Foto: Adobe Stock

Å oppleve sosial støtte er en viktig faktor for barn og unges utvikling. Sosial støtte er sentralt for å mestre stressende livssituasjoner og for god psykisk helse, spesielt for sårbare barn og unge. Ungdommer som bor i barneverninstitusjon har ofte en belastende bakgrunn med omsorgssvikt, flere flyttinger og mange brutte relasjoner, som alle er kjente risikofaktorer for å oppleve mindre sosial støtte videre i livet. I artikkelen Perceived social support among adolescents in Residential Youth Care undersøkte vi dette området nærmere. [1]

Av: Marianne T. Singstad, Jan L. Wallander, Stian Lydersen, Lars Wichstrøm & Nanna S. Kayed.

Tekstkonsulent for blogginnlegg: Marie Antonsen.

Marianne Tevik Singstad (foto: Frode Fossvold-Jørum)

Det viser seg at ungdommer som bor i barneverninstitusjon har færre tilgjengelige støttepersoner enn ungdommer i den generelle befolkningen.  De yngste jentene har færrest støttepersoner. Felles for gutter i barneverninstitusjon og ungdommer av begge kjønn i den generelle befolkningen er at antallet støttepersoner reduseres med alder – jo eldre de blir, jo færre støttepersoner har de.  Tendensen for jenter i barnevernsinstitusjon er derimot en økning i antall støttepersoner med økende alder.

Vi finner også at ungdommene generelt er fornøyde med støtten de mottar. Samtidig er det en sammenheng mellom antall støttepersoner og tilfredshet, jo flere støttepersoner, jo mer fornøyde er ungdommene med støtten.

Det er også forskjell i kvaliteten på relasjonen til støttepersonene, det vil si hvilke personer som er viktigst for ungdommene. Ungdommene i vårt materiale oppgir i mindre grad foreldre som støttepersoner sammenlignet med ungdommene i den generelle befolkningen. Ungdommene i barneverninstitusjoner opplever mer støtte fra andre familiemedlemmer og de institusjonsansatte.

Vesentlig med støtte fra ansatte

Den sosiale støtten fra institusjonsansatte er tydelig viktig for ungdommer som bor i barneverninstitusjon. Ungdommene oppgir institusjonsansatte som viktige støttespillere oftere enn far, og nesten like ofte som mor. Venner blir oppgitt som viktig både av ungdommer i barneverninstitusjon og ungdommer generelt.

Funnene i denne studien tydeliggjør hvor viktige de ansatte i norske barneverninstitusjoner er for ungdommene som bor der. Disse ungdommene har ofte en ustabil bakgrunn med mange flyttinger bak seg, og de er adskilt fra familie og venner. Det å ha forutsigbare, støttende og omtenksomme voksne rundt seg vil derfor kunne være avgjørende for 1) at ungdommene skal føle seg trygge og ivaretatt når de bor i barneverninstitusjon, og 2) å legge til rette for videre positiv utvikling i en sårbar periode av livet.

Tiltak for bedre praksis

På bakgrunn av denne studien foreslår vi følgende tiltak: Å videreutvikle relasjonskompetansen til ansatte i barnevernsinstitusjoner. Støtten institusjonsansatte gir bør være av høy kvalitet. Dette innebærer blant annet at primærkontakten bør yte ekstra støtte og tett oppfølging på mange områder i ungdommens liv, det vil si ungdommens helse, skolegang, fritidsaktiviteter og dagligdagse gjøremål. Ungdommenes sosiale nettverk bør også kartlegges, og det bør gis støtte til å opprettholde kontakt med familie og venner som er ressurspersoner i ungdommenes liv.

I tillegg burde det bli vanlig praksis i norske barneverninstitusjoner å planlegge hovedkontaktansvar ut ifra den enkelte ungdommens utfordringer. Dette vil kunne tydeliggjøre de ansattes behov for spesialisering innenfor forskjellige fagfelt. Bredde i kompetanse og personlige kvaliteter vil gjøre institusjonene bedre kvalifisert til å håndtere ungdommer med mangfoldige erfaringer og sammensatte utfordringer.

Om det er hensiktsmessig og mulig, bør kontakten mellom ungdommen og viktige støttepersoner opprettholdes etter endt opphold i institusjonen for å sikre ungdommens sosiale støtte i hverdagen.

Her kan du lese artikkelen.

[1] Studien har undersøkt opplevd sosial støtte blant ungdommer i barneverninstitusjoner ved bruk av Social Support Questionnaire, som kartlegger antall støttepersoner, fornøydhet med støtten de mottar, samt hvem ungdommene mottar støtte fra. Resultatene ble sammenliknet med ungdommer fra den generelle populasjonen (Ung i Norge-studien).

PS! Dette blogginnlegget er også publisert på fagbloggen Tilbeste.no. 

Kari Hanne Gjeilo, Petter Borchgrevink og Anne Kari Knudsen har vært initiativtakere til den nye masterstudieretningen i smerte og palliasjon ved NTNU, som startet opp i høst. Fra vårsemesteret 2015 blir det mulig å ta noen av emnene gjennom NTNU Videre.

Nasjonale retningslinjer og stortingsmeldinger fremhever kompetanse som en nøkkel til å lykkes med å tilby pasienter og pårørende helsetjenester av høy kvalitet i spesialist- og kommunehelsetjenesten.

Som et svar på dette, prioriterer nå en rekke spisskompetente klinikere og forskere undervisningsressurser for å få et faglig løft innen dette feltet.

– Vi blir stadig flere innbyggere og stadig flere får behov for et helhetlig behandlingstilbud på tvers av helsetjenestenivå og profesjoner, forteller Petter Borchgrevink, professor ved NTNU og studieretningsleder for det nye mastertilbudet.

Sammen med Kari Hanne Gjeilo og Anne Kari Knudsen har han vært primus motor for å få i stand den nye masterstudieretningen i smerte og palliasjon ved NTNU, som startet opp i høst. Fra vårsemesteret 2015 tilbys altså også noen av emnene gjennom NTNU Videre.

– Felles for kursene er at de skal gi en bred, tverrfaglig forståelse for kliniske problemstillinger innen smerte og palliasjon, utdyper Kari Hanne Gjeilo, som selv er sykepleier med doktorgrad og som til daglig jobber ved St.Olavs Hospital.

Kursrekken tar for seg ulike typer smerter og symptomer, behandlingsprinsipper og organisatoriske forhold. Målgruppen er sykepleiere, fysioterapeuter, leger, psykologer og andre helsearbeidere. Kursene gir en god forståelse for pasienter med forskjellige smertetilstander og de komplekse pasientforløpene ulike palliative pasienter og smertepasienter representerer.

Felles for kursene er at de skal gi en bred, tverrfaglig forståelse for kliniske problemstillinger innen smerte og palliasjon.

Kursserien har felles undervisning med NTNUs masterprogram i Klinisk helsevitenskap – studieretningen smerte og palliasjon ved Det Medisinske fakultet, NTNU.
Ved et evt senere opptak på mastergradsstudiet vil disse kursene i sin helhet være tellende.

Bloggere: Maria Dung Cao, postdoktor (ISB)
og Guro Fanneløb Giskeødegård , postdoktor (ISB)

Brystkreft er den vanligste kreftsykdommen blant kvinner i Norge. 1 av 12 kvinner vil få diagnosen i løpet av sitt liv, og mange vil i tillegg bli berørt som pårørende til en mor, datter, ektefelle eller venninne.  Heldigvis er de aller fleste tilfeller mulig å behandle, og 80% av brystkreftpasientene er fortsatt i live 10 år etter diagnose.

Her prepareres en brystkreftbiopsi for MR spektroskopisk analyse

Det ikke alle vet er at brystkreft ikke er én sykdom, men en samling av ulike sykdommer som har ulik prognose og krever ulik behandling. Noen tumorer er sensitive til hormoner (østrogen og progesteron) og trenger disse hormonene for å vokse.

I tillegg til standard behandling som kirurgi, kjemoterapi og/eller stråling får disse pasientene målrettet behandling mot hormonreseptorene på tumorcellene (for eksempel Tamoxifen), noe som kan hindre tumorcellene i å vokse og utvikle seg.

Noen tumorer er derimot i stand til å vokse uavhengig av hormonstimulanse, og slike tumorer er generelt mer aggressive og har en dårligere prognose.

Andre tumorer igjen har unormalt mange kopier av et spesifikt gen, HER2, og dette genet fremmer tumorvekst og gjør tumoren mer aggressiv. Heldigvis finnes det også målrettet behandling for slike tumorer (for eksempel Hercerptin). Slik målrettet behandling gir denne pasientgruppen med aggressive tumorer en bedre prognose.

Bildene viser brysttumor som er østrogenreseptor-positiv (venstre) og HER2-positiv (midten) analysert ved farging av reseptor (immunohistokjemi), og HER2-positiv analysert ved farging av DNA (FISH) (høyre). Bildene er tatt av Professor Anna Bofin, LBK, NTNU.

En gruppe tumorer er det vi kaller trippel-negative. Disse er negative for HER2 overuttrykk og for reseptorer for østrogen og progesteron. Det vil si at det ikke finnes noen målrettet behandling av slike tumorer, og pasientene tilbys derfor kun ulike former for klassisk kjemoterapi. Trippel-negativ brystkreft forekommer i omtrent 10-15% av pasientene, og er ansett som den mest aggressive undergruppen av brystkreft.

Trippel-negativ brystkreft forekommer i omtrent 10-15% av pasientene, og er ansett som den mest aggressive undergruppen av brystkreft.

Med dette som bakgrunn var vi i MR Cancer gruppen ved NTNU interessert i å studere denne undergruppen av brystkreft. Hensikten var å finne ut hva som skjer i tumorer som er trippel-negative, og for å identifisere nye markører som kan brukes til å utvikle persontilpasset behandling av trippel-negativ brystkreft. Dette har vi gjort ved å undersøke tumorenes innhold av metabolitter, det vil si kjemiske forbindelser som er nødvendige for tumorens energiomsetning og vekst.

Målet vårt med denne studien var å undersøke potensialet med å bruke magnetisk resonans spektroskopi (MRS) som analyseverktøy til å karakterisere undergrupper av brystkreftpasienter basert på reseptorstatus. MRS er en metode som kan gi en detaljert beskrivelse av metabolittprofilen i vevet. Ved å studere metabolittprofilen kan vi si noe om den metabolske aktiviteten til tumorcellene.

MR spektrum av en biopsi fra brystkrefttumor. Spekteret viser noen av de vanligste metabolittene vi kan se med MRS (MR Spektroskopi).

Hittil har vi klart å identifisere mer enn 30 metabolitter i brystkreft som er involvert i flere viktige cellulære mekanismer som celledeling, fornyelse og nedbryting av cellemembran, og glukose- og glutaminomsetning. Metabolittprofilene er blitt assosiert med kliniske parameter som tumorgrad, overlevelse og behandlingsrespons.

I studien vår har vi undersøkt biopsier fra 75 brystkreftpasienter fra St.Olav Hospital og Molde sykehus. Biopsiprøver til MRS analysen ble tatt under operasjonen ved fjerning av primærtumoren og lagret i flytende nitrogen (minus 196 °C) for å unngå nedbrytning av metabolitter. I denne studien fant vi signifikante forskjeller i metabolittprofilene fra pasienter med trippel-negativ brystkreft og de som har positivt-reseptor status. Pasienter med trippel-negativ brystkreft har en metabolsk profil som er forbundet med høyere aggressivitet. Vi fant høyere konsentrasjoner av en type metabolitter kalt kolinforbindelser. Disse er involvert i oppbygging og nedbryting av cellemembraner, og i å signalisere om cellen skal dele seg.

Forskere ved gruppen vår, MR Cancer gruppen ved NTNU, har startet uttesting av en type medikament som vi håper kan bedre prognosen for pasienter med trippel-negativ brystkreft.

Vi fant også endret uttrykk av glutamin og glutamat som er involvert i cellens energiomsetning. Basert på våre funn og lignende funn i dyreforsøk, har forskere ved gruppen vår startet uttesting av en type medikament som vi håper kan bedre prognosen for pasienter med trippel-negativ brystkreft. Denne studien kan du lese mer om her.

Vi planlegger også å validere våre resultater i en større gruppe pasienter, og etter hvert vil vi også studere effekten av å inaktivere gener og proteiner involvert i reguleringen av disse metabolske veiene.

Blogger: Arne Skulberg
Stipendiat ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk

Jeg er med i en gruppe som skal utvikle en nesespray med motgift mot heroinoverdoser som kan brukes i akuttsituasjoner utenfor sykehus. Dette innebærer forsøk på friske frivillige i Trondheim og utprøving i Ambulansetjenesten i Oslo Sentrum og i Trondheim.

I dette prosjektet har vi basal farmakologisk forskning og blålysutrykninger i ett og samme prosjekt, og det er både artig, inspirerende og spennende i seg selv. Det dreier seg om en underprioritert gruppe i samfunnet som lever med mye sykdom og elendighet, og som har høyere dødstall enn i trafikken.

Her kan du lese om de andre deltakerne i Forsker grand prix 2014

Blogger: Torfinn Støve Madssen

Vi som studerer medisinske fag er på mange måtar svært heldige. Vi studerer eit fag der ein i større grad enn i mange andre fag ser viktigheita av å satse på god og evidensbasert undervisning. For eksempel er det godt etablert i pedagogikken at studentaktiv læring er ein overlegen læringsform samanlikna med passiviserande forelesingar. Denne kunnskapen har Det medisinske fakultet  NTNU, og mange andre medisinske fagmiljø over heile verda, tatt konsekvensen av. Problembasert læring (PBL) er ei læringsform som mellom anna har studentaktivisering som nøkkelelement, og er i dag ein mykje brukt og godt ansett lærings- og undervisningsform på medisinstudier over heile verda, og ved NTNU.

Studentrådets leiargruppe. Frå venstre: Institutttillitsvalde Elisabeth Stauri (INM), Lise Margareth Stebekk (IKM), Kari Syverud (LBK), studieprogramrepresentant for masterstudentane Giovanna Perinetti Casoni, institutttillitsvalde Thomas Reese (ISM), Eirik Bakke (ISB) og fakultetstillitsvalde Erlend Frøland og Torfinn Støve Madssen.

Studentråda si oppgåve er å vere studentane si røyst i arbeidet med å gjere NTNU til eit betre universitet. Om vi skal gjere dette på ein god måte, bør vi vere kjende med kunnskapsgrunnlaget for god utdanning. Studentrådet reiser no saman med fakultetet til den europeiske konferansen for medisinsk grunnutdanning, arrangert av Association of Medical Education in Europe (AMEE). Her har vi mogelegheita til å lære meir om kva retning medisinsk grunnutdanning er i ferd med å ta internasjonalt, kva som er viktig for god undervising og læring, og bli betre kjend med fakultetsleiinga. Eit nære samarbeid mellom fakultet og studentar, der alle er opptekne av kunnskapsbasert undervisning, er eit gode for alle.

Studentrådet DMF med Matteo Cavagnacchi (t.h.), medisinstudent frå Italia.

AMEE-konferansen er stor, og ein må diverre prioritere det ein er mest interessert i. Der er store spenn i tema. Kva er den beste undervisningsforma? Kva er viktig for studenttrivsel (trening, søvn og å vere mykje på campus ser ut til å vere viktig)? Korleis fremje samfunnsengasjement i medisinstudiet? Kva kjenneteiknar ein god diskusjonscase? Korleis organisere ein god eksamen? Korleis kan simulasjonsteknologi brukast til å lære medisinske prosedyrer? Alt dette, og mykje, mykje meir, blir diskutert på AMEE-konferansen. Nesten ein tidel av deltakarane på konferansen er studentar, og studentane sine perspektiv blir sett stor pris på av deltakarane.

Dette er også ei fantastisk mogelegheit til å møte medisinstudentar frå andre land. Det er fascinerande å oppleve at studentrepresentantar frå to ulike krokar av Europa kan møtast, og umiddebart forstå og attkjenne dei utdanningsmessige problemstillingane som den andre har. Svært spesialisert pensum med liten vekt på overordna forståing ser ut til å vere eit problem i store delar av verda. Italia opplever også ein tilnærma identisk – men oppskalert – turnusproblematikk som den vi har i Noreg. Fritt opptak til medisinstudia fører til overbooking på universiteta og overskot av medisinstudentar, medan antalet turnusstillingar høgare oppe i systemet er for lågt. Resultatet er ein paradoksal situasjon der mange som studerer medisin i Italia ikkje får jobb, samstundes som at ein må importere spesialistar frå utlandet for å dekkje landet sitt behov.

Etter mi meining er pedagogikk noko som i mykje større grad bør vektleggjast på alle studieprogram. Ikkje berre ovanfor forelesarane, men også ovanfor studentane. På universitetet skal vi tileigne oss kunnskapar og dugleikar som skal bu oss på å lære resten av livet. Vi skal lære å lære. Pedagogikk bør vere ein viktig del av dette. Pedagogikk omhandlar korleis studentar lærer best. Vi bør derfor vere opptekne av kunnskapsgrunnlaget for god læring, og bruke dette til å optimalisere eiga læring. Universiteta talar for kritisk tenkjing innanfor alle område, og bør derfor ha ei særleg rolle i å vektleggje evidens når dei vel pedagogikk, og kjempe imot den pedagogiske relativismen som rådar innanfor høgare utdanning.

At studentar bør finne “sin måte” å studere på, og at forelesarar må få bruke “sin måte” å undervise på, er berre delvis sant. Dersom høgare utdanning med truverd skal forfekte kritisk tenkjing, må kunnskap om pedagogikk få konsekvensar for korleis utdanning blir organisert og gjennomført. Det er eit tankekors at ein krev 60 studiepoeng med pedagogikk for å starte som undervisar i vidaregåande, medan i høgare utdanning er det ofte nok med kun forskingskompetanse.

Bloggere: June Larsen og Ida Marie Bruun Jacobsen

På tirsdag var vi endelig i gang igjen! Nytt studieår, nye studenter og mye å se frem til. Etter felles arrangementet på Gløshaugen hadde vi vår egen immatrikulering der vi tok imot årets nye medisinstudenter, kull 14. Nytt av året er at vi også har fått et bachelorstudie ved DMF, bachelor i bevegelsesvitenskap. Dette har vi gledet oss til.

I år har vi ca. 220 nye studenter, 120 medisinstudenter og 100 bevegelsesvitenskapstudenter, som vi har gleden av å ønske velkommen til studier ved DMF. Immatrikuleringen foregikk i Kunnskapssenteret hvor studentene ble tatt i mot med tale fra dekan Stig Arild Slørdal. Han la vekt på Trondheim som studentby og at dette er en historisk dag siden dette er første gang i historien DMF har et bachelorprogram.

Studentsamskipnaden var på plass for å fortelle om sitt tilbud til studenten i Trondheim. To av dem som fulgte ekstra nøye med, og vant quizen deres fikk premier.

Fakultetstillitsvalgt representant 1 Erlend Frøland holdt appell til de nye studentene før felles delen ble avsluttet med underholdning fra Candiss.

I del to av immatrikuleringen delte vi studentene slik at bachelorstudentene fikk mer spesifikk informasjon om deres studie og veien videre. Studieprogramrådsleder Mireille Van Beekvelt møtte studentene og ønsket dem velkommen.

Medisinstudentene ble ønsket velkommen til St.Olavs Hospital av sykehusdirektør Nils Kvernmo før den høytidelige overrekkelsen av immatrikuleringsbevis avsluttet dagens immatrikulering.

Vi ønsker de nye studentene lykke til med studiet og håper studietiden blir flott her i Trondheim!

Her er noen bilder fra immatrikuleringen:

Alle studentene i auditoriet i Kunnskapssenteret

Direktør Nils Kvernmo fra St. Olavs Hospital

Prodekan studie Hilde Grimstad og dekan Stig Slørdahl

Studentsamskibnaden i Trondheim

Studentkoret Candiss

Dekan Stig Slørdahl

Fakultetstillitsvalgt Erlend Frøland

Storsalen var pyntet, vitnemålene lå klare og gjestene var på plass

Seksjonssjef Tore Romundstad ønsket velkommen før dekan Stig Aril Slørdahl og prodekan Hilde Grimstad fortsatte med hilsen til de nye kandidatene. Nils Martinsen mottok studieseksjonens utdanningspris for sitt langvarige engasjement for studentene og kvalitetsforbedring av medisinstudiet, samt det gode samarbeidet med aktører både på institutt og fakultetsnivå. Prisen består av et reisestipend på 20.000,-
Jan Pål Loennechen ble hedret på bal medicorum som årets foreleser 2013. Fakultetet fulgte opp og ga et reisestipend på 20.000,-.

Til venstre: dekan Stig Arild Slørdahl. Til høyre: Jan Pål Loennechen og Nils Martinsen

Dekan Stig Aril Slørdahl og prodekan Hilde Grimstad sto for utdeling av vitnemål. I kull 08 var det 13 kandidater som ble uteksaminert med forskerlinje.
Cand.med. Vilde Fossum Havnelid avsluttet med studentenes tale.

Flotte nyutdannede leger fra kull 08

Musikere fra Trondheim kammermusikkfestival sto for musikalske innslag

Tirsdag 29. april var det Åpen dag på NTNU. Både videregåendeelever og målbevisste 10.klassinger strømmet til standområdet.

Theo viser hvordan kroppen ser ut på innsiden. Foto: Per Hennning

Flere var interesserte i å høre om medisinstudiet – mange spørsmål dreide seg om opptakskrav, andre spurte om hvordan en typisk dag er i livet til en medisinstudent, vi fikk til og med spørsmål som «burde jeg slutte på profesjonsstudiet i psykologi etter 3 år og begynne på medisin?». Ikke alt var like lett å svare på. På standen kunne man lytte på sitt eget hjerte, og få testet sine reflekser. Noen fikk også undersøkt sin pupillerefleks og testet sine anatomikunnskaper om indre organer.

Ivar Skjåk Nordrum foreleste om rettsmedisin. Foto: Per Henning

Vi prøvde å legge vekt på de positive sidene ved å studere medisin ved NTNU, og samtidig gi et realistisk bilde av hvordan det er å være medisinstudent. De fleste fulgte spent med. Vi håper å se mange av elevene på St. Olavs hospital om et par år!

Åpen dag på NTNU ble arrangert på Gløshaugen. Over 800 elever kom på besøk. Elevene startet dagen med tale fra rektor Gunnar Bovim før de fikk tilgang til over 60 foredrag og aktiviteter.

Fra det medisinske fakultet stilte to foredragsholdere. Ivar Skjåk Nordrum snakket om «rettsmedisin» og Kirsten Selnæs om «Prostatakreft: sikrere diagnostikk med medisinsk teknologi». Begge hadde svært godt besøk under foredraget og det var fornøyde elever som strømmet ut etterpå.

Se flere bilder fra åpen dag her.

En herlig bukett av studenter som vant studentenes forskningspris for beste hovedoppgaver 2013.

Komiteen bestående av Liv Bente Romundstad, Odd Georg Nilsen, Berge Solberg og Elisabeth Darj hadde lest igjennom alle 85 oppgavene og de fleste bærer preg av høy kvalitet noe som også eksterne sensorer påpeker. Mange oppgaver fører også til publisering i vitenskapelige tidsskrift.

Fem oppgaver vant prisen og studentene fikk 10-12 minutter hver til presentasjonen:

–          Ida Johanne Jensvold og Sjur Hansen Tveit presenterte «Grønn ut, rød inn» – en oppgave som kartlegger og belyser fellestrekk ved ambulanseoppdrag i Sør Trøndelag som opprinnelig fikk laveste hastegrad (grønn) av AMK og der pasientene etter undersøkelse av ambulansepersonell fikk høyeste prioritet (rød) .  Veileder: Sven Erik Gisvold.

–          Ulrike Törneke og Hilde Fardal presenterte oppgaven «Høy forekomst av Mycoplasma genitalium hos kvinner under 25 år» –  oppgaven anbefaler  testing av M. genitalium samtidig med  chlamydia. Veileder har vært Svein Arne Nordbø,LBK.

–          Hanne Hoff Hansen og Cecilie Edh Hasselgård hadde i sin oppgave tatt for seg mobbing blant barn med psykiatriske lidelser og de konkluderer med at 1 av 3 som allerede har en psykiatrisk lidelse, mobbes. Veileder har vært Anne Mari Undheim.  Studien er publisert.

–          Hilde Marie Lund og Merete Wik med oppgaven «Utvikler pasienter med Nevroendokrin Tumor i tynntarm (SI-NETs) hyperkeratose og hudfibrose sekundært til kronisk hyperserotoninemi?» Veileder professor Bjørn Gustafsson

–          Anders Bjerring og Marius Eknæs Lier hadde vært i Sierra Leone og utført følgende oppgave «Assessing the validity of using caesarean section and inguinal hernia repairs as proxy indicators of the level of surgical care in Sierra Leone”.  Veiledere:  Håkon Bolkan og Birger Endreseth, IKM.

Hilde Marie Lund og Merete Wik fikk pris for beste presentasjon

Pris for beste presentasjon gikk til  studentene Hilde Marie Lund og Merete Wik. Disse studentene fikk tildelt ytterligere kr 3000,- samt diplom.

Blogger: Ingrid Eftedal

Dykking er som regel trygt, men det krever at kroppen kompenserer for forandringer i omgivelsestrykk og i sammensetning av pustegasser. Nå kan du være med å bidra til en bedre forståelse av hvordan dykking påvirker menneskekroppen, og samtidig få muligheten til å lære mer om dykkefysiologi og bruken av trykkammer i forbindelse med undervannsarbeid.

Du kan delta dersom du er over 18 år, frisk, har et gyldig sportsdykkersertifikat, en del dykkererfaring og anledning til å sette av fire arbeidsdager til studien.

Dykkeforskerne ved NTNU ønsker å undersøke hvordan gjentatte opphold i et trykkammer påvirker hjerte- karfunksjonen til friske dykkere, og vi søker derfor etter fritidsdykkere som er interessert i å delta i en slik studie.

Du kan delta dersom du er over 18 år, frisk, har et gyldig sportsdykkersertifikat, en del dykkererfaring og anledning til å sette av fire arbeidsdager til studien.

Studien gjennomføres i Trondheim i mars 2014, og vil foregå på Høvringen og St. Olavs Hospital. Alle deltagere vil bli undersøkt av dykkerlege på forhånd.

I løpet av studien gjennomfører du fire to-timers opphold i trykkammer sammen med to andre dykkere, der du vil bli utsatt for et omgivelsestrykk som svarer til 18 meters vanndybde. Forskerne kommer til å måle gassbobledanning og blodårefunksjon og ta blodprøver av deg etter hvert trykkammeropphold.

Om du er interessert i å delta eller vil vite mer om studien, ta kontakt med forskerne Andreas Møllerløkken (andreas.mollerlokken@ntnu.no) eller Ingrid Eftedal (ingrid.eftedal@ntnu.no / telefon 481 18 277).