Sykepleiere trenger mer kunnskap om datasystemene de skal møte i arbeidslivet. Samarbeid med IT-studenter allerede i studiene kan gi dem kompetansen de trenger.

Sykepleieutdanningen trenger endringer for å heve IT-kompetansen, mener innleggsforfatterne som er studenter ved NTNU i Gjøvik. (Illustrasjonsbilde fra NTNU. Personene på bildet har ingen tilknytning til artikkelen. Foto: Geir Otto Johansen)

Norsk helsevesen skal utvikle teknologi og datasystemer for å møte fremtidens behov.  Stortingsmelding 9 (2012-2013) sier at innen 2040 skal Norges helsevesen ha ett felles datasystem. Problemet er at dagens sykepleierstudenter ikke får relevant IT-opplæring.

En løsning kan være at IT-studenter hjelper sykepleiestudenter for å forberede dem på fremtidens arbeidssituasjon.

En dråpe i havet

I sykepleiestudiene fokuseres det på personvern, datainnsamling og journalføring. Likevel er dette en marginal del av utdanningen. Det lille de lærer er relevant, men bare som en dråpe i havet i forhold til arbeidsoppgavene som skal løses og behovene for omstilling som er tvingende nødvendig.

IT-opplæringen er også i stor grad overlatt til hver enkelte students praksisplass. Ofte er det bare en kort innføring i journalsystemet ved for eksempel sykehjemmet eller sykehuset. Med et blikk over veileders skulder og “følg med på hvordan jeg gjør det”. Sykepleierstudentene får altså ikke et helhetlig bilde av hvordan systemene brukes i fellesskap.

Ulike løsninger landet rundt

Grunnlaget for journalsystemet er basert på et mangfold av løsninger spredt over hele Norge. Dette er ikke en kostnadseffektiv og oversiktlig løsning. Skal man bytte fastlege risikerer man å måtte hente sin egen fysiske journal, for så å ta den med til sin nye lege. Målet med “Én innbygger – én journal” er å ha en samlet oversikt over en persons helseopplysninger.

Mindre feilbehandling, raskere overføring og kortere behandlingstid er planen. En fremtid som sikter mot en mer effektiv helsetjeneste, der flere kan behandles med færre ressurser. En fremtid som dagens utdanning ikke møter.

Sammen blir vi klokere

Stortingsmelding 9 poengterer det godt: “Det er behov for kompetanseheving og utdanning for å sikre en bedre forståelse og bruk av IT.” Behovet gjelder alle, fra behandler til pasient. Å skape en holdning og kultur blant sykepleierstudenter som gjør dem klare for å møte nye systemer kan være det sterke grunnlaget for dette. Det er her IT-studenter er en ubenyttet ressurs.

I NTNU sin egen strategi for 2018-2025 er tverrfaglighet et innsatsområde. Man skal kunne utnytte ressurser fra forskjellige fagområder for å kunne jobbe bedre sammen. Ved å la IT-studenter og sykepleiestudenter samarbeide, forbereder man begge gruppene på en framtid der IT vil være mer i fokus i Helse-Norge. Man kan la dem gjennomføre prosjektarbeid og kunnskapsoverføring. På sikt kan dette gi sykepleiere den tryggheten og kunnskapen de trenger når de møter journalsystemer i arbeidslivet.

Snuser på nye arbeidsplasser

Ved å ha et samarbeid over lengre tid gjennom prosjektarbeid, får begge studentgrupper mer erfaring fra andre arbeidsområder enn sitt eget. På denne måten kan sykepleiere få et bedre innblikk i hvordan de nye systemene utvikles, og hvordan de kan påvirke denne utviklingen. Dette gir dem erfaringen de trenger for å jobbe bedre sammen i arbeidslivet, og utnytte systemene på en bedre og mer effektiv måte.

Samarbeid vil også kunne gjøre at flere IT-studenter vil finne helsevesenet som en spennende arbeidsplass.

Blogger: Magnus Steigedal
Forsker og leder for NTNUs tematiske satsingsområde NTNU Helse

I en verden i stadig forandring møter medisinen kontinuerlig nye utfordringer. For ikke lenge siden stod vi ovenfor et større utbrudd av Ebola-viruset, og i det siste har vi begynt å se hvordan Zika-viruset kan påvirke mennesker i store deler av verden.

Samtidig ser vi hvordan medisinsk forskning kan løse de store utfordringene menneskeheten blir satt ovenfor. En norsk-ledet studie i samarbeid med legemiddelfirmaet Merck klarte på rekordtid å få til en effektiv ebolavaksine som stanset utbruddet i Afrika. Vi ser også nå konturene av hvordan immunterapi kan bidra til bedre behandling av ulike kreftformer og som behandlende vaksine mot HIV.

Slike fremskritt er kommet i stand på grunn av gode miljøer i skjæringspunktet mellom akademia og næringsliv. Derfor hadde jeg helst sett at akademia, særlig i medisinsk forskning, i større grad åpner opp for samarbeid med næringslivspartnere. For å sikre stadig fremgang innen medisinsk forskning er dette veien å gå. Vi skal være våkne for at det i slike samarbeidsrelasjoner kan forekomme interessekonflikter, men ingen som ikke kan håndteres.

Skal vi lykkes med utvikling av nye kliniske metoder og legemidler for fremtiden er det noen viktige premisser som må være til sted:

• Finansieringsmekanismer for (pre-)kliniske studier må styrkes for å korte ned tiden det tar å utvikle nye metoder og legemidler.
• Basalfaglig forskning må sikres gode vilkår for å ha de beste mulighetene til å utvikle kunnskapsgrunnlaget for kliniske studier.
• Insentiver for et styrket samarbeid mellom akademia og næringsliv må bygges opp for best mulig utnyttelse av kompetanse og erfaring innen de ulike sektorene.

I tråd med anbefalingene i forsknings- og innovasjonsstrategien i HelseOmsorg21 ser jeg stor verdi i at akademia kan bidra til å gi tilgang til laboratoriefasiliteter, teknisk kompetanse og utstyr for bedrifter. Dette og bedre utnyttelse av våre fremragende helseregistre og biobanker er noe vi kan gjøre for å sikre bedre samspill mellom offentlige og private aktører.

Et steg på veien for å knytte akademia og næringsliv tettere sammen er dialog. NTNU Helse inviterte derfor Legemiddelindustrien (LMI), en bransjeorganisasjon for legemiddelindustrien i Norge, til samtaler og omvisning på NTNU. Besøket ble innledet med samtaler mellom fakultetsledelsen ved Det medisinske fakultet, LMI og NTNU Helse.

I dialog om samarbeid mellom akademia og næringsliv. Magnus Steigedal (NTNU Helse), Karita Bekkemellem (LMI), Monica Larsen (LMI), Katrine Bryne (LMI) og Pål Romundstad (Det medisinske fakultet, NTNU).

Deretter fikk de besøkende en omvisning på NTNUs Senter for Molekylær Inflammasjonsforskning CEMIR og Senter for innovative ultralydløsninger (CIUS) før Karita Bekkemellem, administrerende direktør i LMI, holdt Fredagsforelesning for et fullsatt auditorium i Kunnskapssenteret.