter i nakke og korsrygg. Målet med denne studien var altså å finne ut om strikk er like effektive som manualer for styrketrening.

For å finne ut av dette rekrutterte vi 29 deltagere til å gjøre tre repetisjoner med strikk og med manualer i øvelsene flyes og omvendt flyes med den motstanden deltagerne klarte å utføre maksimalt 10 repetisjoner med. Vi festet elektroder på musklene i overkroppen for å måle muskelaktiveringen, som sier noe om hvor effektiv treningen er. Øvelsene ble utført liggende når deltagerne brukte manualer, og stående når de brukte strikk.

Det viste seg at forskjellen i muskelaktivitet mellom de to treningsmetodene varierte avhengig av hvilken muskel vi så på. Når deltagerne brukte manualer så vi at muskelaktiviteten var noe høyere i de antatte primærmusklene, altså de musklene folk gjerne ønsker å stimulere med disse øvelsene; pectoralis major (brystmusklene) i flyes, og deltoideus posterior (bakside skuldre) i omvendt flyes.

Det betyr ikke nødvendigvis at manualer er bedre enn strikk i disse øvelsene. Vi så nemlig at muskelaktiviteten i andre muskler, såkalte støttemuskler, var betydelig høyere med strikk. Dette er muskler som har som funksjon å stabilisere leddene gjennom bevegelsesbanen. Eksempler på muskler med høyere aktivitet under styrketrening med strikk var deltoideus anterior (fremre del av skulder) i flyes, og deltoideus medius (midtre del av skulder) og trapezius (nakke) i omvendt flyes.

Sammenlignet med frivekter og maskiner er treningsstrikk billig, lett å ta med seg, og tar lite plass. Vi fant at forskjellene mellom strikk og manualer i det store bildet var små. Man kan fint bruke disse metodene om hverandre og forvente samme effekt. Dette gjør dem godt egnet til å ta med når man er på farten og har begrenset tilgang på treningsfasiliteter, men likevel ønsker å vedlikeholde styrke og muskelmasse, for eksempel i ferier.

De er også et godt alternativ til de som ikke ønsker å gå på treningssenter, men ønsker å trene hjemme, enten som del av et rehabiliteringsopplegg, eller som tyngre trening for å øke styrke og muskelmasse. Det fås i dag strikk med mange ulike grader av motstand, og ved å kombinere flere strikk kan selv de sterkeste øke sin styrke og muskelmasse.

Vi hadde på forhånd trodd at effekten kom til å være sammenlignbar så lenge den relative motstanden deltagerne brukte med de to metodene ble holdt lik, og dette støttes av resultatene. De store forskjellene vi fant i støttemusklene hadde vi imidlertid ikke regnet med på forhånd, og det er jo en fin bonus for de som trener med strikk, at flere muskler aktiveres såpass mye i samme øvelse.

Les hele studien:

Eldrebølgen er over oss, og forskere har estimert at antall personer i verden som lever med demens vil nå 132 millioner i 2030. Dette er nesten en tredobling fra 2015, da tallet lå på omtrent 47 millioner. Vi vet at dette kommer til å ha en stor innvirkning på helsesektoren, men også på individene som rammes og deres familier. Dermed er det viktig å finne effektive og billige tiltak på populasjonsnivå som kan være med på å bremse opp denne utviklingen.

Ny forskning tyder på at fysisk aktivitet reduserer risikoen for demensrelatert død. Foto: iStock

Reduserer skadelige effekter av psykisk stress

Det har lenge vært kjent at fysisk aktivitet er bra for oss. Individer som er fysisk aktive har lavere risiko for blant annet depresjon, hjerte- og karsykdommer, og tidlig død. I tillegg har studier vist at fysisk aktivitet kan beskytte mot kognitiv svikt og demens. På en annen side er depresjon, angst, og psykisk stress (kjennetegnet av angst- og depresjonssymptomer) assosiert med høyere risiko for blant annet tidlig død og demens. Vi vet lite om hvilke helsemessige fordeler fysisk aktivitet kan ha for de som lider av psykisk stress, bortsett fra at det kan bidra til å minke symptomer på angst og depresjon. Kan det tenkes at det å drive med fysisk aktivitet kan minke risikoen for demens hos de med høyt nivå av psykisk stress?

Vår forskning tyder på at dette kan være tilfellet. I en nylig publisert studie, som er en del av Gene-Environment Interaction in Dementia-prosjektet, undersøkte vi nesten 37 000 nordmenn i alderen 50 til 74 år fra Cohort of Norway (CONOR). Vi ønsket å se hvordan ulike intensitetsnivå av fysisk aktivitet i middelalderen og alderdom er assosiert med demensrelatert dødsfall. Videre så vi på hvorvidt sammenhengen mellom fysisk aktivitet og demensrelatert dødsfall var forskjellig hos mennesker med høyt nivå av psykisk stress. Med demensrelatert dødsfall mener vi dødstilfeller der demens enten var den underliggende årsaken, eller der individet hadde demens men døde av en annen årsak. Denne informasjonen skaffet vi gjennom Dødsårsaksregisteret. Resultatene viste at de aktive deltakerne, også de med psykisk stress, hadde betydelig lavere risiko for demensrelatert dødsfall.

Høy intensitet har størst innvirkning

Lavest risiko for demensrelatert dødsfall fant vi blant deltakerne som drev med fysisk aktivitet med høy intensitet, det vil si fysisk aktivitet som gjør en svett og andpusten, sammenlignet med de som var inaktive. Også de som drev med lettere fysisk aktivitet hadde en redusert risiko for demensrelatert dødsfall. Videre viste våre resultater at psykisk stress økte risikoen for demensrelatert dødsfall, men vi fant samtidig at blant de med psykisk stress, så hadde de som drev med fysisk aktivitet på høyt intensitetsnivå over halvparten så lav risiko for demensrelatert dødsfall, sammenlignet med de med psykisk stress som var inaktive. Også fysisk aktivitet ved lavt intensitetsnivå var assosiert med lavere risiko for demensrelaterte dødsfall blant de med psykisk stress.
Dette tyder altså på at, til tross for at de med psykisk stress har høyere risiko for demensrelatert dødsfall, så kan det å delta i fysisk aktivitet være en effektiv, og billig, strategi for å redusere denne risikoen. Ettersom psykisk stress er vanlig blant middelaldrende og eldre er det spesielt viktig å undersøke hvordan man kan bedre både hverdagen og livet til denne gruppen. Fysisk aktivitet synes å være et tiltak som kan gjøre hverdagen her og nå lettere, samtidig som det også bidrar til bedre helse i de senere fasene i livet.

Du kan lese mer om denne studien på CERG sine nettsider. CERG har også presentert studien i sin podcast og på Youtube.

Er du i dårlig form, sliter med depressive symptomer, eller er du en av de som sliter med begge deler? Vår forskning viser at å forbedre det ene eller andre kan være svært viktig for helsa vår, selv i høyere alder. Vi publiserte nylig en studie med over 15 000 middelaldrene og eldre personer som deltok i både den andre og tredje runden av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT).

Det er mulig å påvirke helsa positivt ved å forbedre kondisjon eller depressive symptomer (illustrasjonsfoto: iStSock)

Depresjon er en vanlig mental lidelse. På verdensbasis lider mer enn 350 millioner mennesker av depresjon, og Verdens Helseorganisasjon ranker den som en av de viktigste årsakene til helsetap.

Mye tyder på at fysisk og mental helse henger sterkt sammen. Tidligere forskning har funnet at personer med depresjon eller depressive symptomer har økt risiko for utvikling av hjerte –og karsykdommer og tidlig død. Begrepet «tidlig død» høres brutalt ut, men brukes ofte i forskningssammenheng og kan tolkes som at man dør tidligere enn forventet levealder (ca. 84 år for kvinner og 80 år for menn i Norge, tall fra Folkehelseinstituttet 2015). Vi skal alle dø, men noen dør tidligere enn forventet på grunn av sykdom, ulykker eller skade, og da snakker vi om tidlig død.

Vi vet at depresjon er ødeleggende for helsa vår og vi vet at god fysisk form reduserer risikoen mot en rekke sykdommer, som for eksempel hjerte -og karsykdommer og mentale lidelser som depresjon og angst. Vi vet også at personer i god fysisk form har lavere risiko for tidlig død sammenlignet med personer i dårlig fysisk form. Det vi vet mindre om, er hvordan en endring i disse to faktorene påvirker helsa vår og det ønsket vi å undersøke nærmere. Kan vi, selv om man nærmer seg halvveis til 100 år, pensjonsalder eller 80 år, påvirke helsa positivt ved å forbedre kondisjon eller sine depressive symptomer?

Kan vi påvirke helsa positivt ved å forbedre kondisjon eller sine depressive symptomer?

Vår forskning viser at det er mulig. For å finne ut av dette, brukte vi Kondiskalkulatoren, som er utviklet ved Cardiac Exercise Research Group (CERG) ved NTNU, til å beregne deltakernes fysiske form. Kondisjon er det beste målet på fysisk form, og har vist seg å være nøkkelen til et langt og friskt liv. Mål på depressive symptomer ble målt ved hjelp av spørreskjema som deltakerne selv fylte ut. Vi skaffet informasjon om hvem som døde i løpet av oppfølgingsperioden gjennom Dødsårsaksregisteret. Jeg ønsker å understreke at jeg forsker på depressive symptomer og ikke depresjon som diagnose. Eksempler på depressive symptomer kan være nedstemthet, du føler deg energiløs, gleder deg ikke like mye over ting du før har hatt glede og interesse for, søvnproblemer, og dårlig selvfølelse og selvtillit.

Funnene ble presentert i tidsskriftet Mayo Clinic Proceedings: Long-term Changes in Depressive Symptoms and Estimated Cardiorespiratory Fitness and Risk of All-Cause Mortality: The Nord-Trøndelag Health Study.

• Hør Trude Carlsen fortelle om forskningsfunnene i CERG-podkasten:

Ikke overraskende fant vi størst redusert risiko hos de som både hadde høy kondisjon og lave depressive symptomer over tid. Den gode nyheten er at de som klarer å forbedre kondisjonen sin eller klarer å redusere sine depressive symptomer, også har redusert risiko for tidlig død. Det er altså ikke for sent å gjøre tiltak for å forbedre det ene eller andre i høyere alder.

Trude Carlsen (foto: Amanda Gerhardsen)

Hva må til for å oppnå forbedring? Regelmessig fysisk aktivitet er et av tiltakene. Fysisk aktivitet er gratis medisin og påvirker helsa på så utrolig mange flere områder enn at vi blir gladere og sprekere. Når det gjelder å opprettholde høy kondisjon, eller forbedre den, er regelmessig fysisk aktivitet det viktigste tiltaket. Regelmessig fysisk aktivitet er også vist å forbedre depressive symptomer. Det å bli andpusten og litt svett på ryggen to-tre ganger i uka kan gjøre underverker for helsa vår.

Resultatene våre illustrerer betydningen av at leger og annet helsepersonell regelmessig vurderer graden av depressive symptomer og beregner kondisjon hos sine pasienter. Det finnes enkle verktøy, for å beregne kondisjon, og spørreskjema for å måle depressive symptomer. Ved hjelp av noen enkle spørsmål og målinger kan helsepersonell enkelt beregne kondisjon ved hjelp av Kondiskalkulatoren. Å forbedre det ene eller andre kan ha stor betydning for helsa vår.

Du kan lese mer om forskningsprosjektet på kondisjon om mental helse.

Blogger: Ida Almenning, Stipendiat i forskningsgruppa EXCAR (Exercise, Cardiometabolic Health and Reproduction Research Group)

«Det er bare så utrolig urettferdig, jeg kan kanskje aldri få barn!»

Jeg har møtt mange kvinner gjennom min forskning, og utsagn som dette gjentar seg til stadighet. Vi tar for gitt at alle kan få barn. Det er liksom bare å «kjøre på» så kommer det et lite mirakel om ni måneder. Slik oppleves det ikke for alle de kvinnene jeg møter. Enkelte vil kanskje aldri oppleve det heller. Dessverre.

Mange kvinner har sittet på legekontoret og spurt om hvorfor de har uregelmessig menstruasjon, mye kviser eller økt hårvekst enkelte steder på kroppen. Flere har problemer med å bli gravid. I tillegg er en stor andel av befolkningen overvektige og opplever store utfordringer med å gå ned i vekt. Dette er vanlige problemer vi alle kan oppleve perioder i livet. De kan komme og gå. Tenåringer kan være plaget med kviser, uregelmessig menstruasjon kan oppstå i puberteten og i overgangsalderen, og økende hårvekst eller hårtap oppleves ofte senere i livet. Det er ikke noe uvanlig med det. Tvert imot! Men dersom man har flere av disse symptomene samtidig bør man kanskje rette tankene mot en tilstand som oftest blir betegnet som «polycystisk ovariesyndrom» (PCOS).

PCOS er den vanligste hormonelle forstyrrelsen blant kvinner i fruktbar alder og den største årsaken til infertilitet og ufrivillig barnløshet. Den rammer ca. 14% av norske kvinner, men tilstanden er sannsynligvis underrapportert. Den typiske kvinne med PCOS er overvektig, legger lett på seg rundt magen, har kanskje litt ekstra kroppshår eller akne, uregelmessig menstruasjon og ofte cyster på eggstokkene. Men dette gjelder absolutt ikke alle som har PCOS. Symptomene ved PCOS og graden av PCOS varierer. Det er vanskelig å sette alle i samme bås selv om man vet hvilke symptomer man skal «lete etter».

I tillegg til nevnte symptomene har kvinner med PCOS økt risiko for blant annet metabolske sykdommer som insulinresistens og diabetes. Ca. 40% av kvinner med PCOS har en normal vekt men også blant disse er ca. 75% insulinresistente. Per dags dato har vi ingen god behandling som kan reversere denne tilstanden eller gjøre kvinnene helt symptomfri. Behandlingen som gis tar ofte sikte på å oppnå en regelmessig menstruasjonssyklus og stimulere til eggløsning. Livsstilsendring er førstevalg, etterfulgt av medikamenter som påvirker eggløsning og hormoner, som for eksempel Metformin og p-piller.

Rådene som gis om livsstilsendring er ofte veldig generelle. «Vær fysisk aktiv, spis sunnere, spis mindre, tren mer».  Kvinnene har fått en diagnose, men uten at vi kan tilby en tilfredsstillende behandling. Det er behov for mer spesifikke råd for å gi disse kvinnene en bedre hverdag. Vi vet at trening har positiv effekt på flere av symptomene ved PCOS, som insulinresistens og overvekt. I senere tid har flere studier sett på effekten av livsstilsendring på fertilitet. Trening gir en positiv effekt som ser ut til å være større enn blant annet kostholdsendring eller andre former for livsstilsendring.

Ganske nylig ble det også publisert et oversiktsartikkel som viste at regelmessig trening og normal vekt er forbundet med mer regelmessig eggløsning hos kvinner. Det er fortsatt mye diskutert om problemet rundt manglende eggløsning oppstår i hypotalamus i hjernen eller i eggstokkene. Trolig er det bra å trene fordi dette medfører lavere nivå av insulin og mannlige kjønnshormoner i blodet, som igjen påvirker hjernens regulering av eggløsning. På den annen side viste denne studien at også en svært lav kroppsvekt, eller stor treningsmengde (mer enn 60 minutter per dag) var forbundet med redusert fruktbarhet. Vi leter derfor fortsatt etter den gyldne middelvei for hva som er riktig mengde trening og riktig type trening for kvinner med PCOS spesielt med tanke på fruktbarhet. Målet med vår forskning er å se om vi kan finne en tidseffektiv treningsmetode som gir god effekt på symptomer, risikofaktorer og fruktbarhet, og som samtidig er gjennomførbar for alle kvinner med PCOS, uavhengig av vekt og fysisk form.

Det vi først og fremst vil undersøke, er om trening kan føre til at kvinner med PCOS får en mer regelmessig menstruasjonssyklus og dermed økt fruktbarhet.

«Jeg er overbevist om at treningen hjalp meg» sier en deltaker fra studien som ble gravid. Les hele saken på adressa.no: Monica (31) ble gravid på treningsstudie – fikk livet i gave

Vi holder derfor nå på med en klinisk studie om trening og PCOS på NTNU i samarbeid med St. Olavs hospital. Studien søker fortsatt deltakere, og dersom du er interessert i å vite mer om studien kan du lese om studien her eller ta kontakt med stipendiat Ida Almenning Kiel ida.almenning@ntnu.no, 97032036

Videre lesing:

• Harrison CL, Lombard CB, Moran LJ, et al. Exercise therapy in polycystic ovary syndrome: a systematic review. Hum Reprod Update 2011;17(2):171-83. doi: 10.1093/humupd/dmq045 [published Online First: 2010/09/14]
• Legro RS, Arslanian SA, Ehrmann DA, et al. Diagnosis and treatment of polycystic ovary syndrome: an Endocrine Society clinical practice guideline. J Clin Endocrinol Metab 2013;98(12):4565-92. doi: 10.1210/jc.2013-2350 [published Online First: 2013/10/24]
• Hakimi O, Cameron LC. Effect of Exercise on Ovulation: A Systematic Review. Sports Med 2017;47(8):1555-67. doi: 10.1007/s40279-016-0669-8 [published Online First: 2016/12/31]

Blogger: Marius Steiro Fimland, forsker ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie

Denne teksten ble først publisert i Adresseavisens papiravis 31.mars 2017.

I Adressa tirsdag 21. mars kunne vi lese overskriften: «Trening har fått sykefraværet ned». Saken gjaldt Hitra kommune og deres ansatte innen pleie, omsorg og renhold som kunne fortelle om svært positive erfaringer med en ny treningsklinikk. Det som først og fremst ble fremhevet var at sykefraværet hadde gått ned noen prosentpoeng etter at tilbudet startet opp.

Illustrasjonsbilde: iStockphoto)

Neste dag fulgte Adressa opp med lederen: «Tren deg sliten og svett, så blir arbeidsdagen lett», der det igjen ble konstatert at «Den kommunale treningsklinikken (på Hitra) har bidratt til en tydelig nedgang i sykefraværet.», og at «Kommunen og NAV har til sammen spart cirka fire millioner kroner så langt.»

Som forsker på temaene trening og sykefravær kjenner jeg at jeg blir lettere irritert: For å kunne vurdere om et slikt tiltak hadde effekt på sykefraværet måtte vi ha gjennomført et flerårig prosjekt etter strenge vitenskapelige kriterier.

Faktum er at ingen vet om treningstilbudet i Hitra kommune har bidratt til å redusere sykefraværet. Sykefraværet vil over tid variere for enkeltgrupper i små kommuner. Vi vet derfor ingenting om hvordan sykefraværet ville vært på Hitra om dette treningstilbudet ikke hadde blitt lansert. Kanskje hadde sykefraværet vært høyere, lavere eller likt. Vi vet rett og slett ikke. Det vi vet er at sykefraværet ofte går ned når det gis oppmerksomhet på en eller annen måte, men at det som regel er forbigående virkninger.

Jeg vil presisere at jeg ikke har noen grunn til å tvile på at Hitra kommune har startet et flott treningstilbud for sine ansatte, og det kan være gode grunner til at Nasjonal kompetansetjeneste Trening som medisin ønsker å gjøre «Hitramodellen» kjent over hele landet. Men at den har effekt på sykefraværet bør ikke være en av de.

Sykefravær er et komplekst fenomen. Selv om jeg tidligere har skrevet om at det er sannsynlig at fysisk trening kan redusere sykefraværet, har rene treningstiltak så langt ikke vist effekt. Internasjonal forskning viser at de mest effektive tiltakene for å hjelpe sykmeldte tilbake i arbeid inneholder en form for trening, men som en del av en integrert pakke med helsehjelp og tilpasninger på arbeidsplassen.

At trening har fått sykefraværet ned er altså fake news!

I denne utgaven av “Spør en forsker” lurer en leser på om han kan ta for hardt i under utholdenhetstrening. Forsker Jan Pål Loennechen fra  Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk svarer.

Spørsmål:

Hei, jeg lurer på om det er belegg i forskningen for at det er mulig å ta i for hardt på trening og dermed pådra seg hjerteproblemer. Jeg har selv hatt det travelt i høst og har tenkt at jeg bør ta i ekstra hardt på trening (spinning) når jeg først har trent. Nå kan det virke som om jeg har fått atrieflimmer, og jeg lurer på om det kan være en sammenheng. Jeg har alltid trodd at det er utelukkende bra å ta i skikkelig når man driver med utholdenhetstrening.

Svar:

Det er holdepunkter for at høye volum med utholdenhetstrening over mange år er forbundet med økt risiko for atrieflimmeren. Vi vet ikke nøyaktig hvor mye som må til og dokumentasjonen er begrenset. I de beste studiene ser det ut til at hard trening 5-7 dager i uka er forbundet med dette. Det ser for øvrig ut til at for lite fysisk aktivitet også er forbundet med økt risiko for atrieflimmer.

Du kan lese mer i disse blogginnleggene fra CERG (Cardiac Exercise Research Group) : Intervalltrening gir ikke atrieflimmer og Atrieflimmer: Når går trening fra å være gunstig til å medføre risiko?

Jeg lest om at NTNU har et treningsprogram som i løpet av 7 uker kan gi deg en mye bedre fysikk. Min bakgrunn er fotball, håndball og løping. Fikk en kreftdiagnose for 1,5 år siden, føflekk. Det ser ut til å gå bra da jeg er til kontroll hver 3.måned. Håper nå å komme i gang med trening igjen, men trenger å ha ett opplegg og ett mål. Er det mulig å følge det opplegget dere har utarbeidet på individuell basis?

Svar fra: Øivind Rognmo
Forsker ved K. G. Jebsen – Senter for hjertetrening (CERG)

Svar:

Hei

Dette programmet er laget nettopp for å komme i gang med treningen, og kunne gjøre det effektivt. Jeg vil tro at du vil være midt i målgruppa for å teste det ut. Programmet finner du her!

Les flere blogginnlegg om CERGs egen forskning og andres forskning på trening som medisn på CERG-bloggen her!

Generasjon 100 from Cardiac Exercise Research Group on Vimeo.

Generasjon 100 er den største studien i sitt slag som undersøker effekten av trening på sykelighet og levetid hos eldre. Nesten 1600 eldre i Trondheim er med i studien. De er tilfeldig delt inn i tre grupper. En gruppe trener intervalltrening med høy intensitet to ganger i uka, en gruppe trener med moderat intensitet to ganger i uka og en kontrollgruppe har fått beskjed om å følge helsemyndighetenes anbefalinger for fysisk aktivitet. Alle i treningsgruppene er inne til spinning hver sjette uke. Dette er for at vi skal holde kontakt med deltakerne. Vi arrangerer også to treninger i uken som de kan delta på om de ønsker. Ei på Dragvoll og ei i Granåsen. I Granåsen er vi ute hele året, men på Dragvoll er det sirkeltrening inne om vinteren.

Les hele blogginnlegget på CERG-bloggen her!