Solveig Klæbo Reitan,
Overlege og spesialist i psykiatri ved St. Olavs Hospital og førsteamanuensis 2 ved Institutt for nevromedisin 

Vi har lenge visst at kroppen bruker flere ulike signalsystemer for å sende rundt statusrapporter, annen informasjon og ordrer: hormoner mellom noen organer, nevrotransmittorer i nerver og hjerne, cytokiner og chemokiner i immunsystemet osv. Men er egentlig naturen så lite hensiktsmessig at den utvikler og vedlikeholder mange ulike signalsystemer i stedet for å satse på flerbrukskomponenter? Nei – neppe.

Immunsystemets celler har, i tillegg til reseptorer for cytokiner og chemokiner, også reseptorer for nevrotransmittorer. Dermed kan immunsystemet få direkte beskjed fra «følelsene» våre. Det kan forklare hvorfor allergier og andre betennelsessykdommer (på fagspråket kalt inflammatoriske sykdommer) påvirkes av psykisk stress. Og det kan forklare hvorfor vi blir lettere forkjølet når vi er psykisk slitne.

Hvordan påvirker vår psykiske helse og en betennelse i kroppen, som en forkjølelse, hverandre? (Illustrasjonsbilde: iStockPhoto)

Nervecellene har reseptorer (mottagere / dockingstasjoner) for cytokinene – og kan dermed påvirkes direkte av inflammasjon. Cytokiner påvirker f eks hjernen til å oppregulere termostaten og gi feber. Dette forklarer trolig en del smertefenomener og det åpner for at betennelse kan påvirke hjernefunksjoner som konsentrasjon og psyke direkte.

Alvorlig deprimerte mennesker har forhøyede cytokinnivåer av Th1-typen. Oversatt betyr dette at de i tillegg til depresjonen også har en betennelse i kroppen. Schizofrene har også betennelser i kroppen, men av en annen type. forhøyede Th2-cytokiner samtidig som de også har forhøyet kynurenin – som induseres av Th1-cytokiner. Forskning har vist at om man gir cytokiner til psykisk friske mus og mennesker, er resultatet gjerne aggresjon, depresjon, tretthet og angst. Så når jeg er syk kan jeg like uforskyldt være sur og grinete som jeg har feber.

Vi har kanskje også endelig funnet forklaringen på hvorfor barn født 5–6 måneder etter store influensaepidemier har økt forekomst av schizofreni: det er ikke et spesielt virus eller en bakterie som er årsak – det er ingen indikasjon på at ett spesielt virus gir schizofreni. Men det er temmelig klart at det å utsettes for betennelser – cytokiner og chemokiner – i overgangen mellom første og andre trimester i fosterlivet øker risikoen for Schizofreni betydelig.

Psykofarmaka, medisiner som brukes ved psykiske lidelser, påvirker ofte også immunsystemet. Det må vi ta hensyn til i klinikken. De mest «hardcore» immunopsykiatere vil påstå at det er via immunmodulering disse medikamentene virker på psykiatri.

Feltet er nytt og trolig meget viktig – kanskje nærmest et paradigmeskifte

Feltet er nytt og trolig meget viktig – kanskje nærmest et paradigmeskifte. Da er det veldig gøy at NTNU-forskere er med på ledende prosjekter. I oppfølgingsstudien av barn født for små eller for tidlig ved Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer har man en unik mulighet til å sammenligne forhold under svangerskap og fødsel med immunstatus og forekomst av psykiske lidelser senere i livet.

Konsekvenser av betennelser i svangerskap er åpenbart et viktig felt vi må vite mer om – også hos mennesker, ikke bare mus. Ut fra Institutt for nevromedisin ved NTNU og St Olavs Hospitals avdeling for sammensatte lidelser drives et prosjekt hvor man ser på immunsystemet og samtidig psykiatri på pasienter med CFS / ME og fibromyalgi for å komme nærmere en forståelse av hva dette er slags tilstander og hvordan de skal håndteres. Ved Institutt for nevromedisin og St Olavs Hospitals avdeling Østmarka kartlegges immunforhold ved et bredt spekter av psykiatriske lidelser og symptomer for å avklare dette feltet nærmere. Her drives også studier for å kartlegge forekomsten av alvorlige autoimmune encephalitter (betennelse i hjernen) i psykiatrisk populasjon. Autoimmune encephalitter som arter seg som psykoser er en gruppe klinikere må være meget oppmerksom på da de skal ha en helt annen behandling enn andre psykoser.

Kanskje står vi foran et paradigmeskifte? Og NTNU er med i front.

Tekst: Hanne Sterten
Kommunikasjonsrådgiver i Helse Midt-Norge

Trening bedrer livskvaliteten til pasienter med schizofreni, og kan spare samfunnet for milliardbeløp. Det mener en gruppe forskere ved St. Olavs Hospital og NTNU som jobber med en ny studie.

Illustrasjonsbilde iStock

– Schizofrene har en overhyppighet av kroppslige sykdommer og har ofte 15-20 år kortere levetid enn resten av befolkningen. Dette prosjektet har vist at noe som var en utenkelig innblanding i den etablerte psykiatrien er mulig å gjennomføre. Helsevesenet kan i stor grad tilrettelegge for at mennesker med alvorlig psykisk lidelse aktivt kan forbedre sin egen helse. Dette kan bidra til å spare samfunnet for mange milliarder kroner, sier Jørn Heggelund som er forsker, idrettsfysiolog og PhD ved St. Olavs Hospital og NTNU i Trondheim.

Det begynte i det små, i kjelleren på Østmarka ved St. Olavs Hospital med tre tredemøller. Pasienter med schizofreni fikk muligheten til å trene. Treningen fikk en så positiv effekt at forskerne ville at flere av de innlagte skulle få trenings muligheter. De fikk satt opp en liten treningsklinikk som etter hvert ble rehabilitert og bygd om til et fullverdig treningslokale med støtte fra St. Olavs Hospital og Stiftelsen Helse- og Rehabilitering.

En risikogruppe

Før treningen og prosjektet hadde begynt hadde menn med lidelsen schizofreni 26 prosent dårligere utholdenhet enn gjennomsnittet i befolkningen for øvrig. Forskjellen tilsvarer nærmere 30 år med aldring. Kvinner med samme lidelse hadde 11 prosent dårligere utholdenhet enn resten av befolkningen. Redusert utholdenhet er den faktoren som gir høyest risiko for hjertekarsykdommer.

Pasientgruppen er med andre ord sårbar for blant annet hjertekarsykdommer. Det ønsket forskerne å gjøre noe med.

Mennesker med schizofreni har også svekket gangfunksjon. Det vil si at symptomene knyttes til bevegelser og omfavner et bredt spekter. Noen av de vanligste symptomene er ufrivillige bevegelser, parkinsonlignende bevegelser og nevrologiske tegn. Mange av symptomene er synlige, stigmatiserende og påvirker derfor pasientens livskvalitet og sosiale funksjoner.

Forskerne ville se om trening kunne gi en mer effektiv gange og øke det maksimale oksygenopptaket. På sitt beste påviste de at pasientens mekaniske nytteeffekt, også kalt arbeidsøkonomi, nesten ble normalisert og mer lik resten av befolkningen.

Resultatene av prosjektet er svært gode og viser at god fysisk funksjon, generell helse, vitalitet og sosial funksjon øker med økende utholdenhet og styrke i pasientgruppen. Målet for videreføring av prosjektet er å øke livskvaliteten betraktelig for pasientene.

Utholdenhet og styrke

– Pasientene som var med i prosjektet, trente åtte uker med intensiv aerob intervalltrening. I løpet av de åtte ukene økte de utholdenheten med 12 prosent og den mekaniske nytteeffekten for gange med 12 prosent sammenlignet med effekten i kontrollgruppen, forklarer Heggelund.

Kontrollgruppen trente like mye, tre ganger i uken, med dataspillet Tetris. De ble motivert på samme måte som de som trente fysisk trening og skulle få en følelse av mestring, sosial kontakt og faste avtaler.

Heggelund fortsetter: – Hos pasientene  som trente maksimal styrketrening i åtte uker, økte maksimal styrke med hele 38 prosent og den mekaniske nytteeffekten med 20 prosent sammenlignet med ingen effekt i kontrollgruppen.

Resultatene av forskningen er så gode at prosjektet videreføres nå i et samarbeid med Trondheim kommune for å undersøke langtidseffekten av fysisk trening hos mennesker med alvorlig psykisk lidelse.

Mange uføretrygdede

– Mennesker med lidelsen schizofreni utvikler ofte en risikabel livsstil som preges av inaktivitet, røyking, usunt kosthold og misbruk av rusmidler. Det er tre og en halv gang mer vanlig at mennesker i denne pasientgruppen er inaktive, enn det er i resten av befolkningen. Derfor vil pasientene få store helsegevinster ved å komme i aktivitet, sier Heggelund.

Om lag 10 prosent av alle uføretrygdede i Norge har schizofreni. Lidelsen debuterer i ung alder. De fleste schizofrene blir arbeidsuføre og mottar livslang hjelp fra helsevesenet. Beregninger fra Helsedirektoratet viser at samfunnet kan spare 1, 5 milliarder kroner årlig hvis behandlingen resulterer i kortere fravær fra arbeidslivet og reduserer behovet for støtte fra samfunnet.

Schizofreni

Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som rammer omlag en prosent av verdens befolkning.

• I Norge rammes 600-800 mennesker hvert år, dvs. at det til enhver tid er 12 000-16 000 personer med denne diagnosen.
• Schizofreni er en psykose der kontakten med realiteten er forstyrret, og som medfører store personlige belastninger for pasienter og pårørende.
• Symptomer: Apati, manglende evne til å føle glede, unormal eller bisarr atferd, tankeforstyrrelser, svekket oppmerksomhet, vrangforestillinger, passivitet og mangel på initiativ og interesser, sosial tilbaketrekning og isolasjon.

Kilde: Folkehelseinstituttet

Deltakere i prosjektet og finansiering

Prosjektet er gjennomført av psykiater og professor Gunnar Morken ved St. Olavs Hospital og NTNU, professor Jan Hoff ved NTNU, professor

Jan Helgerud ved NTNU, psykiater Geir Nilsberg ved St. Olavs Hospital, og PhD/idrettsfysiolog Jørn Heggelund ved St. Olavs Hospital og NTNU.

Prosjektet ble egenfinansiert av St. Olavs Hospital, Psykisk Helsevern (Avdeling For Forskning og Utvikling (AFFU) og avdeling Østmarka) og NTNU (Det Medisinske Fakultetet, Institutt for Nevromedisin).Jørn Heggelund følger opp pasientene nøye under treningen.

—

Denne teksten er også publisert i rapporten Forskning og innovasjon til pasientens beste: Nasjonal rapport fra spesialisthelsetjenesten 2014