Treningsstrikk har lenge eksistert som et alternativ til konvensjonelt utstyr som manualer og stenger, men er det like effektivt? Aktiveres musklene like mye?

Med treningstrikk er du ikke avhengig av tungt eller dyrt utstyr, og du kan trene hvor som helst. (Foto: Kim Sørenssen/ NTNU)

Hvis man går inn på et treningssenter i dag vil man gjerne se at manualer i mye større grad enn strikk brukes til styrketrening. Treningsstrikkene henger gjerne surret rundt ribbeveggen i et hjørne og brukes gjerne bare av de som holder på med rehabilitering etter en idrettsskade. Hvorfor brukes de ikke i større grad til tyngre styrketrening? Er det fordi manualer er mer effektive enn strikk, eller er det bare av gammel vane at folk tyr til manualene?

Vi har gjort en studie som del av et større prosjekt hvor målet var å se på effekten av styrketrening med strikk på langvarige uspesifikke smerter i nakke og korsrygg. Målet med denne studien var altså å finne ut om strikk er like effektive som manualer for styrketrening.

For å finne ut av dette rekrutterte vi 29 deltagere til å gjøre tre repetisjoner med strikk og med manualer i øvelsene flyes og omvendt flyes med den motstanden deltagerne klarte å utføre maksimalt 10 repetisjoner med. Vi festet elektroder på musklene i overkroppen for å måle muskelaktiveringen, som sier noe om hvor effektiv treningen er. Øvelsene ble utført liggende når deltagerne brukte manualer, og stående når de brukte strikk.

Det viste seg at forskjellen i muskelaktivitet mellom de to treningsmetodene varierte avhengig av hvilken muskel vi så på. Når deltagerne brukte manualer så vi at muskelaktiviteten var noe høyere i de antatte primærmusklene, altså de musklene folk gjerne ønsker å stimulere med disse øvelsene; pectoralis major (brystmusklene) i flyes, og deltoideus posterior (bakside skuldre) i omvendt flyes.

Det betyr ikke nødvendigvis at manualer er bedre enn strikk i disse øvelsene. Vi så nemlig at muskelaktiviteten i andre muskler, såkalte støttemuskler, var betydelig høyere med strikk. Dette er muskler som har som funksjon å stabilisere leddene gjennom bevegelsesbanen. Eksempler på muskler med høyere aktivitet under styrketrening med strikk var deltoideus anterior (fremre del av skulder) i flyes, og deltoideus medius (midtre del av skulder) og trapezius (nakke) i omvendt flyes.

Sammenlignet med frivekter og maskiner er treningsstrikk billig, lett å ta med seg, og tar lite plass. Vi fant at forskjellene mellom strikk og manualer i det store bildet var små. Man kan fint bruke disse metodene om hverandre og forvente samme effekt. Dette gjør dem godt egnet til å ta med når man er på farten og har begrenset tilgang på treningsfasiliteter, men likevel ønsker å vedlikeholde styrke og muskelmasse, for eksempel i ferier.

De er også et godt alternativ til de som ikke ønsker å gå på treningssenter, men ønsker å trene hjemme, enten som del av et rehabiliteringsopplegg, eller som tyngre trening for å øke styrke og muskelmasse. Det fås i dag strikk med mange ulike grader av motstand, og ved å kombinere flere strikk kan selv de sterkeste øke sin styrke og muskelmasse.

Vi hadde på forhånd trodd at effekten kom til å være sammenlignbar så lenge den relative motstanden deltagerne brukte med de to metodene ble holdt lik, og dette støttes av resultatene. De store forskjellene vi fant i støttemusklene hadde vi imidlertid ikke regnet med på forhånd, og det er jo en fin bonus for de som trener med strikk, at flere muskler aktiveres såpass mye i samme øvelse.

Les hele studien:

Tekst: Hanne Sterten
Kommunikasjonsrådgiver i Helse Midt-Norge

Trening bedrer livskvaliteten til pasienter med schizofreni, og kan spare samfunnet for milliardbeløp. Det mener en gruppe forskere ved St. Olavs Hospital og NTNU som jobber med en ny studie.

Illustrasjonsbilde iStock

– Schizofrene har en overhyppighet av kroppslige sykdommer og har ofte 15-20 år kortere levetid enn resten av befolkningen. Dette prosjektet har vist at noe som var en utenkelig innblanding i den etablerte psykiatrien er mulig å gjennomføre. Helsevesenet kan i stor grad tilrettelegge for at mennesker med alvorlig psykisk lidelse aktivt kan forbedre sin egen helse. Dette kan bidra til å spare samfunnet for mange milliarder kroner, sier Jørn Heggelund som er forsker, idrettsfysiolog og PhD ved St. Olavs Hospital og NTNU i Trondheim.

Det begynte i det små, i kjelleren på Østmarka ved St. Olavs Hospital med tre tredemøller. Pasienter med schizofreni fikk muligheten til å trene. Treningen fikk en så positiv effekt at forskerne ville at flere av de innlagte skulle få trenings muligheter. De fikk satt opp en liten treningsklinikk som etter hvert ble rehabilitert og bygd om til et fullverdig treningslokale med støtte fra St. Olavs Hospital og Stiftelsen Helse- og Rehabilitering.

En risikogruppe

Før treningen og prosjektet hadde begynt hadde menn med lidelsen schizofreni 26 prosent dårligere utholdenhet enn gjennomsnittet i befolkningen for øvrig. Forskjellen tilsvarer nærmere 30 år med aldring. Kvinner med samme lidelse hadde 11 prosent dårligere utholdenhet enn resten av befolkningen. Redusert utholdenhet er den faktoren som gir høyest risiko for hjertekarsykdommer.

Pasientgruppen er med andre ord sårbar for blant annet hjertekarsykdommer. Det ønsket forskerne å gjøre noe med.

Mennesker med schizofreni har også svekket gangfunksjon. Det vil si at symptomene knyttes til bevegelser og omfavner et bredt spekter. Noen av de vanligste symptomene er ufrivillige bevegelser, parkinsonlignende bevegelser og nevrologiske tegn. Mange av symptomene er synlige, stigmatiserende og påvirker derfor pasientens livskvalitet og sosiale funksjoner.

Forskerne ville se om trening kunne gi en mer effektiv gange og øke det maksimale oksygenopptaket. På sitt beste påviste de at pasientens mekaniske nytteeffekt, også kalt arbeidsøkonomi, nesten ble normalisert og mer lik resten av befolkningen.

Resultatene av prosjektet er svært gode og viser at god fysisk funksjon, generell helse, vitalitet og sosial funksjon øker med økende utholdenhet og styrke i pasientgruppen. Målet for videreføring av prosjektet er å øke livskvaliteten betraktelig for pasientene.

Utholdenhet og styrke

– Pasientene som var med i prosjektet, trente åtte uker med intensiv aerob intervalltrening. I løpet av de åtte ukene økte de utholdenheten med 12 prosent og den mekaniske nytteeffekten for gange med 12 prosent sammenlignet med effekten i kontrollgruppen, forklarer Heggelund.

Kontrollgruppen trente like mye, tre ganger i uken, med dataspillet Tetris. De ble motivert på samme måte som de som trente fysisk trening og skulle få en følelse av mestring, sosial kontakt og faste avtaler.

Heggelund fortsetter: – Hos pasientene  som trente maksimal styrketrening i åtte uker, økte maksimal styrke med hele 38 prosent og den mekaniske nytteeffekten med 20 prosent sammenlignet med ingen effekt i kontrollgruppen.

Resultatene av forskningen er så gode at prosjektet videreføres nå i et samarbeid med Trondheim kommune for å undersøke langtidseffekten av fysisk trening hos mennesker med alvorlig psykisk lidelse.

Mange uføretrygdede

– Mennesker med lidelsen schizofreni utvikler ofte en risikabel livsstil som preges av inaktivitet, røyking, usunt kosthold og misbruk av rusmidler. Det er tre og en halv gang mer vanlig at mennesker i denne pasientgruppen er inaktive, enn det er i resten av befolkningen. Derfor vil pasientene få store helsegevinster ved å komme i aktivitet, sier Heggelund.

Om lag 10 prosent av alle uføretrygdede i Norge har schizofreni. Lidelsen debuterer i ung alder. De fleste schizofrene blir arbeidsuføre og mottar livslang hjelp fra helsevesenet. Beregninger fra Helsedirektoratet viser at samfunnet kan spare 1, 5 milliarder kroner årlig hvis behandlingen resulterer i kortere fravær fra arbeidslivet og reduserer behovet for støtte fra samfunnet.

Schizofreni

Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som rammer omlag en prosent av verdens befolkning.

• I Norge rammes 600-800 mennesker hvert år, dvs. at det til enhver tid er 12 000-16 000 personer med denne diagnosen.
• Schizofreni er en psykose der kontakten med realiteten er forstyrret, og som medfører store personlige belastninger for pasienter og pårørende.
• Symptomer: Apati, manglende evne til å føle glede, unormal eller bisarr atferd, tankeforstyrrelser, svekket oppmerksomhet, vrangforestillinger, passivitet og mangel på initiativ og interesser, sosial tilbaketrekning og isolasjon.

Kilde: Folkehelseinstituttet

Deltakere i prosjektet og finansiering

Prosjektet er gjennomført av psykiater og professor Gunnar Morken ved St. Olavs Hospital og NTNU, professor Jan Hoff ved NTNU, professor

Jan Helgerud ved NTNU, psykiater Geir Nilsberg ved St. Olavs Hospital, og PhD/idrettsfysiolog Jørn Heggelund ved St. Olavs Hospital og NTNU.

Prosjektet ble egenfinansiert av St. Olavs Hospital, Psykisk Helsevern (Avdeling For Forskning og Utvikling (AFFU) og avdeling Østmarka) og NTNU (Det Medisinske Fakultetet, Institutt for Nevromedisin).Jørn Heggelund følger opp pasientene nøye under treningen.

—

Denne teksten er også publisert i rapporten Forskning og innovasjon til pasientens beste: Nasjonal rapport fra spesialisthelsetjenesten 2014