Blogger: Stine Gundrosen
Leder av Medisinsk SimulatorSenter

Den 3. februar i år arrangerte Medisinsk SimulatorSenter en praktisk tverrprofesjonell samhandlingstrening (TverrSim) for studenter innen medisin, sykepleie og radiografi for første gang. Simulatorsenteret drives i et samarbeid mellom Helse Midt-Norge, NTNU og St.Olavs Hospital, og sammen med Høgskolen i Sør-Trøndelag arrangerte vi TverrSim.

Forflytting til seng. Foto: Medisinsk SimulatorsSenter

Treningen var en pilot der en ønsket å møte både en faglig og politisk anmodning om at helsestudenter i ulike profesjonsutdanninger bør ha tilbud om å lære sammen. Fire medisinstudenter, fire sykepleierstudenter og en radiografstudent deltok.

Medisinsk simulering er en undervisningsmetode der en ved hjelp av en avansert datastyrt dukke og realistiske omgivelser gjenskaper pasientscenarioer fra klinisk virkelighet. Et team av studenter behandler «pasienten» og diskuterer deretter løsningene som ble valgt sammen med kliniske spesialister med pedagogisk kompetanse (debriefing). Videoopptak fra simulatortreningen gir studentene en mulighet til å se seg selv jobbe og med det være et grunnlag for å reflektere over kompetanse og roller.

I løpet av dagen ble studentene presentert for fire pasientscenarioer der læringsmålet var å få innsikt i andres kompetanse og dermed også få en bedre forståelse av sin egen. Rolleforståelse og evne til samhandling var sentralt.

Oppe til venstre: Rapport fra ambulansetjenesten. Oppe til høyre: Forflytting til seng. Nede til venstre: Fra kontrollrommet i Medisinsk SimulatorSenter. Nede til høyre: Røntgenundersøkelse. Alle foto: Medisinsk Simulatorsenter

Utdrag av studentenes evaluering av undervisningen (100% deltakelse). Skala fra 0 (Svært dårlig) – 6 (Svært godt):

Medisinsk SimulatorSenter har mottatt midler fra Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk ved NTNU til gjennomføring av tre tilsvarende dager i løpet av 2015. Dette vil gi et godt grunnlag for å vurdere tilbudet om TverrSim for helsestudenter i Trondheim. Sammenslåingen av HiST og NTNU vil i tillegg legge til rette for fleksible løsninger når det gjelder logistikk og undervisningsressurser for å føre TverrSam videre.

Gjesteblogger:Jarle Alexander Møller
Fakultetstillitsrepresentant (FTR)
Medisinstudent

«Du våkner av at smarttelefonen uler. Nå er det tid for en ny dag. Etter en rask titt på kalenderen og huskelisten for dagen, som også er på telefonen, ser man at dagens første forelesning er på seminarrom BS51. Hvor i all verden er dette? For å slippe å lete rundt i gangene, sjekker du levende timeplan på nettsidene og får opp et bilde over bevegelsessenteret og etasjen der rommet finnes.»

Apper og andre dingser

Hverdagen preges av elektroniske dingser, apper og smarttelefonkommunikasjon. Noen ganger kan det virke som livløse gjenstander blir smartere, mens resten av samfunnet går i motsatt retning. Du kan alltid stole på at Google har svaret før du stiller for mange spørsmål. Informasjonsjungelen der ute er enorm!

Har du planer om å lære deg alt det er å vite om helse kan du godt sette av de neste 700 årene til lesing av faglitteratur. Fordi de aller færreste av oss synes dette er en god idé, og siden det genereres faglitteratur fortere enn noen person kan lese, må kunnskapsinstitusjonene tenke nytt og komme med nye konsepter for læring. Hva krever fremtidens utdanning av deg? Holder det å vite hvor du skal lete? Sannsynligvis ikke. En større informasjonsjungel krever en bedre evne til å navigere seg, og nye verktøy til å orientere seg med.

 «Studentene i BS51 har ikke tatt med seg en eneste bok til forelesningen om bevegelsesapparatets anatomi. I stedet ser du rekker av bærbare datamaskiner og tablets langs alle rader. Studentene har lastet opp forelesningene på skjermene sine og de har lærebøkene tilgjengelig på det trådløse nettet, gratis fra universitetsbiblioteket, bare noen få tastetrykk unna. Det brer seg en viss misnøye i rommet over at den siste versjonen av forelesningen ikke er tilgjengelig på læremiddelbanken ennå. Utgaven de nå ser på er fra forrige semester. Professoren lover å sende den ut på e-post rett etter timen.»

Bortskjemt?

Har teknologisamfunnet gjort oss bortskjemte? Vi skal ha det nytt, oppdatert, og vi skal ha det nå. Det skal være tilrettelagt og det skal være skreddersydd. Har vi et problem eller en utfordring finnes det en app for dette også. Uheldigvis finnes det ingen vidunder-app for utdanning. Vi er bortskjemte her i Trondheim. St. Olavs hospital er så nytt at ikke alt er bygget ennå, men når kunnskapssenteret ferdigstilles, faller en ny puslebit på plass for det medisinske fakultet og sykehuset. Studentene sies å være noen av landets mest fornøyde. Betyr det at vi er i mål?

«Etter å ha drukket kaffe og vært sosial på studentforeningssalen drar du til simulatorsenteret på kurs med Trondheim Akuttmedisinske Studentforening. Dukken ser helt ekte ut. Du kan prate med henne, snakke med henne, og ta relevante prøver. Sekundene teller, men gruppen din samarbeider godt og får reddet «Kari». Et øyeblikk føltes det virkelig, og situasjonen som oppstod var kaotisk og uoversiktlig.»

Må være i forkant

Det er et stort potensiale for innovative læringsmetoder. Dersom dette vektlegges i undervisningen kan vi skape et miljø for fremragende utdanning. Tablets har gjort at man kan tenke nytt på måten smertebehandling legges opp, så hvorfor ikke i undervisning? Mulighetene åpnes for 3D-visualisering og en brukerinteraksjon man ikke kommer i nærheten av med bøker. På et teknisk universitet skulle man tro at dette ikke lå langt inn i fremtiden. For å drive verden fremover må man være tidlig ute med innovasjon og nytenking, må man ikke? For at Det medisinske fakultet skal kunne skape helse for en bedre verden, må det etableres et miljø for læring i verdensklasse så man deretter kan utdanne fremragende helsearbeidere og forskere.